Et lite påaktet alternativ til rekkverk. Masteroppgave NTNU 2017 Astrid Hanssen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Et lite påaktet alternativ til rekkverk. Masteroppgave NTNU 2017 Astrid Hanssen"

Pia Espeland
6 år siden
Visninger:

1 Et lite påaktet alternativ til rekkverk Masteroppgave NTNU 2017 Astrid Hanssen

2 Oppgavens problemstilling Det ble gjennomført en casestudie av utvalgte TSrevisjoner/inspeksjoner for å besvare følgende spørsmål: Blir begge strategier (oppsetting av rekkverk og bearbeiding av sideterreng) vurdert for situasjoner der begge er mulige å implementere? Har den faglige sammensetningen av TS-revisjonsgruppa betydning for hvilke strategier som vurderes og anbefales? Hvilken betydning har plannivået TSrevisjonen/inspeksjonen gjennomføres på for de løsninger som velges? Blir anbefalingene som TS-revisjonene gir, fulgt opp gjennom ferdig anlegg?

3 Hvordan er oppgaven gjennomført Litteraturstudie med fokus på følgende stikkord: Div. dybdeanalyser av trafikkulykker Behandling av sideterreng Linjeføringsteori (optimal linjeføring) Estetikk i vegplanlegging Kjøreopplevelse Gruppesammensetning i prosjektarbeid Rekkverk

Fire ulike case er gjennomgått Alle prosjektene er ferdig bygget og ligger i samme region (Region Midt) De er ferdigstilt i løpet av de siste 7 årene.

4 Fire ulike case er gjennomgått Alle prosjektene er ferdig bygget og ligger i samme region (Region Midt) De er ferdigstilt i løpet av de siste 7 årene. Alle casene gjelder ny veg på over 3 km Det er ikke innhentet prosjekter der revisjoner er gjennomført på nivå 1. Kommunedelplan Det er ikke funnet prosjekter der det er gjennomført revisjoner på alle plannivå

5 Hvordan er casene gjennomgått 1. Startet med befaring på anleggene før gjennomgang av revisjons- og inspeksjonsrapporter 2. Etter befaring laget jeg mitt eget utkast til «funn» mht. overordnet linjeføring, terrenginngrep og kjøreopplevelse 3. Gjennomgikk revisjonene og tok ut de punktene som omhandlet rekkverk, sideterreng og linjeføring 4. Foretok ny befaring for å se om disse punktene var fulgt opp på ferdig anlegg 5. Tok samtidig en ny revisjon av anlegget for å se om jeg kunne lokalisere ytterligere «funn». Gjennomførte en revisjon iht. V Jeg har fått andre planlegger i SVV til å gjennomgå mine nye «funn» for å gi en mer objektiv tolkning av resultatet

6 Hvilke regelverk gjelder? Vegsikkerhetsforskriften, gjelder TEN-T vegnettet (Europaveger): Trafikksikkerhetsrevisjoner skal utgjøre en integrert del av utformingen av vegprosjektet under prosjekteringen, i fasen umiddelbart før vegen tas i bruk, samt i den innledende bruksfasen. I håndbok «V 720 Trafikksikkerhetsrevisjoner og inspeksjoner» står det imidlertid at TS-revisjoner eller TSinspeksjoner kan utføres på Nivå 1 3 og Nivå 4 (inspeksjon av eksisterende veg). I håndbok «R760 Styring av vegprosjekter» står det at TSrevisjoner skal gjennomføres før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Siden dette er en retningslinje, er det uklart hva kravet er når det gjelder fylkesveger

7 Utforkjøringsulykker

8 Grunnlagsdata for case-studiet

9 Vegnormalen N 101, Rekkverk og vegens sideområde Fortrinnsvis bør faremoment langs vegen unngås. Rekkverk er et faremoment i seg selv, og bør derfor bare settes opp dersom det er farligere å kjøre ut av vegen enn å kjøre inn i rekkverket. Alternative løsninger skal derfor alltid vurderes før det evt. besluttes å settes opp rekkverk

10 Rekkverk Hva er positivt med rekkverk? Hvorfor kan rekkverk være et faremoment? + Lav investeringskostnad - Høy andel av MC ulykker med høy skadegrad fordi forulykkende har truffet en rekkverksstolpe + Lite plasskrevende, medfører mindre behov for planlegging og arealbeslag - Når kjøretøyet treffer rekkverket kan det kastes tilbake i kjørefeltet og treffe annen trafikk, eller hinder på motsatt side av vegen. + Skal føre kjøretøy kontrollert tilbake i vegbanen - Kan medføre oppsamling av drivsnø, spesielt i rekkverksavslutningene + Kan fungere som en ledelinje - Er kostbart og vedlikeholde (sett i + I krevende sideterreng er det den eneste løsningen for å sikre trafikantene forhold til utslaket terreng) - Hindrer dyr sin mulighet til å bevege seg fritt - Bidrar til mindre plass for nødmanøvre. Gjelder både kjørende og gående - Elementer nært vegbanen påvirker de kjørende plassering i vegbanen - Gir dårligere sikt langs vegbanen

11 Rekkverk

12 Rekkverk

13 Rekkverk

14 Utslaking av sideterreng iht. N101 Hva er positivt med utslaket skråning? Hva er negativt med utslaking av sideterreng? + Hindrer oppsamling av drivsnø - Arealkrevende, må planlegges på et tidlig plannivå (regplan) + Ingen barriere for kryssing av dyr - Økte kostnader til grunnerverv + Ved dyrkamark kan en slake ut 1:7 og det kan dyrkes helt inntil vegbanen - Kan gi en høyere investeringskostnad enn rekkverk, det kommer an tilgang på overskuddsmasser + Plass for nødmanøvre - Ved bruk av dårlige masser kan utslakingen «sette seg» over tid + Ved utforkjøring har du mulighet til å gjenvinne kontroll over kjøretøyet + Lavere driftskostnader enn rekkverk + Hvis utslaking er gjort på en gjennomtenkt måte så gir det estetisk penere veganlegg med bedre sikt + Gir større handlingsrom for videre utvidelse/omlegging av vegkroppen senere

15 Utslaking av sideterreng iht. N101

16 Utslaking av sideterreng iht. N101

17 Utslaking av sideterreng iht. N101

18 Veg og landskap, vegen er en romkurve (3D)

19 Veg og landskap, vegen er en romkurve

20 Veg og landskap, vegen er en romkurve

21 TS-revisjoner- og inspeksjoner Gruppesammensetning

22 TS-revisjoner- og inspeksjoner Gruppesammensetning En gruppe sammensatt av personer med relativ lik fagbakgrunn kan bli for sterk å få for tett kultur. Tverrfaglig sammensatte grupper kan gi kunnskap om mer enn bare vegnormalkrav, og bidra til å vurdere vegkroppen som en romkurve i et landskap. Dette kan igjen gi faglig utvikling i revisjonsgruppa Om deltakere i prosjektgruppa har eierforhold til løsningsvalg kan det gjøre at gruppen ikke er åpen for nye løsningsforslag. Gruppen blir ikke nøytral nok!

23 Diverse funn i case-studiet I en av fire case er det påpekt unødig monterte rekkverk Sideterrenget var av en slik beskaffenhet at rekkverk kunne ha vært unngått ytterligere i 3 av 4 case. Gruppene er lite tverrfaglig sammensatt Gjennomgangen TS-inspeksjonene viser at revisjonsgruppa finner det vanskelig å foreslå fjerning av allerede ferdig monterte rekkverk, selv om rekkverkene kunne ha vært unngått

24 Unødig montert rekkverk

25 Når er det størst behov for tverrfaglige vurderinger? Gjennomføring av reguleringsplanen gir et større behov for tverrfaglige vurdering enn en TS-inspeksjon på ferdig veg. Arealbehovet ved f.eks. utlaking av sideterreng fastsettes gjennom en reguleringsplan. Det kan være en fordel med økt fokus på alternativ linjeføring, estetikk/terrengforming på et tidlig plannivå. En helhetsvurdering av anleggene. Ved samtlige case som er gjennomgått kunne en endret linjeføring eller endringen i sideterrenget medført mindre bruk av rekkverk. Det kunne også ha gitt en mer positiv kjøreopplevelse. Ved inspeksjon av ferdig veganlegg er mandatet begrenset til tiltak innenfor ervervet vegareal, behovet for tverrfaglige vurderinger er mindre

26 Hvorfor ender vi opp med løsningsvalgene?

Oppsummering Rekkverksnormalen - N 101 må spesifisere hvordan det dokumenteres at det er vurdert alternativer til rekkverk Revisjonene må få bedre tverrfaglighet på høyere plannivå, Altså allerede på

27 Oppsummering Rekkverksnormalen - N 101 må spesifisere hvordan det dokumenteres at det er vurdert alternativer til rekkverk Revisjonene må få bedre tverrfaglighet på høyere plannivå, Altså allerede på reguleringsplan, det er for sent på byggeplan Det bør være et krav av TS-revisjoner- og inspeksjoner også skal utføres på fylkesveger Revisjonsgruppene bør gjøres mer nøytrale Oppsetting av rekkverk eller utslaking av sideterreng må vurderes allerede ved utarbeidelse av reguleringsplaner

Like dokumenter

Bruk av rekkverk og sideterreng som trafikksikkerhetstiltak. Hvordan behandles disse i TS-revisjoner og - inspeksjoner?

Bruk av rekkverk og sideterreng som trafikksikkerhetstiltak. Hvordan behandles disse i TS-revisjoner og - inspeksjoner? Astrid Hanssen Master i veg og jernbane Innlevert: februar 2017 Hovedveileder: Eirin