Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra Oslo, mai Statens vegvesen

Transkript

1 Statens vegvesen Forord Statens vegvesen planlegger ny E16 som smal firefelts motorveg fra Sandvika i Bærum til Skaret i Hole kommune. Vegen skal framstå med et gjenkjennelig formspråk selv om utbygging skjer over flere år. Denne formingsveilederen har som målsetning å gi anbefalinger og føringer for en helhetlig utforming av ny E16, og er et redskap for å sikre estetiske og miljømessige målsetninger gjennom hele prosessen fra plan til ferdig anlegg. Arbeidet er utført parallelt med byggeplanfasen for parsellen E16 Wøyen til Bjørum. Formingsveilederen er utarbeidet av REINERTSEN Engineering AS på oppdrag fra Statens vegvesen. Arbeidet er utført av landskapsarkitektene MNLA Anne Drøyli og Gro H. Fyhri i nært samarbeid med oppdragsgiver. Anne Byrkjeland i Statens vegvesen Region Øst har hatt det faglige ansvaret for utarbeidelsen. Det er innhentet erfaringsmateriale fra Visuell veileder for E18 gjennom Østfold ved Heidi Høiseth fra Statens vegvesen Region øst. Kjersti Eide fra Statens vegvesen Region sør og Tone M. Gislerud fra Statens vegvesen Region øst har bidratt til kapittelet om vegetasjon. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra Oslo, mai 2005 side 1

2 Statens vegvesen INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING NY E16 FRA HAMANG TIL SKARET FORMINGSVEILEDERENS AMBISJONER OG OPPBYGNING 4 2 LANDSKAPSBESKRIVELSE DET OVERORDNEDE LANDSKAPET DELOMRÅDER 6 3 FORMINGSIDEALER OVERORDNET MÅL FOR UTFORMING FØRINGER FOR ESTETIKK I VEGANLEGG 10 4 DETALJUTFORMING TERRENGTILPASNING Generelt om terrengtilpasning Veg på fylling Veg i løsmasseskjæring Veg i fjellskjæring Avbøtende tiltak ved store terrenginngrep VEGPROFIL Normalprofiler Midtdeler KRYSSOMRÅDER Generelt om kryssområder Planskilte kryss Kryss i plan VEGETASJON Generelt om vegetasjon Eksisterende vegetasjon Naturlig revegetering av stedlige arter Innplanting av ny vegetasjon Prinsipper for bruk av vegetasjon langs vegen VANN Generelt om vann Flomløp Avvanning KONSTRUKSJONER Bruer Tunneler Underganger / Kulverter Faunapassasjer Murer og steinplastringer Støyskjerming VEGUTSTYR Generelt Rekkverk Sikringsgjerder Skilting BELYSNING Prinsipper for plassering Lys på øvrig veganlegg SIDEANLEGG Bussholdeplasser og Park & Ride Rasteplasser Kommersielle anlegg Kontrollplass KUNSTNERISKE BIDRAG 38 side 2

3 Statens vegvesen 1 INNLEDNING 1.1 NY E16 FRA HAMANG TIL SKARET E16 inngår i det overordnede stamvegnettet i Norge og utgjør hovedforbindelsen for vegtrafikk mellom Oslo og Bergen. Vegen er hovedferdselsåre mellom Oslo og Ringerike, Valdres og Hallingdal, samt en viktig del av lokalvegnettet i Bærum. Store deler av E16 har i dag lav vegstandard. Dette gjelder også for mesteparten av strekningen fra Sandvika i Bærum kommune og opp til Sollihøgda i Hole kommune. Store trafikkmengder gjør at deler av vegnettet er overbelastet. Vegen medfører i tillegg store miljøbelastninger for boligbebyggelsen på strekningen. Ny E16 mellom Kjørbo og Skaret planlegges utbygd som smal firefelts motorveg med totalbredde 20m. Utbyggingen vil skje etappevis med en del midlertidige tilpasninger, blant annet midlertidige rundkjøringer ved Vøyenenga og Bjørum sag. Vegens linjeføring tar utgangspunkt i en framtidig fartsgrense på km/t. Endelig valg av fartsgrense og krav til geometri vil måtte bli gjenstand for vurdering underveis i planprosessen ut fra hva som er mulig å få til innenfor en krevende topografi og en begrenset økonomisk ramme. Sikkerheten må selvfølgelig ivaretas fullt ut, jfr. 0-visjonen. Utbyggingen av ny firefelts E16 fra Kjørbo i Sandvika til Bjørum sag inngår i Nasjonal Transportplan for Utbygging er planlagt gjennomført i flere etapper og planstatus oktober 2004 for de forskjellige delstrekninger er som følger: E16 Kjørbo Wøyen (3,5 km). Arbeid med konsekvensutredning og kommunedelplan pågår. Ny veg planlegges bygget i slutten av perioden E16 Wøyen Bjørum (5 km). Arbeid med byggeplan pågår, anlegget skal gjennomføres i perioden E16 Bjørum Sollihøgda (8,5 km). Arbeid med konsekvensutredning og kommunedelplan er igangsatt. Det er ikke midler til en gjennomføring av anlegget i perioden Fig Oversikt planstatus. side 3

4 Statens vegvesen 1.2 FORMINGSVEILEDERENS AMBISJO- NER OG OPPBYGNING Formingsveilederen er et redskap for å sikre estetiske og miljømessige målsettinger gjennom hele prosessen fra plan via bygging til drifting av ferdig anlegg. Ettersom planleggingen og utbyggingen av E16 vil foregå i flere etapper er det svært viktig å legge til rette for at vegen kan få en helhetlig utforming på hele strekningen. Vegen skal framstå med et gjenkjennelig formspråk selv om utbyggingen skjer over flere år. Målsettingen for veilederen er å gi klare anbefalinger og føringer for en helhetlig utforming av ny E16. I sitt innhold favner den fra den overordnede linjeføringen og ned til den detaljerte materialbruken. Teknisk utførelse er beskrevet i egne veiledere. Formingsveilederen begrenser seg til å gjelde strekningen Hamang - Skaret, selv om ny E16 vil koble seg på E18 utenfor Sandvika. Sentrumsområdet i Sandvika, dvs. Kjørbo Hamang, framstår med en helt annen karakter enn planområdet for øvrig, og ny firefelts motorvei i dagsone vil her kreve andre formingsprinsipper enn i de spredtbygde områdene på resten av strekningen. Formingsveilederen er delt inn i fire hovedkapitler. I det innledende kapittel 1 gis en kort beskrivelse av bakgrunnen for ny E16 og målsetting med formingsveilederen. Kapittel 2 inneholder en landskapsbeskrivelse av området ny E16 skal gå igjennom og utfordringer traseen vil møte i forhold til landskapet. I kapittel 3 defineres formingsidealer og overordnede mål for vegens utforming. Til slutt viser kapittel 4 anbefalte løsninger på detaljnivå. I dette kapittelet behandles de enkelte deltema, først med generelle prinsipper, deretter med forslag til løsninger. Mange av formingsprinsippene som foreslås i kapittel 4 er valgt ut ifra konkrete problemstillinger på strekningen Wøyen - Bjørum, der det pågår planlegging på byggeplannivå parallelt med utarbeidelsen av formingsveilederen. 2 LANDSKAPSBESKRIVELSE Landskapsbeskrivelsen er delt i to. Første del gir en enkel beskrivelse av det overordnede landskapet som vegen skal bli en del av. Andre del beskriver delområdene ut i fra ulike kvaliteter og landskapskarakterer. For hvert delområde gis en kort beskrivelse av konkrete landskapsmessige og miljømessige utfordringer ved å legge en ny firefelts veg gjennom området. 2.1 DET OVERORDNEDE LANDSKAPET Landskapet fra Sandvika mot Sollihøgda er variert og kan i stor skala oppfattes som todelt. Landskapet stiger oppover mot Sollihøgdaplatået hvor det åpner seg nord- og vestover med utsyn mot bl.a. mot Norefjell. Herifra skrår terrenget bratt ned mot Holsfjorden. Sør for Sollihøgdaplatået avgrenses landskapet av skogkledde åser mot sørvest; Svartoråsen, Ringiåsen og Kirkerudåsen og mer markante terrengformer mot nordøst; Kolsås og Eineråsen. Sammen danner disse åsene ett overordnet landskapsrom som forholder seg til Oslofjorden i sørøstlig retning, se fig Den sørlige delen av landskapet som forholder seg til Oslofjorden kan på strekningen inndeles i flere mindre rom og dalformer. I Sandvika danner små åsrygger som Jongskollen og Kjørbokollen landskapsrom av mindre skala, mens det oppe ved Vøyenenga åpner seg et tydeligere og større landskapsrom. Ved Bjørum snevres landskapet sammen til en smal V-dal som fører opp mot Sollihøgda. Sandviksvassdraget følger dalbunnen fra Bjørum og munner ut i sjøen i Sandvika. Elva meandrerer og har varierende bredde på strekningen. Et markant grøntdrag følger langs store deler av elveløpet og representerer en viktig ressurs for dyre- og friluftslivet i omegnen. Bebyggelsesstrukturen endrer seg gradvis fra Sandvika og opp mot Sollihøgda. Sandvika sentrum har en urban bykjerne med et omland med næringsområder, industri og store trafikkarealer. Videre oppover fra Sandvika blir bebyggelsen gradvis mer spredt, med boligbebyggelse i varierende tetthet. Det åpne jordbrukslandskapet blir etter hvert mer fremtredende med gårdsbruk på høydedragene. Fra Bjørum og oppover forbi Sollihøgda ligger spredt boligbebyggelse langs vegen. side 4

5 Statens vegvesen Fig Flyfoto av Sentrumsbebyggelse og vegsystem i Sandvika. Fig Flyfoto over det åpne landskapsrommet fra Vøyenenga og i retning mot Svartoråsen. Fig Flyfoto over Sollihøgdaplatået, med nordre Tjernslitjern øverst til høyre i bildet. Fig Det overordnede landskapet. Markerte terrengformer i grønt. side 5

6 Statens vegvesen 2.2 DELOMRÅDER Her beskrives enhetlige områder som har naturlige avgrensninger i landskapet. E16 kobles til E18 utenfor Sandvika. På grunn av kompleksiteten i bysituasjonen vil ny E16 her ha andre føringer for utforming enn det som gjelder for E16 for øvrig. Utforming av E16 forbi Sandvika vil bli sett i sammenheng med E18. Delområdet Kjørbo - Hamang blir derfor ikke nærmere beskrevet i denne veilederen. Hamang Vøyenenga Delområdet starter etter Hamang-tunnelen og går oppover til Wøyen i en dal som er naturlig avgrenset av mindre åsrygger på begge sider. Sandvikselva slynger seg nede i dalbunnen, men er ikke spesielt fremtredende i landskapet. To store industrianlegg er visuelt dominerende og beslaglegger store arealer. I krysset mellom Lommedalsveien og eksisterende E16 åpner landskapet seg opp og Sandvikselva deler seg i to; Lomma og Isielva. Utfordringer: På enkelte steder nederst i delområdet er det trangt med hensyn til terrengform og bebyggelse, hvilket kan komme i konﬂikt med en eventuell utvidelse av vegen. Ved krysningen over Isielva, bør inngrepene i det sårbare elveløpet begrenses til et minimum. Det må taes spesielle hensyn i forhold til den gamle eikealléen som fører frem til Wøyen gård, slik at alléen påføres minst mulig skade. Fig Flyfoto Hamangtunnelen og Hamang boligområde samt Sandvikselven til venstre i bildet. Fig.2.8. Franzefoss bruk Fig Hamangtunnelen, nordre utløp. Fig Flyfoto, vegetasjonen markerer elveløpet.ved Vøyenenga. Fig Det er ﬂere store industrianlegg langs vegen mellom Hamang og Vøyenenga. side 6 Fig Gammel eikealle på Vøyenenga. Foto: Statens vegvesen