FORMINGSVEILEDER E18 I VESTFOLD

Transkript

1 1 FORMINGSVEILEDER E18 I VESTFOLD MARS 2002 STATENS VEGVESEN VESTFOLD UTBYGGINGSAVDELINGEN PROSJEKT E18 PLANLEGGING

2 2 Forord Denne formingsveilederen er laget med utgangspunkt i to dokumenter: Strekningsanalysen for E18 Kopstad - Gulli datert desember 2000 Erfaringsoppsummeringen fra E18 Nord som ble startet opp i et seminar i november 2000 Strekningsanalysen og formingsveilederen skal sammen danne den estetiske rammen for de påfølgende plan og byggeprosesser for ny E18 på strekningen Kopstad Gulli. Rapportene skal både være styringsverktøy for den interne arbeidsprosessen og referanseramme for de eksterne prosjekteringsteamene. Prinsippene i formingsveilederen skal også gjelde for de andre strekningene av E18 gjennom Vestfold. Parallelt med at dette dokumentet skrives, pågår arbeidet med optimalisering av veglinje, kryssområder og sekundært vegnett. Dette vil trolig føre til endringer, men hovedprinsippene som er skissert i denne rapporten, er så generelle at de vil kunne gjelde også i nye situasjoner. Forbildene til denne rapporten er tilsvarende dokumenter for Oslofjordforbindelsen og for E16 Hamang Bjørum. Rapporten er laget av Statens vegvesen Vestfold, utbyggingsavdelingen, prosjekt E18 Moskvil Gulli. Det er gitt innspill til innholdet fra en større gruppe som har deltatt i planlegging og bygging av ny E18 i nordre Vestfold. Trafikkavdelingen har bidradd med kommentarer knyttet til Nullvisjonen og trafikksikkerhet. Bearbeiding og layout er utført av Astrid D. Skalleberg, landskapsarkitekt MNLA. Tønsberg 4. mars 2002 Eva Preede

3 Innholdsfortegnelse Innledning Beskrivelse av landskapet Overordnede prinsipper og målsetting 1. LANDSKAP OG SIDETERRENG 1.0 Generelt 1.1 Linjeføring ( landform/terrengform ), skala 1.2 Normalprofil felts motorvei andre veityper 1.3 Fyllinger og jordskjæringer ( skråninger ) 1.4 Fjellskjæringer 1.5 Vegetasjon 1.6 Elver og bekker 1.7 Rense og fordrøyningsbasseng 1.8 Kryssutforming 1.9 Massedeponier 1.10 Støyvoller 2.4 Rasteanlegg 2.5 Støttemurer 2.6 Kryssområder 2.7 Rabatter og trafikkøyer, rundkjøringer og fortau 2.8 Vedlikeholdslommer 2.9 Kontrollommer 3. UTSTYR OG ELEMENTER 3.0 Generelt 3.1 Fargebruk 3.2 Belysning 3.3 Skilt, skilttavler, skiltportaler 3.4 Støyskjermer 3.5 Rekkverk langsgående bruer rekkverk på overgangsbruer vegrekkverk 3.6 Sikringsgjerder 3.7 Viltgjerde 3 2. KONSTRUKSJONER OG ANLEGG 2.0 Generelt 2.1 Tunneler tverrsnitt portaler overflater belysning tekniske installasjoner 2.2 Bruer Langsgående veibruer Overgangsbru Underganger/kulverter 2.3 Bygninger bygg for rasteplasser og veiserviceanlegg bygg for tekniske installasjoner bomstasjoner 4. KUNSTNERISKE BIDRAG 4.0 Kunst i veganlegget

4 4 Innledning Statens vegvesen Vestfold startet i 1985 planleggingen av ny 4-felts motorveg fra Buskerud grense og sørover. Byggestart var ved januar Da ble det først bygget 4-felts vei fra fylkesgrensen og fram til Gutu. I 1993 vedtok Stortinget at det skulle bygges 2-felts E18 mellom Gutu og Kopstad og at dette skulle være første utbyggingsetappe på vei mot en 4-felts vei. Anleggsarbeidene startet opp i mai Senere ble vedtaket omgjort til bygging av 4-felts vei, der utvidelse til 4-felts vei dekkes inn ved hjelp av bompenger.. Denne ble åpnet 30 oktober Beskrivelse av landskapet Motorveien går gjennom et variert landskap fra den nordlige delen ved Kopstadkrysset til Telemarks grense i syd. Landskapet fra Kopstad til Larvik domineres av store åpne sletter med dyrka mark, oppbrutt av nord-sydgående skogskledde fjelldrag. Fra Larvik og sydover får vi et mer småskala landskap bestående av småkuperte skogkledde åser. Dagens veiplanlegging skjer ikke lenger etter vegloven, men etter plan- og bygningsloven. Dette har ført til en åpnere prosess med bredere medvirkning fra omgivelsene våre. Vi tror at en slik prosess fører til kvalitativt bedre veianlegg. Gjennom prosessen med planlegging, prosjektering og bygging av ny E18 fra Buskerud grense til Kopstad, har vegkontoret i Vestfold gjort mange erfaringer. Disse danner basis for vurderingene og forslagene i denne formingsveilederen. Ønsket er at vi skal føre det beste av dette videre slik at hele E18 gjennom Vestfold på lang sikt kan framstå med en stor grad av helhetlig planlegging. De ulike parsellene vil likevel fremstå med karakteristiske trekk knyttet til den tiden de er prosjektert og bygget i. Etter vår vurdering må det være slik, fordi utviklingen går videre og idealene endrer seg. Vi ser på dette som positivt og som et bidrag til den veihistorien vi daglig er med på å skape. Skogkledde fjelldrag ved Hvittingsrud

5 5 Overordnede prinsipper og målsetting Prosjektet skal videreføre det beste av løsningene fra E18 Nord. Formålet er at hele E18 på lengre sikt skal framstå som et enhetlig anlegg gjennom hele fylket. Alle planer og tiltak skal gi høy trafikksikkerhet og være i tråd med Nullvisjonen Det innebærer at: - vegen skal være entydig og forutsigbar for trafikantene - en ulykke ( normalt ) ikke fører til at noen blir drept - uhell ikke bør føre til unødig stort skadeomfang Veien skal tilpasse seg det landskapet og miljøet den går gjennom. Tunneler reduserer naturinngrepet og barrierevirkningen og verner lokalmiljøet, men av hensyn til ulykkespotensialet og driftskostnadene bør disse ikke være for mange og for lange. Dette må avveies i en tidlig planfase. Reiseopplevelsen skal optimaliseres med vekt på linjeføring og utsikt. Formgivingen av veianlegget skal være nøytral og enkel, men samtidig informativ med tanke på trafikantene. Det skal planlegges og prosjekteres med tanke på å minimalisere vedlikeholdsbehovet. Vegetasjonsbruken skal være tilpasset veiens omgivelser. Tidligere veglinje skal så langt mulig tilbakeføres til natur eller landbruksområder. E18 ved Bergsenga