Rapport MC- befaring. Fv.468 Tonstad-Svartevann og Fv.986/Fv.500 Suleskard-Lysebotn

Transkript

1 Rapport MC- befaring Fv.468 Tonstad-Svartevann og Fv.986/Fv.500 Suleskard-Lysebotn Statens vegvesen Region sør Juni

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for befaringen Formål med befaringen Metode Forhold som er vurdert under befaringen Fv.468 Tonstad Svartevann Registrerte ulykker på strekningen siste 10 år Observasjoner og forslag til tiltak Fv.486 Tonstad-Svartevann... 7 Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Generelle observasjoner og anbefalinger for strekningen Fv. 986/fv.500 SULESKARD-LYSEBOTN Registrerte ulykker på strekningen siste 10 år Observasjoner og forslag til tiltak på Fv. 986/fv.500 Suleskar til Lysebotn Punkt Punkt Punkt Punkt Generelle observasjoner og anbefalinger for strekningen Oppsummering og erfaringer

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for befaringen Årlig blir om lag motorsyklister drept i trafikken. Selv om det over tid har vært en markant risikoreduksjon for MC-førere og mopedførere, er risikoen fortsatt høy sammenlignet med bilførere. Statens vegvesen har derfor, i samarbeid med brukerorganisasjonen Norsk Motorcykel Union (NMCU), utarbeidet en egen motorsykkel- og mopedstrategi. Strategien har som mål for å øke trafikksikkerheten og redusere antall ulykker for motorsykkel og mopedførere. Temaanalyse - Dødsulykker på motorsykkel oppgir at vegmiljøet i liten grad er en direkte årsak til dødsulykker på mc. I tilfeller hvor vegmiljøet var en medvirkende årsak er det ofte grus eller annet i kjørebanen som er medvirkende årsak knyttet til vegmiljøet. Vegmiljøet var medvirkende årsak til økt skadeomfang i 22 % av dødsulykkene. Ulykkesstatistikken viser at motorsyklister har forholdsvis høyere risiko for å bli skadd når uhellet først er ute. Med tanke på dette så er det viktig å sikre forutsigbare vegforhold og tilstrekkelige sikkerhetssoner, slik at man legger de fysiske forholdene til rette for sikker ferdsel. Flere steder i landet har Statens vegvesen i tråd med nasjonal strategi gjennomført TSrevisjoner med særlig fokus på mc-sikkerhet. Med bakgrunn i dette ble det fra NMCU fremmet forslag via mc-forum i fylket, om å gjennomføre et tilsvarende tiltak i Vest-Agder. Leder av TK område Agder, Terje Bekker tok på seg ansvaret for en gjennomføring av en slik TS-revisjon med fokus på mc-sikkerhet. Den aktuelle strekningen ble valgt ut i fra at det på Fv. 468 fra Tonstad til Svartevann er satt i gang et oppgraderings prosjekt, og at det derfor vil være enklere å få implementert aktuelle tiltak. Observasjoner fra befaringen vil kunne bidra til at eksisterende sikkerhetsproblem kan rettes opp under oppgraderingen. Videre valgte man også å se på strekningen Fv. 986/Fv. 500 fra Suleskard til Lysebotn siden dette ligger i samme området, og er mye brukt strekning for mc. 1.2 Formål med befaringen Under befaringen ønsket man å avdekke forhold på eller ved vegen som kan være medvirkende årsak til at mc-ulykker skjer, eller som kan bidra til økt skadeomfang. Og om slike forhold avdekkes komme med forslag til utbedringer. Videre ønsket man å skaffe seg erfaring med bruk av MC som verktøy ved denne type arbeid 3

4 1.3 Metode Befaringen ble gjennomført over to dager i fra 6 til 7. juni. Gruppen som deltok på befaringen besto av representanter fra Statens vegvesen og NMCU. Terje Bekker Åse Uleberg Henning Mikkelsen Jonny Nedrejord Odd Terje Døvik Vidar Schibstad Leder trafikant og kjøretøy, Område Agder Forvaltningsseksjonen/regionskoordinator Arbeidsvarsling Trafikant Vest-Agder Drift og vedlikehold Vest-Agder Fylkessekretær NMCU Vest-Agder Styremedlem NMCU Vest-Agder Gruppen har fungert som høringsgruppe for rapporten. Samlet sett så har gruppen som deltok på befaringen god kompetanse innen veg, trafikantatferd, ulykkesanalyse, trafikksikkerhet samt lang erfaring som motorsyklister. Befaringen ble gjennomført på mc. Den aktuelle strekningen ble delt opp i flere etapper. Hver enkelt deltaker registrerte forhold underveis. Etter hver etappe oppsummerte man de observasjoner som ble gjort underveis. Deretter kjørte gruppen tilbake samme strekning, for så å stanse ved de aktuelle stedene og diskuterte de observasjoner som var blitt gjort. Ved å gjøre det på denne måten fikk man også vurdert strekningen i begge kjøreretninger. Observasjonene ble dokumentert med Viaphoto applikasjon og bilder generelt. Observasjonene som ble gjort under befaringen er dokumentert i rapporten. 4

5 1.4 Forhold som er vurdert under befaringen Motorsykkel er et krevende kjøretøy å beherske, og som fører er man avhengig av forutsigbarhet i forhold til dekkekvalitet, kurvatur, tverfall og siktforhold. Videre så vet man ut i fra analyser at motorsyklister er vesentlig mer utsatt for skade hvis uhellet først er ute. Med bakgrunn i dette så har gruppa under befaringen vurdert siktforhold frem mot kryss og avkjørsler, slik at trafikantene har mulighet for å se og bli sett. Sikt i og gjennom kurver er vurdert med tanke på å skape forutsigbarhet for trafikantene. Kurvaturen er vurdert med tanke på en forutsigbarhet, og man har sett på tverrprofil med et spesielt fokus på kurver. Gruppa har sett på muligheten for at grus dras ut i vegbanen i forbindelse med kryss/avkjørsler, eller steder/kurver hvor tunge kjøretøy drar grus ut i fra vegskulder. Skilting er vurdert med tanke på behov for skilting av spesielle forhold for mc, samt skilting generelt for økt forutsigbarhet for trafikantene. Sideterreng er vurdert i kurver og andre steder hvor man mener det er størst potensiale for at det kan skje utkjøringer. Videre er det vurdert behovet for underskinner der det kan være aktuelt. Spor og setningsskader er ikke vurdert på strekningen Tonstad Svartevann da strekningen skal re-asfalteres. 2. Fv.468 Tonstad Svartevann Strekningen fra Tonstad til Svartevann på Fv.468 er en attraktiv strekning for mc både for turister og lokale mc entusiaster. Strekningen inngår for mange som en del av rundtur i forbindelse med vegen over Brokke Suleskar. Vegen er i all hovedsak sikker med rett fartstilpassing. Men det er flere krevende kurver på strekningen og enkelte uoversiktlige avkjørsler, spesielt for de som ikke er kjent på stedet. I oppgraderingsprosjektet på Fv.468 Tonstad Svartevann ligger det bredde utvidelse på seks ulike steder hvor det i dag er problemområder. Dette arbeidet starter høsten I tillegg skal hele den aktuelle strekningen reasfalteres. 5

6 2.1 Registrerte ulykker på strekningen siste 10 år NVDB ID Fylke Veg HP Meter Alvorligste skadegrad Uhell kategori Uhellskode Fv Alvorlig skadd Sykkelulykke Venstresving foran kjørende i motsatt retning Fv Lettere skadd Sykkelulykke Kjørende fra G/S-veg krysset kjørebanen utenfor kryss Fv Lettere skadd Bilulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side i høyrekurve Fv Lettere skadd Bilulykke Møting i kurve Fv Lettere skadd Bilulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side i venstrekurve Fv Lettere skadd Bilulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side i venstrekurve Fv Lettere skadd Bilulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side i høyrekurve Fv Lettere skadd Bilulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side på rett vegstrekning Fv Drept Bilulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side i høyrekurve Fv Lettere skadd Bilulykke Møting på rett vegstrekning Fv Lettere skadd Mc ulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side i høyrekurve Fv Lettere skadd Bilulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side på rett vegstrekning Det er en liten andel registrerte mc ulykker på strekningen. Storparten av ulykkene på strekningen er utforkjøringsulykker i ytterkurve. 6

7 2.2 Observasjoner og forslag til tiltak Fv.486 Tonstad-Svartevann Punkt 1 Fv.468 Hp01 M:01315 Observasjon: Dårlig sikt i avkjørsel i begge kjøreretninger Sikt frem mot avkjørsel Vegetasjon hindrer sikt 7

8 Sikt frem mot avkjørsel Sikthindrende vegetasjon Sikt frem mot avkjørsel sett i motsatt kjøreretning Avkjørsel 8

9 Sikt sett fra avkjørselen i begge retninger Vegetasjon og annet hindrer sikt Forslag til tiltak: Siktrydding i avkjørsel for å sikre sikt fra begge kjøreretninger. Vurdere skilting av avkjørsel. Punkt 2 Fv.468 Hp01 M:6861 Observasjon: Avkjørsel med grusdekke grus dras ut på vegen på et punkt der sørgående mc i svingen legger seg ut mot kantlinjen ved møting. Farlig sideterreng. Dårlig sikt i kurve. 9

10 Avkjørsel med grusdekke grus dras ut på vegen Sikt i kurve dårlig sikt i innerkurve Farlig sideterreng farlig sideterreng i utgangen av kurve i sørgående retning. Tiltak: Asfaltering 5 meter inn i grusveien. Da slipper sørgående trafikk treffe grusen som trekkes ut i veibanen. Dette gjelder opptil flere steder i området, og er et velkjent og stort problem for motorsyklister. 10

11 Rydde sikt i kurve. Sikre sideterreng. Punkt 3 Fv.468 Hp01 M:6874 Observasjon: Farlig rekkverksavslutning. Gruset avkjørsel hvor grus kan dras/renne ut i vegen. Rekkverk påbegynnes midt i svingen. Rekkverks ende fungerer som rampe. Rekkverk avsluttes før utgangen av kurve 11

12 Gruset avkjørsel hvor grus kan dras ut i vegen Forslag til tiltak: Forlenge/Utbedre rekkverksavslutningen. Forlenge rekkverk i utgangen av svingen. Asfaltere 5 meter inn på gruset avkjørsel. Punkt 4 Fv.468 Hp01 M:5546 Observasjon: Inn og utkjørsel fra grustak. Mye grus dras ut i vegen. Sikt rydding i retning nord. Store mengder sand/grus dras ut i vegen 12

13 Avkjørsel Behov for siktrydding i kurve Forslag til tiltak: Asfaltering i avkjørsel inn til ferist (ca. 20 meter). Siktrydding i innerkurve i retning nord. Punkt 5 Fv.468 Hp01 M:4304, 4297 Observasjon: Farlig sideterreng, store stein i utgang på kurve. Sikthinder i kurve, nordlig retning. 13

14 Farlig sideterreng store steiner i utgangen av ytterkurve Sikthindrende vegetasjon i ytterkurve nordlig retning Forslag til tiltak: Fjerning av farlig sideterreng eventuelt oppsett av rekkverk med underskinne. Her er det allerede besluttet en utbedring av hele svingen. 14

15 Rydde sikt i ytterkurve. Punkt 6 Fv.468 Hp01 M:2380 Observasjon: Grus i sving. Kryssende trafikk med hest fra sidevei. Lav betongfender. Dårlig sikt frem mot kryssings punkt for trafikk i nordgående retning. Grus dras ut i vegen fra sideveg. Lav betongfender i forbindelse med bekkefar. Uoversiktlig kryssings punkt for hest. Dårlig sikt frem mot kryssings punkt for hest, gjelder nordgående trafikk. 15

16 Lav betongfender og farlig sideterreng på høyreside Forslag til tiltak: Asfaltering 5 meter inn i sideveg for å unnga at grus dras ut i vegen. Ryddesikt i innerkurve frem mot kryssningspunkt for trafikk i nordgående retning. Sikring av sideterreng mot bekk. Punkt 7 Fv.468 Hp01 M:12064 Observasjon: Uoversiktlig sving og lite tilgivende sideterreng. Vegetasjon hindrer sikt i kurve 16

17 Farlig sideterreng i ytterkurve - grøft Forslag til tiltak: Siktrydding og utbedring av sideterreng Punkt 8 Fv.468 Hp01 M:12088 Observasjon: Farlig utkjørsel Utkjørsel fra bolig/fritidsbolig like etter kurve for kjørende i sørgående retning. 17

18 Avkjørsel sett i sørgående kjøreretning. Dårlig sikt gjennom kurve. Dårlig sikt mot avkjørsel Sikthindrende vegetasjon Forslag til tiltak: Vurdere skiltoppsett med farlig utkjørsel. Rydde sikt gjennom kurve. Punkt 9 Fv.468 Hp01 M:20535 Observasjon: Farlig avkjørsel i skarp og uoversiktlig sving (Runtleneset). Avkjørsel til trafikkert et «bed and breakfast» Avkjørsel sett i nordlig kjøreretning 18

19 Avkjørsel sett i sørlig kjøreretning Vegen frem mot avkjørsel sett i sørlig kjøreretning. Dårlig sikt i innerkurve. Avkjørsel Forslag til tiltak: Utbedring av avkjørsel samt siktrydding fra nord mot sør. Skilting av avkjørsel. 19

20 Punkt 10 Fv.468 Hp01 M:11193 Observasjon: Farlig sideterreng. Utstikkende fjell/stein i venstresving Store stein/utstikkende fjell i ytterkurve Store stein/utstikkende fjell i ytterkurve 20

21 Store stein sett i motsatt kjøreretning. Sikt i innerkurve. Sikthindrende vegetasjon Forslag til tiltak: Fjerne steinblokker/utstikkende fjell, eventuelt oppsett av rekkverk med underskinne. Vurdere sikt rydding i innerkurve. 21

22 2.3 Generelle observasjoner og anbefalinger for strekningen FV.468 Observasjon: Det er mange gruslagte avkjørsler på strekningen hvor grus dras ut i vegen Behov for underskinne stedvis på strekningen Tverrfall Bilde viser eksempel på gruset avkjørsel hvor grus dras ut i vegbanen Bilde viser eksempel på kurve hvor underskinne kan være aktuelt Forslag til tiltak: Vurdere behov for underskinne på hele strekningen. Særlig på steder som kurve kommer etter lengre rettstrekk, i kurver som er skarpere enn normalt for strekningen, og i tilfeller der kurven blir skarpere mot slutten. I noen tilfeller kan det være 22

23 behov for forlengelse av eksisterende rekkverk for å kunne trekke med seg underskinnen langt nok inn i svingen. Gruppa har laget et forslag til steder hvor underskinne bør vurderes. Det ligger som vedlegg til rapporten. Gruppa anbefaler at det asfalteres ca 5 m inn i avkjørsler for å sikre mot at grus dras med ut i vegen fra gruslagte avkjørsler på strekningen. Dersom dette viser seg å være effektivt i forhold til at grus ikke blir dradd ut i vegbanen bør dette inn som del normalen. I forbindelse med reasfaltering av strekningen sikre at tverrfall er innenfor vegnormalen. Det er spesielt viktig for mc med riktig overhøyde i kurve for å redusere risiko for utforkjøringsulykker. 23

24 3. Fv. 986/fv.500 SULESKARD-LYSEBOTN Denne strekningen er en spesielt attraktiv strekning for mc, og har en høy andel utenlandske mc turister som ofte har andre forutsetninger for å ferdes på denne type veg. Deler av strekningen kan være krevende å kjøre. Vegen er relativt smal, kupert og svingete. Det er en stor andel turisttrafikk på strekningen i feriesesongen. Møtesituasjoner med bobiler og andre plasskrevende kjøretøy kan være utfordrende. Vegen ligger i vakker natur med mange utsiktspunkt, noe som lett kan føre til distraksjon. 3.1 Registrerte ulykker på strekningen siste 10 år NVDB ID Fylke Veg HP Meter Alvorligste skadegrad Ulykkesdato Uhell kategori Uhellskode Fv Lettere skadd Mc ulykke Møting i kurve Fv Lettere skadd Mc ulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side i høyrekurve Fv Lettere skadd Bilulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side i venstrekurve Fv Lettere skadd Mc ulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side i venstrekurve Fv Lettere skadd Mc ulykke Møting under forbikjøring av stanset eller parkert kjøretøy Fv Alvorlig skadd Sykkelulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side i venstrekurve Fv Drept Mc ulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side i høyrekurve Tall fra Straks registeret viser at en svært stor andel av ulykkene på strekningen er mc ulykker. For mc dreier det seg i hovedsak om utforkjørings- og møteulykker. Mange av de involverte motorsyklene er registrert i utlandet. 24

25 3.2 Observasjoner og forslag til tiltak på Fv. 986/fv.500 Suleskar til Lysebotn Punkt 11 Fv.986 Hp01 M:04763 Observasjon: Rekkverk starter ikke før etter store steiner. Rekkverk starter ikke før etter stor stein. Fjerne steiner og/eller forlenge rekkverk 25

26 Usikrede steiner i utgang av kurve Store steiner i utgang av kurve Forslag til tiltak: Forlenge rekkverk, og vurdere underskinne ved forlengelse av rekkverk. Alternativt fjerne steiner. Punkt 12 Fv.986 Hp01 M:05184 Observasjon: Grus fra tilstøtende sideveg (hyttefelt) dras med ut i vegen. Grus fra sideveg dras ut i vegen 26

27 Mc kjørende i retning Lysebotn må helt ut mot kanten i møtesituasjoner. Grus fra sideveg gir her økt risiko. Grus fra avkjørsel dras ut i vegen Forslag til tiltak: Asfaltere et stykke inn i sideveg for å hindre at grus dras med ut på vegen. Punkt 13 Fv.986 Hp:01 M:8380 Observasjon: Ferist i kurve ved innsnevring av vegbanen. Når en motorsykkel møter en ferist må den passeres i rett linje. Dersom bil kommer i motgående kjøreretning her vil motorsykkelen treffe bilen i fronten. Det betyr at for å unngå bilen må sykkelen «legges» ned noe som er svært farlig når ferister passeres og da spesielt ved vått føre. Sperre til siden for ferist er lite synlig for kjørende i begge retninger. Ferist plassert i kurve 27

28 Ferist plassert i kurve Ferist i kurve Vegens forløp frem mot ferist 28

29 Ferist i kurve sett i motsatt kjøreretning Lite synlig sperre til siden for ferist. Hindermarkering gir misvisende informasjon (gjelder i begge kjøreretninger) Forslag til tiltak: Ferist bør flyttes nærmere brua slik at passering kan gjøres på rett strekning og ikke i sving. I tillegg må det skiltes med annen fare/motorsykkel skilt. Sperre til siden for ferist er lite synlig (spesielt under dårlige lys- og siktforhold) og bør markeres. Det er flere slike lite synlig sperre i forbindelse med ferister på strekningen. Punkt 14 Fv.500 Hp:01 M:02353 Observasjon: Gruppa kjørte gjennom tunellen og opplevede belysningen som svak. Avkjøringslommene er en stor risiko for mc da underlaget er grus og asfaltkanten kan ikke sees inne i tunellen. Tunellen er så smal at ved hver passering så må kjøretøyene ut av kjørebanen på den ene siden. Tunellen inneholder en skarp sving, noe som kan komme overraskende på for trafikantene. Dette er en turistveg som både bobiler og motorsyklister bruker flittig. Mange utlendinger er uvante med dårlig belysning, underlag og ikke minst alle svingene. Dermed er 29

30 Tunellen i retning Lysebotn. Lomme i bruk ved møting har ujevnt underlag og dårlig friksjon. Lysforholdene oppleves vesentlig dårligere enn det bilde viser. det en stor risiko for at de kan komme over i motsatt kjøreretning og treffe motgående kjøretøy. Forslag til tiltak: Utbedre belysning i tunnel. Skarp sving i tunell bør skiltes/forhåndsvarsles i begge ender. Etablere lysregulering av tunellen. 3.3 Generelle observasjoner og anbefalinger for strekningen Fv.986/500 Observasjon: Strekningen Suleskard-Lysebotn har svært mange steder der rekkverk er helt eller delvis ødelagt og mangler underskinner. Ødelagt rekkverk vil kunne bidra til økt skadeomfang. Det er mange gamle og slitte skilt som er lite synlig. Noe som kan føre til at trafikantene ikke får nødvendig informasjon. Det er nivåforskjeller på veg og vegskulder på store deler av strekningen. Dette skaper problemer ved møte situasjoner når mc må ut på vegkant/skulder, og kan føre til velt. 30

31 Bildene viser eksempler på steder hvor siderekkverk er helt eller delvis ødelagt. Dette er gjennomgående på hele strekningen der rekkverk er montert. Eksempel på skilt som er slitt og lite synlig Forslag til tiltak: Gå gjennom og utbedre eksiterende rekkverk på hele strekningen. Vurdere behov for underskinne på aktuelle steder på strekningen. 31

32 Skifte ut skilt som er slitt og lite synlig. Jevne ut nivåforskjeller på vegskulder. 4. Oppsummering og erfaringer Funn fra befaringen viser at det ofte er relativt enkle og rimelige tiltak som kan være med å bidra til at man hever sikkerheten for motorsyklister og andre trafikanter på strekningene. Eksempler på slik tiltak kan være siktrydding i kurver og avkjørsler, montering av underskinner, tiltak mot at grus dras ut i vegbanen, mykgjøring av sideterreng o.l. Gruppa mener at dette er tiltak som trolig vil virke positivt inn på trafikksikkerheten for alle trafikant grupper. Gruppa opplever at det er nyttig og relevant å henge seg på oppgraderingsprosjekter hvor det foreligger midler til utbedringer. Da har man mulighet til å komme med forslag til tiltak som kan implementeres i prosjektet, og med det bidra til at uheldige vegforhold på strekningen blir utbedret. Slik gruppa ser det så kan mye gjøres med relativt lite midler når en kommer inn i prosessen i forbindelse med utbedringsprosjekt. Erfaringer fra gjennomføring av befaring viser at det er nyttig å dele strekningen opp i relativt korte etapper, og få kjørt strekningen i begge retninger. Bruk av Viaphoto applikasjon til å ta bilder og dokumentere forhold har vært svært nyttig. Gruppa har vært tverrfaglig sammensatt noe som har bidratt til å bringe inn ulike perspektiv. Det å ha med person fra drift og vedlikehold i gruppa som kjenner strekningen og fremtidige prosjekt er svært verdifullt. Erfaringene med bruk av MC som befaringsverktøy er relevant. Den fysiske tilstedeværelsen ved bruk av MC øker muligheten for å sette seg inn i MC førerens problemstillinger og opplevelser. Det er derfor viktig at deltagerne i gruppa kommer fra ulike fagmiljøer og er erfarne motorsyklister. Mange av de foreslåtte tiltakene er enkle tiltak som trolig også kan gjennomføres innenfor driftskontraktene. Dette peker mot at man også bør prioritere befaringer på andre populære mc strekninger i fylket uavhengig av prosjekter. På bakgrunn av dette anbefaler gruppa at man viderefører arbeidet med mc befaringer i samarbeid med NMCU, og vurderer andre stekninger som kan være aktuelle for en tilsvarende gjennomgang. Gruppa anser det som viktig å spre kunnskapen fra slike befaringer i de aktuelle fagmiljø for å gi økt kunnskap om mc-problematikk, og dermed bidra til organisatorisk læring. 32