VALDRESFLYA VANDRERHJEM
|
|
- Sarah Bjørnstad
- 1 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE
2 INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig vurdering av bygget, med hovedfokus på hvilke virkninger det arkitekttegnede bygget kan gi landskapet rundt. Hensikten med nytt bygg, er først og fremst å øke overnattingskapasiteten. Videre skal parkeringsmulighetene bedres. Vandrerhjemmet vil med dette få bedret standard, samt et større omfang. Det nye bygget er designet med buet takform. Den spesielle arkitekturen bryter med tradisjonell byggeskikk. Intensjonen med arkitekturen er å skape sammenheng med landskapsformene i området rundt, slik at bygget ikke blir et dominerende element, men snarere passer bedre inn i landskapet. Den Europeiske Landskapskonvensjonen har som formål å verne, forvalte og planlegge landskap. Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra samspillet mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer - definisjon sitert fra Direktoratet for naturforvaltning. Med landskap menes både by- og bygdelandskap, kyst- og fjellandskap. I denne sammenheng er vi inne i et verdifullt og sårbart fjellandskap, og det er derfor viktig at landskpaskvalitetene i området blir ivartatt ved bygging av nytt vandrerhjem. Det nye vandrerhjemmet må ikke forringe disse kvalitetene. Det nye bygget skal føres opp der eksisterende vandrerhjem ligger i dag. Området omfattes av Reguleringsplan for Valdresflya vandrerhjem. Det nye vandrerhjemmet må av den grunn vurderes opp mot plan- og bygningslovens bestemmelser, der landskapshensyn nedfelles i de nye bestemmelsene til endring av denne reguleringsplanen. Innholdfortegnelse: Innledning og innholdsfortegnelse side 1 Plan- og influensområde side 2 Landskapsdrag side 3 Byggets utforming side 4 Nærvirkning side 5-6 Fjernvirkning side 7 Bilder av området side 8 Konklusjon side 9 Bilde er tatt på riksvei 51, ca 300 meter nord for vandrerhjemmet. Vi ser eksisterende vandrerhjem på venstre side og kan skimte Bitihorn ( 1607moh ) rett under solen. Til høyre ser vi Heimre Fagerdalsghøe (1510 moh) og Synshorn ( 1475 mho ). 1
3 PLAN- OG INFLUENSOMRÅDE Planområdet ligger på høyfjellsplatået Valdresflya, 1390 meter over havet. Valdresflya ligger i Jotunheimen og grenser til Bygdin i sør og Gjende i nord. Riksvei 51 skjærer igjennom høyfjellsplatået, som har liten variasjon i terrengformasjoner. Platået ligger over skoggrensen på snaufjellet, og er omkranset av markerte fjelltopper. VANDRERHJEM Med influensområde menes område som kan bli påvirket av nytt arkitekttegnet bygg. Byggets påvirkning i forhold til landskapet vurderes wi forhold til synligheten, altså hvordan nær- og fjernvirkningen av bygget vil være. På grunn av det store og åpne platået, uten fremtredende vegetasjon, er området sårbart for inngrep. Samtidig ligger planområdet ikke langt fra verdifulle friluftsområder og Jotunheimen nasjonalpark. Synligheten av et nytt bygg er avhengig av avstand til bygget og hvilken retning en ser bygget fra. 2 Landskapsarkitekt John Lie og landskapsarkitektstudent Sigrun Marie Lie
4 LANDSKAPSDRAG Landskapsdragene er vurdert ut fra vandrerhjemmets lokalisering. 8 Landskapsdrag kan deles opp i høydedrag og linjedrag. 9 7 Med høydedrag menes områder som er høyereliggende, dominerende og langstrakte, og som fungerer som barrierer i landskapet. De mest dominerende høydedragene blir dannet av fjellene som omkranser Valdresflya. Disse fjellene gjør at vandrerhjemmet ikke blir synlig fra områder som fjellene hindrer sikten fra. De nærmeste høydedragene som omkranser vandrerhjemmet, er Fisketjernnuten (1), Gråhøi - Store Nuten (2), Synshorn - Heimre- og Øystre Fagerdalshøe (3), og Raslet - Rasletinden (4). 4 3 Øystre Fagerdalshøe dlh 1 VANDRERHJEM 2 Av høydedrag i større avstand fra vandrerhjemmet, kan vi nevne Skaget - Skreddalsfjellet (5), Bitihorn - Skyrifjellet (6), Heimdalshøe - Vangstulkampen (7), Veslefjell - Besshøe (8) og Tjønnholstinden - Knutsholstinden (9) Avstandene fra vandrerhjemmet til fjellene som omkranser Valdresflya, er stor. Fjernvirkningen av vandrerhjemmet fra disse toppen og sidene av fjellene, blir liten. På slike avstander er vandrerhjemmet underordnet det storslagne landskapet, og vil nesten ikke være synlig. Heimre Fagerdalshøe Synshorn Med linjedrag menes områder som er lavereliggende enn resten av landskapet og som danner markerte linjer/ flater eller retninger i landskapet. Høydedrag Linjedrag 6 5 Linjedragene er lokalisert som stjerneform ut fra vandrerhjemmet. Dette har sammenheng med at vandrerhjemmet ligger sentralt på fjellplatåets høyeste parti og at terrenget. Linjedragene gir siktlinjer i forhold til vandrerhjemmet. Beveger en seg etter linjedragene vil en etterhvert miste vandrerhjemmet av syne. Dette vil være avhengig av hvor langt en befinner seg i avstand fra vandrerhjemmet og hvordan terrenget faller. Beveger en seg mot høydedragene - i stigende terreng, vil man hele tiden ha sikt mot vandrerhjemmet. 3
5 BYGGETS UTFORMING Forhold til tradisjonell byggestil: Eksisterende vandrerhjem er bygd med tradisjonell utforming. Et nytt bygg satt opp i samme stil med mønetak, vil kreve et større volum dersom sengekapasiteten skal økes tilsvarende bygget med buet takform. I denne sammenheng kan en tenke seg bygg i en eller to etasjer, som et bygg eller flere. To-etasjes bygg vil ha en mønehøyde på 8-10 meter, tilsvarende maksimal gesimshøyde på den buede takformen. Fjernvirkningen av en slik løsning, vil ikke skille seg vesentlig fra virkningen som bygget med buet takform vil gi, dette på grunn av at avstandene er så store. Nærvirkningen vil imidlertid være forskjellig. Dette har sammenheng med at folk flest forventer å oppleve og lettere kan akseptere et bygg med tradisjonell byggestil i et slikt sårbart område. Byggets utforming er viktig når det skal plasseres i et sårbart landskap. Bygget er planlagt med en lengde på 100 meter, og med en BRA på 2465 m2. Bygget har to etasjer på det høyeste, med et oppløft som vil heve seg noen meter over taket. Total takhøyde med oppløftet er ca 12 meter. Det arkitekttegnede nye vandrerhjemmet bryter med tradisjonell byggestil, men er tegnet slik fordi en mener at en slik løsning gir en god tilpasning til landskapet. Bygget er tegnet med buet takkonstruksjon, for å avspeile krumningen i terrenget over Valdresflya. Dette gir bygget en organisk form som vil passe bedre inn i landskapet. Den buede takformen bidrar også til å trekke bygget ned mot terrenget. Inntrykket av byggets høyde bestemmes av gesimshøyden til den buede takformen når vi oppfatter bygget på nær avstand. På lenger avstand ser vi oppløftet, men på grunn av sin utforming med skrå takvinkel fallende mot sør og det at skråtakets gesims er trukket inn fra kanten av det buede taket, vil oppløftet gi oss et underordnet visuellt inntrykk. Det er viktig at det legges vekt på god materialbruk og bruk av riktige farger både i takflaten og fasadene. Reflekterende overflater bør ikke forekomme. Selv om bygget planlegges med en høyde på 9 meter, pluss et oppløft på 3 meter, vil ikke bygget virke dominerende på lengre avstand, fordi bygget underordner seg landskapets skala. Bygget vil derimot være mer synlig der fasadene vises, f.eks fra fjellsiden opp mot Fisketjernnuten. Herfra vil en se denne menneskeskapte konstruksjonen godt. Dette vil også være tilfelle fra de områdene som er på samme nivå som vandrerhjemmet, hvis ingen terrengformasjoner hindrer sikten. I avstander på opptil 1/2 km vil også bygget synes med randvirkning mot horisonten - i retning linjedragene mot sør og sørøst, mot nord, og mot sørvest etter linjedraget mot Bygdin. Det nye vandrerhjemmet med Besshøe og Besseggen i bakgrunnen. Oppløftet gir beboerne mulighet for utsikt nordover mot dette fjellområde Skisse som viser vestfasaden på bygget. 4
6 NÆRVIRKNING Med nærvirkning menes byggets påvirkning i landskapet fra de nære områdene omkring. Nærvirkningen av bygget varierer med hvor i landskapet man befinner seg og i hvilken retning en ser bygget fra. Fasadene vil for eksempel være mer synlig enn takflaten sett fra øst eller vestsiden. Bygget vil være i øyenfallende på nær avstand fordi det er et fremmed element i landskapet. Riksvei 51 går forbi vandrerhjemmet i nord-sør retning. Bygget blir liggende parallellt med veien, der fasadene vises/ reiser seg mot fjellområdene Fisketjernnuten i øst og Raslet i vest. For kjørende etter riksveien fra sør eller nord vil takflaten etter hvert komme til syne med sin myke overgang fra terreng til bygg, når de nærmer seg toppen av Flya. Det er først når en kommer nærmere inn på bygget at fasaden mot vest vil komme til syne. Bilde tatt fra Riksvei 51. Vi ser eksisterende Valdresflya vandrerhjem på høyre side. Bilde tatt fra Riksvei 51. Vi ser nytt bygg med snødekt tak. Landskapets karakter er i stadig forandring avhengig av årstidene. Dette har innvirkning på hvordan bygget vil synes i landskapet. På vinteren blir bygget dekket av snø, og primært vil det være fasadene som er synlig. Dette gjør at bygget lettere tilpasses landskapet vinterstid og nærmest går i ett med omgivelsene. På barmark vil bygget ha en annen karakter, og vil skille seg mer ut i forhold til omgivelsene. Men vi kan velge å se på det som et spennende og berikende element. Det er avgjørende at bygget legges i god avstand til Riksvei 51, slik at det blir et luftig rom mellom de to menneskeskapte elementene og god plass til parkerings- og manøvreringsareal. Parkeringsarealet bør bygges opp med grus som toppdekke og gjerne brytes opp med partier hvor stedegen grassvegetasjon kan etablere seg. Det må ikke etableres parkeringsarealer på østsiden av bygget. Bilde tatt fra Riksvei 51. Her med nytt arkitektegnet vandrerhjem - som når det er i drift vinterstid. Bygget er vist noe lengre fra veien enn eksisterende. 5
7 NÆRVIRKNING Vandrerhjemmet sett mot vest, fra området innunder Fisketjernnuten. Linjedraget mot Bygdin ses til høyre i bildet, og til venstre for vandrerhjemmet faller terrenget mot Vinstervann. I bakgrunnen ser vi Bitihorn til venstre, og Øystre Heimdalshøe til høyre for hjemmet. vandrer- Nytt arkitekttegnet bygg, sett fra samme ståsted som bilde over. I denne avstanden fra vandrerhjemmet, vil en få randvirkning av bygget mot horisonten i vest. Beveger en seg litt opp i fjellsiden mot Fisketjernnuten, vil byggets konturer være omslutte av fjellplatået. 6
8 FJERNVIRKNING Med fjernvirkning menes byggets påvirkning i landskapet, fra lengre avstander. Det store høyfjellsplatået der vandrerhjemmet skal ligge, er omkranset av fjell. Det dannes dermed et landskapsrom, der vandrerhjemmet er lokalisert sentralt i rommet. Rommet er åpent og storslagent, med noe variasjon i terrengformene. Som tidligere nevnt i tema landskapsdrag, ligger vandrerhjemmet på det høyeste partiet av platået. Dette gjør at vandrerhjemmet gradvis forsvinner ut av syne fordi en beveger seg nedover i terrenget. Beveger en seg mot høydedragene, er vandrerhjemmet fortsatt synlig. Men avstanden gjør at vandrerhjemmet raskt underordner seg det storskala landskapsrommet det ligger i. Bilde tatt i sørøstlig retning, fra Raslet. Vi ser Austhøi, Gråhøi og Store Nuten bak eksisterende vandrerhjem. Som skrevet under temaet nærvirkning, så er landskapet i variasjon avhengig av årstidene. Fjernvirkning av bygget om vinteren, er ubetydlig. Bygget vil fremstå som en liten terrengformasjon. Avstanden er stor, og fasadene vil ikke lenger være av betydning. Når snøen forsvinner og marka blir bar, vil bygget kunne sees litt bedre på lang avstand. Her er det viktig at fargen på bygget harmonerer med landskapet, slik at bygget bedre kan gå i ett med naturen. Bygget må således ikke stjele oppmerksomheten fra omkringliggende områder. Samme bilde som over - vi ser omtrentlig omfang av det nye bygget. 7 I følge Den Europeiske Landskapskonvensjonen har et landskap et særpreg etter påvirkning fra samspillet mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer. Planområdet er omringet av landskap som er naturlig og som vi ser på som uberørt natur. Selve prosjektområdet har allerede hatt påvirkning av menneskelig aktivitet, og kan karakteriseres som et kultivert landskap. Konvensjonen gir oss overordnede føringer for blant annet å vise landskapshensyn i den videre utviklingen av vandrerhjemmet. Det må tas høyde for et slikt hensyn i de nye bestemmelsene som skal utformes i endringene av reguleringsplanen og styres av plan- og bygningsloven.
9 BILDER FRA OMRÅDET Alle bildene er tatt i retning Valdresflya vandrerhjem Bilde av vandrehjemmet med fjellskråningen opp mot Fisketjernnuten til venstre. Vi ser også Store Nuten, Gråhøi og helt i bakgrunnen skimtes Skaget. VANDRERHJEM Søre Kalvehølotinden Bilde med Fisketjernnuten til venstre. Vandrerhjemmet ligger ved foten av denne høyden. Bilde med vandrerhjemmet i forgrunnen. Til høyre ser vi Raslet. Bilde tatt fra Riksvei 51 med vandrerhjemmet liggende på ven- stre side. Under sola skimtes Bitihorn. Bilde med vandrerhjemmet i forgrunnen, sett mot vest og med Søre Kalvehølotinden i bakgrunnen. Bilde er tatt ca 300 meter sør for vandrerhjemmet. Rasletinden ses i bakgrunnen på venstre side. 8
10 KONKLUSJON På bakgrunn av foregående vurderinger, tilsier dette at landskapet vil tåle det nye bygget som planlegges. Det nye bygget vil ikke være i strid med Landskapskonvensjonens formål. Vandrerhjemmet er en akseptert institusjon har eksistert i mange tiår og landskapet her er påvirket og endret av mennesker slik en har ønsket. Et nytt vandrerhjem med større kapasitet, vil gi flere mennesker mulighet til å oppleve et vakkert landskap. I tillegg vil vandrerhjemmet fremstå som et landemerke, av positiv verdi for friluftsfolket. Når det gjelder virkningen av det nye bygget i landskapet, vil fjernvirkningen være av liten betydning, fordi bygget vil underordne seg det storskala landskapet på Valdresflya. I forhold til fjernvirkningen er det uvesentlig om bygget føres opp med buet takform eller i tradisjonell byggestil som eksisterende bygg. I forhold til nærvirkningen og hensynet til det nære landskapet omkring, så er det avgjørende at bygget legges i god avstand til Riksvei 51, slik at det blir et luftig rom og gir god plass til parkerings- og manøvreringsareal. Videre bør farge- og materialbrukenvære slik at en får best mulig estetisk tilpasning av bygget i dette åpne og storslagne landskapsrommet, og reflekterende flater må unngås. Nærvirkningen vil imidlertid oppleves forskjellig om bygget føres opp med buet takform som planlagt eller det bygges på tradisjonell måte. Dette har sammenheng med at folk flest forventer å oppleve og lettere kan akseptere et bygg med tradisjonell byggestil i et slikt sårbart område. Valdresflya, 1389 meter over havet. Eksisterende situasjon på barmark Fremtidig situasjon på barmark 9
// NYE VALDRESFLYA VANDRERHJEM/ RASTEPLASS / NOTAT / ENERGI/ MILJØ OG FARGE/ MATERIALBRUK / 8. APRIL 2009
// NYE VALDRESFLYA VANDRERHJEM/ RASTEPLASS / NOTAT / ENERGI/ MILJØ OG FARGE/ MATERIALBRUK / 8. APRIL 2009 OPPDRAGSGIVER: GRØNOLEN / LEITHE GRUPPEN / STATENS VEGVESEN TURISTVEGPROSJEKTET / PROSJEKTERENDE:
Asker kommune 18.05.2006 For rådmannen. Per Chr. Hauge
157p Vedtatt av Asker kommunestyre 26.04.2005 i medhold av plan- og bygningslovens 27-2 og 28-1. Asker kommune 18.05.2006 For rådmannen Per Chr. Hauge REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR PLOMMEDALSVEIEN/SKOGVEIEN,
Høydestudie Tynset sentrum Notat
Høydestudie Tynset sentrum Notat Bakgrunn: Tynset kommune har i forbindelse med reguleringsarbeider i Tynset sentrum engasjert Multiconsult AS for å gjøre en høydestudie. Høydestudien skal på et overordnet
VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE
VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM Dato: 23.10.2010 Dato for siste revisjon: 17.02.2011 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens
Campingplasser på Blefjell:
Campingplasser på Blefjell: Sand camping. Campingvogn med utsikt. Det er meget populært å ha campingvogn plassert på fjellet. Campingvogner kan imidlertid med sin spesielle form, materiale og plassering
Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan.
Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan. Sak.nr. 201116162 Gbnr: 93/163 Saksbehandler Ronald Kvamme Vedtaksdato: 07.11.2011 Tiltakshaver: Evy Margrethe
Planbeskrivelse Plan 2140 Detaljregulering for Nordmohøgda 4. Formål Bakgrunnen for planarbeidet er at forslagsstiller ønsker å bygge bolig (blokk) med 6 leiligheter fordelt på 3 etasjer og en parkeringskjeller
REGULERINGSPLAN FOR GNR 31 BNR 2 og 19 GEITANGER I FJELL KOMMUNE FØRESEGNER
REGULERINGSPLAN FOR GNR 31 BNR 2 og 19 GEITANGER I FJELL KOMMUNE FØRESEGNER Intensjon Formålet med reguleringsplanen og tilhøyrande områder er mellom anna: 1. Legge til rette areal for bygging av utleigehytter
Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE
Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt
EN KEL LAN DSKAP SAN AL YSE GRAS MOGREN DA NÆRI N GSPAR K, FELT N4
Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Vedlegg 6 Fagrapport 07.05.2013 EN KEL LAN DSKAP SAN AL YSE GRAS MOGREN DA NÆRI N GSPAR K, FELT N4 GRASM OGRENDA NÆRIN GSPARK, FELT N4 2 ( 12 ) EN KEL LAN
Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund
Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse
KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN
VEDLEGG KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning LANDSKAPSANALYSE NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert juli 2010 1 LANDSKAPSANALYSE VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER JULI
Bernia rundtur. Benidorm CB6
Bernia rundtur Benidorm Turen rundt Berniafjellene går i spennende natur. En naturlig hule tar oss fra den ene siden av fjellkjeden til den andre. Du kan også ta en avstikker til en naturlig fjellbro eller
Endringer av forslag til detaljregulering for Villa Mokollen
Notat Endringer av forslag til detaljregulering for Villa Mokollen Mokollveien 20, GBNR 42/299 m.fl. Bakgrunn Forslag til detaljregulering for Villa Mokollen ble lagt frem for hovedutvalg for miljø og
Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus
Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvikling av Bjoneroa. 2 GENERELT Området er regulert til
KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO
KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle
Bestemmelser og retningslinjer
og retningslinjer Planens navn Arkivsak Arkivkode Vedtatt Detaljplan for Granåsveien boligområde Forslag ved X Offentlig ettersyn, dato 30.04.12 Sluttbehandling, dato 1 Planens intensjon Definisjon: Plankart
Bispen. Trollstigen. Bispen (1462 moh) er den mest tilgjengelige av de tre høye toppene på vestre side av Trollstigen. Her sett fra Isterdalen.
Bispen Bispen (1462 moh) er den mest tilgjengelige av de tre høye toppene på vestre side av. Her sett fra Isterdalen. En flott alpin topp med fantastisk utsikt. I topp-partiet er det luftig og mye ur,
TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering
NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123
1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE
Reguleringsplan for Skei Havneområde - Leka kommune Planbestemmelser
Reguleringsplan for Skei Havneområde - Leka kommune Planbestemmelser Planens dato: 25.04.2000 Sist endret: 03.07.2000 Status: Revidert etter høring og vedtak i kommunestyre Bestemmelsene sist endret 03.07.2000
SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.
SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) 01 FORMÅL. Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: 1.1 Å sikre en kontrollert og
Estetisk veileder for boligfelt Sommerro Syd, gnr. 32 bnr. 36, - Evaluering av tomteområder og veiledning for videre utbygging
Estetisk veileder for boligfelt Sommerro Syd, gnr. 32 bnr. 36, Kristiansund kommune. - Evaluering av tomteområder og veiledning for videre utbygging Konsept: - Områdekarakter tunbebyggelse. - Typologier:
Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15
Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Arkivsak: 201401771-1 Arkivkode: 512 Saksbeh: Gro Borgersrud Saksgang Møtedato Byutviklingskomiteen 02.02.2015 Bydelsutvalget
MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r)
MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG 12273 PREG September 2013 Mai 2013 Bilde(r) LERCHE ARKITEKTER AS 4.3.1 Thonkvartalet, Alternativ 2 Beliggenhet Beliggende nord for Schrøderhaugen, vis a vis Thonhotellet,
Hus 23, Lille Stranden 3
Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som
NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE
Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen
Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst
VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE
Gode visuelle kvaliteter. Rådgiver Tone Hau Steinnes
Gode visuelle kvaliteter Rådgiver Tone Hau Steinnes Dagens lovbestemmelse Plan- og bygningsloven 29-2: Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn
Nesodden kommune. Gbnr 1/959 - Varden BS3 - Nybygg bolig bygg 1 og 2 Dispensasjon fra reguleringsbestemmelser
Nesodden kommune Plan bygg og geodata Delegert vedtak Dato: 17.03.2015 Vår ref: 15/395-4 - 15/6796 Arkivkode: 01/0959, Saksbeh.: Nele Griebsch Saksnummer: 086/15 Gbnr 1/959 - Varden BS3 - Nybygg bolig
HUSØY SENJA. Konkurranse Najonale Turistveger 12.09.14 Superunion Architects Johanne Borthne / Vilhelm Christensen
HUSØY SENJA Konkurranse Najonale Turistveger 12.09.14 Superunion Architects Johanne Borthne / Vilhelm Christensen Det er en mektig opplevelse å komme til Senja. I det vi kjører gjennom øya opplever vi
REGULERINGSPLAN 389 R, HYTTETUN, LIATOPPEN FJELLPARK. Reguleringsplan, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser
REGULERINGSPLAN 389 R, HYTTETUN, LIATOPPEN FJELLPARK Gnr: 146 Bnr: 1 KONGSBERG KOMMUNE Mars 2011 Reguleringsplan, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Innholdsliste INNLEDNING...3 Hensikt...3 Planstatus...3
REGULERINGSFØRESEGNER Fjell kommune - Brudnane på Ågotnes, gnr. 27 bnr. 12, 39, 192 og 193
REGULERINGSFØRESEGNER Fjell kommune - Brudnane på Ågotnes, gnr. 27 bnr. 12, 39, 192 og 193 1 Intensjon Intensjonen med reguleringsplanen og tilhøyrande føresegner er: - Etablere bustader. - Etablere fellesarealer
Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Detaljreguleringsplan for Lørenskog vinterpark Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen
LAVKAVANN NORD HYTTEFELT, PORSANGER KOMMUNE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER
Vår ref: A03.078.54 Alta 2006-09-18 Rev. 2010-06-10 LAVKAVANN NORD HYTTEFELT, PORSANGER KOMMUNE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER 1 Planens intensjon 1.1 INTENSJON Planens intensjon er å legge til rette for
LANDSKAPSVURDERING LYKTODDEN I MOSKENESVÅGEN
LANDSKAPSVURDERING LYKTODDEN I MOSKENESVÅGEN //LANDSKAPET I MOSKENESVÅGEN Landskapsbilde brukes i denne sammenheng som betegnelse på visuelle og estetiske opplevelsesverdier i landskapet. Begrepet omfatter
REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune
REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune Eiendom: gnr.87 bnr. 1 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815
REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.
Side: 1 av 5 REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.2011 Saksbehandling: 1. gang i Det faste
Nytt industriområde nord for Tana bru (Sieiddáguolbanat)
Deanu gielda Tana kommune Detaljregulering for Nytt industriområde nord for Tana bru (Sieiddáguolbanat) Planbestemmelser Nasjonal arealplanid: 20252010004 Versjon: 10.02.2014 Dato for vedtak i kommunestyret:
95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.
Arkivsaksnr.: 10/1231-15 Arkivnr.: GNR 95/10 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER. Vedteke av kommunestyret - sak 138/15, 14.12.2015. Justert etter kommunestyre-sak 27/16, 08.03.2016.
Estetikk i planleggingen. Estetikk er et overordnet formål. Plan og bygningslovens SKJØNNHETSPARAGRAFEN
Estetikk i planleggingen Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder NKF Plansak Estetikk er et overordnet formål Pbl 2. Formål Planlegging etter loven skal
Forsand Sandkompani AS. KU_landskap. Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato]
KU_landskap Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato] KU_landskap 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Konsekvensutredning landskapsbilde... 2 Tema landskapsbilde generelt... 2 Plan- og influensområder... 2 Planprogram... 2 Datagrunnlag...
Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro
Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget
DETALJREGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN, GNR. 20, BNR.1214 M.FL. KULTURMINNERAPPORT
DETALJREGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN, GNR. 20, BNR.1214 M.FL. KULTURMINNERAPPORT DATERT: 27.05.2016 SIST REVIDERT: INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Områdets historie... 3 3. Bygningsmiljø... 4 3.1. Bakgrunn...
Notat 31.05.13 - Gjennomgang av planer som gjelder innenfor Markagrensen
Notat 31.05.13 - Gjennomgang av planer som gjelder innenfor Markagrensen Asker kommune har gjennomgått kommunale planer i henhold til Markalovens 8. Følgende utdrag er å finne i LOV 2009-06-05 nr 35: Lov
FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser
FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Nord-Lenangen TROMSØ Reguleringsområdet Svensby Lyngseidet Reguleringsområdet
REGULERINGSBESTEMMELSER - ENDRET REGULERINGSPLAN ØYSANG GNR. 25, BNR. 131 MED TILGRENSENDE AREAL
REGULERINGSBESTEMMELSER - ENDRET REGULERINGSPLAN ØYSANG GNR. 25, BNR. 131 MED TILGRENSENDE AREAL 1 Det regulerte området er vist med reguleringsgrense. Innenfor dette området skal arealbruken være som
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR VESTRE EINAREN 2, EGENGODKJENT 26.11.09
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR VESTRE EINAREN 2, EGENGODKJENT 26.11.09 Endret i henhold til HOTS-vedtak den 15.06.10. Dato for siste revisjon av plankartet : 27-05-10
REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA
MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.
TOVE SIVERTSEN FORMINGSVEILEDER DETALJREGULERING FOR FRITIDSBOLIGER PÅ GNR 96 BNR 220, USKAKALVEN PLAN 2013106 SANDNES KOMMUNE 25.
TOVE SIVERTSEN FORMINGSVEILEDER DETALJREGULERING FOR FRITIDSBOLIGER PÅ GNR 96 BNR 220, USKAKALVEN PLAN 2013106 SANDNES KOMMUNE 25.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Detaljregulering
Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune
Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune
DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE Plankart datert 06.02.2014 Plan ID 201407 GENERELT 1 Det planlagte området er vist på
Dato for siste revisjon av plankartet : 06.01.05, 21.06.05, 14.11.05 Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 13.06.05, 21.06.06, 14.11.
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BORGESTADKLINIKKEN MED TILGRENSENDE EIENDOMMER Dato for siste revisjon av plankartet : 06.01.05, 21.06.05, 14.11.05 Dato for siste revisjon av bestemmelsene
TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016
TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 Velkommen alle som deltar i årets TI TOPPER i Nore og Uvdal. Dette trim opplegget er organisert av Rødberg Idrettsforening i samarbeid med Nore og Uvdal kommune for å motivere
1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus 3 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD PLANPROSESS 4 Innkomne merknader 4
Planforslag, beskrivelse og bestemmelser Reguleringsplan for Gravikstrøm, del av gnr: 109, bnr 6, Øygardsgrend, Nore og Uvdal kommune. Desember 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus
NOTAT ESTETIKK SOM FOKUSOMRÅDE I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
NOTAT ESTETIKK SOM FOKUSOMRÅDE I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Definisjon Estetikk er læren om det vakre og det skjønne. Estetikk er også kunnskap som kommer til oss gjennom sansene. Estetikk gjelder våre
Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer
Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d og retningslinjer Revisjonsdato: 02.05.11 01.09.11 Planid 2011004 Websaknr. 11/646 Offentlig ettersyn 01.07.11-15.08.11 Sluttbehandling Mindre endring, revisjon
2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan
B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g
Hamar seilforening Hamar båtforening FORSLAG TIL UTVIDELSE AV SMÅBÅTHAVN PÅ TJUVHOLMEN, HAMAR B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g I
Innspill til kommuneplanens arealdel
DBC arkitektur AS Hans A. Tandberg Utvikling i Tverrlia området 24.09.2012 Innspill til kommuneplanens arealdel HR 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 KONTAKTINFORMASJON... 3 2 FORSLAGSSTILLER...
Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.
Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde
Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging
Arkiv: 201313 Arkivsaksnr: 2013/3571-42 Saksbehandler: Rolf Brovold/Frank Johansen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Klage etter andre gangs behandling av
RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak
RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2014/650-8 Arkiv: L12 Saksbeh: Martin Dahlen Krogstad Dato: 11.07.2014 Mindre endring av bestemmelser til felt B3 - Del av Limkjerrheiene, felt B2 og
Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune
Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal
REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246
REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles
Utvalg Utvalgssak Møtedato
Arkivsak. Nr.: 2016/229-5 Saksbehandler: Brit Alvhild Haugan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur Kolberg Terje - 187/4 - Ny fritidsbolig - Vikan 85 Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen
En byggverk er ikke sin egen øy - metode for å vurdere visuelle kvaliteter. Åse Munthe Sandvik Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune
En byggverk er ikke sin egen øy - metode for å vurdere visuelle kvaliteter Åse Munthe Sandvik Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune Et byggverk er ikke sin egen øy Et byggverk er ikke upåvirket av den
1 FELLES BESTEMMELSER
REGULERINGSBESTEMMELSER for Austlid Fritidspark I GAUSDAL KOMMUNE Sist revidert 14.10.2014 1 FELLES BESTEMMELSER 1.1 Planområde Bestemmelsene gjelder for det område som er vist med grense på plankart i
BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR BYGDA, DEL AV SENTRUM, MÅLSELV FJELLANDSBY
BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR BYGDA, DEL AV SENTRUM, MÅLSELV FJELLANDSBY Privat bebyggelsesplan Tiltakshaver: Målselv Utvikling AS Vedtatt av det faste utvalg for plansaker 10.06.2009, sak 11/2009
Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL. MODELLFLYPLASS PÅ NYSÆTERHØGDA - LILLEHAMMER MODELLFLYKLUBB
Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser
Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04.
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04. 1 Formålet med planen: Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å
Opprør mot høyhus på Strømmen
Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig
Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60 bnr. 724Hellvik felt K1, Eigersund.
Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60 bnr. 724Hellvik felt K1, Eigersund. Plan nr. SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Block Watne AS forslag tilreguleringsendring for Hellvik
Planprogram (FORSLAG)
Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse
Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016
Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016 Ulykkesoppsummering Ulykken skjedde på toppryggen på sørlige toppen av Russelvfjellet (794 moh.) helt nord på Lyngenhalvøya;
Klage over vedtatt reguleringsplan for Bunnpristomta, 3/116 i Levanger kommune - kommunens vedtak stadfestes
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Wenche Sjaastad Johnsson Tlf. direkte: 74 16 80 51 E-post: wjo@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 17.03.2010 Vår ref.: 2010/1413 Arkivnr: 421.4 Beboere i Tors veg
Toppturer på Gautefallheia
Toppturer på Gautefallheia Gautefallheia Turlag har i 2010 merket seks toppturer i området rundt Gautefall heia. Mer informasjon om turene og løypebeskrivelse med kartutsnitt fås ved Gautefall Sentralen,
151/015- Hyllavegen 86. Søknad om tilbygg med dispensasjon for gesimshøyde.
Arkivsak. Nr.: 2014/33-18 Saksbehandler: Inger Johanne Todal Morset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 151/015- Hyllavegen 86. Søknad om tilbygg med dispensasjon for gesimshøyde.
Vedtatt av Asker kommunestyre 10.11.2009 i medhold av plan- og bygningsloven 27-2 og 28-1. Asker kommune, 13.11.2009 For rådmannen.
37m Vedtatt av Asker kommunestyre 10.11.2009 i medhold av plan- og bygningsloven 27-2 og 28-1. Asker kommune, 13.11.2009 For rådmannen Tor Arne Midtbø REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRENDSVOLL
Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen
METreport No. 22/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen Harold Mc Innes, Helga Therese Tilley Tajet METreport Title Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn
Slotthø Sunndalsfjella
Slotthø Sunndalsfjella Slotthø (1833 moh) er en storslått og krevende topptur i villreinens kalvingsområde. Turen bør gås i starten av juni når veien er åpnet og kalvingen er ferdig. På bildet ser vi nedkjøringen
Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
Romsdalseggen. Vengedalen
Denne turbeskrivelsen er en del av boken Turbok for Romsdal. Andre bøker vi har laget: Turbok for Sydenferien Turbok for Ålesund og Omegn Skibok for Romsdal Turbok for Bergenshalvøyen Se www.turbok.no
Kapittel 2 Vannregion Nordland
Kapittel 2 Vannregion Nordland Vannregion Nordland strekker seg i all hovedsak fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til fylkesgrensen mot Troms i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk
REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13
Dato: 14.10.2013 Saksnr/løpenr: 2010/48-33817/2013 Klassering: L13 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13 Forslagsstiller:
SJONFJELLET. Konkurranse Nasjonale turistveger Dato:
SJONFJELLET Konkurranse Nasjonale turistveger Dato: 13.06.2016 ERIK LANGDALEN ARKITEKTKONTOR AS - ARBEIDERSAMFUNNETS PLASS 1. N-0181 OSLO - +47 22112211 - +47 98286398 - erik@eriklangdalen.no - www.eriklangdalen.no
Vurdering av landskapsbilde for alternativ 3A
Vurdering av landskapsbilde for alternativ 3A 1. ENDRING KOMMUNEDELPLAN E6 NORDKJOSBOTN STORFJORD GRENSE 1.1 Bakgrunn: Forslag til planprogram for kommunedelplan E6 Nordkjosbotn Storfjord grense, datert
Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning
Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.
Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.
Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo
SAMSPILL MELLOM NATUR OG ARKITEKTUR: VIRKEMIDLER: NÆRHET & TILBAKEFØRING
14 9BIM modell ArchiCAD 16 NOR Filplassering: C:\Mine Filer\PROSJEKT\2013-091-FROGN-TREKANTTOMTEN\PRO-TEGNING\1-MODELL\TREKANTTOMTEN ALT- 3-FOTO- MOD-011.pln 8 11A 9B 69/393 9D 2A 69/397 69/399 69/400
Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS
Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvikling av Bjoneroa. 2 GENERELT Området er regulert til
Bli med TIL TOPPS. Norges sprekeste integreringsarrangement. 3-5. juni 2016
Bli med TIL TOPPS Norges sprekeste integreringsarrangement. 3-5. juni 2016 Påmeldingsfrist: 1. mars 2016 Bli med Til Topps Tur er best sammen med andre. I år vil vi derfor invitere alle lokalforeninger
Informasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren!
Informasjon om estetikk og byggeskikk Estetikk Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig saksbehandling Hva er estetikk,
BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010
BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1