E39 Rogfast Laupland - Knarholmen

Transkript

1 Region vest Prosjektavdelingen E39 Rogfast Laupland - Knarholmen Konsekvensutredning Deltema: Landskapsbilde

2 2/17 KU-DELRAPPORT, LANDSKAPSBILDE

3 3/17 KU-DELRAPPORT, LANDSKAPSBILDE INNHOLD 1 Landskapsbilde Innledning Metodikk- konsekvensutredning for landskapsbilde 4 2 Registreringer og verdivurdering - dagens situasjon 7 3 Omfang og konsekvenser 10 4 Oppsummering av konsekvenser 14 5 Konsekvenser i anleggsperioden 14 6 Avbøtende tiltak 17

4 4/17 KU-DELRAPPORT, LANDSKAPSBILDE 1 Landskapsbilde 1.1 Innledning E39 Rogfast innebærer fergefri kryssing av Boknafjorden og utbygging av E39 kyststamvegen. Utbyggingen vil gi en samlet reduksjon i reisetid på ca. 40 min i forhold til dagens situasjon. Statens vegvesen Region vest har satt i gang arbeidet med å utarbeide en ny reguleringsplan for E39 Rogfast i Bokn kommune, som gjelder tunnel og veg i dagen mellom Laupland og Knarholmen. Dette har sin bakgrunn i Statens vegvesen Vegdirektoratets beslutning om at tunnelen må bygges med slakere stigning enn tidligere forutsatt. Planarbeidet omfattes av "Forskrift om konsekvensutredninger", og det ble ved oppstart av reguleringsplanarbeidet utarbeidet planprogram. Planprogrammet la føringer for planprosessen, for hvilket alternativ som skal reguleres og for hvilke tema som skulle utredes nærmere i konsekvensutredningen. COWI AS har vært engasjert av Statens vegvesen for å bistå i utarbeidelse av reguleringsplan og konsekvensutredning. Denne rapporten tar for seg faget landskapsbilde som er ett av temaene som skal vurderes i KU. 1.2 Metodikk- konsekvensutredning for landskapsbilde Definisjon av tema landskapsbilde En vanlig definisjon av landskap er et område som er formet under påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. Tema landskapsbilde tar for seg vegens beliggenhet i landskapet sett fra omgivelsene, og opplevelsen av landskapet sett fra vegen (reiseopplevelse). Vegen i denne sammenheng inkluderer støyskjerming, møblering og tilhørende areal som areal for tekniske anlegg, vegskråninger og rabatter. Landskapsbilde som utredningstema omhandler estetiske verdier i landskapet, menneskers visuelle opplevelse av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et tiltak. Det omfatter omgivelsene i alt fra det tettbygde bylandskapet til det uberørte naturlandskapet. Influensområde er det området som påvirkes visuelt av tiltaket. Det omfatter både arealet som påvirkes fysisk, og det omkringliggende landskapet som påvirkes indirekte fordi tiltaket blir synlig derfra.

5 5/17 KU-DELRAPPORT, LANDSKAPSBILDE Landskapet kan deles inn i landskapsrom på en tilsvarende måte som i en bygning. Det som oppfattes som romdannende elementer i landskapet er først og fremst topografi og terrengformer. Andre romdannende elementer er vann, vegetasjon og bygningsmasse. Overordnete mål I plan og bygningslovens formålsparagraf heter det at: Planlegging etter loven skal gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Norge har ratifisert Den europeiske landskapskonvensjonen (2004). Formålet med landskapskonvensjonen er å fremme vern av landskap gjennom forvaltning og planlegging. Hovedmålet er å sikre representative og sjeldne nasjonale landskapstyper, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. Overordnede landskapstrekk Planområdet ligger innenfor landskapsregionen Ytre Fjordbygder på Vestlandet ifølge Skog og Landskap sin inndeling av landskapsregioner. Ett av kjennetegnene for denne landskapsregionen er at den har et åpent preg med vide fjordstrekninger. Dette kjennetegnet passer godt for planområdet Laupland-Knarholmen også. Vurdering av verdi For å fastsette verdien av landskapsbildet er det nødvendig å se på de ulike komponentene i landskapsbildet. De ulike komponentene tillegges vekt etter hvilken betydning de har for landskapsbildet i det aktuelle landskapet. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder der naturlandskapet er dominerende - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder der landskapet - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter er unikt i nasjonal sammenheng Kriterier for vurderinger av landskapsbildets verdi i områder hvor naturlandskapet er dominerende Vurdering av omfang Tiltakets omfang beskrives gjennom virkning på elementene i landskapet. Omfanget er knyttet til endring av terreng/landform og tiltaket som visuell barriere, samt tiltakets eksponering og landskapets

6 6/17 KU-DELRAPPORT, LANDSKAPSBILDE sårbarhet. Inngrepets virkning på landskapsbildet vurderes som fjernvirkning eller nærvirkning. Ved fjernvirkning har inngrepet virkning på store områder, mens det ved nærvirkning først og fremst påvirker et mindre område. Konsekvensen fremkommer som et produkt av verdi og omfang for hvert enkelt delområde. Kriterier for å vurdere omfang for tema landskapsbilde Datakilder Tidligere gjennomførte utredninger samt befaringer har vært det viktigste grunnlagsmaterialet for vurderingene.

7 7/17 KU-DELRAPPORT, LANDSKAPSBILDE 2 Registreringer og verdivurdering - dagens situasjon Generelt Landskapet i langs planlagt vegstrekning kan karakteriseres som et åpent landskap med lyng og fjell i dagen ytterst langs kysten, og et område med kulturmark og spredte gårdsbruk lengre inne. Mens den ytterste kyststripa er naken og vegetasjonsløs, er partiet innenfor frodig og variert. I dette området er det spredte gårdsbruk omgitt av dyrket mark. Det bølgende terrenget er dekket av variert og gammel kulturmark. Steingarder, randvegetasjon og åkerveger markerer strukturer i landskapet. Helhetsinntrykket er et vanlig kyst- og jordbrukslandskap i regionen med spredt bebyggelse. 1 Arsvegen Arsvegen er en smal, sjarmerende bygdeveg. Den snor seg langs landskapsrommet Arsvatnet som utgjøres av karrig landskap bestående av fjell i dagen med innslag av lyng og kratt. Området har visuelle kvaliteter som er representative for landskapet i regionen. Videre strekker vegen seg langs et landskapsparti med middels variasjon. Det er et stedvis velskjøttet jordbrukslandskap med til dels gode kvaliteter i terrengformer og kulturlandskap. Steingjerder beskriver landskapets struktur. Landskapet har visuelle kvaliteter som er typiske for regionen, hvor helhetsinntrykket er noe brutt av dårlig vedlikeholdt jordbruksarealer og bygningsmasse. Selve opplevelsesverdien av å ferdes langs Arsvegen er stor. Vegen gir et inntrykk av å forsterke landskapets former ved at den følger terrengets naturlige formasjoner. Verdien av området er vurdert til middels Liten Middels Stor 2 Laupland Selve gårdsbruket Laupland er i dag delt av Arsvegen. Laupland fremstår som et godt skjøttet jordbruksareal. Landskapet heller fra Arsvegen og ned mot et mindre landskapsrom ved Lauplandsvågen og Søre Vatnalandsvatnet. Dette rommet har gode kvaliteter og fremstår som et intakt kulturlandskap med steingjerder, åkerlapper og rydningsrøyser. Landskapsrommet er av svært god visuell kvalitet. Verdien av området er vurdert til middels stor verdi Liten Middels Stor 3 Vågshaug Vågshaug er et velskjøttet jordbrukslandskap med gode kvaliteter i terrengformer og kulturlandskap. Steingjerder beskriver landskapets struktur. Landskapet har visuelle kvaliteter som er typiske for

8 8/17 KU-DELRAPPORT, LANDSKAPSBILDE regionen. Mindre landskapsrom dannes av vannflaten på Søre Vatnalandsvatnet og noen av beiteområdene på Vågshaug. Landskapet er av god visuell kvalitet, men har ingen særegne kvaliteter. Verdien av området er vurdert til middels verdi Liten Middels Stor 4 Mellom Vågshaug og nåværende E39 Landskapet i kan karakteriseres som et åpent landskap med lyng og fjell i dagen. Det bølgende terrenget er dekket av variert og gammel kulturmark. Steingarder, randvegetasjon og åkerveger markerer strukturer i landskapet. Helhetsinntrykket er et vanlig kystlandskap for regionen. Landskapsrommet har god visuell kvalitet, men har ingen særegne kvaliteter. Verdien av området er vurdert til middels verdi Liten Middels Stor 5 Langs dagens E39 Området som blir berørt av ny E39, langs dagens E39, ligger allerede i et område som er sterkt preget av vegtiltak. Vegen deler kystlandskapet og ligger i skjæring på mye av strekningen. Opplevelsesverdien av å ferdes langs strekningen betraktes som moderat på denne delen av strekningen siden området har reduserte visuelle kvaliteter. Verdien av området er vurdert til liten verdi Liten Middels Stor

9 Verdikart landskapsbilde for Laupland-Knarholmen 9/17 KU-DELRAPPORT, LANDSKAPSBILDE

10 10/17 KU-DELRAPPORT, LANDSKAPSBILDE 3 Omfang og konsekvenser 1 Arsvegen Det er ikke planlagt varige inngrep på Arsvegen. Deler av Arsvegen skal benyttes til anleggstrafikk og midlertidig utbedres som følge av det. En slik midlertidig utbedring vil påvirke Arsvegen som landskapselement og kan ikke ses på som en reversibel utbedring. Vegen vil midlertidig bli oppgradert til å kunne tåle tunge anleggskjøretøy som skal kjøre til og fra tunnelen. Det vil si at den buktende, smale vegen som underordner seg terrenget og svinger rundt koller i det typiske kystheilandskapet til dels går tapt. Utbedringen vil måtte følge dagens standarder og kan i mindre grad underordne seg landskapet slik eksisterende trase gjør. Typisk del av Arsvegen. Smal, buktende veg som runder koller. Flere steder langs strekningen ligger det steingjerder langs vegen. (Google Maps) Omfanget vurderes som middels negativt. Stort Middels Lite el. Middels positivt positivt intet negativt Stort negativt Konsekvensen av tiltaket for Arsvegen blir middels negativ (- -) 2 Laupland Denne delen av området vil bli sterkt påvirket av inngrep. Gammelt kulturlandskap med intakte steingjerder og tydelige strukturer etter langvarig jordbruksdrift blir berørt av den nye vegen. Dimensjonene av tiltaket med det store sidearealet til tunnelen vil sprenges inn i et ellers småskala kollelandskapet. Dette vil ha stort negativt omfang for landskapsbilde.

11 11/17 KU-DELRAPPORT, LANDSKAPSBILDE Reiseopplevelsen i dette området vil preges av høye skjæringer før tunnelinnhogget. Illustrasjonen viser hvordan det vil oppleves å kjøre på denne delen av strekningen. (Illustrasjonen viser ikke at det vil komme fysisk adskillelse mellom kjøreretningene) Omfanget vurderes som stort negativt Stort Middels Lite el. Middels positivt positivt intet negativt Stort negativt Konsekvensen av tiltaket for Laupland blir stor negativ (- - -) 3 Vågshaug Delområdet som er kalt Vågshaug vil også bli sterkt påvirket av inngrep. Beiteområdet vil bli fylt opp med inntil 12 meter i dette området. Skråningen mot sørøst vil bli bakkeplanert slik at følelsen av fyllingen vil bli minimert i denne retningen. Mot Søre Vatnalandsvatn er det ikke areal nok til å bakkeplanere. Det vil etterstrebes at fyllingen får en god overgang mot eksisterende terreng, men fyllingen vil bli et betydelig fremmedelement i landskapet. Vegen vil dele det tydelige landskapsrommet i to. Dette vil ha middels til stort negativt omfang for landskapsbilde. Reiseopplevelsen i dette området vil preges av skjermer og jordvoll på nordsiden av vegen, mens det vil bli dyrket mark på sørsiden som et resultat av bakkeplanering.

12 12/17 KU-DELRAPPORT, LANDSKAPSBILDE Illustrasjonen viser hvordan fyllingen på Vågshaug er tenkt løst. Omfanget vurderes som middels stort negativt Stort Middels Lite el. Middels positivt positivt intet negativt Stort negativt Konsekvensen av tiltaket for Vågshaug blir middels negativ (- -) 4 Mellom Vågshaug og nåværende E39 I dette området vil vegen legges delvis i skjæring og bli mindre synlig enn i delområde 2 og 3. Vegen legges over noe myr samt intakte områder med kystlynghei. Landskapsmessig vil ikke denne delen av planområdet bli mer enn lite negativt berørt. Når det gjelder reiseopplevelsen vil denne endres betraktelig i forhold til dagens trase. Dagens trase svinger sørover og får etter hvert nærføring til fjorden med flott utsikt. Reiseopplevelsen på ny E39 vil likevel ikke forringes totalt sett, da vegstandarden heves betraktelig. Omfanget vurderes som lite negativt Stort Middels Lite el. Middels positivt positivt intet negativt Stort negativt Konsekvensen av tiltaket for mellom Vågshaug og nåværende E39 blir lite negativ (-)

13 13/17 KU-DELRAPPORT, LANDSKAPSBILDE Illustrasjonen viser hvordan vegen vil ligge delvis i skjæring i delområde 4. 5 Langs dagens E39 Ny trase medfører nye inngrep i landskapet. Den eksisterende vegens underordnede karakter blir endret, da bredere veg krever større areal og større inngripen i sideterrenget. Deler av dagens E39 vil bli omgjort til lokalveg mellom Knarholmen og Arsvågen. Denne ligger parallellt med ny E39. Omfang for landskapsbildet vurderes å være litt negativt da vegene legger beslag på større areal i naturområdet, og vil stedvis stå i mindre harmonisk forhold til omgivelsene. Omfang for reiseopplevelse vurderes å være positivt. Standarden på ny veg blir adskillig bedre enn ved dagens situasjon, og skaper trygge kjøreforhold samtidig som de visuelle kvalitetene for de reisende opprettholdes. Samlet omfang for landskapsbilde og reiseopplevelse: liten. Omfanget vurderes som lite. Stort Middels Lite el. Middels positivt positivt intet negativt Stort negativt Konsekvensen av tiltaket langs dagens E39 blir ubetydelig (0)

14 14/17 KU-DELRAPPORT, LANDSKAPSBILDE Illustrasjonen viser traseen fra rundkjøring ved Knarholmen og hvordan lokalvegen vil bli liggende parallellt med ny E39 på deler av strekningen. 4 Oppsummering av konsekvenser Delområde Verdi Omfang Konsekvenser 1. Arsvegen Middels verdi Middels negativt Laupland Middels-stor verdi Stort negativt Vågshaug Middels verdi Middels-stort negativt Mellom Vågshaug og nåværende E39 Middels verdi Lite negativt - 5. Langs dagens E39 Liten verdi Lite 0 Samlet konsekvens - - For tema landskapsbilde vil tiltaket med ny E39 samlet gi en middels negativ konsekvens. 5 Konsekvenser i anleggsperioden Knarholmen Området ved Knarholmen (avsatt til næringsformål i overordnet plan) kan benyttes til massedeponi under anleggsperioden og inntil 5 år etter at anlegget er ferdigstilt. Området som er avsatt skal benyttes for deponering av inntil 2 mill m³ masser.

15 15/17 KU-DELRAPPORT, LANDSKAPSBILDE Dagens terreng i området er småkupert, med høyder fra 18 til 28 moh. Gjennomsnitt terrenghøyde for hele området er 22 moh. Dagens vei forbi planområdet ligger fra 14 til 28 moh, med et høybrekk midt på planområdet, og en stigning lengst nord. Gjennom bruk av 3D-modell ble det innledningsvis prøvd ut ulike scenarier for å se nødvendig fyllingshøyde i forhold til arealet som blir brukt. For sammenligning ble det også gjort en enkel vurdering av 1 mill m³. Skråningene som er lagt inn på deponiet er 1:1,5. Under er de 4 scenariene og resultatene listet opp: 1. Hele området med en jevn høyde på 37 moh gir 2 mill. m³ 2. 1 mill m³ fordelt på hele området gir en høyde på 29,5 moh 3. Hvis man bestemmer seg for å fylle 22 meter (=42moh) på hele området, får man plass til 2,7 mill m³ 4. For å oppnå 1 mill m³ med en høyde på +20m (=42 moh) så trenger man bare å bruke en mindre del av planområdet Av alternativene over gir alt.1 den ønskede mengden på 2 mill m³, og man holder seg innenfor området avsatt til næring, med unntak av et mindre område avsatt til LNF i kommuneplanen for Bokn. Dette alternativet legges derfor til grunn. Å bruke en mindre del av området gir en større fyllingshøyde, og vil dermed være et større landskapsinngrep. En lavere høyde gjør at man må ta i bruk et større areal for å oppnå 2 mill m³, og dette vil gi et større terreng / naturinngrep, samtidig som man fortsatt må ha en viss høyde, slik at deponiet fortsatt er et synlig landskapsinngrep. Maksimal oppfylling på 2 mill. m³ som omtales og vises her vil ikke gjelde for hele tidsperioden av anlegget. Under er deponiet vist ved hjelp av før- og ettersituasjon, samt noen bilder fra ulike ståsteder i nærområdet. Modellen har ikke tatt hensyn til eksisterende vegetasjon. Å plante noe dekkende vegetasjon rundt deponiet og på deler av skråningsflatene, vil kunne gi en dempende effekt på fjernvirkningen. Illustrasjonen viser før og ettersituasjon sett på vei sørover langs dagens E39. Ny E39 er ikke med i montasjen.

16 16/17 KU-DELRAPPORT, LANDSKAPSBILDE Illustrasjonen viiser før og ettersituasjon sett på vei nordover langs dagens E39. Ny E39 er ikke med i montasjen Viser deponiet sett fra sjøen. Fra dette ståstedet får deponiet god bakgrunn og vises ikke mye. Bilde er tatt med ståsted på moloen ut for Knarholmen. Herfra vil deponiet bli svært synlig, men kan dempes noe ved hjelp av vegetasjon. (Eksisterende vegetasjon vises heller ikke).

17 17/17 KU-DELRAPPORT, LANDSKAPSBILDE Andre konsekvenser for tema landskapsbilde i anleggsperioden Ved tunnelåpningen på Laupland og videre på nordsiden av Dybing gård, er det planlagt et midlertidig anleggsområde. Det er foreløpig uvisst hvilket omfang dette vil få, men det vil inneholde riggområder og anleggsveger. Arealet skal tilbakeføres etter anleggets slutt, men gjennom anleggsperioden og i tilbakeføringsfasen vil området miste kvaliteter med tanke på landskapsbilde. Tiltaket generelt er omfattende og vil berøre landskapet i stor grad på hele strekningen og i hele byggeperioden. Trafikk skaper visuell uro. Spesielt vil dette merkes av bebyggelsen som ligger tett inntil tiltaket. Denne delen av Bokn vil visuelt se ut som et anleggsområde gjennom hele byggeperioden. De største konsekvensene for landskapsbilde i anleggsperioden kan en forvente der det skal bygges tunnel og konstruksjoner (bruer, overgangsbruer og kulverter) samt der det skal gjøres store terrenginngrep (fyllinger og skjæringer). De negative konsekvensene for landskapsbildet i anleggsfasen er knyttet til inngrep i terreng, skader på viktig vegetasjon, mellomlagring av masser, innsyn i anleggsområdet og støv og støy knyttet til anleggstrafikken. 6 Avbøtende tiltak For å dempe effekten av høye fjellskjæringer anbefales det å avrunde toppene for å få bedre overganger til eksisterende terreng. Det er også viktig å se til at overgangen mot terreng blir naturlig og at det sørges for naturlig revegetering. Utstyr og elementer langs vegen bør tones ned i utforming og fargebruk og plasseres slik at de underordner seg landskapet best mulig. De bør ha en enhetlig og gjennomgående material- og fargebruk på hele strekningen. Prosjektdokumenter/3.1 Notater og rapporter/17 Områdereg og KU Laupland-Knarholmen/KU-delrapporter/Landskapsbilde/Landskap_KU_delrapport.docx

18 Statens vegvesen Region vest Prosjektavdelingen Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen