Landskapskarakteren i vårt prosjektområde er sammenfallende med ovennevnte karakteristikk.

Transkript

1 Landskap Landskapets regionale betydning Prosjektområdet ligger i landskapsregion 38.2 Kystbygdene i Vest-Finnmark (Kilde: NIJOS, Nasjonalt referansesystem for landskap). Denne regioninndelingen gir oss en pekepinn på hvor spesielt et landskap er i et område, og om landskapet er av en slik art at det bør omtales spesielt. Landskapskarakteren i vårt prosjektområde er sammenfallende med ovennevnte karakteristikk. Beskrivelse av planområdet/landskapet Landskapet mellom Skaidi og Arisberget varierer med skogspartier, spredt bebyggelse/fritidsbebyggelse og åpnere jordbruksområder. Bortsett fra Arisberget er det ingen store negative inngrep langs dagens veg. Naturen oppleves som uberørt på sørsiden av Repparfjordelva. Landskapet oppleves derfor som rolig og harmonisk uten dramatiske innslag fra Skaidi ned til fjorden. I det overordna landskapsrommet er Repparfjordelva omsluttet av fjell opp mot 500 m.o.h. Selve elva danner gulvet, og ligger på sørsiden av eksisterende veg. Elva snor seg ned mot fjorden, og deler seg i flere sideløp. På grunn av store høydeforskjeller er det til dels store skråningsutslag fra dagens veg ned mot elva. Tett vegetasjon langs traséen gir lite utsyn ned mot elva på deler av strekningen. De stedvis åpnere områdene langs strekningen gir derimot variasjon i reiseopplevelse, og de reisende får oppleve noen korte glimt av elva. Ned mot fjorden er Repparfjordelva mer fremtredende i det store landskapsbildet. Her åpner landskapet seg, og kontrasten mellom hav, fjell og natur forsterker synsinntrykkene. Skaidikrysset har uklare avgrensninger mellom ulike arealbruksformål, og gir den reisende et inntrykk av uorden. En løsmasseskråning framstår som et åpent sår (med minimal grad av vegetasjonsetablering) mellom profil 2030 og profil 2150.

2 Dagens veg ligger stedvis lett i terrenget, eller med en kurvatur som både gir høybrekk og lavbrekk. Der det har vært behov for forstøtningsmur, er disse utformet med gabbionmur. Fra Skaidikrysset til Repparfjorden er vegen omgitt av vegetasjon på begge sider, og gir liten kontakt med elva. Nede ved fjorden åpner landskapet seg, og gir den reisende en storslått utsikt. (Bilde: Google map). Virkninger av tiltaket Prosjektet er en oppgradering av eksisterende veg med fokus på breddeutvidelse, kurveutbedringer, punktutbedringer. Disse tiltakene vil ikke sprenge dagens landskapsskala. En større omlegging av dagens veglinje gjelder først og fremst området ved Arisberget. Denne omleggingen vil kunne gi en større skjæring, men det er i denne planprosessen ikke foretatt undersøkelser som sier noe om dette er fastfjell eller løsmasser. Denne skjæringen er den eneste lokalitet langs strekningen som kan gi en negativ fjernvirkning fra sjøsiden. Skaidi Enebakk (p ) Rett ovenfor bensinstasjonen er det et større område som tidligere ble brukt til hvileplass og omlastingssted for store kjøretøy. Den brukes i dag til avfallssortering, mye brukt av hyttefolk. I reguleringsplanen er det planlagt en gang- og sykkelveg langs dette område. Gang- og sykkelvegen er lokalisert i et allerede berørt område og forventes ikke å endre landskapsbildet negativt.

3 Tiltaket vil ikke gi negative konsekvenser for Skaidiområdet, men heller tilføre stedet en kvalitetsmessig endring i form av oppstrammede kryss- og avkjørsler, samt bedre framkommeligheten for myke trafikanter. Det bør også vurderes nærmere i byggeplanen om Skaidi skal presentere og markedsføre Rv 94 inn til Hammerfest i form av informasjonstavle el. Ett bolighus (p 800) og en hytte (p950) ligger forholdsvis nær nyvegen. Det er i prosjektet lagt opp til felles avkjørsler for disse. Der det har vært mulig terrengmessig, er linja trukket så langt som mulig mot nedsiden. Fra Skaidikrysset og fram til profil 1600 er det behov for rekkverk på nedsiden av vegen. Breddeutvidelsen er lagt på oversiden for å unngå større fyllingsutslag i det bratte terrenget. Det bør vurderes i byggeplanen hvorvidt det er mulig å anlegge mur på deler av strekningen?. En parkeringsplass for fiskere (p. 1650) anlegges i et område som både gir god tilpasning til terrenget rundt, og lett adkomst ned til fiskeplassen. Gang- og sykkelvegen går fram til profil 2150, og får en naturlig avslutning i et område der det både bor fastboende (?), og der det er planlagt et større hyttefelt. Ved Enebakk, profil 2030 og profil 2150, skal to bruer skiftes ut. En løsmasseskråning mellom bruene framstår som et åpent sår i det ellers grønne landskapet. Hvor mye av denne som må tas til breddeutvidelsen (?) kan føre til at det må etableres en forstøtningsmur. Fra profil er det etablert en gabbionmur. Breddeutvidelsen vil gi nye jordskjæringer fram til profil 2950, for å unngå utfylling hvor terrenget er på det smaleste mellom elva og vegen. Det bør vurderes om gabbionmur som en integrert del av vegkroppen bør videreføres i prosjektet (og langs hele Rv 94), eller om det skal etableres andre murtyper som følger landskapets former og farger. Enebakk Valle (p ) Fra profil 3300 og fram til alpinsenteret (profil 4750) følger en forholdsvis rett strekning med vegetasjon på begge sider og spredt bebyggelse. Fra profil er det behov for rekkverk (sjekk m line?+ p ). Langs strekningen er det registrert to fiskeplasser i elva. I planen er det anlagt parkeringsplasser for disse, med god tilslutning til terrenget rundt. Fyllingsutslaget fra profil og fylling 80 meter fra denne i nordlig retning har begge vært mulig å tilpasse terrenget, for å unngå rekkverk. Vi nærmer oss campingplassen ved profil , samt Her er det foretatt en utretting av svingene. Tiltakene vil ikke forringe landskapets karaktertrekk nevneverdig. Sjekk tverrprofil! Ved Valle vil ei ny bru (profil 5380) legges i urørt terreng. Likeledes vil vegen flyttes nærmere jordskjæringen på oversiden av vegen. Hytter ligger på i området. Det vil i være behov for både rekkverk og murer, både i tilknytning og i forlengelse av brua.

4 Det bør i byggeplanen søkes enhetlige løsninger slik at stekningen framstår med gode visuelle kvaliteter. Fra profil åpner landskapet seg og det er utsikt mot elva i vest. Valle Arisberget (p ) Strekningen fra Skaidkrysset ned til Valle har vært preget av høyere vegetasjon på begge sider av vegen og med åpning i sørlig og nordlig retning. Det har vært begrenset utsyn mot elva i vest. Reiseopplevelsen endrer seg totalt fra Valle og videre til Arisberget. Et storskalalandskap der trærne, i den grad de vokser her, er lavere og mer spredt, og der kontakten med elva og fjorden er tilstede. I dette åpne landskapet er også vinden mer fremherskende, i østlig retning. Rasteplassen er lokalisert i den delen av landskapet som har de beste landskapsmessige kvalitetene for dette formålet, samtidig som de klimamessige utfordringene kan søkes ivaretatt gjennom bevisst bruk av stedegen vegetasjon. Populariteten knyttet til elvefiske er også ivaretatt i planen gjennom opparbeidig av gode og trafikksikre parkeringsforhold. På nordsiden av Repparfjordbrua blir det 3 større skjæringer som vil kunne gi fjernvirkning spesielt fra sjøsiden. Løsmasser? Disse skal derfor utformes med tanke på dette. En støttemur er planlagt fra profil Skjæring mellom profil kan være en løsmasseskjæring, noe som kan gi en bedre tilpasning til det overordna landskapsbildet. Hva med de andre?? To lokaliteter, hver på ca. 50 meter lang, berører fjærasonen. Omlegging av veglinja kan gi muligheter for en stoppeplass. Disse forhold ivaretas i byggeplanen. Tiltak knyttet til landskapstilpasning I forbindelse med byggeplan skal det utarbeides en rigg- og marksikringsplan for å sikre landskapsverdier både i anleggsfasen og på lang sikt. Tiltak i form av naturlig revegetering i urørt natur, mens det over dyrka mark vurderes stedvis tilsåing/tilbakeføring av frøbankjorda. Inngrep er forsøkt tilpasset slik at den berører bolig- og fritidsboliger minst mulig. Der det har vært mulig, er det foretatt landskapstilpasninger i form av slakt sideterreng, for å unngå rekkverk. Linja er videre hevet og senket med det fokus å tilpasse linja mest mulig i landskapet, og gi en god kjøreopplevelse. Linjeføring er gjennomgått med tanke på hvor det bør anlegges murer, og hvor det er mulig å anlegge reine jordskjæringer. Rasteplass er anlagt i et område best egnet for dette formålet både med hensyn til oppholdskvaliteter og landskapstilpasning.

5 Varige deponi og masseuttak er lokalisert der det ligger gamle masseuttak, og der det er forsenkinger i terrenget som kan gjenfylles. En formingsveileder skal utarbeides for Rv 94 Skaidi Hammerfest, og vil være et viktig verktøy for å synliggjøre slektskapet mellom de ulike parsellene, herunder fellestrekk og ulikheter Det legges vekt på gode visuelle kvaliteter, for å fremheve vegens betydning som hovedåre inn til verdens nordligste by - Hammerfest