Sikring håndbok 231. Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr. Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet

Transkript

1 Sikring håndbok 231 Egil Haukås, Vegdirektoratet Hensikten med sikringen Ved hjelp av fysiske hinder å: Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet Hindre at trafikanter kommer til skade dersom varslingen ikke blir fulgt Sikringen skal være slik at den begrenser evt. Skader den måtte påføre trafikanten 1

2 Trafikkulykker omfang og konsekvenser - oversikt - fordeling over året - særtrekk ved utforkjøringsulykkene 2

3 Trafikkulykker med personskade Personskadeulykker Drepte/skadde Drepte Uhellskategori Antall % Antall % Antall % Andre uhell 957 5, ,8 15 2,8 Samme kjøreretning , ,8 20 3,7 Motsatt kjøreretning , , ,5 Avsving fra samme kjøreretn , ,4 9 1,7 Avsving fra motsatte kjøreretn , ,7 9 1,7 Kryssende kjøreretn. uten avsving , ,3 19 3,5 Kryssende kjøreretn. med avsving , ,8 12 2,2 Fotgjenger krysser kjørebanen , ,1 33 6,1 Fotgjenger gikk/opph. seg i kjøreba , ,4 20 3,7 Enslig kjøretøy kjørte utfor vegen , , ,1 Sum Ulykkesfordeling over året ( ) % Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Møteulykker Fotgjengerulykker Utforkjøringer Alle psu 3

4 Utforkjøringsulykker 80 % skjer utenfor tettbygde strøk Ca 1/3 til venstre og 2/3 til høyre Ca halvparten i eller pga. kurver Kap. 2 Behov for rekkverk Hvor langt ut går et kjøretøy ved utforkjøring sikkerhetsavstand/sikkerhetssone Hvilke forhold forårsaker ulykkene - faremomenter 4

5 Sikkerhetsavstand Varierer med ÅDT og hastighet (rel. flatt terreng begrenset andel utenfor) ÅDT 50 og lavere 60* 70 og og høyere < m 3 m 5 m 6 m m 4 m 6 m 7 m > m 5 m 7 m 8 m Sikkerhetsavstanden økes med 2 m der det er stup (fall brattere enn 1:1,5) høyere enn 4 m * for byområder og sentrumsområder i tettsteder gjelder spesielle regler Sikkerhetsavstand i by- og sentrumsområder med fartsgrense 60 km/t Figur 2.1 gjelder : Fyllinger/fallende terreng og stup iht. figur 2.8 og 2.9 Tunnelmunning og innvendig tunnelhvelv Veg eller gang- og sykkelveg som krysser under vegen Jernbane eller T-bane Lekeplasser, barnehager og skolegårder Spesielle anlegg 5

6 Beregning av sikkerhetssonen Flg. forhold gir økning av sikkerhetssonen (S=A+) ved spesielt farlige faremomenter ved bratte skråninger (fall brattere enn 1:4) Ved bratte skjæringer (stigning 1:2 eller brattere) kan S < A Faktorer for bestemmelse av sikkerhetssonens bredde (S = A +) 6

7 Fall brattere enn 1:4): Sikkerhetssonens (S) lik sikkerhetsavstanden (A) pluss bredden på det bratte sideterrenget (Δ) (S=A+Δ) Gir tvungen føring ned skråningen til skråningsfoten L A Brattere enn 1:4 Fall 1:4 eller slakere: Kjøretøyet kan kontrolleres og føres tilbake til kjørebanen. S=A Jordskjæring 1:2 eller brattere: Sikkerhetssonens bredde (S) er lik sikkerhetsavstanden (A) eller eller mindre, S regnes ut til skråningshøyde 1,5 m. Stigning slakere enn 1:2 Kjøretøyet kan kontrolleres. S=A S > 1:2 A 1,5 m 7

8 Oppsummering Sikkerhetsavstanden Varierer med ÅDT og hastighet Sikkerhetssonen = sikkerhetsavstanden + ved spesielt farlige faremomenter (S>A) ved bratte skråninger (fall brattere enn 1:4) (S>A) Ved bratte skjæringer (stigning 1:2 eller brattere) kan S < A Rekkverk settes opp ved faremomenter innenfor sikkerhetssonen Faremomenter Tre hovedkategorier Farlige sidehindre Farlige skråninger Beskyttelse av øvrige trafikanter 8

9 9

10 10

11 Farlige sidehindre Forhold langs vegen som vil medføre alvorlig skaderisiko ved påkjøring. Ikke-ettergivende stolper, lysmaster og skiltmaster Mur eller lignende med utstikkende kanter på mer enn 15 cm Fundamenter o.l. som stikker mer enn 20 cm over terreng 11

12 Farlige skråninger Skråning med helningsgrad 1:3 eller brattere, og større høyde enn største tillatte skråningshøyde. Slakere enn 1:3 Ikke behov for rekkverk 1:3 eller brattere, behov for rekkverk vurderes etter fig. 2.8 Brattere enn 1:1,5, behov for rekkverk vurderes etter fig. 2.9 Farlige skråninger forts. Største tillatte skråningshøyde H uten rekkverk for skråninger med et fall på 1:1,5, 1:2 og 1:3 ÅDT Skråningshelning :1,5 1:2 1: :1,5 1:2 1:3 > :1,5 1:2 1:3 Skråningshøyde (fall) H Fartsgrense Fartsgrense 60 km/t og 70 og 80 km/t lavere 3 m 5 m 8 m 3 m 4 m 7 m 2 m 3 m 5 m 2 m 3 m 6 m 2 m 3 m 4 m 1,5 m 2 m 3 m Fartsgrense 90 km/t og høyere 1,5 m 2 m 4 m 1 m 1,5 m 3 m 1 m 1,5 m 2 m 12

13 Farlige skråninger (stup) Største tillatte skråningshøyde H uten rekkverk for skråninger med et fall brattere enn 1:1,5 (stup) Fartsgrense 60 km/t Skråningshøyde (fall) H Fartsgrense 70 km/t og lavere og høyere 1,5 m 1,0 m 3. Valg av rekkverk Styrkeklasser T1, T2, T3, N1, N2, H2, H4. Arbeidsbredde W og deformasjonsbredde D som er rekkverkets sideveis utbøyning og et uttrykk for rekkverkets stivhet. Skadeklasse A og B uttrykker hvilke retardasjonskrefter som føreren utsettes for ved påkjørsel. 13

14 Styrkeklasser Midlertidige rekkverk Normal kapasitetsklasse Hastighet Høy kapasitetsklasse vinkel Styrkeklasse Total vekt Kj.tøy type Påkjør. Styrkeklasse Total vekt Kj.tøy type Påkjør. Hastighet T Styrke kg Personbil Total vekt Kj.tøy 8º type vinkel 80 Påkjør. Hastighet T2 N kg klasse 1500 Personbil kg Personbil 15º 20º 80 vinkel 80 T N2 kg H Lastebil Personbil kg 8º Lastebil 20º 70 15º kg 900 Personbil kg900 Personbil kg 8º Personbil 20º 80 20º H kg Buss 20º kg Personbil 20º 100 H3 H4a H4b kg 900 kg kg 900 kg kg 900 kg Lastebil Personbil Lastebil Personbil Lastebil Personbil 20º 20º 20º 20º 20º 20º

15 Valg av styrkeklasse Styrke klasse T1 T2 T3 N1 N2 H2 H4a eller H4b Vegforhold Midlertidige situasjoner, f.eks. ved vegarbeidsområder med en midlertidig fartsgrense 50 km/t Midlertidige situasjoner, f.eks. ved vegarbeidsområder med en midlertidig fartsgrense på 60 og 70 km/t Midlertidige situasjoner med en fartsgrense 60 km/t og i tillegg enten stor andel tungtrafikk eller meget alvorlige konsekvenser ved gjennomkjøring eller utforkjøring Fartsgrense 60 km/t og ÅDT Fartsgrense 70 km/t og ÅDT Fartsgrense 60 km/t og ÅDT > Fartsgrense 70 km/t og ÅDT > På motorveger På bruer samt støttemurer høyere enn 4 m På stup (fall brattere enn 1:1,5) høyere enn 4 m og ÅDT > Steder hvor følgeskadene vil bli store, f.eks. ved vannreservoar, jernbane, T- bane, drivstofftanker osv. På bruer hvor det er fare for alvorlig skade på bærende brukonstruksjon osv. Spesielle steder hvor risikoen for utforkjøringsulykker er større enn normalt og konsekvensene av en utforkjøringsulykke vil bli meget store. 15

16 Arbeidsbredde (W) og deformasjonsbredde (D) Rekkverkets arbeidsbredde (W) skal ikke overskride tilgjengelig utbøyningsrom 16

17 Arbeids- og deformasjonsbredde Rekkverkets W- og D-verdier fra testen, kan reduseres til det halve ved disse fartsgrensene: for rekkverk i styrkeklasse N1 ved en fartsgrense 60 km/t for rekkverk i styrkeklasse N2 ved en fartsgrense 70 km/t for rekkverk i styrkeklasse H2 ved en fartsgrense 50 km/t Skadeklasse ASI (Accident Severity Index) har to klasser Skadeklasse Grenseverdier A B ASI 1,0 ASI 1,4 THIV 33km/t PHD 20 g ASI (Accident Severity Index) THIV (Theoretical Head Impact Velosity) PHD (Post-impact Head Deceleration) 17

18 Valg av vegrekkverk Styrkeklasse T1, T2, T3, N1, N2, H2, H4 Arbeidsbredde (W). Denne begrenses av tilgjengelig utbøyningsrom NB redusert W ved lavere hastigheter. På flerfeltsveger uten annen fysisk midtdeler eller med meget smal midtdeler kan rekkverkets arbeidsbredde dekke inntil 0,5 m av kjørefeltet for motsatt rettet trafikk. Godkjenning av rekkverk Vegdirektoratet godkjenner Testing i henhold til NS-EN 1317 Godkjenning Godkjenningsbrev Liste på internett Det skal kun benyttes godkjente rekkverk, overganger, endeavslutninger og støtputer 18

19 4. Rekkverkslengder 5 o c b 1 a b 2 c Rekkverkslengder b 1 oppstrøms et sidehinder, b 2 (nedstrøms sidehinder) = b 1 /2 Fartsnivå Normal rekkverksforlengelse b 1 Spesiell rekkverksforlengelse b 1 50 km/t 30 m 40 m 60 km/t 40 m 55 m 70 km/t 50 m 70 m 80 km/t 60 m 85 m 90 km/t 75 m 100 m 100 km/t 90 m 120 m 110 km/t 110 m 150 m Kolonnen for spesiell rekkverksforlengelse benyttes der det kan oppstå meget store konsekvenser hvis et kjøretøy kommer til dette området - kryssende veg, jernbane, lekeplass, drivstoffanlegg o.l. 19

20 Maks sideforskyving 1:10 Utsving av rekkverk med forankring i sideterreng 8m 8m Maks sideforskyving 1:10 Rekkverkslengder Rekkverk kan føres ut i sideterreng 1:10. Det vil forhindre utkjøring bak rekkverket og kan gi kortere rekkverk. God løsning. 1:10 Forankring i skråning 20

21 Rekkverkslengde 21

22 22

23 5. Rekkverksender Rekkverket føres ut og forankres i sideterreng Rekkverket forankres med en ettergivende rekkverksende. Med utsvingt, nedført rekkverk over 12 m forutsatt veger med 60 km/t Rekkverket føres utenfor sikkerhetssonen. Støtputer kan også være en endeavslutning 23

24 Valg av sikkerhetsklasse Rekkverkets styrkeklasse Rekkverksendens sikkerhetsklasse N1 N2 H2 H4a og H4b P2 P4 P4 P4 Rekkverksender Rekkverket føres ut og forankres i sideterreng 1:10 Forankring i skråning 24

25 Ettergivende rekkverksender Støtpute montert på stålplate for enkel montering 25

26 26

27 Nedført endeavslutning Tillatt på veger med 60 km/t og nedføringslengde 12 m Utsvinging før nedføring og forankring Utsvinging, nedføring og forankring (c) PLAN 27

28 28

29 29

30 30

31 6. Overgangsrekkverk Det skal benyttes overgangsrekkverk når to rekkverk som kobles har en forskjell i stivhet (W-verdi) på mer enn en klasse Overgangsrekkverket gir gradvis økning av stivhet fra det myke til det stive rekkverket. 31

32 7. Plassering i tverrprofil Tilstrekkelig innfestingsbredde bak stolpene. For skråninger 1:3 og brattere skal innfestingsbredde være minst 0,4 m. Avstand til kjørebane kant min. 0,5 m. min 0,5 m min. 0,4 m Asfaltert skulder. Innfestingsbredde Minste åpning mellom to rekkverk Minsteavstand mellom to rekk-verk er 100 m Rekkverkene skal ellers utføres sammen-hengende. (Unntak: avkjørsler ol.) 32

33 9. Støtputer Stopper et kjøretøy på en kontrollert måte ved påkjørsel forfra. Ved sidepåkjørsel ledes kjøretøyet tilbake på vegen. Benyttes primært foran farlige faste sidehindre innenfor sikkerhetssonen (brupilarer, begynnelsen på betongrekkverk, store skiltmaster/skiltportaler, skille mellom kjørefelt på bomstasjoner ol.). Er beregnet for personbiler. Gir bedret, men ikke full sikkerhet ved kollisjon med tyngre kjøretøy. Valg av støtpute Støtputene skal være av avledende type Sikkerhetsklassen velges ut fra vegens fartsgrense Støtputens sikkerhetsklasse (S) S 50 S 80, S 80-1 S 100 S 110 Fartsgrense 50 km/t km/t 90 km/t 100 km/t 33

34 Støtputer Støtputer En støtpute kan retardere et kjøretøy på en kontrollert måte eller lede kjøretøyet forbi faremomentet på samme måte som rekkverk. 34

35 Spørsmål? 35