Formingsveileder. Svodin hyttefelt

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Formingsveileder. Svodin hyttefelt"

Kristian Klausen
8 år siden
Visninger:

1 Formingsveileder for Svodin hyttefelt Knaben i Kvinesdal kommune Karttjenester as Dato:

2 Forord På oppdrag fra Sirdalshytta as har Karttjenester AS laget en formingsveileder for Svodin hyttefelt på Knaben i Kvinesdal kommune. Formingsveilederen er utarbeidet etter krav fra kommunen i tilknytning til arbeid med reguleringsplan for feltet. Veilederen tar bl.a. utgangspunkt i Miljøverndepartementets Veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse (2005). Jan Audun Bjørkestøl og Jøren-Ola Ousdal har vært ansvarlig for oppdraget hos Karttjenester AS. Tonstad, juni 2012 Jan Audun Bjørkestøl Arealplanlegger Bildene i rapporten er tatt av Jan Audun Bjørkestøl. 2

3 1 Prosjektbeskrivelse 1.1 Svodin hyttefelt på Knaben i Kvinesdal kommune Svodin hyttefelt ligger like sør for bebyggelsen på Knaben øverst i Kvinesdal kommune. Feltet ligger i umiddelbar nærhet til Knaben Alpinsenter. Det er 7 hytter fra før innenfor plangrensa. Utbyggingsområdet ligger i høydeintervallet m oh og preges av jevnt skrånende terreng med relativt rolige former. Området fremstår som lite eksponert i omgivelsene. Feltet ligger i nær tilknytning til et allerede utbygget hytteområde. Tiltakshaver er Sirdalshytta as. 1.2 Utbyggingsplanene Det skal legges til rette for etablering av til sammen 59 nye hytter i området. Videre skal det etableres ny hovedadkomst til feltet. Det vil være vei frem til alle hytter i feltet og parkering vil skje på egen tomt. Hyttene skal ha innlagt vann, avløp og strøm. Det planlegges etablert fellesområder i form av to områder for felles opphold og tre områder for lek og aking. Planen innheholder også traseer for tur- og skiløyper, herunder etablering av skibru for planfri krysning mellom ny adkomstvei og hovedskiløypa i området. Figur og figur viser partier fra planområdet. Fig To av de eksisterende hyttene i området (H1 og H2), med del av Knaben turveg/skiløype til høyre. 3

4 Fig Utsyn mot den øvre delen av planområdet. Del av eksisterende hytte H7 til venstre. 1.3 Tiltakshavers målsettinger for utbygging av Svodin hyttefelt Til grunn for utforming av hyttefeltet skal ligge: Bebyggelsen skal ha god stedstilpasning. Bebyggelsen innenfor planområdet skal tilpasses terrenget på en god måte. Eventuelle naturområder, naturformasjoner eller vegetasjon som anses å ha spesiell verdi - så som utsiktspunkter, spesielle steiner/fjellformasjoner, trær, kilder m.v. - skal ikke bebygges. Stedets eksisterende forutsetninger og muligheter skal utnyttes. Uteområder skal være tilpasset brukere med ulikt behov for tilgjengelighet, aktivitet og orienterbarhet. Områdene skal gis en utforming som ivaretar trafikksikkerhet, sikkerhet mot skred og andre ulykker. Feltet skal utformes på en slik måte at det inviterer til et godt sosialt miljø med trivelige møteplasser og aktivitetsområder. Det skal sikres gode forhold for rekreasjon, der særlig barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Arealene skal representere naturen som finnes på stedet og gi muligheter for lek og opphold på ulike årstider. 1.4 Formingsveilederen og forholdet til reguleringsplanen Formingsveilederen følger som vedlegg til reguleringsplanen for området. Den er retningsgivende og kan fravikes dersom det foreligger tungtveiende og dokumenterte grunner til fravik. 4

5 2 Bebyggelsen 2.1 Tomtekvalitet helningsforhold og terrengtilpasning Sentrale deler av planområdet er flatt eller svakt hellende. Feltet skråner nedover mot vest. I feltets sørøstre del strekker bebyggelsen seg noe oppover i lia med noe økende helningsgrad. God terrengtilpasning av bebyggelse og veianlegg vil være viktig for stedets identitet og omgivelser. Følgende punkter bør tas hensyn til ved plassering av hytter i terrenget: Størrelse og høyde bør tilpasses den enkelte tomt. Hytter med langstrakt, rektangulær form vil være lettest å tilpasse der terrenget er hellende. Bygningens hovedvolum bør da ligge med møneretningen parallelt med terrengkotene. Gavlvegger på særlig eksponerte bygg bør ikke bli for høye, brede og dominerende. Store terrasser bør unngås. Høydeforskjell mellom terrasse og terreng bør være liten. Avtrappingsløsninger og oppdeling bør vurderes for å bidra til god terrengtilpasning. Grunnmuren bør fungere som et bindeledd mellom bygget og terrenget uten å bli for dominerende i skoglandskapet. Boder og anneks bør i størrelse, utforming og terrengtilpasning tilpasses hovedbygningen og ellers avstemmes til byggenes øvrige tiltenkte funksjoner. Skjermende vegetasjon bør bevares i størst mulig grad. 2.2 Størrelse bygningsvolum, slektskap Hyttenes grunnflate, proporsjoner og bygningsvolum (inkludert mønehøyde, møneretning m.v.) må tilpasses de enkelte tomtene. Reguleringsbestemmelsenes 3.01 gir rammer for de enkelte hyttene, men innenfor disse bør konkrete vurderinger gjøres for hver tomt. Det bør være et gjennomgående trekk ved bebyggelsen i planområdet at bygningene formes etter terrenget, ikke at terrenget formes etter bygningene. Bruk av oppstuer eller ramloft mønt på tvers av bygningskroppens hovedretning kan tillates der dette ikke bryter med god terrengtilpasning. På samme bygning bør det på ulike takflater fortrinnsvis benyttes samme takvinkel. 2.3 Fargebruk Hyttene kan være ubehandlet, malt eller beiset i mørke naturfarger, fortrinnsvis i brunt som er en gjennomgående farge på øvrig bebyggelse i området. Anneks og uthus bør være behandlet på samme måte som hytta. Dør- og vindusomramminger, vindskier og andre detaljer kan være hvite dersom ikke nyanser av hyttas hovedfarge følges. 2.4 Terrasser Terrasser terrengtilpasses og avtrappes/oppdeles. Uteplasser i terrengnivå bør vurderes som alternativ til uforholdsmessig store terrasser. Terrasser/utegulv utføres i tre eller naturstein. 5

6 3 Veier, gangveier, turstier og skiløyper 3.1 Atkomstvei til hyttefeltet Veier innenfor planområdet bør ha god terrengtilpasning og utføres på en mest mulig skånsom måte i forhold til eksisterende natur. Veiene skal ivareta aktuell funksjon og trafikksikkerhet på en god måte, men ikke virke overdimensjonert. Veifyllinger bør kles med jord og tilsås så snart veianlegget er ferdig. Terrenget nedenfor fyllinger holdes mest mulig urørt og fritt for steinblokker og overskuddsmasser. 3.2 Stier, gangveier og skiløyper / -bruer Stier etableres med skånsom opparbeiding av grunnen (enkel tilrettelegging av steiner mv.) og med rydding av vegetasjon i begrenset bredde (normalt 1,0 1,5 m trasébredde). Gangveier kan ha planert underlag og grus som toppdekke (maks. bredde 1,5 m). Skibruer skal utformes i tråd med egen formingsveileder for skibruer for Knaben (ref reg best 3.02) 4 Utearealer 4.1 Friluftsområder Opprinnelig natur innenfor friluftsområder bør bevares i størst mulig grad. Dette med bakgrunn i at det vil skjerme for innsyn, redusere uheldige virkninger av terrenginngrep m.v. Naturskjønne områder, egenartede landskapsformasjoner eller landskapselementer, utsiktspunkter, vann og bekkedrag bør bevares og fremheves som attraksjoner innen området. Eventuelle gamle stier og ferdselsveier med tilliggende nærområder bevares. Andre særegne kulturminner av nyere dato og med lokal betydning, så som spesiell kulturpåvirket vegetasjon, rester etter tidligere bebyggelse eller aktivitet med spesiell betydning for områdets identitet, bør også bevares i den grad slike finnes innenfor planområdet. 5 Elementer, skilting og belysning Sittebenker utføres i tre eller naturstein. Murer kan være i naturstein. Murer bør holdes så lave som mulig og tilpasses terrenget. Utelys på hytter, terrasser, uthus m.v. bør være tilpasset bygningenes utforming. Ren effektbelysning av vegetasjon, landskapselementer, bygninger m.v. bør ikke forekomme. Skilting for informasjon og henvisning innen planområdet utføres på en helhetlig måte og tilpasses natur og øvrig bebyggelse. 6

7 6 Tekniske anlegg 6.1 Bebyggelse knyttet til tekniske anlegg Trafokiosker, renovasjonsboder o.l. bør utføres på en helhetlig måte i forhold til den øvrige begyggelsen. I praksis betyr dette at materialbruk og utforming skal være den samme som på hytter. 6.2 Grøfter Grøfter for ledninger og kabler uføres på en slik måte at terrenginngrepene blir minst mulig. Ferdige grøftetraseer tilplantes eller såes til i henhold til reguleringsbestemmelsene. 7 Vegetasjon tilsåing og istandsetting av anleggsområder Mest mulig av den opprinnelige vegetasjon bør beholdes da denne vil kunne gi avskjerming i forhold til innsyn samt være til hjelp ved terrengtilpasningen. Opprinnelig vegetasjon vil også kunne bidra til avskjerming mellom de enkelte hyttene. Berørte arealer istandsettes så raskt som mulig etter at anleggsperioden er over. 7

Like dokumenter

Formingsveileder for Langemyrrinnen Josdal, Sirdal kommune. Planid:

Formingsveileder for Langemyrrinnen Josdal, Sirdal kommune Planid: 2011011 Dato: 16.05.2013 Forord På oppdrag fra Sirdalshytta AS har Karttjenester laget en formingsveileder for Langemyrrinnen hyttefelt