Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk"

Transkript

1 Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august 2008 Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 1 ut av 25

2 Bakgrunn og formål Sammenfatte utenlandske erfaringer og evaluering av 2-minus-1veger med fokus på effekt for myke trafikanter (især syklister) Drøfte og anbefale om tiltak kan anbefales i Norge for å forbedre forhold for myke trafikanter Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 2 ut av 25

3 Veg med inntrukken kantlinje Helsingør Kommune (2006 ) Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 3 ut av 25

4 Veg uten og med inntrukken kantlinje Utvidet vegskulder Kjørefelt Inntrukken kantlinje Utvidet vegskulder Veg uten inntrukken kantlinje Veg med inntrukken kantlinje Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 4 ut av 25

5 Hvorfor inntrukken kantlinje? Ikke primært et tiltak for myke trafikanter Målsettinger Bedre tilrettelegging for syklister og gående utenfor tettbygd strøk Mer syklister og fotgjengere Tilsiktede virkninger Redusert fart Økt avstand mellom syklister / fotgjengere og forbikjørende biler Økt trygghet blant syklister / fotgjengere Anvendelsesområde Eksisterende veger utenfor tettbygd strøk Fartsgrense 60 km/t eller lavere Lav trafikkmengde Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 5 ut av 25

6 Prosjekter med inntrukken kantlinje Danmark: 2-1 veg Nederland: Fietssuggestiestrook Sverige: 2 minus 1 veger Lignende prosjekter Storbritannia: Advisory cycle lanes Belgia: Fietssuggestiestrook innenfor tettbygd strøk Tyskland: Sykkeltrafikk i motgående kjøreretning i enveiskjøringer USA, San Francisco: Bike and chevron oppmerking i tettbygd strøk Australia, Melbourne: Smalere kjørefelt og oppmerket sykkelfelt ( advisory cycle lane ) Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 6 ut av 25

7 2-1 vege i Danmark Prøveprosjekt i Helsingør Kommune, høst 2003 Vegen Trafikkmengde: kjøretøyer/døgn Lastebilandel: 8-10% Lengde: 7,3 km Fartsgrense: km/t Vegbredde: 5,0-6,5 m med smal sideareal Linjeføring: Kurvet og kupert Supplerende tiltak Redusert fartsgrense (80 60/50, 60 50, 50 40) Innsnevringer Skilting Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 7 ut av 25

8 2-1 vege i Danmark: Eksempel Veg uten inntrukken kantlinje Veg med inntrukken kantlinje Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 8 ut av 25

9 2-1 vege i Danmark: Observasjoner Virkninger på bilister Ingen konflikter mellom møtende biler Ingen fartsreduksjon Redusert biltrafikk Skiltet blir ikke forstått Virkninger på syklister Fortsatt mange som føler seg utrygge (40-60%) Virkninger på bilister og syklister under 30% av bilistene og de myke trafikanter som mener at tiltaket bør brukes andre steder 30-40% som mener at vegtypen fungerer etter hensikten Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 9 ut av 25

10 Fietssuggestiestrook i Nederland Fietssuggestiestrook Ikke sykkelfelt, ikke oppmerket med sykkelsymboler (som kun brukes i sykkelfelt) Rød coating av asfalt Forsøksprosjekter Raalte: 4 km strekning, fartsgrense red. fra km/t De Lier: 1 km strekning, fartsgrense 60 km/t Zoetermeer: 1 km strekning, fartsgrense 60 km/t; i tillegg fartshumpere og heltrukken kantlinje Diverse adkomstveger: 36 strekninger, inntrukken kantlinje som stiplet eller heltrukken linje Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 10 ut av 25

11 Fietssuggestiestrook: Eksempel Veg med fietssuggestiestrook Veg uten fietssuggestiestrook Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 11 ut av 25

12 Fietssuggestiestrook: Observasjoner Virkninger på fart Ingen endring eller små fartsreduksjoner (maks ca. 2 km/t) Virkninger på sideplassering Biler kjører litt nærmere midten av vegen (< 10cm eller ingen endring) Syklister sykler nærmere midten av vegen Redusert avstand mellom syklister og forbikjørende biler Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 12 ut av 25

13 2 minus 1 veger i Sverige 2 minus 1 veger i 4 tettsteder 1 kjørefelt med kjørefeltbredde mellom 3,3 og 4,3 m (en av vegene med to kjørefelt og utvidet skulder) Lengde mellom 1 og 4,7 km Fartsgrense 70 km/t eller 50 km/t ÅDT ca , en veg med ÅDT (2-feltsveg) Supplerende tiltak Anbefalt fart 30 km/t på to veger med fartsgrense 50 km/t Innsnevring av vegen med oppmerking og fleksible reflektorposter Passeringslommer med stiplet kantlinje på en veg, hvor kantlinjen ellers er heltrukken Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 13 ut av 25

14 2 minus 1 veger i Sverige: Eksempel Roknäs: Heltrukken kantlinje med passeringslomme for møtende trafikk Innsnevring til 2 minus 1 veg Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 14 ut av 25

15 2 minus 1 veger i Sverige: Observasjoner Virkninger på fart Kortvarig fartsreduksjon på mellom 10 og 15% på tre av strekningene; uendret fart på den fjerde strekningen Langvarig fartsreduksjon på 1 6% på to av strekningene (ingen data foreligger fra de andre 2 strekningene) Virkninger på sideplassering Ved møtende trafikk kjører minst en, ofte 2 biler over kantlinjen, i mange tilfeller også når kjørefeltet er bred nok for 2 biler Syklister bruker i større grad enn før kjørefeltet Den utvidede vegskulderen er ofte blokkert av parkerende biler Virkninger på opplevd trygghet På tre av strekningene er det delte meninger, ca. 50% mener at tryggheten er bedret På en strekning sier de fleste barn (11-13 år) at vegen er blitt mindre trygg Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 15 ut av 25

16 Hvorfor virker ikke inntrukken kantlinje? Tilsiktet virkning Færre biler i noen tilfeller Utilsiktede / uteblitte virkninger Redusert avstand mellom syklister og forbikjørende biler Ikke eller bare i liten grad redusert fart Syklister nærmere midten av vegen Kjøremønster blir ikke forstått Parkerende biler i utvidet vegskulder Trafikantproblem? Feiltolkning 1: Den andre må vike Feiltolkning 2: Fint med bred kjørefelt Vedlikeholdsproblem? Bivirkninger i vegskulderen: Grus i vegskulderen og spordannelse Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 16 ut av 25

17 Trafikantproblem? Feiltolkninger Feiltolkning 1: Den andre må vike Syklister: Utvidet vegskulder er et sykkelfelt Biler har ingenting i vegskulderen å gjøre og må ta hensyn Bilister: Utvidet vegskulder er en nødvendig del av kjørearealet Syklister har ingenting i vegskulderen å gjøre og må vike Feiltolkning 2: Fint med bred kjørefelt Bredere kjørefelt fører som regel til høyere fart Bredere vegskulder fører som regel til høyere fart Mulighet for møtende trafikk Forrige gang jeg kjørte her kom det heller ingen imot Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 17 ut av 25

18 Vedlikeholdsproblem? Biler kjører nærmere midten av vegen Spordannelse og grus i vegskulderen Syklister sykler også nærmere midten av vegen (Men det ble ikke funnet store endringer i bilenes sideplassering) Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 18 ut av 25

19 Lignende tiltak uten skillelinje Bike and Chevron (pil) i San Francisco innenfor tettbygd strøk Observasjoner: Økt avstand mellom syklister og motorkjøretøy, økt følelse av trygghet, færre syklister på fortau eller feil side av vegen Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 19 ut av 25

20 Lignende tiltak uten skillelinje Fietssuggestiestrook i Belgia med sykkelsymboler og rød coating av asfalt i kryss Positive virkninger ved tilstrekkelig bredde (Vertriest, 2007) Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 20 ut av 25

21 Lignende tiltak uten skillelinje Virkninger på sideplassering Økt avstand mellom syklister og parkerende biler Økt avstand mellom syklister og forbikjørende motorkjøretøy Økt avstand mellom motorkjøretøy og parkerende biler Andre virkninger Ingen virkning på aggressiv atferd blant bilister Reduserte andeler syklister som sykler på fortauet Reduserte andeler syklister som sykler på gal side av vegen Forklaringer Vanskeligere å feiltolke Ønskede virkninger på trafikantatferd Ingen utilsiktede bivirkninger Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 21 ut av 25

22 Mulig bruk og utforming i Norge Anbefales ikke uten supplerende tiltak 1. Tilsiktede virkninger på fart og sideplassering ble ikke funnet 2. Kjøremønster vanskelig å forstå, mulige feiltolkninger 3. Ingen oplagt vegopmerking og skilting Kjørefeltet er for smal ved møtende trafikk Inntrukken kantlinje kan ikke være forbeholdt syklister / utformes som sykkelfelt Stiplet sykkelfelt linje: Ikke mulig Heltrukken linje: Ikke mulig Vanlig stiplet kantlinje: Mulig hvis kjørefeltet er bred nok Sykkelsymboler: Forbeholdt sykkelfelt Mulig skilting?:? 144 Syklende 148 Møtende trafikk 106 Smalere veg Nytt skilt? Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 22 ut av 25

23 Mulig bruk og utforming i Norge Vegens tverrprofil Utvidet skulder: Min 1,0 1,5 m Linjebredde: 30 cm (?) Kjørefelt: Min 3 m (?) Vegbredde: Uendret, min. 5,3 m Kurver Inntrukken kantlinje eller vanlig kantlinje i kurver? Kryss Inntrukken kantlinje eller vanlig kantlinje i kryss? Overganger Overganger mellom veger / strekninger med og uten inntrukken kantlinje? Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 23 ut av 25

24 Mulig bruk og utforming i Norge Supplerende tiltak Redusert fartsgrense & fartskontroll Fartshumpere i sykkelvennlig utforming Vegbelysning Inspeksjoner, vedlikehold, renhold Fareskilt, tiltak i kurver Alternative tiltak Syklister og motorkjøretøy bruker (delvis) samme areal Oppmerkede sykkel- og pilsymboler, ingen skillelinje Syklister og motorkjøretøy bruker ikke samme areal Skillelinje eller fysisk skille mellom bil- og sykkel- /fotgjengerareal; skille skal / kan / må ikke krysses Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 24 ut av 25

25 Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 25 ut av 25

Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående?

Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående? TØI-rapport 961/2008 Forfattere: Alena Erke, Michael Sørensen Oslo 2008, 69 sider Sammendrag: Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående? Det er i enkelte land

Detaljer

Fagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug. 2008. Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden?

Fagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug. 2008. Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden? Sykkelhåndboka Er vi på linje med resten av verden? Fagmøte om miljøvennlig bytransport 28. aug. 2008 Erik Spilsberg, seniorrådgiver Oppdraget Sammenligne den norske sykkelhåndboka med 6 andre Litteratursøk

Detaljer

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds Farver og striber Gode cykeltiltag i bykryds Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Mandag den 22. august 2011 (Norsk præsentation) Civilingeniør, ph.d.

Detaljer

Midtstilt sykkelfelt

Midtstilt sykkelfelt Midtstilt sykkelfelt Effekt på syklisters sikkerhet, trygghet og atferd Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april 2013 Bakgrunn for

Detaljer

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt Forsker Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt Fagmøte Oslo, 22. oktober 2009 Sammenhengende sykkelvegnett

Detaljer

Alena Erke Michael Sørensen TØI rapport 961/2008. Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående?

Alena Erke Michael Sørensen TØI rapport 961/2008. Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående? Alena Erke Michael Sørensen TØI rapport 961/2008 Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående? TØI rapport 961/2008 Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo

Detaljer

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april

Detaljer

Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer

Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer Forsker Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt Teknologidagene 2009 Mer miljø- og klimavennlig transport Trondheim, 7. oktober

Detaljer

Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo

Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo Resultater fra førundersøkelsen - mai 2011 Kurs i Sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12. oktober

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

Utfordringer i gateutformingen Resultater fra prosjektene kryss i by og inspeksjon av transportanlegg

Utfordringer i gateutformingen Resultater fra prosjektene kryss i by og inspeksjon av transportanlegg Utfordringer i gateutformingen Resultater fra prosjektene kryss i by og inspeksjon av transportanlegg Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Fagkonferanse Jakob Kulturkirke, Oslo 22. september

Detaljer

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.

Detaljer

Hva skjer i Stavanger?

Hva skjer i Stavanger? Sykkelbynettverket. Storbysamling 2017 Hva skjer i Stavanger? Thon hotel Opera. Oslo, 29/3 2017 Christin Berg, transportplan Hva skjer i Stavanger? Innhold: Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Planer for sykkel

Detaljer

Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur

Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur Avdelingsleder Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Avdeling for sikkerhet og miljø Kick-off seminar om Oslo-standard Oslo, 25.

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Grunnkurs i sykkelplanlegging 7 september 2016 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk

Detaljer

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017 Agenda: Nortek møte Oslo 23 oktober 2017 Skilting og oppmerking på sykkelanlegg Hvert land har en ca. 30 40 min redegjørelse for «sine» regler (trafikkregler, skiltregler og vegoppmerkingsregler) og drøfter

Detaljer

Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater

Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater Statens vegvesen Vedlegg til NA-RUNDSKRIV NR. 04/10 Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater Nedenstående kriterier skal legges til grunn for innføring av reguleringen.

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Ny vår for sykkel i Oslo - glem ikke vinteren

Ny vår for sykkel i Oslo - glem ikke vinteren Ny vår for sykkel i Oslo - glem ikke vinteren Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Fagmøte: Ny vår for sykkel i Oslo? Oslo, 29. mars 2011 Sivilingeniør, ph.d. Michael W. J. Sørensen

Detaljer

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kryss Barnebursdagstesten Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kvalitet dynamisk rangering -Sikkerhet - Trygghet - Sammenheng

Detaljer

Jakta på dei gode sykkelløysningane!

Jakta på dei gode sykkelløysningane! Jakta på dei gode sykkelløysningane! Kan nye sykkelløysingar bidra til å auke attraktivitet og trafikksikring for syklistar? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Fagdag om sykkel, Bergen Foto: Kristiansand

Detaljer

Vedlegg. Gode utenlandske eksempler 97

Vedlegg. Gode utenlandske eksempler 97 Vedlegg C.1.1. Tendenser i Europa på fysiske løsninger I mange europeiske byer er det nå en utvikling hvor man regulerer gater i sentrum slik at de kun skal brukes til varetransport, gangtrafikk, kollektivtrafikk

Detaljer

Hvordan fungerer «Shared space» i Norge?

Hvordan fungerer «Shared space» i Norge? Sammendrag Evaluering av «Shared space»-områder i Norge TØI rapport 1511/2016 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Hanne Beate Sundfør, Michael W. J. Sørensen Oslo 2016 86 sider «Shared space» innebærer at torg

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by

Separate sykkelanlegg i by TØI rapport 1447/2015 Alena Høye Michael W. J. Sørensen Tineke de Jong Separate sykkelanlegg i by Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Separate

Detaljer

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Grunnkurs i sykkelplanlegging Oslo november 2015 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk

Detaljer

Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen

Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen REVISJON PÅGÅR (2012 2013) - 2014 1. Regelverk og administrasjon 2. Vegoppmerkingssystemet 3. U>orming og dimensjoner

Detaljer

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater Statens vegvesen Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Kjersti Bakken / 22073499 15/204220-9 29.04.2016

Detaljer

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m

15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m Innhold Sidetall i arbeidsboka Sidetall i fasit Trinn 2... 4 Trafikkopplæring og førerkort - side 9... 4 Øvingskjøring - side 9... 4 Førerprøve - side 0... 4 Trafikkulykker - side... 4 Fysiske lover og

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Trafikkregler for sykling

Trafikkregler for sykling Trafikkregler for sykling Sykling er bra for miljøet, helsa og økonomien Sykling gir deg mosjon og transport på én gang. Du holder deg frisk og opplagt, kommer raskt fram og er fleksibel i trafikken. Sykling

Detaljer

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Suksesskriterier for høy sykkelandel Sammenhengende og godt utbygget nett Kvalitet på vedlikehold og drift Sykkelkultur og sosial

Detaljer

Alternativt bør det komme fartsdempende tiltak, skilting og overgangsfelt. Bevisstgjøring.

Alternativt bør det komme fartsdempende tiltak, skilting og overgangsfelt. Bevisstgjøring. SU ved Rødsberg ungdomsskole Bussen bør svinge inn mot Isebakke og slippe av elevene der for å sikre en trygg skolevei. Alternativt bør det komme fartsdempende tiltak, skilting og overgangsfelt. Bevisstgjøring.

Detaljer

Trafikkregler for syklister

Trafikkregler for syklister Trafikkregler for syklister brosjyre_redigert.indd 1 13.09.10 13.46 Hvor kan du sykle? På sykkel kan du bevege deg på mange forskjellige trafikkarealer i tillegg til den vanlige vegen; på sykkelveg, på

Detaljer

Syklister tar ansvar

Syklister tar ansvar Syklister tar ansvar 1 SLF_18x18.indd 1 22.08.12 15:49 Syklister tar ansvar Du som sykler tar ansvar! Når du sykler tar du ansvar for helse og miljø. Men vi som sykler er sårbare i trafikken. Og vi kan

Detaljer

Trafikkregler for syklister

Trafikkregler for syklister Trafikkregler for syklister Hvor kan du sykle? På sykkel kan du bevege deg på mange forskjellige trafikkarealer i tillegg til den vanlige vegen; på sykkelveg, på gang- og sykkelveg eller på fortauet. Men

Detaljer

Pilotprosjekt for sykkel- Konkrete case og løsninger

Pilotprosjekt for sykkel- Konkrete case og løsninger Pilotprosjekt for sykkel- Konkrete case og løsninger Notat utarbeidet av Vegdirektoratet, Statens vegvesen, 22. des 2016, revidert 27.01.2017 Innhald Forord 3 1 Kort om prosjektet... 4 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger 26.09.17 Fredrik Nårstad Jensen Organisering Mandat «det skal opprettes en sykkelgruppe som består av fagkompetanse fra partene i Bypakken som kan identifisere

Detaljer

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver Fartsdempende tiltak Forsker Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og-informatikk EVU-kurs Trafikkregulering Oslo høst 2007 terje.giaver@sintef.no Fartsdempende tiltak Retningslinjer

Detaljer

Gang- og sykkelløsninger

Gang- og sykkelløsninger TØI rapport 1228/2012 Michael W. J. Sørensen Gang- og sykkelløsninger Sammenligning av norske og utenlandske anbefalinger om bruksområder og utforming TØI rapport 1228/2012 Gang- og sykkelløsninger Sammenligning

Detaljer

Dansk cykelsti Noe for Norge?

Dansk cykelsti Noe for Norge? Dansk cykelsti Noe for Norge? Avdelingsleder Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Avdeling for sikkerhet og miljø Den nasjonale sykkelkonferansen Oslo, 14. oktober 2014 Bakgrunn for presentasjon

Detaljer

Trygghet og sikkerhet

Trygghet og sikkerhet TØI-rapport 1009/2009 Forfattere: Michael Sørensen og Marjan Mosslemi Oslo 2009, 140 sider Sammendrag: Trygghet og sikkerhet Trafikksikkerhetstiltaks effekt på myke trafikanters trygghetsfølelse En litteraturstudie

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Foto: Reidun Instanes Nytt fra Vegdirektoratet Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen

Detaljer

Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker

Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker NEDRE EIKER KOMMUNE Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker I utgangspunktet skal alle sykkelanlegg i Nedre Eiker følge normen i Statens vegvesens Håndbok 233 'Sykkelhåndboka utforming av sykkelanlegg'.

Detaljer

Planlegging for gåing og sykling

Planlegging for gåing og sykling 08.09.2017 Planlegging for gåing og sykling Definisjoner Gående Gående, fotgjenger, person som beveger seg til fots i trafikken (trafikant). Etter trafikkreglene regnes også den som går på ski eller rulleski,

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg.

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg. Forklaring knappene til nettside Navn Ikon Beskrivelse Krysse vei Knappen skal brukes der du skal gå over veien. Du kan krysse veien i gangfelt med lyskryss, merket gangfelt eller utenfor gangfelt. Før

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa trafikksikkerhetsutvalg HLTM

SAKSFRAMLEGG. Rissa trafikksikkerhetsutvalg HLTM RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: 20.5.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa trafikksikkerhetsutvalg 27.5.2016 HLTM Saksbehandler: Linn Kristin Hassel ASKJEMSVEIEN SOM TRYGG SKOLEVEI Sakens bakgrunn

Detaljer

Før- og etterundersøkelser. Siv Linette Grann, Sykkelprosjektet

Før- og etterundersøkelser. Siv Linette Grann, Sykkelprosjektet Før- og etterundersøkelser Siv Linette Grann, Sykkelprosjektet Hvorfor? Kunnskap er makt (iblant) Oslo: 25 % sykkelandel innen 2025 Hvordan får vil flere til å sykle? Lavt kunnskapsnivå om effekter

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Målhierarki i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nivå 1:

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til

Detaljer

Evaluering av midtfelt

Evaluering av midtfelt Evaluering av midtfelt Forsker Terje Giæver Avd Transportsikkerhet og -informatikk terje.giaver@sintef.no Nordisk vegoppmerkingskonferanse 2007 1 Evaluering av midtfelt Fire prosjekter Testing i simulator

Detaljer

Ny vegnormal betydning for sykling

Ny vegnormal betydning for sykling Ny vegnormal betydning for sykling Kongsberg 21.10.08 Odd Nygård Statens vegvesen Håndbøker i Statens vegvesen Gul farge Forskrifter, normaler og retningslinjer Skal og bør er krav som må søke om fravik

Detaljer

Evaluering av bruk av skilt ved bilbeltekontroller

Evaluering av bruk av skilt ved bilbeltekontroller Sammendrag: Evaluering av bruk av skilt ved bilbeltekontroller TØI rapport 951/2008 Forfattere: Alena Erke, Truls Vaa Oslo 2008, 75 sider En vegkantundersøkelse viser at skilting vegvesenets kontrollposter

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal

Detaljer

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave

Detaljer

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 2014 VEGER I NYBUÅSEN Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Utredningen... 3 1.2 Lokalisering... 3 2.0 Forutsetninger... 3 2.1 Omfang... 3 2.2 Trafikktall... 3 2.3 Fartsgrenser:...

Detaljer

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming NVF-seminar Fornying av veger Tromsø 26.-27. mai 2011 Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Del D Utbedring av eksisterende

Detaljer

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Bakgrunn og problemstillinger Ny barnehage ønskes lokalisert i enden av Johan Blytts vei, med opparbeidede grøntarealer og parkering i forbindelse med

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Målene Nå-situasjonen Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Den nye tilskuddsordningen Nye studier om

Detaljer

Stillasdagene 2015. Sikring av stillas mot offentlig veg

Stillasdagene 2015. Sikring av stillas mot offentlig veg Stillasdagene 2015 Sikring av stillas mot offentlig veg Hvem Hva Hvor Jan Kvindesland Skiltmyndighet Statens vegvesen Rogaland Vegseksjon Stavanger Vegseksjon Stavanger forvalter Totalt 940 km veg i 10

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid

Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonalt sykkelarbeid Temaer Den nye tilskuddsordningen Regler og håndbøker skal vurderes Pilotprosjekter Ny rapport om før- og etterundersøkelser

Detaljer

TRAFIKALE VURDERINGER FOR ANLEGGSFASEN

TRAFIKALE VURDERINGER FOR ANLEGGSFASEN Oppdragsgiver: Statoil ASA Oppdrag: 601632-00 JoSEPP, oppfølging Dato: 22.05.2015 Skrevet av: Audun Kvam Kvalitetskontroll: Steinar Onarheim TRAFIKALE VURDERINGER FOR ANLEGGSFASEN INNHOLD Innledning...

Detaljer

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges.

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges. Syklistenes Landsforening er hverdagssyklistenes viktigste interesseorganisasjon. Organisasjonen har høy kompetanse innenfor planlegging og tilrettelegging for sikker og effektiv transportsykling. SLF

Detaljer

NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt

NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt Introduksjon Midtfelt Midtfelt er ett av mange tiltak i et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt for

Detaljer

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det

Detaljer

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til endringsforskrifter Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. mars 1986 nr. 747 om kjørende og

Detaljer

Rapport fra TS-revisjon

Rapport fra TS-revisjon Region nord Veg- og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhet 2014-08-25 Rapport fra TS-revisjon Nivå 2: Reguleringsplan Fv12 Mercurvegen 1. Innledning Etter henvendelse fra Hilde Heitmann, Midtre

Detaljer

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ?

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ? Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217? v/sigurd Løtveit Statens vegvesen, Vegdirektoratet Målhierarkiet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217 1.

Detaljer

Fartsdempande tiltak

Fartsdempande tiltak Praktiske eksempel 3 februar 2015 Tor Høyland Hvorfor fartsdempende tiltak? Hvorfor fartsdempende tiltak? For å gi økt trafikksikkerhet, særlig for myke trafikanter Humper reduserer antall personskadeulykker

Detaljer

Eleven skal i tillegg til sikkerhetskurs på veg ha tilstrekkelig øving til å kunne kjøre i samsvar med hovedmålet.

Eleven skal i tillegg til sikkerhetskurs på veg ha tilstrekkelig øving til å kunne kjøre i samsvar med hovedmålet. T R I N N M Å L, K U R S M Å L, D E L M Å L O G A K T U E L T I N N H O L D I K L A S S E A M 1 4 6 : : V 8 5 2 L Æ R E P L A N F Ø R E R K O R T K L A S S E R 4.1.1 Kjøring i tettsted og i landevegsmiljø

Detaljer

Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden

Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden Sammendrag: Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden 2002-2005 TØI notat 1184/2001 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 25 sider I dette notatet rapporteres virkningsberegninger

Detaljer

V123 Kollektivhåndboka. Per Frøyland Vegdirektoratet Øystein Ristesund Region øst

V123 Kollektivhåndboka. Per Frøyland Vegdirektoratet Øystein Ristesund Region øst V123 Kollektivhåndboka Per Frøyland Vegdirektoratet Øystein Ristesund Region øst Disposisjon presentasjon Innledning Arbeidsform for V123 Hovedtrekkene i endringene Strukturen Holdeplasser Plassering Holdeplasstyper

Detaljer

Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei

Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei Vei, natur og idrett Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei Klipp hekk og busker - tenk trafikksikkerhet! Har du tenkt på at hekken og buskene dine kan være en dødsfelle?

Detaljer

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum Byplan Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.10.2017 66769/2017 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/9 Råd for funksjonshemmede 16.11.2017 17/11 Bodø eldreråd 20.11.2017 17/48 Komite for

Detaljer

Nye byruter for sykkel

Nye byruter for sykkel Nye byruter for sykkel Åpent møte 26. september 2016 kl. 18.00-20.00 Arrangør: Sykkelprosjektet, Oslo kommune Program Når Hva Hvem 18.00 Hvorfor byruter for sykkel? Rune Gjøs, direktør i Sykkelprosjektet

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk Sammendrag: Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk TØI rapport 1339/2014 Forfatter: Alena Høye Oslo 2014 45 sider En før-etter evaluering av streknings-atk (SATK) på 14 SATK-strekninger

Detaljer

Sykkelplanlegging i Trondheim Systemanalyse Rute S2 Brøsetruta

Sykkelplanlegging i Trondheim Systemanalyse Rute S2 Brøsetruta Trondheim kommune: Sykkelplanlegging i Trondheim Systemanalyse Rute S2 Brøsetruta 12.mai 2011 VISTA Utredning AS 2 Forord Trondheim kommune har etter anbudskonkurranse engasjert konsulent for bistand på

Detaljer

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Suksesskriterier for høy sykkelandel Sammenhengende og godt utbygget nett Kvalitet på vedlikehold og drift Sykkelkultur og sosial

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Mulighet for etablering av miljøgater i Øvregaten - Nye Sandviksvei - Sandviksveien Prosess og kostnader 18.03.2014 Etat for plan og geodata Forord Konsekvensutredning

Detaljer

1 Innledning Trasè Konklusjon Tilbakemelding fra statens vegvesen... 4

1 Innledning Trasè Konklusjon Tilbakemelding fra statens vegvesen... 4 Oppdragsgiver: BKK Varme AS Oppdrag: 521551 Reguleringsplan for fjernvarmeanlegg Loddefjord Del: Dato: 2010-11-02 Skrevet av: Christian Rørtveit Teig Kvalitetskontroll: Morten Henriksen VEG-VURDERING HETLEVIKSÅSEN

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER

REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER Oppdragsgiver Arken/Porsgrunn kommune Rapporttype Trafikkvurdering 10.01.2013 REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER TRAFIKKVURDERINGER 3 (15) REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER

Detaljer

Policy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge

Policy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge Policy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket.

Detaljer

Multiconsult AS i Trondheim har tidligere utarbeidet et trafikknotat som vedlegg til reguleringsplan for Sjetne skole, datert

Multiconsult AS i Trondheim har tidligere utarbeidet et trafikknotat som vedlegg til reguleringsplan for Sjetne skole, datert NOTAT OPPDRAG 416907 Reguleringsplan Sjetne skole supplerende notat trafikk DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen 416907-RIT-NOT- 003_rev02 OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune/pir II Arkitektkontor OPPDRAGSLEDER

Detaljer

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2001. Vegoppmerking. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for andvendelse og utforming

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2001. Vegoppmerking. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for andvendelse og utforming Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2001 Vegoppmerking Tekniske bestemmelser og retningslinjer for andvendelse og utforming NORMAL Håndbok N302 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni

Detaljer

Områdetype 2 Områder med middels tett bebyggelse.

Områdetype 2 Områder med middels tett bebyggelse. Løsninger B1 b12 277 V alg av løsninger Ved valg av løsninger for syklende er de viktigste forhold som avgjør valget: Områdetype Hastighet og trafikkvolum for biltrafikken B.1.1. Områdetype Tabellen under

Detaljer

Skilting Tilrettelegging

Skilting Tilrettelegging Skilting Tilrettelegging Erfaringer fra Region sør 11.09.2015 Seminar om Sykkelturisme, 20. august, Molde Skilting av sykkelruter Håndbok N300, Trafikkskilt «Trafikkskiltene er en viktig del av det systemet

Detaljer

Vegoppmerking. fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking. Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Asfaltdagen 2016

Vegoppmerking. fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking. Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Asfaltdagen 2016 Vegoppmerking fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Asfaltdagen 2016 Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket»

Detaljer

1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler

1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler 1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler 1.1.1 Omfang Prioritering i trafikksignaler gjennomføres først og fremst for å fremme visse kjøretøygrupper i trafikken som kollektivtrafikk, gods eller utrykningskjøretøy.

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer