KNABEN SKIBRUER. Formingsveileder. Kvinesdal kommune

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KNABEN SKIBRUER. Formingsveileder. Kvinesdal kommune"

Reidar Haaland
8 år siden
Visninger:

1 KNABEN SKIBRUER Formingsveileder Kvinesdal kommune

2 Innhold: Formingsveilederen er utarbeidet av Asplan Viak, på oppdrag fra Kvinesdal kommune. Saksbehandler fra kommunen har vært Karianne Torvestad. Arbeidet bygger på innspill fra fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar og sivilarkitekt Didrik Cappelen fra Vest- Agder Fylkeskommune. Fra Asplan Viak har fagansvarlig vært Per Arnt Carlsen, med kvalitetssikring fra Åse Marit Rudlang Flesseberg. Rådgivende vedrørende bruer/ byggeteknikk har vært Børge Hagen, siv. ing. og vedrørende landskap Egita Andresen, landskapsarkitekt mnla. Innledning s. 3 Forutsetninger s. 4 Turløyper s. 5 Bruk av tre s. 6 Skibru små bruspenn s. 7 Skibru større bruspenn s. 8 Veibru over skiløype s. 9 Skibru over vann s.10 Grunnlag, litteratur s.13 Kristiansand 18. mars 2013, rev Per Arnt Carlsen (sign) sivilarkitekt mnal Knaben Formingsveileder Skibruer Side 2

Fra Asplan Viak har fagansvarlig vært Per Arnt Carlsen, med kvalitetssikring fra Åse Marit Rudlang Flesseberg. Rådgivende vedrørende bruer/ byggeteknikk har vært Børge Hagen, siv. ing.

3 Innledning Skibruer: Det kan være aktuelt med ulike typer skibruer, med små og store spenn, som møter terrenget på ulike måter. Felles for disse vil være at de blir relativt brede i forhold til høyde og hvor langt de spenner. De skal ha plass for 2 spor, som skal kunne opparbeides med løypemaskin. Små bruspenn, over søkk i terrenget, bekker ol. Lengre bruspenn, over kjørevei, eventuelt mellom ramper av oppfylte masser. Veibru over skiløype, eventuelt kombinert med kulvert. Veilederen er utarbeidet i tilknytning til arbeidet med områderegulering for Knaben. I henhold til planen skal det bygges en del bruer for planlagte skiløyper. Disse skal bygges i henhold til bestemmelsene til områdereguleringen. Veilederen har ingen formell status i forhold til plan- og bygningsloven. Den gir råd om hvordan skibruer skal utformes for å sikre en enhetlig utforming som bidrar til å fremheve områdets identitet. Det er lagt opp til at de enkelte elementene som skal brukes til bruene og omkring bruene, skal være de samme, i konstruksjon, material og farge, for ulike typer bruer Dette skal gi forutsigbarhet om produksjonen, og gjøre dem gjenkjennelige i landskapet på Knaben. Skibru med flere understøttelser over vann og vassdrag. Knaben Formingsveileder Skibruer Side 3

Små bruspenn, over søkk i terrenget, bekker ol. Lengre bruspenn, over kjørevei, eventuelt mellom ramper av oppfylte masser. Veibru over skiløype, eventuelt kombinert med kulvert.

4 Forutsetninger Å bygge skibru over vei vil kreve mer omfattende inngrep enn veibru over skiløyper. Men veibruer vil være mer omfattende å bygge, bredere og sannsynligvis i betong. Det kan være aktuelt å bygge kulvert for skiløype under vei. Stigning og fall på skiløype bør for skibru ikke være brattere enn 1:10 (10% stigning). Skal turløype samtidig tilfredstille krav til universell utforming bør den helst være 1:20, men den kan være 1:12,5 (8%). Tverrsnitt overgang kontra undergang. Illurasjon fra Statens Vegvesen Håndbok Gangveibruer 1995 Nødvendig åpning under vei og skiløype. Knaben Formingsveileder Skibruer Side 4

Stigning og fall på skiløype bør for skibru ikke være brattere enn 1:10 (10% stigning).

5 Turløyper Løypemaskin, tegning fra Wikipedia, internett. Skibruene skal inngå i turløypenettet. Turløyper er traseer for turgåere på ski som er ryddet, merket og gjort godt fremkommelig for skiløpere og for løypemaskiner og nødvendig vedlikeholdsutstyr. De har en større grad av opparbeiding av grunnen enn en tursti (god bæreevne), har et jevnt toppdekke og er normalt grøftet/har stikkrenner. Løypemaskin, bilde fra internett. Dimensjonerende mål: Total vekt: Ca 5000 kg Total lengde: 7,50 m Total høyde 2.30 meter Maskinens arbeidsbredde: 2,5-2,8 m, Løypefres: Bredde fra ca. 2,0 m til maks 2,8 m Frontskjær: Bredde ca 2.5 m. Med hydrauliske sidevinger ca. 2,8 m En turløype bør ha en bruksbredde på minimum 3 m, helst minimum 4 m for å gi plass til et spor i hver retning i ytterkant og en skøytetrase i midten. - Bruene bør kunne gå inn til 3 meters bredde. Traseen prepareres med løypeprepareringsmaskin og den bør ha en solid og godt drenert underbygging. Traseen kan også være barket, men som oftest er det aktuelt med ferdsel også på sommerstid og det kan være mer hensiktsmessig med et annet toppdekke. Av hensyn til funksjonshemmede bør bredden økes i vanskelige partier, svinger mv. Tverrfall, ensidig eller tosidig, skal være minimum 3 %. I svinger bør tverrfall/dosering gjøres større. Skarpe svinger og svinger ved foten av utforbakke, og ved bruer skal unngås. Skibruer skal dimensjoneres som gangbruer i tråd med kravene i Statens vegvesens håndbøker. Knaben Formingsveileder Skibruer Side 5

De har en større grad av opparbeiding av grunnen enn en tursti (god bæreevne), har et jevnt toppdekke og er normalt grøftet/har stikkrenner. Løypemaskin, bilde fra internett.

6 Bruk av tre Gruveindustrien har alltid hatt behov for solide konstruksjoner, over og under bakken. Særlig en del midlertidige anlegg har vært bygget i tre. Flere må ha ruvet i landskapsbildet i lange perioder. Av gamle bilder ser en at det har vært bruk av tre i grove dimensjoner, med skråstrevere til avstiving i bord og planker. Skibruer og tilhørende anlegg vil være godt synlig i landskapet omkring Gruvebyen. Ved bruk av konstruksjoner av tre, som en kan forbinde med Knaben Gruver, bør hele Knaben få en styrket identitet. Tre og vedlikehold Benkehei 1918, bilde fra Knabens historie. Trelast i grove dimensjon, eventuelt noe limtre ved større spenn bør benyttes. På slike konstruksjoner har det tidligere vært brukt kreosot til impregnering. Dette er nå kun er tillatt brukt etter søknad til Klima og forurensningsdirektoratet, og en bør heller vurdere tretjære eller beis. Alternativt bør det vurderes å bruke tettvokst virke i furu, eventuelt eik. Eik er bestandig også i fuktig miljø og kan stå ute ubehandlet. Det bør benyttes til rekkverk og håndløpere. Knaben Formingsveileder Skibruer Side 6

Skibruer og tilhørende anlegg vil være godt synlig i landskapet omkring Gruvebyen. Ved bruk av konstruksjoner av tre, som en kan forbinde med Knaben Gruver, bør hele Knaben få en styrket identitet.

7 Skibru små bruspenn Over mindre søkk, bekkedaler og bekker bør det vurderes å bygge ei enkel mindre bru, i stedet for utfylling, med rør for drenering med videre. Bruspenn i trebjelker. Brukar/ opplegg for bru i betong, eventuelt som element. Mur under i naturstein, stablet. Tredekke, langsgående planker Rekkverk ført lenger enn selve bruspennet. Grusdekke på sti Knaben Formingsveileder Skibruer Side 7

Brukar/ opplegg for bru i betong, eventuelt som element. Mur under i naturstein, stablet.

8 Skibru lengre bruspenn Særlig over kjørevei vil det være aktuelt å bygge lengre skibruer. Det bør da spesielt vurderes hvordan det eksisterende terrenget kan utnyttes, uten å måtte etablere for store oppfyllinger til rampe for turveien som skiløypa skal følge. Hele området skal gis en god landskapsmessig utforming, hvor fyllinger jordkles og revegeteres med en mest mulig stedegen vegetasjon. Bruspenn i trebjelker, eventuelt platebru/ limtre Brukar/ opplegg for bru i betong, eventuelt som element. Mur under i naturstein, stablet. Tredekke, langsgående planker Rekkverk ført lenger enn selve bruspennet. Grusdekke på sti Knaben Formingsveileder Skibruer Side 8

følge. Hele området skal gis en god landskapsmessig utforming, hvor fyllinger jordkles og revegeteres med en mest mulig stedegen vegetasjon.

9 Veibru over skiløype Som alternativ til å bygge skibruer over vei, så kan det noen plasser være aktuelt å heller legge skiløypene under veien, i kulvert. Som alternativ til kulvert, kan veibanen over bygges som bru. Med støpt veibane kan da høyden reduseres noe. Rekkverk og eventuelt annet sideareal kan bygges i tre. Dette vil gi et visuelt opphold i veitraséen, som markering av at skiløypa har en kryssing under. Bruspenn i betong. Brukar/ opplegg for bru i betong. Mur under i naturstein, stablet. Knaben Formingsveileder Skibruer Side 9

Rekkverk og eventuelt annet sideareal kan bygges i tre.

10 Skibru over vann Over Knabetjødni skal det gå skiløype i bru. Dette blir en lang konstruksjon med understøttelser jevnt fordelt, som en "viadukt" eller brygge. Man skal kunne padle under med kano. Det er tidligere på Knaben brukt en del trekonstruksjoner, blant annet til en taubane, hvor malm er trukket på jernbaneskinner, på en "viadukt" av trebukker. Skibrua kan bli opp mot 125m lang fra bredd til bredd. Taubanens toppstasjon, bilde fra Knabens historie. Knaben Formingsveileder Skibruer Side 10

11 Skibru over vann; tverrsnitt Knaben Formingsveileder Skibruer Side 11

12 Rekkverk og skjermer Det skal bygges rekkverk med horisontale bord og håndløper, en konstruksjon som er vanlig ved større og mindre trebruer. I sekvenser kan en vurdere å øke høyden på rekkverkene, slik at de samtidig kan danne snøskjerm. Også andre steder langs skiløypene kan det være aktuelt å sette snøskjermer for å styre hvor en ønsker og ikke ønsker oppfonning av snøen. Snøskjermer på Knaben Snøskjerm, bilde fra internett Knaben Formingsveileder Skibruer Side 12

I sekvenser kan en vurdere å øke høyden på rekkverkene, slik at de samtidig kan danne snøskjerm.

13 Tilrettelegging av turveier, løyper og stier. Veileder fra Kultur- og kirkedepartementet Grunnlag/ litteratur: Klif: Strengere krav til kreosotimpregnering: Norsk Institutt for skog og jordbruk: Nye metoder for trebeskyttelse: Foreningen Norske Lauvtrebruk: Eksempler på bruk av ubehandlet eik i utemiljø. Knaben Formingsveileder Skibruer Side 13

no/no/aktuelt/nyheter/2011/oktober-2011/strengere-krav-til-kreosotimpregnering/ Norsk Institutt for skog og jordbruk: Nye metoder for trebeskyttelse:

Like dokumenter

Formingsveileder. Svodin hyttefelt

Formingsveileder. Svodin hyttefelt Formingsveileder for Svodin hyttefelt Knaben i Kvinesdal kommune Karttjenester as Dato: 01.06.2012 Forord På oppdrag fra Sirdalshytta as har Karttjenester AS laget en formingsveileder for Svodin hyttefelt