Forsand Sandkompani AS. KU_landskap. Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato]

Transkript

1 KU_landskap Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato]

2 KU_landskap 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Konsekvensutredning landskapsbilde... 2 Tema landskapsbilde generelt... 2 Plan- og influensområder... 2 Planprogram... 2 Datagrunnlag... 3 Usikkerhet... 3 Overordnet landskapsbeskrivelse... 3 Avgrensning av influensområde... 3 Verdi... 5 Omfang og konsekvens... 7 Avbøtende tiltak og oppfølging Kilder... 11

3 KU_landskap 2 KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE Tema landskapsbilde generelt Temaet landskap omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres av et tiltak. Landskap er definert i Statens Vegvesen håndbok 140, Konsekvensanalyser, som et område som er formet under påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. Landskapskarakteren uttrykker essensen av det berørte landskapet. Landskapets karakter er et konsentrert uttrykk for samspillet mellom et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, samt romlig og andre sansbare forhold som særpreger områder og adskiller det fra omkringliggende landskap. Plan- og influensområder Landskapet skal utredes utover selve planområdet ved også å inkludere influensområder. Størrelsen på influensområdene avhenger av tiltaket og av landskapet i området. Influensområdet for nærvirkning vil være selve inngrepet med de nære omgivelser, mens influensområdet for fjernvirkning vil være avhengig av inngrepets utforming i forhold til lokale terrengforhold og vegetasjon, og må derfor vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Inngrep som gjøres i åpent landskap vil i utgangspunktet ha et større influensområde enn de som gjøres i skogsområder eller i kupert terreng. Plan- og influensområder utgjør det samlede utredningsområdet. Utredningsområdet er uløselig knyttet opp mot en større landskapssammenheng og helhet, derfor er det viktig at landskapet ses med ulik detaljeringsgrad. Planprogram I vedtatt planprogram står følgende om landskap og utredningsbehov: Tiltaket medfører permanente endringer av landskapsbildet. Det gjelder både for det storskala landskapsrommet og lokalt i forhold til bebyggelse og ferdselsårer. Områdets eksponering er begrenset, og den visuelle påvirkningen vil i hovedsak omfatte det landskapsrommet hvor tiltaket er lokalisert. En tilbakeføringsplan for uttaksområdet i sin helhet skal utarbeides, med særlig fokus på overgangen mellom gjenstående, opprinnelig terrengflate og ny terrengflate. Utredningsbehov: Det må utredes konsekvenser for landskapsopplevelse som følge av endringene. I utredningen skal tiltakets influensområde avgrenses på bakgrunn av landskapsanalyse og synlighetsvurdering. Tiltakets påvirkning på landskapsbildet beskrives, og nær- og fjernvirkning av tiltaket illustreres ved snitt, fotoillustrasjon, 3D-modellfoto og/eller ved hjelp av bearbeidet skråfoto. Som grunnlag benyttes 3D-modell og modellbilder utarbeidet i forbindelse med Mulighetsstudien. Utredningen må omfatte både driftsperioden og etter endt virksomhet.

4 KU_landskap 3 Forslag til avbøtende tiltak må vurderes, beskrives og eventuelt visualiseres ved enkle illustrasjoner. Datagrunnlag Grunnlag for utredningen er innhentet fra eksisterende litteratur og databaser, samt egne registreringer ved feltbefaring. Befaringer ble gjennomført 2012/2013. Vurdering av dagens status for landskap i utredningsområdet er gjort på bakgrunn av sammenstilt informasjon. Usikkerhet Modellfoto er utarbeidet på grunnlag av terrengmodell for dagens terreng sammenstilt med nytt terreng. Terreng med en viss avstand til tiltaket lagt inn med 5-meters koter, som er en grov terrenggjengivelse. Modellfoto må derfor ikke brukes som nøyaktig dokumentasjon av tiltakets visuelle virkning. Regulert boligfelt nordøst for tiltaksområdet er foreløpig ikke avklart med hensyn til bygningsmasse. Vi har derfor valgt å ikke fremstille bygninger i området, men angitt dem som gule felt i visualiseringene. Overordnet landskapsbeskrivelse I Nijos sin inndeling av norsk landskap er denne delen av Forsand kommune kategorisert som del av midtre bygder på Vestlandet. Landskapet består av åpne U-daler og avrundede fjellrygger, med fjorder som gjør dype hogg i fjellmassivene og med langsmale fjordsjøer. Fjellsidene er steile, og langs fjordmunninger kan man finne store endemorener. Store forekomster av sand- og grusavsetninger i Forsand har sin opprinnelse i issmeltingen under den siste istiden. Løsmassene fulgte breelver som gikk gjennom og under isbreen og ble avsatt foran morenen. Landskapet fremstår med tydelige og avrundede fjellformer, som omslutter en flat dalbunn. Fjellsidene er til dels lite tilgjengelige og med en gradvis etablering av variert vegetasjon. Avgrensning av influensområde Influensområdet i forhold til landskapsbildet har en klar avgrensing ved fjellrygger og koller som omslutter dalbunnen hvor tiltaket er lokalisert. Tiltaket er lokalisert i et område som ligger i en overordnet og en lokal landskapelig sammenheng. Området tilhører et overordnet landskapsrom, som er del av rammen rundt møtetpunktet mellom Høgsfjorden og Lysefjorden. Det overordnede landskapsrommet kan videre deles inn i flere lokale landskapsrom, dannet av mindre terrengformer og vegetasjon, se Figur 1-1. For å oppfatte den overordnede visuelle sammenhengen, må man litt oppover skråningene rundt tiltaksområdet. Ved opphold på flaten i og rundt tiltaksområdet, oppfattes den lave terrengrygg i vest, mot Forsand sentrum og kollen «Åsen» i sør som lokale, romavgrensende elementer. Tiltaksområdets influensområde er avgrenset på grunnlag av en enkel rom- og synlighetsanalyse, og er angitt i Figur 1-2. Hele influensområdet vurderes under ett.

5 KU_landskap 4 Figur 1-1 Analyse av landskapet med inndeling i landskapsrom. Tiltaket er det skraverte arealet mellom Åslund og Berge. Tiltaksområdet ligger i et overordnet landskapsrom mellom høyere fjell, og tolkes også som en del av møtepunktet mellom Høgsfjorden og Lysefjorden. Ovreordnet landskapsrom er angitt med rød linje. Det overordnede landskapsrommet kan igjen deles i flere lokale landskapsrom som er dannet av mindre terrengformer og vegetasjon. Disse er angitt med gule linjer. Det lokale landskapsrommet hvor tiltaket er lokalisert, oppleves som et lite og tydelig definert rom. Ved opphold på flaten er den visuelle kontakten med tilgrensede lokale landskapsrom liten. Figur 1-2 Visuelt influensområde er angitt med lys blå skravur. Tiltaket vil ha liten eller ingen synlighet dette utenfor influensområdet.

6 KU_landskap 5 Verdi Landskapet innenfor influensormådet omsluttes av bratte fjell som danner en dynamisk og variert silhuett med sine avrundede fjelltopper og koller. Landskapsrommet er nesten helt omsluttet på 3 sider, med små gløtt inn i tilgrensede landskapsrom. Mot vest åpner landskapet seg ved den lave terrengryggen som skiller det lokale landskapsrommet fra det åpnere fjordrommet og Forsand sentrum i vest. Oppover fjellskråninger vokser løvdominert skog, og i mindre bratt terreng finnes partier med granskog. Skogsvegetasjonen er tettere ned mot dalbunnen. Den flate dalbunnen består hovedsakelig av dyrket mark med tilhørende gårdsbebyggelse. Enkelte større bygningsvolumer er knyttet til offentlig formål og næringsformål. Det er lite boligbebyggelse i influensområdet pr dato, men et større boligfelt skal etableres i fjellskråningen i nordøst. På strekningen mellom fylkesvegen og fjellkollene Åsen og Uburen, er størstedelen av opprinnelig terreng fjernet gjennom virksomheten i eksisterende masseuttak. En del utgravd terreng er tilbakeført til landbruksareal. Figur 1-3 Over til venstre: Etablering av nytt boligfelt. De fleste boligene i feltet vil ligge henvendt mot masseuttaket i dalbunnen. Over til høyre: Dalbunnen består i all hovedsak av dyrket mark og beite. I bakgrunnen den lave terrengryggen som skiller landskapsrommet fra det åpnere fjordlandskapet og Forsand sentrum. Figur 1-4 Over til venstre: Beiteland nedenfor nytt boligfelt, og utsikt mot Uburen til høyre på bildet. Over til høyre: Bolig ved fylkesvegen, som ligger rett i overgangssonen mellom gammelt og nytt terreng som følge av masseuttak. Nytt landbruksareal er etablert i den nye dalbunnen.

7 KU_landskap 6 Figur 1-5 Over til venstre: Landskapsrommet sett fra vest, med næringsområdet i forgrunnen. Over til høyre: Overgangssonen mellom nytt og gammelt terreng sett fra øst. Vegetasjonsetableringen i skråningen er ikke påbegynt enda. Registreringer tilknyttet influensområdet er kontrollert mot kartdatabaser. Tiltaket er omringet av større landskapsområder registrert som vakkert og meget vakkert landskap jfr Figur 1-6 ( Det er ikke registrert andre landskapsverdier av betydning på nasjonalt og regionalt nivå i eller i nærheten av tiltaket, slik som viktige kulturlandskap eller landskapsvernområder ( Konsekvenser for forn- og kulturminner er vurdert i egen utredning. Figur 1-6 Grønne områder er vakre landskap, orange områder er meget vakre landskap i Rogaland. Kilde: Landskapet innenfor influensområdet vurderes som representativt for regionen. Det ligger nært områder som rommer landskapsverdier av nasjonal betydning, men vil ikke ha direkte visuell påvirkning på disse landskapsområdene. Det er del av et område med stor variasjon i visuelle opplevelseskvaliteter. Samtidig er landskapsbildet alllerede påvirket av dagens masseuttak. Oppsummert vurderes landskapsbildet innenfor influensområdet til å ha middels stor verdi.

8 KU_landskap 7 Omfang og konsekvens Omfang og konsekvens 0-alternativet 0-alternativet betyr ferdigstilling av dagens masseuttak uten ytterligere utvidelse. Terskelen mellom nytt og gammelt terreng i den sørlige delen av landskapsrommet opprettholdes. Etablert infrastruktur bevares og krysset med ny avkjørsel til boligbebyggelsen gjennomføres ihht gjeldende reguleringsplan. Omfanget av 0-alternativet er intet. Middels til stor verdi og intet omfang gir ubetydelig konsekvens (0) i forhold til landskapsbildet Omfang og konsekvens utbyggingsalternativ I veileder for krav til driftsplaner (DirNat 2010) er det satt opp flere krav til hvordan avslutningen av tiltaket skal gjennomføres. Disse står som generelle minimumskrav dersom det ikke blir stilt andre krav i reguleringsplanen. Oppfylling av minimumskravene i veilederen er lagt til grunn for utarbeidingen av reguleringsplan og avslutningsplan for tiltaket, og er lagt til grunn for omfangsvurderingen i forhold til landskapsbilde. Det forutsettes at permanente skråninger er maks 1:2, at terrenget arronderes ved utslaking og avrunding av skråninger og naturlig tilgroing av stedlige plantearter. Landskapet i seg selv har en form som vurderes som robust i forhold til denne type tiltak. Terrenget gir svært god skjerming, og begrenser influensområdet betydelig. Tiltaket påvirker ikke omkringliggende nasjonale og regionale landskapsverdier. Robustheten ligger også i den naturlige terrengformen. Det er mulig å få et tilbakeført og restaurert landskap til å fremstå som naturlig så lenge prinsippet med bratte fjellsider som møter en flat dalbunn opprettholdes. Uttak av masser vil senke dalens bunnivå, mens forholdet fjellside og bunn kan i teorien opprettholdes. Forutsetning er at tiltaket legges helt inn til fjellet. Utformingen av uttaket på Hestamoen er et kompromiss, der deler av dagens terrengflate opprettholdes i overgangen mellom fjellskråning og nytt bunnivå. Grunnen er bevaring av eksisterende bebyggelse og infrastruktur på dagens terrengnivå. Da blir en hylle med flatt terreng mellom fjellet og den nye dalbunnen stående igjen, en utforming som er mer utfordrende å integrere i landskapet. Masseuttaket danner en negativ form i den flate dalbunnen, og man får ikke overblikk over dalbunnen uten at man beveger seg oppover i høyden. Eksisterende veger og bebyggelse skjermes gjennom sin lokalisering på flaten. Ny bebyggelse i det regulerte boligområdet har derimot en utsatt beliggenhet og vil få godt innsyn i nytt masseuttak. Nesten alle tomtene i boligfeltet ligger i skrånende terreng med helning ned mot dalbunnen sentralt i landskapsrommet. Disse vil ha sin hovedutsikt rett ned mot masseuttaket. Det er en klar landskapsmessig interessekonflikt mellom bolig og uttak, som vurderes som forringelse av tomtekvaliteten i driftsperioden. Tiltaksområdet ligger også visuelt eksponert i forhold til turområder i de omkringliggende fjellene. En effektiv skjerming i driftsperioden er vanskelig å få til i fohold til det høyereliggende terrenget. Modellfoto Figur 1-11 viser situasjonen etter tilbakeføring til landbruk. Den visuelt negative virkningen er i driftsperioden, Det er en betydelig forskjell på hvordan landskapsbildet fremstår i driftsperioden og etter tilbakeføringen av landskapet. På den ene siden er løsmassene en ressurs som kommer mange til gode, og det kan påvirke den generelle holdningen til en dramatisk endring av landskapsbildet i nære omgivelser for en lengre periode. På den andre siden strekker driftsperioden seg over tid og vil påvirke landskapsbildet og nærmiljøet til de som vokser opp her.

9 KU_landskap 8 Former i landskapet er dominert av bølgede kurver i silhuett og snitt gjennom de store landskapelementene i terrenget. Rette linjer dannes av eiendomsgrenser og ved infrastrukturen. Influensområdet er allerede påvirket av eksisterende masseuttak, og dagens overgangssone og terrengsprang følger den nesten rettlinjede fylkesvegen. Nytt uttak vil i hovedsak løse opp den rette linjen og etablere en ny randsone som følger den overordnede formen på landskapsrommet. Dette vurderes som positivt i forhold til landskapsbildet. Bevaringsareal i vest har en stram trekantform som blir stående i kontrast mot en ellers bølgende terskel. Randen dannes av en 17 meter høydeforskjell mellom dagens terrengnivå og ny dalbunn. Vegetering av skråningen vil skjerme og dempe kontrastvirkningen noe. Utvidet uttak påvirker infrastrukturen, og fylkesvegen (Espedalsvegen). I tiltaksforslaget flyttes forbindelsen til et nytt kryss i nord. Løsningen er rundkjøring og gang- og sykkelveger i underganger. Omlegging av hovedvegen gir en komplisert vegstruktur som bør vurderes. Den er arealkrevende og visuelt krevende. Se figur Figur 1-9 og Figur Oppsummert vurderes utbyggingsalternativet med masseuttak og omlegging av infrastruktur til å påvirke landskapsbildet noe i positiv retning men mest i negativ retning. Tiltaksområdet ligger godt skjermet for omlandet, det vil si at det visuelle influensområdet er svært begrenset og tiltaket påvirker ikke nasjonale og regionale landskapsverdier. Det vil likevel ha stor betydning for de som bor og ferdes i det influerte landskapsrommet. At deler av landskapet allerede er sterkt påvirket av eksisterende masseuttak, reduserer den negative effekten av nytt uttak. Den visuelle konflikten vurderes til å være lokal og er hovedsakelig knyttet til driftsfasen. Omfanget av tiltaket vurderes til å være middels negativt. Middels stor verdi og middels negativt omgang gir middels negativ konsekvens (--) i forhold til landskapsbilde. Figur 1-7Modellfoto sett fra sør øst. Oversiktsbildet som fremstiller nytt uttak i driftsperioden. Dagens uttak i forkant og nytt uttak i bakgrunnen. Nytt boligområdeer illustrert med gule felt til høyre for uttaksområdet.

10 KU_landskap 9 Figur 1-8 Modellfoto som over. Oversiktsbilde som fremstiller uttaksområdet etter tilbakeføringen til landbruk. Figur 1-9 Modellfoto av situasjonen sett fra nytt kryss med rundkjøring.vegløsningen er arealkrevende og komplisert. Det er behov for videre bearbeiding av terrenget, arrondering med avrundede overganger og et helhetlig grep om terrengformingen mellom vegene og mot masseuttaket.

11 KU_landskap 10 Figur 1-10 Modellfoto tatt franytt vegkryss. Viser situasjonen med undergang under ny hovedveg til Espedal. Figur 1-11 Modellfoto som viser virkningen av masseuttaket sett fra nytt boligområde i nordøst. Situasjon viser situasjonen etter at driften er avsluttet og tilbakeføring til landbruk er gjennomført. Avbøtende tiltak og oppfølging I det videre arbeidet og bearbeidingen av tiltaket bør følgende følges opp:

12 KU_landskap 11 Sikre at randsonen, skråningen mellom ny og gammelt dalbunn, behandles som et sammenhengende landskapselement. Det må ikke tillates individuell terrengforming ved de ulike eiendommene. Randsonen etableres med vegetasjon som vokser naturlig i området. For å få raskere etablering bør skjermingsvegetasjon med litt størrelse plantes. Det gjelder særlig mot nytt boligfelt. Driftsperioden bør være kort og effektiv, og tilbakeføringen bør skje fortløpende. Sikre en landskapelig god utforming av selve uttaksområdet ved god arrondering, avrunding av terrengoverganger. Variere helningen på skråningen der det er mulig. En videre bearbeiding av terrenget rundt nytt vegkryss. Løsningen bør vurderes i forhold til trafikkomfanget. Ved berøring av elver bør nye vannveger sikres effektivt mot erosjon, med utforming av klare bekkedrag og gode avløpsforhold for overflatevannet. Kilder - Statens vegvesen, Konsekvensanalyser, Håndbok Direktoratet for naturforvaltning (DirNat), Veileder. Metode for landskapsanalyse i kommuneplan. - Direktoratet for naturforvaltning (DirNat), Veileder for krav til driftsplaner ved uttak av mineralske råstoffer fra fast fjell og løsmasser i dagen. - Rogaland fylkeskommune, Regionalplanavdelingen, Regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke NIJOS: og Verdifulle kulturlandskap i Norge - T 1179, Estetikk i plan og byggesaker