DRIFTSPLAN. Storholen - midlertidig massetak. Andøy kommune. Region nord

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "DRIFTSPLAN. Storholen - midlertidig massetak. Andøy kommune. Region nord"

Asle Thorstensen
6 år siden
Visninger:

1 DRIFTSPLAN Storholen - midlertidig massetak Andøy kommune Region nord

2 Driftsplan Storholen massetak Innhold 1 Planbeskrivelse... 2 Innledning... 2 Lokalisering av massetak Drift av massetak Landskapsplan og fremtidig bruk Vedlegg Oversiktskart Uttaksplan Eksisterende situasjon Uttaksplan Etappe Uttaksplan Etappe Snitt Etapper Uttaksplan Avslutningsplan Snitt eksisterende og nytt terreng

3 Driftsplan Storholen massetak 1 Planbeskrivelse Innledning Statens vegvesen planlegger for utbedring av fv.82 Sortland Risøyhamn. Til dette formålet trenges masser til grunnforsterkning og breddeutvidelse. Storholen er et eldre masseuttak som ligger midt i planområdet Sortland Risøyhamn. zz Reguleringsplan for Storholen midlertidige masseuttak legger til rette for at det skal tas ut og produseres inntil m3. Selve uttaksområdet utgjør m2, i tillegg kommer buffersonen som utgjør m2. Uttaksperiode er avhengig av fylkeskommunens prioriteringer og framdrift i prosjekt fv.82 Sortland Risøyhamn. Angående driftstid, bestemmelser, miljøvilkår og forurensningsmessige forhold vises det til reguleringsplan for Storholen midlertidige massetak. Denne driftsplanen viser hvordan massetaket er planlagt drevet og istandsatt. Driftsplanen inngår i reguleringsplangrunnlaget som illustrasjonsplan. 2

4 Driftsplan Storholen massetak Lokalisering av massetak Storholen er en løsmasseforekomst som har beliggenhet på vest siden av fylkesvegen i Forfjord i Andøy kommune. Fylkesveg 82 skjærer gjennom forekomsten, som også tidligere vært benyttet i forbindelse med utbedring av vegen. Uttaksområdet ligger på to eiendommer: G/bnr 15/85 Grunneier: Kim Rune Nilsen G/bnr 15/96 Grunneier: Bjørg M. T. Pettersen Rettighetshaver 15/96: Jann og Ann- Christine Theodorsen 2 Drift av massetak Terreng og vegetasjon i buffersone rundt uttaksområdet bevares i driftsperioden for å begrense innsyn til og støy fra massetaket. Etter endt drift slakes denne vollen ut for å få en naturlig overgang mellom gammelt og nytt terreng. Toppjorden benyttes i naturlig revegetering. I uttaksområdet vil avdekningsmasser oppbevares i midlertidig deponi for senere istandsetting av uttaket. Det er gjennomsnittlig ca. 1m avdekning i området. Forekomsten er en markert randmorene omgitt av myr som består av velgradert, sandig grus iblandet stein/blokk. Massene anses som brukbar til grunnforsterkning. Massene skal drives ut plant og i vifteform fra sentrum av massetaket og inn i randmorenen. Det benyttes mobilt knuseverk der massen produseres samfengt (sand/grus/stein) i grovknuser i ett trinn til fraksjon 0/350mm. Eventuelt stein/blokk som ikke går i knuser inngår i massen som tilbakeføres. Periodisk vil det være behov for mellomlager/ferdigvarelager i massetaket. Men normalt vil ferdigvare transporteres kontinuerlig ut til respektive byggeplasser. Det er ingen nåværende byggverk i uttaket. Det henvises til vedlagte uttakskart og vertikalsnitt. Horisontal uttaksgrense er satt til kote + 26 og vertikal uttaksgrense er kote Med bakgrunn i uttakets type og beliggenhet utarbeides ikke sikkerhetsplan. Skråninger får maks helning på 1:1,5. Det vurderes ikke behov for sikringsgjerder rundt massetaket. Ved større oppholdsperioder skal adkomst til massetaket stenges ved bom og entreprenør skal sikre at evt. større steiner ikke ligger på rasvinkel. 3 Landskapsplan og fremtidig bruk All vegetasjon og jorddekket innfor angitt uttaksgrense fjernes fortløpende og mellomlagres i angitt deponi. Jordmassene skal legges opp i en voll mot øst og sør og tilbakeføres etter at driften er avsluttet. Antatt dybde på avdekkingsmasser er 1 meter, hvorav de øverste 20-30cm er frøbankjord og de resterende cm er undergrunnsjord. I deponiet skal det skilles mellom frøbankjord og undergrunnsjord. Frøbankjorden skal benyttes i naturlig revegetering av området etter endt drift og skal lagres løst og i lavere ranker enn 3

Driftsplan Storholen massetak undergrunnsjorda for å unngå pakking. Undergrunnsjorden skal benyttes til terrengforming. Stein og andre ubrukbare masser skal også benyttes i terrengarbeidet.

5 Driftsplan Storholen massetak undergrunnsjorda for å unngå pakking. Undergrunnsjorden skal benyttes til terrengforming. Stein og andre ubrukbare masser skal også benyttes i terrengarbeidet. Toppmasser fra etappe 2 skal tas av i ruter på ca 100x100x25cm og mellomlagres i angitt deponiområde. Dette gjelder ca. 50 % av toppjorden fra etappe 2. Massene kan lagres direkte på eksisterende underlag, men skal ikke stables i høyde. Se eksempel Figur 1. Figur 1 Bildet er hentet fra «Istandsetting etter inngrep i naturen. Hva kan gjøres?» av Peder Anker Hansen (UMB) og viser mellomlagring av torvblokker og bjørk under rehabiliteringen av Bitdalen dam i Foto: Peder Anker Hansen. Det vil ikke være nok frøbankjord til å revegetere hele området og det må tilføres egnede ikke-stedlige toppmasser. Det antas at det vil være overskudd av egnede toppmasser fra strekningen Sortland- Risøyhamn. Det skal kun benyttes rene masser godkjent av SVV. Frøbankjorden legges løst tilbake i et lag på mellom 10 og 20 cm dybde. Variasjon i jorddybden vil gi en større variasjon i planteartene som etablere seg og vil gi et mer naturlikt resultat. Store steiner som ikke benyttes i grusproduksjonen skal legges ut på samme tid som frøbankjorden for å skape variasjon i landskapet. Se Figur 2 for eksempel på transplantasjon av hele vegetasjonsflak og utlegging av stein. Komprimering av jordmassene skal unngås. For å sikre vekst skal utleggingen av frøbankjord utføres før 15. juni. 4

Driftsplan Storholen massetak Figur 2 Bildet er hentet fra Peder Anker Hansen (UMB) sitt foredrag «Istandsetting etter inngrep i naturen. Hva kan gjøres?

6 Driftsplan Storholen massetak Figur 2 Bildet er hentet fra Peder Anker Hansen (UMB) sitt foredrag «Istandsetting etter inngrep i naturen. Hva kan gjøres?» og viser vellykket transplantasjon av vegetasjonsflak/blokker og utlegging av stein som ledd i revegetering i Bitdalen Mellom vegetasjonsflakene er frøbankjord lagt løst tilbake. Arbeidet med terrengforming og revegetering av området starter umiddelbart etter ferdig uttak av etappe 2. Arealet opparbeides for etterbruk avklart i reguleringsplan (LNFR). Terrenget bearbeides og modelleres som vist i vedlegg. Det nye landskapet skal ha et naturlig terreng og vegetasjonsdekke som glir inn i det omkringliggende landskapet. 5

7 Driftsplan Storholen massetak 4. Vedlegg - Oversiktskart - Uttaksplan Eksisterende situasjon - Uttaksplan Etappe 1 - Uttaksplan Etappe 2 - Snitt Etapper - Uttaksplan Avslutningsplan - Snitt eksisterende og nytt terreng 6

8 Etappe 2 Etappe 1 Dagens uttak

9 B Dagens uttak Etappe 1 `A A Etappe 2

10 B Etappe 1 A A`

11 B A Etappe 2 A`

12 A- A` Eksisternde terreng A- A` Ferdig etappe 1 + etappe 2 A- A` Ferdig etappe 1 + ferdig etappe 2 B- B` Eksisterende terreng B- B` Ferdig etappe 1

13 B kote +21 kote +22 kote +24 kote +23 Istandsatt til LNFR -naturlig revegetering kote +26 kote +26 A kote kote +27 A`

14 A- A` Eksisterende terreng A- A` Nytt terreng B- B` Eksisterende terreng B- B` Nytt terreng

Like dokumenter

Driftsplan (uttaksplan) for steinuttak E6 Olsborg Heia

Driftsplan (uttaksplan) for steinuttak E6 Olsborg Heia Direktoratet for mineralforvaltning Pb. 3021 Lade 7441 Trondheim Statens vegvesen Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Ronny E. Jørgensen «Saksnr»- «Dokumentnr»