NOTAT ESTETIKK SOM FOKUSOMRÅDE I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOTAT ESTETIKK SOM FOKUSOMRÅDE I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL"

Transkript

1 NOTAT ESTETIKK SOM FOKUSOMRÅDE I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Definisjon Estetikk er læren om det vakre og det skjønne. Estetikk er også kunnskap som kommer til oss gjennom sansene. Estetikk gjelder våre opplevelser av hva som er vakkert, ønskelig og verdifullt. God estetisk kvalitet er derfor knyttet til menneskenes bruk og opplevelse av omgivelser, samt de verdier og følelser vi knytter til ytre form og funksjonalitet. Estetisk kvalitet påvirkes av samfunns historiske utvikling, naturgrunnlag, og menneskeskapte elementer. I tillegg er den helhetlige opplevelsen av omgivelser essensiell for det den estetiske kvaliteten ved steder. Hvorfor estetikk? Nasjonalt fokus Estetisk kvalitet i fysiske miljø og omgivelser har fått stadig større betydning i samfunnsutviklingen. Etterkrigstidens funksjonalisme og økonomiske utbygging i en tid hvor bilbruken tiltok, medførte et endret fokus på estetikk i utvikling og utbygging. I dag opplever vi at blant annet globalisering, samt et nytt fokus på miljøvennlig og helsefremmende atferd og omgivelser igjen har endret fokuset på estetisk kvalitet. Vi lever nå i en tid hvor opplevelsen og opplevelsens kvalitet er viktig. I tillegg medfører globaliseringen en økt bevisstgjøring om steders og samfunns identitet. Estetisk kvalitet i fysiske miljø og bygde omgivelser gir viktige premisser for enkeltmenneskets oppvekstsvilkår og livskvalitet. De fysiske omgivelsene har altså stor betydning i vår hverdag og for vår trivsel. Arkitektur og omgivelsenes utforming er med på å gi samfunnet identitet. I tillegg kan den estetiske kvaliteten på omgivelsene bidra til å øke

2 kommuners næringsmessige konkurranseevne. Siden 1990-tallet har det på nasjonalt nivå blitt satt fokus på betydningen av estetikk. Blant annet flere stortingsmeldinger har fremmet betydningen av visuelt vakre og funksjonelle steder gjennom styrking av eksisterende verdier og estetisk god utforming av enkeltanlegg og helhet. I tillegg er det på nasjonalt nivå gjennomført flere utviklingsprogram for å skape attraktive steder. Lovverk Vektleggingen av estetikk i utviklingen av våre samfunn og omgivelser er sikret i plan- og bygningsloven. 1-1 Lovens formål «( ) Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.» 12-1 Reguleringsplan «Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. ( )» 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan «I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, ( )» 29-1 Utforming av tiltak «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov.» 29-2 Visuelle kvaliteter «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.» 30-3 Skilt- og reklameinnretninger «Skilt- og reklameinnretninger må ikke virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken, eller i strid med ønsket utvikling i kommunen. ( )» Estetikk i samfunnsutviklinga Estetisk kvalitet i fysiske miljø påvirkes av både naturgitte og menneskeskapte strukturer og elementer. Elementer i naturen som påvirker vår opplevelse av estetikk i omgivelsene, kan være: Vegetasjon - det grønne Geologiske forekomster berg, stein Vann vassdrag, strandsone Terrengformasjoner silhuetter, landskapsrom

3 Elementer i det menneskeskapte samfunnet som påvirker vår opplevelse av estetikk, kan være: Utbyggingsmønster Historiske miljø og elementer Lokalisering og utforming av veger, transportanlegg, gater Lokalisering og utforming av uterom, plasser/torg Bygninger Anlegg som f.eks. bruer, master, masseuttak, deponiområder, utslippspiper, renovasjonsanlegg, industriareal Hvordan de ovenfor nevnte elementene i det bygde miljøet forholder seg til hverandre påvirker også steders estetiske kvalitet. I tillegg påvirker sammenhengen mellom elementer i naturen og elementer i samfunnet vår estetiske opplevelse. Dette gjelder spesielt hvordan det bygde miljøet forholder seg til naturen og landskapet. På hvilken måte påvirker de ovenfor nevnte elementene omgivelsers estetiske kvalitet? Under følger en nærmere forklaring på elementene i naturen og samfunnet som er listet opp ovenfor. Forklaringene er ikke utfyllende, men de er ment å gi et innblikk i på hvilken måte de nevnte elementene kan påvirke estetikken i omgivelsene. Natur og landskap Elementer i naturen har stor betydning for vår opplevelse av omgivelsene, og følgende forhold påvirker estetikken: Viktige landemerker og særtrekk i landskapet. Natur og kulturlandskap rundt byer og tettsteder gir viktige rammer for den estetiske opplevelsen av steder. De mest dominerende landskapslinjer og landskapselementer bør sikres mot nedbygging. Det er viktig å trekke tydelige grenser mellom tettbebyggelsen og landskapet. Enkeltstående naturelementer som frittliggende koller, bekker, edellauvskog og våtmarker bør integreres i byggeområder. De vil kunne bidra til estetisk variasjon og egenart, og kan brukes til rekreasjon og lek. Grønnstruktur, dvs. naturområder og opparbeidede grøntareal i byer og tettsteder. Naturområder i tettbebyggelsen har estetisk verdi, de styrker det biologiske mangfoldet på disse områdene og kan brukes til rekreasjon. Vannområder Vannområder er viktige for estetiske opplevelser. Steders møte med vannfronten bidrar til å gi stedene karakter. Turstier langs elver, vann og strandsone bidrar til estetisk kontrast mot de bygde omgivelser. Vannområder og arealer langs vannområder må behandles som en del av grønnstrukturen.

4 Geologiske forekomster. Geologiske forekomster kan ha høy historisk eller landskapsmessig verdi, og er også ofte karakterdannende elementer med estetisk verdi. Utbyggingsmønster Utbyggingsmønsteret på et sted har betydning for den visuelle karakteren til stedet som igjen påvirker den estetiske opplevelsen av et sted. Følgende forhold påvirker utbyggingsmønsteret på et område: Overordnede naturgitte elementer, som skrenter, elver og vann Mønstrene av tomtenes plassering og inndeling (tomtestruktur) Bebyggelsens plassering og gruppering (bebyggelsesstruktur) Ved nye utbyggingstiltak bør man være bevisst eksisterende strukturer på stedet og gjøre bevisste valg for hvordan en skal forholde seg til eksisterende mønstre. Tomtestrukturen, herunder størrelse og fasong på tomter, har stor betydning for utbyggingsmønsteret på et sted, fordi det gir grunnlaget for bebyggelsesstrukturen og bebyggelsens estetikk. Brede tomter gir en åpen bebyggelsesstruktur med mer udefinerte uterom og med mulighet for vegetasjon mellom bebyggelsen og mot veg. Smale tomter gir mer sammenhengende bebyggelse mot veg og kan gi mer skjermede, definerte utearealer på baksiden av bebyggelsen. Plasseringen av bygninger på den enkelte tomt gir områdets bebyggelsesstruktur. Hvordan en plasserer bygninger i forhold til hverandre har stor betydning for det estetiske uttrykket til et sted. Hvorvidt bebyggelsen danner en fasadelinje mot en vei eller gate, volum og høyder har betydning. Bebyggelsens plassering kan også bidra til å skape estetisk klare og avsluttede uterom. Historiske miljø og historiske element Kulturminner og kulturmiljø er historiefortellende elementer og miljø som kan gi et sted estetisk dybde og identitet. Ved å ta vare på og forholde seg til historiske elementer og strukturer i ny utbygging på et sted og utviklingen av et sted, vil stedet uttrykke en ekstra dimensjon og en historie som påvirker menneskenes opplevelse av området. Veger og gater Lokalisering og utforming av veger, gater og andre transportanlegg har stor betydning for utviklingen, bruken og den estetiske karakteren og uttrykket på et sted.

5 Ved etablering av nye eller utbedring av eksisterende veganlegg har lokalisering av veganlegget innvirkning på stedets estetiske uttrykk. Ønsker en å ivareta estetikken i omgivelsene bør veganlegg plasseres ut fra de eksiterende estetiske kvalitetene i området. Herunder bør en ha et bevisst forhold til både landskap og eksisterende bebyggelsesstruktur. Naturinngrep bør samles slik at sammenhengende naturområder forblir størst mulig, og områder som visuelt eller funksjonelt hører sammen bør ikke deles opp. Eksempel: Bygger man en veg gjennom et viktig grøntområde, vil en redusere innbyggernes mulighet til å benytte dette området, som også kan ha en estetisk verdi for stedet. Hvor en legger veger i terrenget påvirker i hvilken grad byggingen medfører stygge skjæringer eller fyllinger. Lokalisering av veger og gater legger føringer for hvor og hvordan fremtidig utbygging vil skje. Eksempel: Legger man en veg utenfor et tettsted vil en kunne få en utbygging som er uheldig for utviklingen av tettstedet og dets bebyggelse og struktur. Veger og gaters utforming påvirker også i stor grad estetikken ved steder. Linjeføringen av veger kan ha stor betydning for utbyggingsstrukturen på steder. Eksempel: En veg vil ofte fungere som en «ryggrad» som nye byggeområder koples til. En veg med slake svinger i landskapet kan gi spennende, mens en rett veg med vinkelrette avkjøringer kan gi et geometrisk utbyggingsmønster. I tettere strøk, hvor en har gater i stedet for veger, har gatens linjeføring, lengde, bredde, tverrsnitt, møblering, beplantning belysning, bygningers avstand til gaten, tetthet langs gaten, samt høyde og fasade betydning for gatens og gatesystemets estetiske karakter. Det er viktig å velge ulike typer veger og gater til ulike områder med ulik funksjon. Uterom, plasser eller torg Bebyggelsesstruktur samt utforming og lokalisering av gater og veger, kan bidra til å danne offentlige uterom og møteplasser for innbyggerne. Et strategisk plassert og godt utformet fellesareal, kan bli et visuelt tyngdepunkt som har betydning for stedets estetiske og sosiale identitet. For at slike møteplasser skal oppleves som attraktive og innby til bruk, må de ha et godt estetisk uttrykk og ulike uterom må tilpasses ulik bruk. Faktorer som har betydning for den estetiske kvaliteten ved uterom: Solforhold Dimensjonen på området Fysiske eller visuelle skiller mellom arealer for rolig opphold og fysisk aktivitet eller ferdsel

6 Møblering Vegetasjon, beplantning Kunstnerisk utsmykning Materialvalg, både på møbler og dekke på bakken Type belysning Bruk av naturlige elementer, som f.eks. jord, vann, stein. Bygninger Bygningsmassen på et sted har stor betydning for den estetiske opplevelsen av stedet. Både enkeltbygningers utforming og plassering og ikke minst sammenhengen og helheten enkeltbygningene inngår i samt bidrar til å skape, er essensiell for steders estetiske uttrykk. Faktorer som har betydning for den estetiske opplevelse av byggverk er: Arkitektur Byggeskikk Fasader Dimensjoner Takform og takvinkel Fargevalg Materialbruk Tilpasning til eksisterende bebyggelse Tilpasning til byggets funksjon Tilpasning til terrenget For å oppnå estetisk kvalitet ved utbygging, er det viktig å tenke på helheten. Man bør søke å oppnå sammenhengende, helhetlige områder, samt tilpasse seg eksisterende bebyggelsesmønstre. Ved nybygging i allerede utbygde områder, bør man ta hensyn til eksisterende bygningsmasse og tilpasse seg denne. Som hovedregel bør nye byggverk allikevel utformes med vår tids arkitektoniske stiluttrykk og ikke kopiere eldre stiler. Omgivelser med historisk lesbarhet gir estetisk variasjon. Anlegg Anlegg kan være f.eks. masseuttak, deponiområder, høyspentledninger, utslippspiper, master. Slike anlegg er ofte svært dominerende i landskapet og spesielt masseuttak skaper store sår i et i utgangspunktet naturlig landskap. Ved opprettelse av slike anlegg kan en påvirke den estetiske innvirkningen disse anleggene har på omgivelsene. En bør ha en bevisst holdning til om anlegget skal tilpasses omgivelsene eller bevisst ha en signaleffekt. Materialbruk og fargevalg kan ha betydning for den visuelle karakteren til f.eks. utslippspiper og master. Hvor i terrenget en planlegger å opprette f.eks. masseuttak, har betydning for hvor synlig anleggsområdet blir. I tillegg bør en ha en plan for etterbruken av slike områder før inngrepene skjer.

7 Videre oppfølging Med bakgrunn i interessen for temaet estetikk og utvikling av attraktive steder på nasjonalt nivå, de føringer som er gitt i lovverket, og ikke minst hvilken betydning estetikk kan ha for å tiltrekke seg innbyggere og næringsetableringer, bør estetikk få en stor plass i kommunens arbeid og strategier. Det er av stor betydning at arbeidet med utvikling av omgivelser med god estetisk kvalitet tas inn i økonomi- og handlingsplanen, slik at handlingsrom og prioriteringer underbygges av budsjettene. Før alle prinsipielle vedtak fattes i kommunen, bør forslagene vurderes ut fra i hvilken grad de påvirker den estetiske kvaliteten på omgivelsene. Fokuset på estetikk bør være forankret i hele den kommunale organisasjonen. Utarbeidet av Linn Kristin Hassel Arealplanlegger, Kildeanvisninger: Kommunal- og arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet (1997): Estetikk i plan og byggesaker. Veileder.

Informasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren!

Informasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Informasjon om estetikk og byggeskikk Estetikk Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig saksbehandling Hva er estetikk,

Detaljer

1 FORMÅL Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for bygging av 2 stk. 4-mannsboliger med tilhørende garasjer, veier og uteområder.

1 FORMÅL Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for bygging av 2 stk. 4-mannsboliger med tilhørende garasjer, veier og uteområder. Planident: Datert: 20.10.2013 Sist revidert: Vedtatt i kommunestyret: FRÆNA KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR MALMEFJORDEN BK4 BOLIGOMRÅDE I medhold til 12-5, 12-6 og 12-7 i Plan- og

Detaljer

Informasjon om regulering- og bebyggelsesplan. Regulering. Ønsker du å dele fra tomt i hagen eller har du større utbyggingsplaner?

Informasjon om regulering- og bebyggelsesplan. Regulering. Ønsker du å dele fra tomt i hagen eller har du større utbyggingsplaner? Informasjon om regulering- og bebyggelsesplan Regulering Ønsker du å dele fra tomt i hagen eller har du større utbyggingsplaner? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig

Detaljer

DETALJREGULERING SKOLEOMRÅDET, VÅLER KOMMUNE/ ID: Egengodkjent av Våler kommunestyre, i - Kjell Konterud Ordfører

DETALJREGULERING SKOLEOMRÅDET, VÅLER KOMMUNE/ ID: Egengodkjent av Våler kommunestyre, i - Kjell Konterud Ordfører Egengodkjent av Våler kommunestyre, i -. Kjell Konterud Ordfører GENERELT Det regulerte området er på plankartet vist med reguleringsgrense, og planen er framstilt som en detaljert reguleringsplan. Planområdet

Detaljer

Planbestemmelser STAVASANDEN

Planbestemmelser STAVASANDEN Planbestemmelser 195 - STAVASANDEN Arkivsak: 10/74 Arkivkode: PLANR 195 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR STAVASANDEN Godkjent i Karmøy kommunestyre 20.3.2012 sak 21/12. Disse reguleringsbestemmelsene gjelder

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre

Detaljer

Plan: DETALJREGULERING FOR HAUGNESET. 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er:

Plan: DETALJREGULERING FOR HAUGNESET. 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: Molde kommune Plan ID: 1502201110 Plan: DETALJREGULERING FOR HAUGNESET PLANBESTEMMELSER Plan dato: 18.01.2012 Dato sist rev.: 01.03.2017 Dato vedtak: 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende

Detaljer

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ).

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET HESSELBERGSGT. - BJØRNSTJERNE BJØRNSONSGT. - MAGNUSGT. - NORDRAAKSGT. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL NAUSTGJERDET OMFATTER 174/4 PLANID

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL NAUSTGJERDET OMFATTER 174/4 PLANID REGULERINGSBESTEMMELSER TIL NAUSTGJERDET OMFATTER 174/4 PLANID 201504 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 01.02.2017 Dato for godkjenning av (vedtaksorgan) : 1. AVGRENSNING Det regulerte området

Detaljer

Estetisk veileder for boligfelt Sommerro Syd, gnr. 32 bnr. 36, - Evaluering av tomteområder og veiledning for videre utbygging

Estetisk veileder for boligfelt Sommerro Syd, gnr. 32 bnr. 36, - Evaluering av tomteområder og veiledning for videre utbygging Estetisk veileder for boligfelt Sommerro Syd, gnr. 32 bnr. 36, Kristiansund kommune. - Evaluering av tomteområder og veiledning for videre utbygging Konsept: - Områdekarakter tunbebyggelse. - Typologier:

Detaljer

Planbestemmelser. Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A

Planbestemmelser. Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A Planbestemmelser Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A Planens ID: 20302015001 ArkivsakID: 14/2770 Websaknr: 14/2770 Varsel om oppstart: 27.11.2014 1.gangs behandling: 05.06.15 saknr. 036/15

Detaljer

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet Intensjonen «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige

Detaljer

ENDRING / UTVIDELSE AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR FOLLDAL SENTRUM

ENDRING / UTVIDELSE AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR FOLLDAL SENTRUM ENDRING / UTVIDELSE AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR FOLLDAL SENTRUM Reguleringsbestemmelser Forvaltningsstyrets planforslag til høring og offentlig ettersyn, sak../.. den PlanID R01 Høringsfrist. Innholdsfortegnelse

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvikling av Bjoneroa. 2 GENERELT Området er regulert til

Detaljer

Planbestemmelser. v/rune Fredriksen

Planbestemmelser. v/rune Fredriksen Planbestemmelser v/rune Fredriksen Dette vil jeg ta opp Litt generelt om planbestemmelser Bestemmelse eller retningslinje Hva man IKKE kan gi bestemmelser om Hvordan bestemmelsene bør utformes erfaringer

Detaljer

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E REGULERINGSBESTEMMELSER Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E Dokumenter: Datert: Sist revidert: Plankart 21.2.2011 I hht k.styrevedtak 20.6.11 Bestemmelser 21.2.2011 I hht k.styrevedtak

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan.

Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan. Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan. Sak.nr. 201116162 Gbnr: 93/163 Saksbehandler Ronald Kvamme Vedtaksdato: 07.11.2011 Tiltakshaver: Evy Margrethe

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent 17.06.04 1 FORMÅL 1.1 Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av bolig, kontor- og forretnings- formål samt offentlige funksjoner

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR Lillehammer Sæter III

REGULERINGSPLAN FOR Lillehammer Sæter III L LILLEHAMMER. KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR Lillehammer Sæter III Reguleringsbestemmelsene sist revidert: 05.02.14 Tilhørende plankart er sist revidert: 15.01.14 Godkjent av kommunestyret: 1. FELLES BESTEMMELSER

Detaljer

R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R K V A M M E N H A N D E L S O M R Å D E

R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R K V A M M E N H A N D E L S O M R Å D E Planident: 201209 Datert: 01.02.13 Sist revidert: * Vedtatt i kommunestyret: * F R Æ N A K O M M U N E R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R K V A M M E N

Detaljer

REGULERINGSPLAN for LILLEHAMMER SÆTER II FELLES BESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN for LILLEHAMMER SÆTER II FELLES BESTEMMELSER 1/8 REGULERINGSPLAN for LILLEHAMMER SÆTER II Kommunestyret i Lillehammer har den 27.03.2014 godkjent reguleringsplan for LILLEHAMMER SÆTER II med plankart datert 15.01.2014 og bestemmelser datert 05.02.2014

Detaljer

F R Æ N A K O M M U N E R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R B A K K E T E I G E N B O L I G F E L T

F R Æ N A K O M M U N E R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R B A K K E T E I G E N B O L I G F E L T Planident: 201506 Datert: 04.03.2016 Sist revidert: Vedtatt i kommunestyret: F R Æ N A K O M M U N E R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R B A K K E T E I

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REVIDERT FORSLAG Reguleringsplanen for boligområdet på Homlegardsheia,

Detaljer

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor?

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? 11.04.2013 Advokat Mathys Truyen Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? Vårkonferanse 2013 Hva er gode visuelle kvaliteter? Hvem bestemmer? Hvorfor bestemmer disse? 18.04.2013

Detaljer

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SKRIVERVEGEN 18. Alternativ 2

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SKRIVERVEGEN 18. Alternativ 2 SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SKRIVERVEGEN 18 Alternativ 2 Planen er datert 20.05.2009 sist revidert 07.10.2010 Bestemmelsene er datert 20.05.2009, sist revidert 21.01.2011

Detaljer

Arkitektonisk utforming og visuelle kvaliteter

Arkitektonisk utforming og visuelle kvaliteter FAGDAG - Seksjon for byggesak sivilarkitekt og gruppeleder Merete Hauge BERGEN - EN VAKKER OG LIVSKRAFTIG BY! Arkitektur- og byformingsprogram for Bergen, skal være grunnlaget for en byutviklingsdebatt.

Detaljer

Bestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende.

Bestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende. 1. Byggeområder Bestemmelser Det tillates ikke oppført stengsler eller andre tiltak som hindrer de allmenne frilufts- og ferdselsinteressene langs stranda. 1.1 Byggeområde bolig a) I B1, B.2 og B3 kan

Detaljer

Markastå Sekse. Varsling om planoppstart og forslag til planprogram for regulering av bustadfelt

Markastå Sekse. Varsling om planoppstart og forslag til planprogram for regulering av bustadfelt Markastå Sekse Varsling om planoppstart og forslag til planprogram for regulering av bustadfelt Plan- og ressursutvalet vedtek oppstart av reguleringsplanarbeid for etablering av bustadfelt Markastå på

Detaljer

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune.

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Dato: 15.12.09 Revidert; Vedtatt; I. Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense,

Detaljer

DETALJREGULERING STORVASSHÅGEN, GÅDALEN HYTTEFELT

DETALJREGULERING STORVASSHÅGEN, GÅDALEN HYTTEFELT Planident: 201704 Utarbeidet dato: 10.02.2017 Revidert dato: 30.05.2017 Vedtatt i kommunestyret: 31.08.2017 REGULERINGSENDRING I EIDE KOMMUNE DETALJREGULERING STORVASSHÅGEN, GÅDALEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa

Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa MELØY KOMMUNE ALT.2 Reguleringsbestemmelser Utarbeidet av: Dato: 4. november 2011 Reguleringsbestemmelser Hyttefelt H601, 8178 Halsa Side 1 av 5 4.

Detaljer

35 år med utviklingsarbeid?

35 år med utviklingsarbeid? STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HAUGERENGA -DETALJREGULERING REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR HAUGERENGA -DETALJREGULERING REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR HAUGERENGA -DETALJREGULERING REGULERINGSBESTEMMELSER Dato: 17/11-2010 Sist revidert: 20/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: 19/06-2011 Definisjoner: - PBL Plan og bygningsloven - BYA

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST

REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST Kvitsøy kommune REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST DETALJREGULERING FOR VEG I DAGEN, PLAN 11442012002 (R601, R602 OG R603) KVITSØY KOMMUNE Vedtatt i Kvitsøy kommunestyre

Detaljer

En byggverk er ikke sin egen øy - metode for å vurdere visuelle kvaliteter. Åse Munthe Sandvik Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune

En byggverk er ikke sin egen øy - metode for å vurdere visuelle kvaliteter. Åse Munthe Sandvik Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune En byggverk er ikke sin egen øy - metode for å vurdere visuelle kvaliteter Åse Munthe Sandvik Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune Et byggverk er ikke sin egen øy Et byggverk er ikke upåvirket av den

Detaljer

UU og Ny Plan- og bygningslov

UU og Ny Plan- og bygningslov UU og Ny Plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver og myndigheter

Detaljer

BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLAN 2 FOR FORNEBU-OMRÅDET

BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLAN 2 FOR FORNEBU-OMRÅDET BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLAN 2 FOR FORNEBU-OMRÅDET DEL. I : PLANKRAV OG BYGGEFORBUD M.V. 1 PLANKRAV I medhold av plan- og bygningslovens 20-4, annet ledd, bokstav a, fastsettes: I områder avsatt til

Detaljer

Reguleringsplan for Marienhø i Ringebu kommune. Reguleringsbestemmelser. Gjeldende for plankart datert Vedtak: K. Sak 112/

Reguleringsplan for Marienhø i Ringebu kommune. Reguleringsbestemmelser. Gjeldende for plankart datert Vedtak: K. Sak 112/ Reguleringsplan for Marienhø i Ringebu kommune Reguleringsbestemmelser Gjeldende for plankart datert 02.12.2010 Vedtak: K. Sak 112/11 25.10.2011 Endret ved klagebehandling: K. Sak 073/12 19.06.2012 1.

Detaljer

Planbestemmelser KVALAVÅG HAVN, GNR. 75/5. Arkivsak: 10/2837 Arkivkode: PLANR 4032 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR KVALAVÅG HAVN - GNR.

Planbestemmelser KVALAVÅG HAVN, GNR. 75/5. Arkivsak: 10/2837 Arkivkode: PLANR 4032 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR KVALAVÅG HAVN - GNR. Planbestemmelser 4032 - KVALAVÅG HAVN, GNR. 75/5 Arkivsak: 10/2837 Arkivkode: PLANR 4032 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR KVALAVÅG HAVN - GNR. 75/5 Godkjent Karmøy kommunestyre 18.09.12. Disse reguleringsbestemmelsene

Detaljer

Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde

Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde Planident: 1557.20010001 Utarbeidet dato: 12.04.2016 Revidert dato: 18.05.2016 Vedtatt i kommunestyret: DETALJREGULERING Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde REGULERINGSBESTEMMELSER 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Avgrensing av området er vist på plankartet med reguleringsgrense.

Avgrensing av området er vist på plankartet med reguleringsgrense. REGULERINGSPLAN FOR KANTVEIEN 19 I LILLEHAMMER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene sist revidert: 04.05.2017 Tilhørende plankart er sist revidert: 04.05.2017 Godkjent av kommunestyret:

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR TAU SENTRUM NORD 1. Formål Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for å bygge opp et godt senterområde på Tau. Senterområdet skal gi mulighet til etablering

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

9.0 Reguleringsbestemmelser

9.0 Reguleringsbestemmelser 9.0 Reguleringsbestemmelser Vedtatt i Eide Kommunestyre 16.02.2017 sak 17/2 1 GENERELT Det regulerte området er vist med plangrense på plankart rev. 17.01.17. Planområdet er i henhold til plan- og bygningslovens

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002.

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002. REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM

Detaljer

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

1. Formålet med kvalitetsprogrammet 1. Formålet med kvalitetsprogrammet I henhold til vedtatt kommuneplan for 2014-2029 er det krav om kvalitetsprogram i kommuneplanens retningslinjer ( 1.08). Programmet skal redegjøre for prosjektets miljøprofil

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150002 Revidert dato: 22.05.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet

Detaljer

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes

Detaljer

Plan og bygningslovens 74. 2 : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven:

Plan og bygningslovens 74. 2 : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven: Tone Hammer, arealplanlegger Frøya kommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Estetikk i Plan-og bygningsloven: Plan og bygningslovens

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner

Detaljer

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL. SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) 01 FORMÅL. Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: 1.1 Å sikre en kontrollert og

Detaljer

Kommunedelplan for Larvik by 2015-2027. Vedlegg 5: Fortetting med kvalitet

Kommunedelplan for Larvik by 2015-2027. Vedlegg 5: Fortetting med kvalitet Kommunedelplan for Larvik by 2015-2027 Vedlegg 5: Fortetting med kvalitet 1 Fortetting med kvalitet Innhold Innledning... 3 Småhusbebyggelse... 4 Inndeling av soner... 5 Fellesbestemmelser for alle sonene...

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 10.09.03 Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense på kartet i målestokk

Detaljer

Planbestemmelser OSPØY - KOMBINERT FORMÅL BOLIG/NÆRING, GNR. 1/159

Planbestemmelser OSPØY - KOMBINERT FORMÅL BOLIG/NÆRING, GNR. 1/159 Planbestemmelser 2040 - OSPØY - KOMBINERT FORMÅL BOLIG/NÆRING, GNR. 1/159 Arkivsak: 09/2613 Arkivkode: PLAN 2040 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR OSPØY - KOMBINERT FORMÅL BOLIG/NÆRING, GNR. 1/159 Godkjent

Detaljer

Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde

Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde Planident: 1557.20010001 Utarbeidet dato: 12.04.2016 Revidert dato: 19.08.2016 Vedtatt i kommunestyret: 25.10.2016 DETALJREGULERING Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde REGULERINGSBESTEMMELSER 1

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Kulturminnesamling Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20 OSLO KOMMUNE S-4220, 15.03.2006 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY 1 Avgrensning Paragraf 1 20 Disse reguleringsbestemmelser gjelder for de områder som er vist på plankart merket

Detaljer

Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem

Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem Leikanger 21. juni 2012 Astri Taklo, Utredningsseksjonen Samfunnet stiller krav til oss: arkitektur skal bidra til høy livskvalitet

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN 1 Formålet med reguleringsplanen Reguleringsplanens skal legge til rette for anleggelse av en gang og

Detaljer

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REGULERINGSBESTEMMELSER I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 har Nordre Land kommunestyre i sak 9/08 vedtatt denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser.

Detaljer

R E G U L E R I N G SF Ø R E S E G N E R D E T A L J R E G U L E R I N G. ALMSTAD del av gbnr 33/4 og 33/8

R E G U L E R I N G SF Ø R E S E G N E R D E T A L J R E G U L E R I N G. ALMSTAD del av gbnr 33/4 og 33/8 Norddal kommune Planident: 201403 Datert: 20.05.2015 Sist revidert: 27.05.2015 Vedtatt i kommunestyret: * NORDDAL K O M M U N E R E G U L E R I N G SF Ø R E S E G N E R D E T A L J R E G U L E R I N G

Detaljer

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND Planen er datert 15.11.2010, sist revidert 24.3.2011 Bestemmelsene er datert 15.11.2010, sist revidert 24.3.2011 Planen med

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-

Detaljer

Lillehammer Fjellstue og hytter

Lillehammer Fjellstue og hytter LILLEHAMMER. KOMMUNE DETALJREGULERING FOR Lillehammer Fjellstue og hytter Reguleringsbestemmelsene sist revidert: 11.05.2017 Tilhørende plankart er sist revidert: 10.05.2017 Godkjent av kommunestyret:

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR GBNR 1/7 FOR MYRA HYTTEFELT I KÅFJORD KOMMUNE

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR GBNR 1/7 FOR MYRA HYTTEFELT I KÅFJORD KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR GBNR 1/7 FOR MYRA HYTTEFELT I KÅFJORD KOMMUNE PLAN ID: 19XX-XXXXX Saksbehandling: Dato 1.gangs behandling i formannskapet Offentlig ettersyn i perioden 2.gangs

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200917089/11 Saksbeh.: STSY Emnekode: NYBY-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Kopi

Detaljer

Reguleringsbestemmelser Glenna turistområde

Reguleringsbestemmelser Glenna turistområde Reguleringsbestemmelser Glenna turistområde Administrasjonens forslag til endringer er markert med rødt DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

Saksframlegg. MIDELFARTS VEG 30, MUNKVOLL GÅRD FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Arkivsaksnr.: 09/

Saksframlegg. MIDELFARTS VEG 30, MUNKVOLL GÅRD FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Arkivsaksnr.: 09/ Saksframlegg MIDELFARTS VEG 30, MUNKVOLL GÅRD FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Arkivsaksnr.: 09/49299-2 Saksbehandler: Ingrid Risan ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvikling av Bjoneroa. 2 GENERELT Området er regulert til

Detaljer

MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER

MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER Plankartet er datert: 26.08.2011 Bestemmelsene er datert: 26.08.2011, rev. 24.11.2011 1 REGULERINGSFORMÅL Området reguleres

Detaljer

PLANBESTEMMELSER for BJORLI LÅVE I LESJA KOMMUNE

PLANBESTEMMELSER for BJORLI LÅVE I LESJA KOMMUNE PLANBESTEMMELSER for BJORLI LÅVE I LESJA KOMMUNE Planen er vist på plankart datert 13.06.2016 Plan og bestemmelser er sist revidert Plan og bestemmelser er vedtatt av Lesja kommunestyre den... GENERELT

Detaljer

Hva er gode visuelle kvaliteter, hvem bestemmer det- og hvorfor?

Hva er gode visuelle kvaliteter, hvem bestemmer det- og hvorfor? Hva er gode visuelle kvaliteter, hvem bestemmer det- og hvorfor? Vestliaseminaret 11. april 2013 Ellen S. de Vibe Etatsdirektør 2 Italias arkitektutdanning: teoretisk og streng. Pantheon, Paris 3 Norge:

Detaljer

MOLDE KOMMUNE - Gnr/Bnr deler av 17/13 og 17/6 DETALJREGULERING FOR FRITIDSBOLIGER SANDVIKBØEN PÅ BOLSØYA REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008)

MOLDE KOMMUNE - Gnr/Bnr deler av 17/13 og 17/6 DETALJREGULERING FOR FRITIDSBOLIGER SANDVIKBØEN PÅ BOLSØYA REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) Vedtatt i Molde kommunestyre 15.9.2016, sak KST 81/16 MOLDE KOMMUNE - Gnr/Bnr deler av 17/13 og 17/6 DETALJREGULERING FOR FRITIDSBOLIGER SANDVIKBØEN PÅ BOLSØYA REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) PlanID

Detaljer

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM 1145 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER Vedtatt av Stokke kommunestyre den Hensikten med områdereguleringen er å legge til rette for videre planlegging og utvikling

Detaljer

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget SJEKKLISTE FOR UTEAREALENES UTFORMING Sted: Drammen Dato: 15.05.13 Tema: Undertema: Kommentar: (for tilbakemelding til forslagsstiller og til saksframlegget) 1. Har området sikre og enkle forbindelser

Detaljer

Planbestemmelser 4073 TURVEI SKARVANE - 141/4, 142/22 M.FL.

Planbestemmelser 4073 TURVEI SKARVANE - 141/4, 142/22 M.FL. Planbestemmelser 4073 TURVEI SKARVANE - 141/4, 142/22 M.FL. Arkivsak: 16/2635 Arkivkode: PLANR 4073 Sakstittel: PLAN 4073 - DETALJREGULERING FOR TURVEI SKARVANE - 141/4, 142/22 M.FL. HTM 27.04.2017 I.

Detaljer

Formingsveileder. Svodin hyttefelt

Formingsveileder. Svodin hyttefelt Formingsveileder for Svodin hyttefelt Knaben i Kvinesdal kommune Karttjenester as Dato: 01.06.2012 Forord På oppdrag fra Sirdalshytta as har Karttjenester AS laget en formingsveileder for Svodin hyttefelt

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 07-43 1. Generelt REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 1.1. Omfang og formål. Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor området begrenset

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR JÆGERSBORG REGULERINGSBESTEMMELSER. ArkivsakID: Vedtatt av kommunestyret, sak. Stange, ordfører OPPLYSNINGER

REGULERINGSPLAN FOR JÆGERSBORG REGULERINGSBESTEMMELSER. ArkivsakID: Vedtatt av kommunestyret, sak. Stange, ordfører OPPLYSNINGER REGULERINGSPLAN FOR JÆGERSBORG REGULERINGSBESTEMMELSER Dato Sist revidert ArkivsakID: Plan nr. Vedtatt av kommunestyret, sak. Stange,... 20.... ordfører OPPLYSNINGER DEFINISJONER PBL Plan- og bygningsloven.

Detaljer

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål:

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål: Reguleringsbestemmelser Områderegulering for del av Sandnes Nasjonal planid: 182020130046 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 15.08.14 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: 18.09.14 1 AVGRENSING

Detaljer

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR FAGERLUND NÆRINGSOMRÅDE. Sist revidert: Vedtatt av kommunestyret: Planid:

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR FAGERLUND NÆRINGSOMRÅDE. Sist revidert: Vedtatt av kommunestyret: Planid: PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR FAGERLUND NÆRINGSOMRÅDE Sist revidert: 27.01.17 Vedtatt av kommunestyret: Planid: 0536060 Arkivsak: 1514/16 AREALFORMÅL OG HENSYNSSONER 3 AREALFORMÅL 3 Bebyggelse og

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TRØNGSLA N9, GNR. 102. BNR.161,TRØNGSLA NORD REGULERINGSBESTEMMELSER FLEKKEFJORD KOMMUNE

DETALJREGULERING FOR TRØNGSLA N9, GNR. 102. BNR.161,TRØNGSLA NORD REGULERINGSBESTEMMELSER FLEKKEFJORD KOMMUNE DETALJREGULERING FOR TRØNGSLA N9, GNR. 102. BNR.161,TRØNGSLA NORD REGULERINGSBESTEMMELSER FLEKKEFJORD KOMMUNE Plankart datert 22.12.11, sist revidert 26.6.2012 Plan ID 1004201303 GENERELT 1 Det planlagte

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn Arkivsak 15/6163 Arkivkode 20150014 Vedtatt Detaljregulering for gnr/bnr. 24/97, boliger, Lærer Rustens vei, Øvre Alta Forslag ved Arbeidsutkast datert 25.08.2016 x Offentlig

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

ANGARSNESSTRANDA LEIRFJORD KOMMUNE

ANGARSNESSTRANDA LEIRFJORD KOMMUNE ANGARSNESSTRANDA LEIRFJORD KOMMUNE Planid: 30078 Bestemmelser datert 19.04.2012 Plankart datert 19.04.2012 1 GENERELT 1.1 Detaljregulering for Angarsnesstranda omfatter gbnr 40/8 m.fl. 1.2 Bestemmelsene

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Kulturminnesamling Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I område A, B, C, D, E, F, og G skal bare oppføres boligbebyggelse.

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I område A, B, C, D, E, F, og G skal bare oppføres boligbebyggelse. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FARTANGEN ( AVGRENSET AV E. SUNDTSGT., H. BØTTGERSGT., FARELVA OG FALKUMELVA ). DAT. 14/3-85. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner:

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner: 1 Generelt 1.1 I henhold til Plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse bestemmelsene for det regulerte området som er avgrenset med reguleringsgrenser på plankartet, datert 10.08.2011 og sist revidert

Detaljer

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Florø, 04062013 Faktagrunnlag Relevante Lov og forskrifter Fra brev - av 26.oktober til alle

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for Harlemåsen Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Rakkestad kommunestyre. Datert: 22.09.14 Revidert: Planen er utarbeidet av Faveo Prosjektledelse

Detaljer

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Sirdal kommune Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Iht. plan- og bygningsloven, 2008, 12.5, 6 og 7. Plankart datert : 05.07.2012 Siste endring datert: 19.07.2012 1 Reguleringsplan

Detaljer