Overgangsbruer. Brukonferansen 2016

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Overgangsbruer. Brukonferansen 2016"

Ingrid Ask
7 år siden
Visninger:

1 Overgangsbruer Brukonferansen 2016

2 Hvorfor er overgangsbruer viktige for kjøreopplevelsen og veiestetikk? Det er mange overgangsbruer på en typisk hovedvei. Dette fordi ligger linja på hovedveien ofte ligger dypt i terrenget og kryssende veier kommer over hovedveien. Det er viktig at en sekvens av bruer oppfattes som koordinerte, dog ikke nødvendigvis som like i sin utforming. Eksempel på kryss i Birmingham

3 Overgangsbrua er en del av helheten i et planfritt kryss. Det er vesentlig at de vegfarende forstår kjøremønsteret godt. Det er også viktig at brua inngår i en estetisk helhet med hele kryssutformingen. Syklende og gående på brua eller egen bru? Utforming av terreng. Eksempel fra Fokserødkrysset ved Sandefjord / Torp En estetisk og trafikksikkerhetsmessig helhet mellom bruer for kjørende, gående og terrengbearbeidelse. Koordinering vei ingeniør, bru ingeniør, landskapsarkitekt og arkitekt.

4 Brua er godt synlig fra hovedveien. Brua sees ofte fra lang avstand og dens form kan markere et sted, en viktig avkjøring og gi de vegfarende en positiv opplevelse. Gjenkjennelse og stedsforståelse. Eksempel fra trebru i Åndalsnes. Slank konstruksjon og ett spenn gir åpenhet langs veien.

5 Hvordan oppleves dagens overgangsbruer fra hovedvei? Eksempel fra Ås til Skøyen på E6/E18 Korsegården E6 Sammenheng vei og GS vei er her et problem. Bruer har ulik geometri både i vertikalplanet og horisontalplanet. Søyler står så tett på veiens side at det må inn rekkvek.

6 E6 nord for Drøbak Sprengverksbru. Enkel og uten søyler i midtdeler. Ingen konstruksjoner som må sikes med vegrekkverk. God åpenhet. Ett spenn. Asymmetrisk landkar grunnet terreng.

7 Vinterbro E6 / E18 Typisk kryss der to hovedveier møtes. Mange søyler, mange bruer i rampe med forskjellig geometri vertikalt og horisontalt. Krevende å forme et slikt kryss vakkert og lesbart for trafikanter.

8 Kryssende veg ved Gjersjøen. E18 Mange slike kryssende bruer. De som har prosjektert denne har sikker tenkt at brua er ubetydelig og at den ikke skal legges vekt på. Likevel, denne er like synlig for trafikanter som de andre overgangsbruer.

9 Fiskevollen gang- og sykkelvei over E18 Viser at det er lettere å få til elegant GS bru en veibru. Mindre laster. Elegant bevegelse og linjeføring og stor grad av åpenhet. En portal ut mot fjorden sett sørfra og mot Oslo. Ingen store fyllinger som ville stengt utsynet

10 Sagkrakken bru E18 ved Frognerkilen. Sagkrakken bru er en gangbru som krysser E18 ved Skarpsno langs Frognerstranda. Brua ble bygget i 1959, og er en bjelke/platebru med to trapper på begge sider. Sagkrakken er en av 40 broer som ble fredet av Riksantikvaren i Utnytte statikken til en interessant form.

11 Bestum gangbru over E18 Bestumkilen Elegant GS bru med spiralformet veibane og skråkabelkonstruksjon. God bevegelse for passerende på brua. Stor åpenhet. Skilt forstyrrende. Trangt ved støyskjerm og tårn.

Trafikksikkerhet og valg av brutype Hvorfor bygger vi motorveier? Kapasitetsøkning med bedre fremkommelighet og høyere hastighet er viktig. Bedre kollektivdekning i byer.

12 Trafikksikkerhet og valg av brutype Hvorfor bygger vi motorveier? Kapasitetsøkning med bedre fremkommelighet og høyere hastighet er viktig. Bedre kollektivdekning i byer. Trafikksikkerhet er enda viktigere med mål om ingen drepte og sterk reduksjon av skadde i trafikken. Sikring mot påkjørsel med vegrekkverk slik at brua ikke er årsak til alvorlige trafikkulykker. Eventuelt konstruere bru der konstruksjoner ligger utenfor sikkerhetssonen og der en ikke trenger vegrekkverk. Eksempel bru med omsorg for detaljer. Detaljer i søyle, landkar, kantdrager, rekkverk og plastring under bru.

Helhet i krysset Eksempel fra reguleringsplanarbeidet med Rv 4. Roa - Gran Det er viktig med helhetstanke for krysset der overgangsbrua inngår i denne på en naturlig måte.

13 Helhet i krysset Eksempel fra reguleringsplanarbeidet med Rv 4. Roa - Gran Det er viktig med helhetstanke for krysset der overgangsbrua inngår i denne på en naturlig måte. Vurder om fjell skal beholdes eller tas bort. Ofte bedre helhet med åpent og oversiktlig kryss. Vurdere samlet arealbeslag. Bevare eventuell dyrka mark og minst mulig arealbeslag.

14 Valg av brutype Rv 4 Bru med to spenn har søyle i midtdeler som må beskyttes med vegrekkverk. Brua passer der det er ønskelig med korte spenn. I dag må det søkes fravik fra regelverket, men kravet vil sannsynligvis bli fjernet. Bru med tre spenn får søyler i sideterrenget som normalt må beskyttes med vegrekkverk fordi søyler i grøft eller nær vegens ytterside. Sidespenn må være forholdsvis lange så ikke brua får konstruktivt problem med oppløft i sidespennet. Altså passer brutypen best der det er behov for lange overgangs bruer. Bru med skrå søyler / sprengverksbru Rekkverk kan normalt unngås. Passer best der det er ønskelig med forholdsvis korte bruer som ligger mot fjell eller høyder.

Valg av brutype. Bru som spenner fritt over veien. En unngår søyler i midtdeler og i grøftekant. Virker åpen og elegant. Konstruksjonshøyden kan bli stor ved lange spenn.

15 Valg av brutype. Bru som spenner fritt over veien. En unngår søyler i midtdeler og i grøftekant. Virker åpen og elegant. Konstruksjonshøyden kan bli stor ved lange spenn. Egner seg derfor best ved korte spenn. E6 Skaberudmoen - Kolomoen Skogsrud bru. foto Gunnar Veastad Bru bør være lang nok slik at det opprettholdes åpenhet og oversikt Unngå høye og massive fyllinger som gir barrierevirkning i landskapet Lav konstruksjonshøyde på brua bidrar til senke høyde på veg og fyllinger

16 Valg av brutype. Bru med to spenn har søyle i midtdeler som må beskyttes med vegrekkverk. Brua passer der det er ønskelig med korte spenn. I dag må det søkes fravik fra regelverket, men kravet vil sannsynligvis bli fjernet. Eksempel på bru på E 6 ved Tangen. Åpent og oversiktlig. Slank konstruksjon

17 Valg av brutype. 3 spenns bru. Her kunne en øket bruas lengde og unngått rekkverk

18 Tema mor en serie av overgangsbruer. Overgangsbruer som stedegne og med tema. Kjennetegn for vegstrekning. Trebruer over E6 Gardermoen Kolomoen. Løvseth Arkitekter / COWI /SWECO

19 Statsrådskjæringen på E6

20 Sundbyvegen på E6

21 Kolomoen bru Skråstagbru E6, 88 m med hovedspenn på 55 m avkjøring til Rv 3 mot Elverum og Østerdalen. Slankhet i konstruksjon. Tydelig markering av stedet og veiskillet. Løvseth arkitekter og Johs Holt

22 Akrobaten bru. Gangvei over jernbanen. Viktig ferdselsåre og markering av knutepunkt i byen. Rambøll Norge / L2 Arkitekter

23 Overgangsbru som skulptur I landskapet. West Lilac Road bridge, mellom San Diego og Los Angeles, California Konstruktør: William Wells. the Rainbow Bridge

24 Brua som portal. Bru i Denver, Santiago Calatrava

25 Overgangsbru som skulptur i byen. Bru i Jerusalem, Santiago Calatrava

26 Brua som skulptur i byen Athen, Santiago Calatrava

27 Overgangsbrua. Er godt synlig og derfor viktig. Ønsker om konstruktiv klarhet Trafikksikkerhet er viktig. Den er del av helhet i kryss, landskap og by. Tverrfaglighet i prosjektering. Brua skal også være vakker. Eksempel Bru i Aberdeen

Like dokumenter

Brukonferansen 2011 Fremtidige bruprosjekter RØ. Vika Atrium 7. og 8. november 2011 Jon Prestegarden - Seksjonssjef Bruseksjonen RØ

Brukonferansen 2011 Fremtidige bruprosjekter RØ Vika Atrium 7. og 8. november 2011 Jon Prestegarden - Seksjonssjef Bruseksjonen RØ Fremtidige prosjekter Tretten bru Åsta bru Steien bru Harpe bru Tretten