DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE

Transkript

1 DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE VERDI LANDSKAPETS VERDI liten middels stor Torvmyr som er vurdert som viktig naturtype på Radøy. Myra har vært torvtak for Øygarden, som den gang eide myra. Nordre del av myra er i stor grad grøftet ut, og er i dag tilplantet med gran for juletreproduksjon. Etter at dagens bruk av området har redusert verdien av myra som naturtype, er dette landskapet også mindre sårbart for inngrep. OMFANG 0-alternativet Arealet dekkes i kommuneplan av LNF-område. Planstatus for området innebærer dermed ingen endring fra dages situasjon. stort middels lite lite middels stort ANLEGGETS OMFANG Alternativ 2 Kabelen er tenkt lokalisert til driftsveg mellom myr og dyrka mark ned mot Saltviki. Så lenge anlegget legges i veggrunnen vil den ikke utgjøre noe inngrep, fordi landskapet helt lar seg tilbakeføre til dagens bilde. KONSEKVENS Alt. 2 Alternativ 2: Ubetydelig konsekvens (0) k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

2 (jordkabel) k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 81

3 DELOMRÅDE 22: SALTVIKI LANDSKAPETS VERDI I avslutningen mot sjøen fremstår de langsmale terrengformene på Radøy som parallelle viker og nes. Ved Saltviki er det to av dem utenfor hverandre. Området er dekket av tett granskog, og er stort sett ufremkommelig utenfor skogsbilvegen som går over til en myrlendt sti, og ender opp i den ytre bukta. Mellom de to buktene ligger stien over en steinbro med dimensjoner som kan tyde på langt mer ferdsel i tidligere tider, enn dét som er i området i dag. Det har vært klebersteinsbrudd i området, og på begynnelsen av 1900-tallet var det storstilt torvuttak på Skardåsmyra, med utskiping til Bergen. Dette gir området en historisk verdi, og sårbarhet i forhold til nærføring med kultursporene. I tillegg er området eksponert mot sjøen, og har med det et stort visuelt influensområde. 0-alternativet Arealet dekkes i kommuneplan av LNF-område. Planstatus for området innebærer dermed ingen endring fra dages situasjon. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 1 Forankringsmasta før sjøkabelen er plassert høyt og fritt på toppen av det ytre neset. Dette gir en god høyde for ledningen over terrengknekken ved Straume slik at man unngår ekstra mastepunkt i skråningen ned til sjøen. Samtidig får masta en svært eksponert plassering, som vil synes ikke bare fra båt på fjorden, men også fra hyttebebyggelsen på Fesøyni og fra broa over Fosnstraumen. VERDI liten middels stor OMFANG stort Alt. 1 middels lite lite Alt. 2 KONSEKVENS Alternativ 1: Stor negativ konsekvens (---) middels Alternativ 2: Ubetydelig - liten positiv konsekvens (0/+) AVBØTENDE TILTAK stort Forankringsmast før overgang til sjøkabel bør få en mindre eksponert plassering. Det bør vurderes om sjøkabel kan trekkes ut fra den indre vika heller enn å trekke anlegget helt ut til det ytre neset. Alternativ 2 Jordkabelen følger skogsbilvegen og stien ned i ytre Saltviki, og går derfra over i sjøkabel. Forutsatt at kabelgrøft legges i veg og sti, og at disse tilbakeføres til opprinnelig tilstand etterpå, blir ikke dette et inngrep av noe omfang. En positiv effekt av tiltaket kan bli at stien dreneres ved legging av grøft, slik at området blir lettere tilgjengelig. Visualisering av master ved Saltviki sett fra sjøen Steinbru mellom Saltviksnesene k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

4 Saltviki sett fra sørvest mot Fesøyni og Lindås Saltviknesene sett fra sørøst Sikt fra bru over Fosnstraumen mot Straume og Saltviki k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 83

5 DELOMRÅDE 23: FOSNSTRAUMEN LANDSKAPETS VERDI Fosnstraumen er et sentralt område for folk på Radøy og i Austrheim. Det har bodd folk her siden steinalderen, lokket av det spesielt gode fisket, og fremdeles kommer folk hit av samme grunn. De langsmale nesene på begge sider av straumen strekker seg mot hverandre, og danner lange og takkete kystlinjer på begge sider. Mellom to av disse strekker brua seg, som ble bygget i Fjordrommet er vidt og åpent med mange utsiktspunkter, og er også mye brukt fra sjøsiden. 0-alternativet Arealet dekkes i kommuneplan av LNF-område. Det er i tillegg båndlagt etter lov om kulturminner. Planstatus for området innebærer dermed ingen endring fra dages situasjon, heller et fokus på dette landskapets høye verdi. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 3 På Rapneset på sørsiden av Fosnstraumen plasseres den ene av de to mastene som skal løfte ledningsspennet over seilingshøyde. Denne er planlagt med 60 meters høyde. Masta som fører linja videre på Austrheim-sida er 46 meter høy. Disse mastene blir svært eksponerte. Høyden på dem sprenger landskapets skala, og de fremstår med tydelighet som fremmede elementer i det åpne fjordrommet. Linja ligger parallelt med brua, men et stykke vest for denne, der fjorden har dreid nordover og er blitt bredere. Dette innebærer at kraftledningen krysser diagonalt over fjorden i et langt spenn. Synligheten til traséen er helt upåklagelig; den ligger midt i synslinja vestover fra brua. Fra steinalderstiene og fiskeplassene på begge sider av fjorden er anlegget godt eksponert, og i noen grad i nærvirkning, og det er stort sett godt synlig fra hele fjordrommet. Anlegget har i dette landskapet et stort omfang. VERDI liten middels stor OMFANG stort Alt. 3 KONSEKVENS middels lite lite middels Alternativ 3: Stor - meget stor negativ konsekvens (---/----) stort AVBØTENDE TILTAK Fosnstraumen er et verdifullt landskap. Samtidig må et luftspenn her bli omfattende for å opprettholde seilingshøyden. Denne kombinasjonen av forutsetninger fører til stor konflikt, og få muligheter for å avbøte konsekvensene. Sikt fra brua over Fosnstraumen mot Rapneset og det aktuelle fjordkryssingspunktet k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

6 Fosnstraumen sett fra nord mot Radøy. Alternativ 3 vil krysse fjorden til høyre for brua. Fosnstraumen sett fra vest. Alternativ 3 krysser sundet i forkant av brua, med mastepunkt på Rapneset i forgrunnen. Helt til høyre i bildet starter Nordangervågen. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 85

7 Sikt nordvestover fra fiskeplass på Bøneset ved Straume. Rapneset til venstre, Austrheim til høyre. Fotomontasjen viser mastene på hver side av Fosnstraumen. mast til venstre er 60 meter og mast til høyre er 46 meter k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

8 Oversiktsfoto over parti av Fosnstraumen. Straume-nesene i nedre del av bildet, Rapneset til venstre, og Austrheim øverst til høyre. Alternativ 3 vist som stiplet linje. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 87

9 KART RADØY N Alle temakart er i målestokk 1: k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

10 Alt. 2 Alt. 1 Alt. 3 RADØY 1 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 89

11 Alt. 2 Alt. 1 Alt. 3 RADØY k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

12 Alt. 3 Alt. 1 Alt. 3.2 Alt. 1 Alt. 2 RADØY 3 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 91

13 Alt. 3 Alt. 2 Alt. 1 Alt. 3.2 Alt. 2 RADØY k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

14 Alt. 3 RADØY 5 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 93

15 DELOMRÅDE 24: LITLE LINDÅS LANDSKAPETS VERDI Litle Lindås er ei lita jordbruksgrend, der spredte gårdstun ligger inne på en lavereliggende slette, mens nyere bebyggelse er etablert oppe på høyden i øst, mot sjøen. Stedet oppleves som et avgrenset landskapsrom med helhetlig preg. Dette er et landskap i bruk, med lokal verdi. Det er sårbart i forhold til inngrep fordi landskapet er småskalert, slik at et anlegg med store dimensjoner vil bli dominerende. 0-alternativet I kommuneplan er jordbruksgrenda lagt ut til LNF område. Spredt bosetning er tillatt oppe på høyden der de fleste boligene er etablert, mellom jordbrukslandskapet og sjøen. Nord for Litle Lindås er det lagt ut et område for campingplass. 0-alternativet innebærer dermed trolig noe mer bebyggelse, samt en sterkere nabointeresse i forhold til fjernvirkning. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 3 Luftledningen kommer opp fra sør gjennom skogområdene vest for riksveg 565, krysser vegen, og har et knekkpunkt nordvest for gårdsbebyggelsen ved Litle Lindås. Herfra går den i to spenn frem til mastepunkt på høyden mellom gårdsbebyggelsen og sjøen. Den passerer ca 130 meter nord for nærmeste gårdstun, og både mast og liner er godt synlige fra bebyggelsen. Nord for traséen ligger Lindåsvatnet, et viktig naturområde i Austrheim på grunn av sumpvegetasjonen. Linja passerer rett sør for vannet, men har ingen direkte konsekvenser for naturtypen. VERDI liten middels stor OMFANG stort middels Alt. 3 KONSEKVENS lite lite Alternativ 3: Middels negativ konsekvens (--) middels AVBØTENDE TILTAK Det er lite rom for avbøtende tiltak på denne strekningen. stort Fotomontasjen viser alternativ 3 forbi gård på Litle Lindås k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

16 Litle Lindås sett fra sør. Alternativ 3 stiplet inn. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 95