Konsekvensutredning: Landskapsbilde og kulturlandskap

Transkript

1 Vedlegg 5 Reguleringsplan for Skjefstad vestre og Benberg Konsekvensutredning: Landskapsbilde og kulturlandskap Tiltakshaver: Graver AS Konsulent: Selberg Arkitekter AS

2 Sammendrag Den samlede konsekvensen av tiltaket vurderes å ha liten positiv konsekvens for landskapsbildet. 0- alternativet er preget av uryddige områder uten tydelige siktlinjer. Omgjøring til landbruksareal vil gi et åpent område som gjenspeiler tradisjonell næring i regionen. Dette vil øke den visuelle kvaliteten for de som eventuelt befinner seg innenfor området. Til tross for at tiltaket åpner opp området, beholder det områdets grønne vegger og hindrer innsyn. Både i nord, vest og sør forsterker tiltaket de grønne veggene med mer vegetasjon, samt at det lages en terrengforhøyning som sperrer for innsyn. Tiltaket har derfor ingen negative konsekvenser for landskapsbildet slik det er synlig fra nærliggende områder. Deponiets skala er en utfordring, da det endrer eksisterende terrengform betraktelig. Tiltaket foreslår likevel en god terrengtilpasning, der man fremfor å slette ut landskapet, tilfører variasjoner i terrengformen i planområdets yttergrense. Som allerede nevnt, vil skogsvegetasjonen skjule mye av disse endringene. I

3 INNHOLD Sammendrag... i 1 Landskapsbilde og kulturlandskap Definisjon og avgrensninger Metode Dagens situasjon Det store landskapsrommet Planområdet Landskapsanalyse Verdi, omfang og konsekvens Metode Verdikart Område 1 «Hogstfelt» Område 2 «Åsrygg» Område 3 «Kulturlandskap» Område 4 «Fjellskjæring» Område 5 «Ringvålvegen» Samlede konsekvenser Sammenstilling av konsekvenser Konklusjon Konsekvenser i anleggsperioden Referanser II

4 1 Landskapsbilde og kulturlandskap Planprogrammet sa følgende om utredningstemaet: 1. Landskapsbilde og kulturlandskap Beskrivelse Masseuttak og deponi vil endre landskapsformen i området. Metode/datagrunnlag Beskrive dagens landskapsbilde generelt og kulturlandskapet spesielt, samt ny situasjon. Det skal lages visualiseringer av fjernvirkninger fra sentrale innsynspunkt, 3Dmodell. Det beskrives hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i det berørte området. Dersom tiltaket forventes å gi visuelle ulemper for omgivelsene, foreslås avbøtende tiltak. 1.1 Definisjon og avgrensninger Det er et overordnet mål å sikre at det blir tatt estetiske hensyn til landskapet i all planlegging. Nasjonale mål for forvaltning av landskap følger den europeiske landskapskonvensjonen som ble godkjent i Norge i 2001, og trådte i kraft i Hovedmålet er å sikre representative og sjeldne nasjonale landskapstyper, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa (Regjeringen, 2014). Landskap defineres på følgende måte av Den europeiske landskapskonvensjonen: «Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer.» Landskapet kan deles inn i flere enkelttema, herunder naturgrunnlag (grunnforhold, terrengform, hydrologiske forhold, klima, vegetasjon, dyreliv), menneskeskapte forhold (arealbruk, kulturhistoriske forhold) og landskapskarakter (visuelt landskapsbilde). I denne utredningen vil det være de visuelle aspektene ved landskapet som blir vektlagt, både innenfor planområdet og i influensområdet. Landskapet som leveområde for vilt og biologisk mangfold behandles under temaet naturmangfold Influensområde Områdets visuelle egenskaper har betydning for de som har innsyn til området og for de som ferdes innenfor området. Dette gjelder fritidsboligene i nord og sør, samt landbrukseiendommene sør for planområdet. Influensområdet inkluderer og grusveien i planavgrensningens vestre side og badeplassen ved Hestsjøen, da dette kan være områder der folk ferdes og oppholder seg. 1.2 Metode Temaet er utredet ved hjelp av metoden beskrevet i Statens vegvesen håndbok V712 om konsekvensutredninger (Vegdirektoratet, 2014). Utredningen følger fremgangsmåten til temaet naturressurser. Denne er felles for alle ikke-prissatte konsekvenser. Metoden består av tre trinn. Første trinn er å innhente data om dagens situasjon. Dataene legges frem som temakart, visualiseringer og blir beskrevet med ord. På bakgrunn av dagens situasjon deles området inn i delområder og verdien for hvert delområde fastsettes. Det benyttes en skala fra liten- til stor verdi. Andre trinn er å redegjøre for I

5 tiltaket og tiltakets omfang. Omfanget beskrives med ord, vises med tall og visualiseres gjennom modelleringer. Omfanget sammenstilles i en skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Tredje trinn er å fastsette konsekvens på bakgrunn av områdets verdi og omfang. Grad av konsekvens leses ut av konsekvensvifta i Statens vegvesens håndbok for konsekvensutredninger, og beskrives på en skala fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens Datagrunnlag Data om dagens situasjon er samlet inn gjennom befaring, flyfoto og droneoverflygning. Det er benyttet kartfestet informasjon for å fastsette overgangen mellom ulike delområder. For å vurdere konsekvenser av tiltaket er det utarbeidet elektroniske 3D-modeller Usikkerhet Landskapsbildet i influensområdet er i stor grad preget av vegetasjon. Vegetasjonen er i konstant forandring og kan både vokse, forsvinne eller aktivt bli fjernet av grunneiere i influensområdet i fremtiden. Dette skaper utsikkerhet knyttet til 0-alterativet, tiltakets omfang og vurdering av konsekvens. 2

6 2 Dagens situasjon 2.1 Det store landskapsrommet Det overordnede landskapsrommet omfatter Trondheim kommune. Landskapet i Trondheim deles i to av Nidelven. Ned mot elva skråner terrenget i en dal, noe som utgjør en tydelig høydeforskjell mellom platåene i øst og i vest. Elvemunningen i nord skaper en slett flate der bysentrum er etablert. Planområdet befinner seg på Heimdalsplatået sør i dette landskapet. Platået skråner ned mot elva i nord og øst, mot Gaulosen i sør og mot Bjørndalen i vest (Trondheim kommune, 2013). Figur 1 Skyggemodell av Trondheim kommune. Hentet fra Trondheim kommunes karttjeneste. Planområdet er markert med rødt. 2.2 Planområdet Terrengform Det meste grunnleggende i landskapets oppbygging er terrengets former. Terrenget i planområdet har store høydeforskjeller og veksler mellom bølgende former og mer markante dropp. Ovenfor er terrenget i hele kommunen beskrevet. Terrenget rundt planområdet passer godt med den overordnede beskrivelsen. Området, som er en del av heimdalsplatået, synker jevnt i nord-sør-retning ned mot Gaulavassdraget. I en større målestokk avslører landskapet flere former innenfor den overordnede terrengformen. Disse må kartlegges for å forstå hvordan planområdet henger sammen med terrenget rundt. Terrenget vil videre bli beskrevet i to retninger. Først vil landskapsformen slik den fremstår nord-sør bli beskrevet. Senere omtales terrengets formasjon i øst-vestlig retning. Avslutningsvis gis en beskrivelse av terrengets sammensatte form. Nord for planområdet ligger Hestsjøen som en åpen flate i området. Hestsjøen ligger lavere enn det omkringliggende landskapet nede på kote 166. Fra Hestsjøen løfter landskapet seg bratt oppover til kote 192. Denne skråningen er rester etter et gammelt masseuttak og er derfor preget av fjellskjæringer og skrenter. Sørover faller landskapet 25 meter i en jevn helning inn mot midten av planområdet. Her flater terrenget ut før det igjen hever seg 25 meter mot planavgrensningen i sør. 3

7 Figur 2 Terrengsnitt nord-sør Terrenget øst for planområdet heller jevnt fra kote 205 ned mot planavgrensningen på kote 200 i vest. Fra planavgrensningen øker helningen og terrenget faller med 20 meter de neste 70 meterne. Herfra flater terrenget ut mot vest. Det flate platået strekker seg forbi planavgrensningen og videre vestover. Figur 3 Terrengsnitt øst-vest Det lavereliggende flate platået i midten av planområdet utgjør ca. 30 daa. Området er omgitt av et høydedrag både i nord, øst og i sør. Den generelle landskapsformen i planområdet kan derfor betegnes som en skålformet fordypning i det overordnede terrenget. Figur 5 Planområdet sett fra vest mot øst. Figur 4 Terrenganalyse sett mot syd 4

8 2.2.2 Vegetasjon Vegetasjonstemaet omfatter ulike vegetasjonstyper og sammensetningen av disse. Dette gjelder både der vegetasjonsdekket er naturlig, kulturpåvirket, kulturbetinget eller rent menneskeskapt. Området har fire ulike typer vegetasjon. Den mest utbredte er granskogen. Granskogen ligger som et heldekkende teppe i bymarka i nord, før den deler seg rundt Hestsjøen og strekker seg som smale belter langs planavgrensningen i øst og i vest. Granskogen rammer dermed inn planområdet og skaper tette vegger med lite innsyn. Innenfor rammen av granskogen ligger et hogstfelt som blir benyttet som utmarksbeite. Vegetasjonen består i hovedsak av gress og nye rotskudd. Vestover går bunnvegetasjonen i hogstfeltet over til torv. På sydsiden av Ringvålvegen vokser blandingsskog i fjellskrenten. Vegetasjonen er til dels spredd og området har innslag av bart fjell. I planområdets sørende og videre sørover er det jordbrukslandskap med åkrer og beiteområder. Jordbrukslandskapet brer seg også utover i øst mot Heimdal sentrum og mot Gaulosen i vest. Figur 6 Blandingsskog sør for Ringvålvegen Figur 7 Torvområde i planområdets vestside Figur 8 Kulturlandskap i sør Figur 9 Utmarksbeite i planområdets midtparti Arealbruk Det er svært lite bebyggelse innenfor influensområdet. I nord og sør finnes det enkelte fritidsboliger, samt en landbrukseiendom i sørvest. Likevel er området preget av menneskelig aktivitet. Hoveddelen av området er brukt til landbruk, skogbruk og friluftsliv. Dette er synlig i landskapet, både gjennom hogstfelt, jorder, stier og adkomstveier. Stiene befinner seg hovedsakelig rundt Hestsjøen og innover i bymarka. Det er likevel mulig for mennesker å bevege seg i ytterkant av planområdet. Dette skjer hovedsakelig ved å benytte grusveien langs vestsiden av området. Verken stiene eller grusveiene er tydelige landskapselementer. Ringvålvegen skjærer på sin side influensområdet i to, og er et svært synlig element i landskapet Visuelle kvaliteter Området har ingen verneverdige visuelle kvaliteter. Skogen og bebyggelsene er svært ordinær, og skiller seg ikke ut i fra andre områder i regionen. To elementer kan likevel trekkes fram som større visuelle kvaliteter. Det første landskapselementet er Hestsjøen. Vannet ligger fint til langs med markagrensa og har en tydelig karakter som et lite berørt friluftsområde. Vannet står i kontrast til den 5

9 tette skogen rundt og skaper en åpning i landskapet der lys får slippe inn. Kvaliteten er imidlertid svekket av Ringvålvegen som ligger langsmed vannkanten i sør. Figur 10 Hestsjøen badeplass sett fra nord mot sør Det andre elementet er kulturlandskapet i sør. Kulturlandskapet heller ned mot Gaulavassdraget og strekker seg utover i bredden. Dette gir et stort sammenhengende område, der kulturlandskapet får fylle et bredt panoramabilde. Bildet er likevel forstyrret av bebyggelse og infrastruktur, og skiller seg ikke nevneverdig fra andre landskapsområder i regionen. Kulturlandskapet er vist i figur 8 på forrige side Innsyn Vegetasjon, bebyggelse og terrengform påvirker hvor langt man kan se, og er dermed i stor grad med på å definere det visuelle landskapsbildet. Som beskrevet under punktet om vegetasjon, strekker granskogen seg langsmed planområdet både i nord, øst og vest. Dette danner tette vegetasjonsvegger hele året og hindrer innsikt. Dette gjelder særlig i øst-vestlig retning. Dette er vist i figur 11. Vegetasjonen er også et hindrer for sikt når man befinner seg innenfor planområdet, og det er ikke mulig å se hele planområdet eller områdene utenfor avgrensningen gjennom skogsbeltet. Blandingsskogen i nord mot Ringvålvegen, vil på sommerstid være et hinder for sikt. Om vinteren vil manglende bladverk føre til at det er mulig å skimte landskapet i bakkant gjennom vegetasjonen. På grunn av nivåforskjell er det imidlertid begrenset hvor langt man kan se. Figur 10 viser utsikten fra Hestsjøen. Her kommer det tydelig fram at nivåforskjellen gjør det umulig å se inn mot deponiområdet. Terrengformen er et hinder for innsyn ikke bare i fra nord. Terrengets skålformede fasong gjør det vanskelig å se midten av planområdet fra alle retning. Dette innebærer at fritidsbebyggelsen i nord kun har innsyn til den søndre delen av planområdet, samt mot skråningen nord mot Ringvålvegen. Dette er vist i landskapsanalysen i kapittel 2.3. I sør er det ingen vegetasjonsvegg. Det er likevel ikke mulig å se innover i planområdet på grunn av terrengforskjellen. 6

10 Konsekvensutredning landskapsbilde og kulturlandskap Figur 11 Grusvegen markerer planområdets vestlige grense. Til høyre for vegen vises hvordan vegetasjonen er en vegg som sperrer for innsyn i området. 2.3 Landskapsanalyse Landskapsanalysen viser hvordan landskapet rundt planormådet oppleves og hvilke tydelige karaktertrekk som finnes i området. Særlig forsøker analysen å gi et bilde av terrenget, men beskriver også siktlinjer og innsynspunkt for å gi et innblikk i hvordan områdets faktisk sees, og hvilke områder som inngår i det visuelle bildet for de som oppholder seg utenfor planavgrensningen. Figur 12 Landskapsanalyse 7

11 3 Verdi, omfang og konsekvens 3.1 Metode Fastsettelse av konsekvenser av tiltaket gjøres ved en vurdering av områdets verdi og tiltakets omfang. Basert på registreringen av dagens situasjon er det fastsatt delområder, som utredningen vil ta for seg Verdi For å vurdere delområdenes verdi er det tatt utgangspunkt i kriterier fra Statens vegvesens håndbok V712 for områdetypen «naturområder og naturpregete områder». Øvrige områdetyper er utelatt, da de ikke er registrert innenfor avgrensningen. Områdetype Liten verdi Middels verdi Stor verdi Naturområder og naturpregete områder Områder med liten verdi er som regel områder der landskapet er visuelt rotete, der områdene ikke har noen sammenheng med hverandre og danner et visuelt dårlig helhetsinntrykk. - Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder med vanlige visuelle kvaliteter har middels verdi. Slike områder vil ofte ha en klar sammenhengende med omkringliggende områder. - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder med svært gode visuelle kvaliteter har stor verdi. Slike områder henger sammen med landskapet for øvrig, men har innslag av kvaliteter som er spesielle i området. - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng, herunder landskapsvernområder Omfang Vurdering av de ulike alternativenes omfang er knyttet opp mot virkningene utbyggingen vil ha på den visuelle og estetiske opplevelsen av landskapet. Tiltakets omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte området. Omfanget vurderes for de samme områdene som er verdivurdert. Omfang vurderes i forhold til 0-alternativet og angis på følgende skala: I en visuell vurdering av landskapet er det tre faktorer som i stor grad avgjør et tiltaks omfang. Lokalisering omhandler tiltakets visuelle forankring i landskapet og hvor vidt tiltaket fremhever typiske trekk ved landformen. Dimensjon/skala omhandler tiltakets størrelse i sammenlikning med skalaen i omkringliggende landskap. Utforming omhandler konstruksjoner, materialbruk og design. 8

12 alternativet Nullalternativet er et uttrykk for hvordan situasjonen vil være om tiltaket ikke blir gjennomført. Nullalternativet er ikke status quo men må ta hensyn til en forventet utvikling. I en visuell vurdering av et LNF-område, vil det være naturlig å ta i betraktning at vegetasjonen vil vokse seg tettere og høyere. Planlagte tiltak vil også kunne være en del av fremtidsbildet. Skogen er hogget for å gjøre plass til beiteområder. Nullalternativet må dermed ta høyde for denne utviklingen av området, og at hogstfeltet ikke vil bli stående slik det er i dag Konsekvens Konsekvens er et resultat av et områdes verdi og tiltakets omfang. Konsekvens fastsettes på bakgrunn av «konsekvensvifta» i Statens vegvesen håndbok V712 (Vegdirektoratet, 2014, s. 130). Først fastsettes konsekvenser for hvert delområde. Senere sammenstilles konsekvensen for alle delområder for å fastsette konsekvensgrad for hele tiltaket. En sammenstilling av konsekvens er ikke en matematisk sammenstilling av tiltakets gjennomsnittlige konsekvensgrad, men en faglig vurdering. Størrelse på konfliktene og samlet belastning legges til grunn for vurderingen (Vegdirektoratet, 2014, s. 131). Konsekvenser vurderes på følgende skala: (----) (---) (--) (-) (0) (+) (++) (+++) (++++) Meget stor negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Ubetydelig Liten positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Meget stor positiv konsekvens 3.2 Verdikart Figur 13 Verdikart utarbeidet etter metoden i Statens vegvesens håndbok v712. Gul indikerer liten verdi og oransje middels verdi. Verdikartleggingen er oppsummert i kartet ovenfor. Fargene følger av verditabellen på forrige side. Begrunnelse for verdifastsettingen gis i beskrivelsen av hvert område på kommende sider. 9

13 3.3 Område 1 «Hogstfelt» Verdi Hogstfeltet vest i planområdet, som også utgjør bunnen i den skålformede terrengformen, markerer seg med sitt store volum og åpne karakter. Området bærer tydelig preg av menneskelig aktivitet. Det har imidlertid ikke blitt drevet skogbruk her over tid. Hogstaktiviteten vitner derfor ikke om tradisjonell skogdrift og kan ikke betegnes som et kulturlandskap. Området er delvis ryddet opp og fremstår i dag som rufsete og et tydelig utmarksområde. Disse arealene preger omgivelsene og virker negativt inn på den visuelle opplevelsen av området. Området vurderes til å ha liten verdi: Omfang Hoveddelen av de foreslåtte deponerte massene vil bli deponert innenfor område 1. Dette innebærer at dagens utmarksbeite er det området som i størst grad vil endre terrengform og fremtidig arealformål. Tiltaket innebærer deponering av ca. 1 million m 3. Dette vil føre til en terrengheving på ca. 19 meter på det meste. Terrengendringen vil fremstå som en oppfylling av dagens skålformede fasong, og gjør dermed at området vil utgjøre en sammenhengende flate med høydedraget i nord, øst og sør. Inngrepet innebærer likevel ikke en fullstendig utsletting av terrengets former. Skråning som i dag er synlig i områdets østside, vil etter terrenginngrepet være forskjøvet mot områdets vestside. Tiltaket opprettholder dermed enkelte naturlige variasjoner i landskapet. Områdets lokalisering er en faktor som gjør det vanskelig å se eventuelle endringer i landskapsbildet utenfra. Terrenget og vegetasjonen sperrer for siktlinjer og hindrer innsyn i området. Dette forsterkes ytterliggere ved at tiltaket innebærer vegetering av en bred skogssone rundt delområdet 1 og 2. Påvirkningen på landskapsbildet blir derfor liten. Opparbeidelse av jordbruksareal vil tilføre området nye visuelle kvaliteter som endrer 0-alternativets uryddige preg og sikthindrende vegetasjon Konsekvens Tiltaket ligger i et område med lav visuell verdi. Tiltaket vil føre til store endringer innenfor planområdet, men disse vil ikke være særlig synlige utenfor planområdet. Tiltaket repeterer naturlige former i områder og bidrar til å gi en helhet til området. Spesielt er dette synlig ved at landbruksarealet i område 3 i større grad en tidligere blir bundet sammen med øvrige landbruksarealer som konsekvens av oppfyllingen i område 1. De negative konsekvensene av tiltaket veies opp av de positive. Konsekvens: Liten positiv (+) 3.4 Område 2 «Åsrygg» Verdi Åsryggen strekker seg i nord-sørgående retning øst i planområdet. Åsryggen er en del av hogstfeltet, og er dermed en naturlig forlengelse av område 1. Området 2 skiller seg likevel fra det øvrige hogstfeltet ved at terrenget hever seg nærmere 20 meter. Terrenget er kupert og bidrar til å skape variasjoner mellom landskapsrommene. Samtidig binder området de lavereliggende områdene sammen med de høyereliggende. Dette gjelder både i vest-østlig retning, der landbruksarealer og hogstfelt bindes sammen med den høyereliggende skogen, og i nord-sørgående retning der Hestsjøen knyttes sammen 10

14 med landbruksområdene i sør. Områdets terrengform bidrar dermed til å skape en helhet i det store bildet. Isolert sett, oppleves ikke området å ha et tydelig uttrykk eller visuelle kvaliteter. Området er i likhet med område 1 ikke tilstrekkelig ryddet etter hogsten og fremstår som rufsete og uflidd. Dette virker negativt inn på den visuelle opplevelsen av området. Området vurderes til å ha liten verdi: Omfang Område 2 vil bli opparbeidet til jordbruksareal. Dette samsvarer med arealbruken i omkringliggende områder. Landbruksarealet vil ikke være av vesentlig størrelse i sammenligning med øvrige områder. Arealet vil likevel spille en rolle i det store landskapsbildet, da det er med på å forsterke omgivelsenes karakter. Området er skjermet med skog også etter at tiltaket er gjennomført. Dette hindrer at inngrepene vil bli synlige fra andre landskapsrom. Tiltaket medfører også omlegging av anleggsveien som går gjennom området i dag. Endring av adkomsten til området gjør at færre vil oppleve området og betydningen av området som visuell opplevelse svekkes. Dette er uansett av lav betydning, da svært få mennesker oppholder seg på området i dag Konsekvens Endringene omfatter mindre terrengendringer. Tiltaket vil i størst grad være synlig som en arealbruksendring. Endring fra utmarksbeite til jordbruksareal bidrar til å skape sammenheng mellom områdene i planområdet og i regionen forøvrig. Området imidlertid lite synlig utenfra og påvirkningen på landskapsbildet blir derfor liten. Konsekvens: Liten positiv (+) 3.5 Område 3 «Kulturlandskap» Verdi Sør i planområdet ligger to områder betegnet som kulturlandskap. Områdene benyttes til beite for storfe og fôrdyrking. Landskapet henvender seg sørover mot Gaulavassdraget, både med tanke på terrengform og arealbruk. Uttrykket i området, er liknende tilgrensende områder, og inngår således i et stort sammenhengende område. Kulturlandskapet skaper et skille mot det uryddige hogstfeltet i nord. Skillet er likevel ikke svært markert, da kulturlandskapet strekker innover i hogstfeltet som tarmer. Dette gjør også at kontakten mellom de to kulturlandskapene er avgrenset til et lite område i sør. Her er det imidlertid spredd vegetasjon og bebyggelse, noe som gjør at sammenhengen mellom de to områdene oppleves som begrenset. Områdene har hver for seg gode visuelle kvaliteter, men skiller seg ikke nevneverdig fra øvrige landbruksarealer i området. Dårlig kobling mellom de to kulturlandskapene gjør områdene små, noe som svekker områdets verdi. Områdene inngår likevel i et større sammenhengende jordbruksareal i sørvestgående retning, noe som gir verdi til det store landskapsbildet. 11

15 Området vurderes til å ha middels verdi: Omfang Deler av kulturlandskapet vil bli opparbeidet til skogkledd skråning. Terrengendringen vest i området er av vesentlig karakter. Den nye skråningen kan likevel sies å være en videreføring av det eksisterende terrenget, da også dette skråner ned mot Gaulosen. Høyden skiller seg ikke fra omkringliggende landskap. Endringen vil særlig være synlig fra sør-vest. Samtidig som skråningen er et nytt element i landskapsbildet sperrer skråningen for innsyn videre inn i dette delområdet og øvrige delområder. Vegetasjonen i skråningen vil bygge ned deler av kulturlandskapet. Vegeteringen innebærer og en oppstykking av landbruksområder, noe som bryter med dagens helhet. På den annen side binder vegetasjonen sammen to eksisterende skogsområder og skaper et langsgående belte som rammer inn det nye landbruksområdet i område 1 og Konsekvens Tiltaket bryter opp et større landbruksareal. Områdene er imidlertid avskilt med veier og mindre treklynger, så det er kun i det store bildet at dette vil få følger. Den nye skråningen er tilpasset eksisterende terreng. Dette veier opp for at skråningen er noe brattere enn nærliggende terreng. Skråningen er forøvrig ikke brattere enn andre skråninger i regionen. Tiltaket tilfører ingen nye større visuelle kvaliteter, og har dermed en negativ konsekvens for området. Konsekvens: Liten negativ (-) 3.6 Område 4 «Fjellskjæring» Verdi Område 4 omfatter det tidligere massedeponiet i nord. Området heller Hestsjøen, og er således et viktig element i landskapsrommet som omringer Hestsjøen. På lik linje med område 2, er denne skrenten viktig for å binde landskapet sammen i nord-sørgående retning. Med tanke på vegetasjonsdekket, skiller imidlertid området seg fra øvrige områder. Området er dekket med blandingsskog, noe som gir et mer luftig visuelt preg enn det barskogen gir. Dette er særlig synlig om vinteren. Landskapet som kan skimtes gjennom løvskogen bærer preg av tidligere uttaksvirksomhet. Grunnen er ikke ryddet opp, og tidligere landskapsinngrep fremstår i dag som sår i landskapet. Området utgjør et mindre godt totalinntrykk. Området vurderes til å ha liten verdi: Omfang Terrenget vil bli jevnet ut og opparbeidet med tettere skogsvegetasjon. Hensikten med tiltaket er å reparere sår i landskapet etter tidligere uttaksvirksomhet. Istandsettingen tar hensyn til opprinnelig landskap og fremhever stedets form og stedlig vegetasjon. Tiltaket er lite og passer godt i landskapets skala. 12

16 3.6.3 Konsekvens På grunn av områdets lave verdi vil ikke konsekvensen kunne bli stor. Tilbakeføring av naturlige landskapsformer gir en økt visuell opplevelse av området, men området er fortsatt monotont og skiller seg ikke fra omkringliggende områder. Konsekvens: Liten positiv (+) 3.7 Område 5 «Ringvålvegen» Verdi Ringvålvegen utgjør område 5. Veien er asfaltbelagt og bryter med vegetasjonen og landskapet forøvrig. Området er vurdert, men antas å være uten betydning for temaet. På bakgrunn av dette vil det ikke bli fastsatt omfang og konsekvens for delområdet. 13

17 4 Samlede konsekvenser 4.1 Sammenstilling av konsekvenser Landskapsbilde Verdi Omfang Konsekvens Delområde 1 Liten Lite positivt Liten positiv (+) Delområde 2 Liten Middels positivt Liten positiv (+) Delområde 3 Middels Lite negativt Liten negativ (-) Delområde 4 Liten Stort positivt Liten positiv (+) Samlet konsekvens Liten positiv (+) 4.2 Konklusjon Deponering av masser for å utbedre området til jordbruksarealer og en vegetasjonssone vil gi en positiv konsekvens for området, sammenliknet med 0-alternativet. 0-alternativet er preget av uryddige områder uten tydelige siktlinjer. Omgjøring til landbruksareal vil gi et åpent område som gjenspeiler tradisjonell næring i regionen. Dette vil øke den visuelle kvaliteten for de som eventuelt befinner seg innenfor området. Planområdets nærhet til Hestsjøen og bymarka som rekreasjonsområde, gjør det også naturlig å vurdere konsekvensene for de som oppholder seg i omkringliggende områder. Som vist i landskapsanalysen i figur 12 er det få siktlinjer inn i området. Til tross for at tiltaket åpner opp området, beholder det områdets grønne vegger og hindrer innsyn. Både i nord, vest og sør forsterker tiltaket de grønne veggene med mer vegetasjon, samt at det lages en terrengforhøyning som sperrer for innsyn. Tiltaket har derfor ingen negative konsekvenser for landskapsbildet slik det er synlig fra nærliggende områder. Deponiets skala er en utfordring, da det endrer eksisterende terrengform betraktelig. Tiltaket foreslår likevel en god terrengtilpasning, der man fremfor å slette ut landskapet, tilfører variasjoner i terrengformen i planområdets yttergrense. Som allerede nevnt, vil skogsvegetasjonen skjule mye av disse endringene. Områdets skjulte karakter gjør påvirkningen på landskapsbildet liten. At tiltaket innebærer opparbeidelse av grønne vegetasjonssoner rundt anlegget demper effektene ytterligere. Tiltaket innebærer tap av nåværende kulturlandskap, men dette erstattes av et nytt og større jordbruksareal i midten av planområdet. Økte arealer til jordbruk passer overens med øvrig arealbruk i regionen og vil derfor bidra til å skape harmoni. Tiltaket vurderes til å ha positiv konsekvens for det visuelle landskapsbildet. Illustrasjoner som viser fjernvirkninger på det visuelle landskapsbildet er tilgjengelig i vedlegg 20 for planbeskrivelsen til detaljregulering for Skjefstad Vestre og Benberg. 4.3 Konsekvenser i anleggsperioden Anleggsperioden strekker seg over 20 år. Dette er en betydelig tidsperiode og konsekvenser av anleggsperioden bør derfor bli belyst. Driften av deponiet og opparbeidelsen av landbruksarealene vil skje i tre faser. Hver av fasene omfatter ca. en tredjedel av planområdet. Arbeidet vil starte i nord. Dette betyr at den grønne vegetasjonssonen som skal etableres i sør, ikke kommer før i siste fase. Det vil dermed være noe innsyn i området fra sør. Her må det likevel nevnes at terrenget heller mot sør, og at det derfor er begrenset hvor langt man kan se innover planområdet. 14

18 Innenfor planområdet vil anleggsarbeidet ha negativt omfang på det aktuelle faseområdets landskap. Dette innebærer at de visuelle kvalitetene vil være lavere enn 0-alternativet i anleggsperioden. Inndelingen i faser begrenser det negative omfanget. 15

19 5 Referanser Regjeringen. (2014, 07 05). Den europeiske landskapskonvensjonen. Hentet 22 09, 2015 fra Trondheim kommune. (2013). Veileder for byform og arkitektur. Trondheim: Trondheim kommune. Vegdirektoratet. (2014). Konsekvensanalyser. Statens vegvesen håndbok V