NOTAT ESTETIKK SOM FOKUSOMRÅDE I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
|
|
- Hilmar Sørensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NOTAT ESTETIKK SOM FOKUSOMRÅDE I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Definisjon Estetikk er læren om det vakre og det skjønne. Estetikk er også kunnskap som kommer til oss gjennom sansene. Estetikk gjelder våre opplevelser av hva som er vakkert, ønskelig og verdifullt. God estetisk kvalitet er derfor knyttet til menneskenes bruk og opplevelse av omgivelser, samt de verdier og følelser vi knytter til ytre form og funksjonalitet. Estetisk kvalitet påvirkes av samfunns historiske utvikling, naturgrunnlag, og menneskeskapte elementer. I tillegg er den helhetlige opplevelsen av omgivelser essensiell for det den estetiske kvaliteten ved steder. Hvorfor estetikk? Nasjonalt fokus Estetisk kvalitet i fysiske miljø og omgivelser har fått stadig større betydning i samfunnsutviklingen. Etterkrigstidens funksjonalisme og økonomiske utbygging i en tid hvor bilbruken tiltok, medførte et endret fokus på estetikk i utvikling og utbygging. I dag opplever vi at blant annet globalisering, samt et nytt fokus på miljøvennlig og helsefremmende atferd og omgivelser igjen har endret fokuset på estetisk kvalitet. Vi lever nå i en tid hvor opplevelsen og opplevelsens kvalitet er viktig. I tillegg medfører globaliseringen en økt bevisstgjøring om steders og samfunns identitet. Estetisk kvalitet i fysiske miljø og bygde omgivelser gir viktige premisser for enkeltmenneskets oppvekstsvilkår og livskvalitet. De fysiske omgivelsene har altså stor betydning i vår hverdag og for vår trivsel. Arkitektur og omgivelsenes utforming er med på å gi samfunnet identitet. I tillegg kan den estetiske kvaliteten på omgivelsene bidra til å øke postmottak@
2 kommuners næringsmessige konkurranseevne. Siden 1990-tallet har det på nasjonalt nivå blitt satt fokus på betydningen av estetikk. Blant annet flere stortingsmeldinger har fremmet betydningen av visuelt vakre og funksjonelle steder gjennom styrking av eksisterende verdier og estetisk god utforming av enkeltanlegg og helhet. I tillegg er det på nasjonalt nivå gjennomført flere utviklingsprogram for å skape attraktive steder. Lovverk Vektleggingen av estetikk i utviklingen av våre samfunn og omgivelser er sikret i plan- og bygningsloven. 1-1 Lovens formål «( ) Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.» 12-1 Reguleringsplan «Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. ( )» 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan «I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, ( )» 29-1 Utforming av tiltak «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov.» 29-2 Visuelle kvaliteter «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.» 30-3 Skilt- og reklameinnretninger «Skilt- og reklameinnretninger må ikke virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken, eller i strid med ønsket utvikling i kommunen. ( )» Estetikk i samfunnsutviklinga Estetisk kvalitet i fysiske miljø påvirkes av både naturgitte og menneskeskapte strukturer og elementer. Elementer i naturen som påvirker vår opplevelse av estetikk i omgivelsene, kan være: Vegetasjon - det grønne Geologiske forekomster berg, stein Vann vassdrag, strandsone Terrengformasjoner silhuetter, landskapsrom postmottak@
3 Elementer i det menneskeskapte samfunnet som påvirker vår opplevelse av estetikk, kan være: Utbyggingsmønster Historiske miljø og elementer Lokalisering og utforming av veger, transportanlegg, gater Lokalisering og utforming av uterom, plasser/torg Bygninger Anlegg som f.eks. bruer, master, masseuttak, deponiområder, utslippspiper, renovasjonsanlegg, industriareal Hvordan de ovenfor nevnte elementene i det bygde miljøet forholder seg til hverandre påvirker også steders estetiske kvalitet. I tillegg påvirker sammenhengen mellom elementer i naturen og elementer i samfunnet vår estetiske opplevelse. Dette gjelder spesielt hvordan det bygde miljøet forholder seg til naturen og landskapet. På hvilken måte påvirker de ovenfor nevnte elementene omgivelsers estetiske kvalitet? Under følger en nærmere forklaring på elementene i naturen og samfunnet som er listet opp ovenfor. Forklaringene er ikke utfyllende, men de er ment å gi et innblikk i på hvilken måte de nevnte elementene kan påvirke estetikken i omgivelsene. Natur og landskap Elementer i naturen har stor betydning for vår opplevelse av omgivelsene, og følgende forhold påvirker estetikken: Viktige landemerker og særtrekk i landskapet. Natur og kulturlandskap rundt byer og tettsteder gir viktige rammer for den estetiske opplevelsen av steder. De mest dominerende landskapslinjer og landskapselementer bør sikres mot nedbygging. Det er viktig å trekke tydelige grenser mellom tettbebyggelsen og landskapet. Enkeltstående naturelementer som frittliggende koller, bekker, edellauvskog og våtmarker bør integreres i byggeområder. De vil kunne bidra til estetisk variasjon og egenart, og kan brukes til rekreasjon og lek. Grønnstruktur, dvs. naturområder og opparbeidede grøntareal i byer og tettsteder. Naturområder i tettbebyggelsen har estetisk verdi, de styrker det biologiske mangfoldet på disse områdene og kan brukes til rekreasjon. Vannområder Vannområder er viktige for estetiske opplevelser. Steders møte med vannfronten bidrar til å gi stedene karakter. Turstier langs elver, vann og strandsone bidrar til estetisk kontrast mot de bygde omgivelser. Vannområder og arealer langs vannområder må behandles som en del av grønnstrukturen. postmottak@
4 Geologiske forekomster. Geologiske forekomster kan ha høy historisk eller landskapsmessig verdi, og er også ofte karakterdannende elementer med estetisk verdi. Utbyggingsmønster Utbyggingsmønsteret på et sted har betydning for den visuelle karakteren til stedet som igjen påvirker den estetiske opplevelsen av et sted. Følgende forhold påvirker utbyggingsmønsteret på et område: Overordnede naturgitte elementer, som skrenter, elver og vann Mønstrene av tomtenes plassering og inndeling (tomtestruktur) Bebyggelsens plassering og gruppering (bebyggelsesstruktur) Ved nye utbyggingstiltak bør man være bevisst eksisterende strukturer på stedet og gjøre bevisste valg for hvordan en skal forholde seg til eksisterende mønstre. Tomtestrukturen, herunder størrelse og fasong på tomter, har stor betydning for utbyggingsmønsteret på et sted, fordi det gir grunnlaget for bebyggelsesstrukturen og bebyggelsens estetikk. Brede tomter gir en åpen bebyggelsesstruktur med mer udefinerte uterom og med mulighet for vegetasjon mellom bebyggelsen og mot veg. Smale tomter gir mer sammenhengende bebyggelse mot veg og kan gi mer skjermede, definerte utearealer på baksiden av bebyggelsen. Plasseringen av bygninger på den enkelte tomt gir områdets bebyggelsesstruktur. Hvordan en plasserer bygninger i forhold til hverandre har stor betydning for det estetiske uttrykket til et sted. Hvorvidt bebyggelsen danner en fasadelinje mot en vei eller gate, volum og høyder har betydning. Bebyggelsens plassering kan også bidra til å skape estetisk klare og avsluttede uterom. Historiske miljø og historiske element Kulturminner og kulturmiljø er historiefortellende elementer og miljø som kan gi et sted estetisk dybde og identitet. Ved å ta vare på og forholde seg til historiske elementer og strukturer i ny utbygging på et sted og utviklingen av et sted, vil stedet uttrykke en ekstra dimensjon og en historie som påvirker menneskenes opplevelse av området. Veger og gater Lokalisering og utforming av veger, gater og andre transportanlegg har stor betydning for utviklingen, bruken og den estetiske karakteren og uttrykket på et sted. postmottak@
5 Ved etablering av nye eller utbedring av eksisterende veganlegg har lokalisering av veganlegget innvirkning på stedets estetiske uttrykk. Ønsker en å ivareta estetikken i omgivelsene bør veganlegg plasseres ut fra de eksiterende estetiske kvalitetene i området. Herunder bør en ha et bevisst forhold til både landskap og eksisterende bebyggelsesstruktur. Naturinngrep bør samles slik at sammenhengende naturområder forblir størst mulig, og områder som visuelt eller funksjonelt hører sammen bør ikke deles opp. Eksempel: Bygger man en veg gjennom et viktig grøntområde, vil en redusere innbyggernes mulighet til å benytte dette området, som også kan ha en estetisk verdi for stedet. Hvor en legger veger i terrenget påvirker i hvilken grad byggingen medfører stygge skjæringer eller fyllinger. Lokalisering av veger og gater legger føringer for hvor og hvordan fremtidig utbygging vil skje. Eksempel: Legger man en veg utenfor et tettsted vil en kunne få en utbygging som er uheldig for utviklingen av tettstedet og dets bebyggelse og struktur. Veger og gaters utforming påvirker også i stor grad estetikken ved steder. Linjeføringen av veger kan ha stor betydning for utbyggingsstrukturen på steder. Eksempel: En veg vil ofte fungere som en «ryggrad» som nye byggeområder koples til. En veg med slake svinger i landskapet kan gi spennende, mens en rett veg med vinkelrette avkjøringer kan gi et geometrisk utbyggingsmønster. I tettere strøk, hvor en har gater i stedet for veger, har gatens linjeføring, lengde, bredde, tverrsnitt, møblering, beplantning belysning, bygningers avstand til gaten, tetthet langs gaten, samt høyde og fasade betydning for gatens og gatesystemets estetiske karakter. Det er viktig å velge ulike typer veger og gater til ulike områder med ulik funksjon. Uterom, plasser eller torg Bebyggelsesstruktur samt utforming og lokalisering av gater og veger, kan bidra til å danne offentlige uterom og møteplasser for innbyggerne. Et strategisk plassert og godt utformet fellesareal, kan bli et visuelt tyngdepunkt som har betydning for stedets estetiske og sosiale identitet. For at slike møteplasser skal oppleves som attraktive og innby til bruk, må de ha et godt estetisk uttrykk og ulike uterom må tilpasses ulik bruk. Faktorer som har betydning for den estetiske kvaliteten ved uterom: Solforhold Dimensjonen på området Fysiske eller visuelle skiller mellom arealer for rolig opphold og fysisk aktivitet eller ferdsel postmottak@
6 Møblering Vegetasjon, beplantning Kunstnerisk utsmykning Materialvalg, både på møbler og dekke på bakken Type belysning Bruk av naturlige elementer, som f.eks. jord, vann, stein. Bygninger Bygningsmassen på et sted har stor betydning for den estetiske opplevelsen av stedet. Både enkeltbygningers utforming og plassering og ikke minst sammenhengen og helheten enkeltbygningene inngår i samt bidrar til å skape, er essensiell for steders estetiske uttrykk. Faktorer som har betydning for den estetiske opplevelse av byggverk er: Arkitektur Byggeskikk Fasader Dimensjoner Takform og takvinkel Fargevalg Materialbruk Tilpasning til eksisterende bebyggelse Tilpasning til byggets funksjon Tilpasning til terrenget For å oppnå estetisk kvalitet ved utbygging, er det viktig å tenke på helheten. Man bør søke å oppnå sammenhengende, helhetlige områder, samt tilpasse seg eksisterende bebyggelsesmønstre. Ved nybygging i allerede utbygde områder, bør man ta hensyn til eksisterende bygningsmasse og tilpasse seg denne. Som hovedregel bør nye byggverk allikevel utformes med vår tids arkitektoniske stiluttrykk og ikke kopiere eldre stiler. Omgivelser med historisk lesbarhet gir estetisk variasjon. Anlegg Anlegg kan være f.eks. masseuttak, deponiområder, høyspentledninger, utslippspiper, master. Slike anlegg er ofte svært dominerende i landskapet og spesielt masseuttak skaper store sår i et i utgangspunktet naturlig landskap. Ved opprettelse av slike anlegg kan en påvirke den estetiske innvirkningen disse anleggene har på omgivelsene. En bør ha en bevisst holdning til om anlegget skal tilpasses omgivelsene eller bevisst ha en signaleffekt. Materialbruk og fargevalg kan ha betydning for den visuelle karakteren til f.eks. utslippspiper og master. Hvor i terrenget en planlegger å opprette f.eks. masseuttak, har betydning for hvor synlig anleggsområdet blir. I tillegg bør en ha en plan for etterbruken av slike områder før inngrepene skjer. postmottak@
7 Videre oppfølging Med bakgrunn i interessen for temaet estetikk og utvikling av attraktive steder på nasjonalt nivå, de føringer som er gitt i lovverket, og ikke minst hvilken betydning estetikk kan ha for å tiltrekke seg innbyggere og næringsetableringer, bør estetikk få en stor plass i kommunens arbeid og strategier. Det er av stor betydning at arbeidet med utvikling av omgivelser med god estetisk kvalitet tas inn i økonomi- og handlingsplanen, slik at handlingsrom og prioriteringer underbygges av budsjettene. Før alle prinsipielle vedtak fattes i kommunen, bør forslagene vurderes ut fra i hvilken grad de påvirker den estetiske kvaliteten på omgivelsene. Fokuset på estetikk bør være forankret i hele den kommunale organisasjonen. Utarbeidet av Linn Kristin Hassel Arealplanlegger, Kildeanvisninger: Kommunal- og arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet (1997): Estetikk i plan og byggesaker. Veileder. postmottak@
Estetikk i planleggingen. Estetikk er et overordnet formål. Plan og bygningslovens SKJØNNHETSPARAGRAFEN
Estetikk i planleggingen Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder NKF Plansak Estetikk er et overordnet formål Pbl 2. Formål Planlegging etter loven skal
DetaljerInformasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren!
Informasjon om estetikk og byggeskikk Estetikk Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig saksbehandling Hva er estetikk,
Detaljer1 FORMÅL Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for bygging av 2 stk. 4-mannsboliger med tilhørende garasjer, veier og uteområder.
Planident: Datert: 20.10.2013 Sist revidert: Vedtatt i kommunestyret: FRÆNA KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR MALMEFJORDEN BK4 BOLIGOMRÅDE I medhold til 12-5, 12-6 og 12-7 i Plan- og
DetaljerDETALJREGULERING SKOLEOMRÅDET, VÅLER KOMMUNE/ ID: Egengodkjent av Våler kommunestyre, i - Kjell Konterud Ordfører
Egengodkjent av Våler kommunestyre, i -. Kjell Konterud Ordfører GENERELT Det regulerte området er på plankartet vist med reguleringsgrense, og planen er framstilt som en detaljert reguleringsplan. Planområdet
DetaljerGJEMNES KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER REGULERINGSENDRING FOR DEL AV SOLSIDA3
Planident: 155720110002 Datert: 01.08.2017 Sist revidert: dd.mm.åå Vedtatt i kommunestyret: dd.mm.åå GJEMNES KOMMUNE GJEMNES KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER REGULERINGSENDRING FOR DEL AV SOLSIDA3 I medhold
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerREGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER
REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerInformasjon om regulering- og bebyggelsesplan. Regulering. Ønsker du å dele fra tomt i hagen eller har du større utbyggingsplaner?
Informasjon om regulering- og bebyggelsesplan Regulering Ønsker du å dele fra tomt i hagen eller har du større utbyggingsplaner? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig
DetaljerPlanbestemmelser STAVASANDEN
Planbestemmelser 195 - STAVASANDEN Arkivsak: 10/74 Arkivkode: PLANR 195 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR STAVASANDEN Godkjent i Karmøy kommunestyre 20.3.2012 sak 21/12. Disse reguleringsbestemmelsene gjelder
Detaljer20. Side februar Riksantikvarens bystrategi
20. Side februar 1 2018 Riksantikvarens bystrategi Navn på foredragsholder 20. februar 2018 Side 1 Mål Kulturminnene og kulturmiljøene i byene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv Styrke vernet og
DetaljerUteområder åpne for allmennheten Universelt utformet
Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet Intensjonen «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige
DetaljerNY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland
NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre
DetaljerReguleringsbestemmelser for Thomasbakken boligområde, samordna plan.
Reguleringsbestemmelser for Thomasbakken boligområde, samordna plan. ARKIV L12283.01 Formålet med reguleringsplanen for Thomasbakken er å imøtekomme det store behovet for arealer til boligformål i Alta
DetaljerTiltak skal tilpasse seg terrenget. Omfattende fyllinger og skjæringer samt andre vesentlige terrenginngrep skal unngås.
VEILEDER ILLUSTRASJONER I PLANSAKER Innledning Formålet med illustrasjoner er å vise hva planen åpner opp for av tiltak og sikre et best mulig beslutnings- og innspillsgrunnlag for politikere og berørte
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL NAUSTGJERDET OMFATTER 174/4 PLANID
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL NAUSTGJERDET OMFATTER 174/4 PLANID 201504 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 01.02.2017 Dato for godkjenning av (vedtaksorgan) : 1. AVGRENSNING Det regulerte området
DetaljerPlan: DETALJREGULERING FOR HAUGNESET. 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er:
Molde kommune Plan ID: 1502201110 Plan: DETALJREGULERING FOR HAUGNESET PLANBESTEMMELSER Plan dato: 18.01.2012 Dato sist rev.: 01.03.2017 Dato vedtak: 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende
DetaljerKommuneplan for Os Rettleiar for visuelle kvaliteter av tiltak. Os kommune
Kommuneplan for Os 2019-2029 Rettleiar for visuelle kvaliteter av tiltak Os kommune 1 Innhald 1 Føremål... 3 2 Dokumentasjon... 3 3 Landskap og naturelementer... 3 4 Bygg og anlegg... 4 5 Veger, gater
DetaljerTønsberg kommune Kommuneutvikling
Tønsberg kommune Kommuneutvikling Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Hanne Tufte Rennesund 33 34 86 24 2019048205 GBR-0106/0021 Dato: 10.07.2019 Jon Haraldstad Åsgårdstrandsveien
DetaljerAREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ).
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET HESSELBERGSGT. - BJØRNSTJERNE BJØRNSONSGT. - MAGNUSGT. - NORDRAAKSGT. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerEstetisk veileder for boligfelt Sommerro Syd, gnr. 32 bnr. 36, - Evaluering av tomteområder og veiledning for videre utbygging
Estetisk veileder for boligfelt Sommerro Syd, gnr. 32 bnr. 36, Kristiansund kommune. - Evaluering av tomteområder og veiledning for videre utbygging Konsept: - Områdekarakter tunbebyggelse. - Typologier:
DetaljerPlanbestemmelser. Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A
Planbestemmelser Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A Planens ID: 20302015001 ArkivsakID: 14/2770 Websaknr: 14/2770 Varsel om oppstart: 27.11.2014 1.gangs behandling: 05.06.15 saknr. 036/15
DetaljerHaftor Jonssons gate 38
Nasjonal planid: 010512046 Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for Haftor Jonssons gate 38 Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Sarpsborg bystyre + dato Datert: 30.09.2016 Revidert: Planen
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvikling av Bjoneroa. 2 GENERELT Området er regulert til
DetaljerPlanbestemmelser. v/rune Fredriksen
Planbestemmelser v/rune Fredriksen Dette vil jeg ta opp Litt generelt om planbestemmelser Bestemmelse eller retningslinje Hva man IKKE kan gi bestemmelser om Hvordan bestemmelsene bør utformes erfaringer
DetaljerEstetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune
Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune Agenda Randaberg kommune Sentrumsplaner Sentrumsutvikling Plan og miljø Veien videre Randaberg kommune Areal
DetaljerPlan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom
Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og
Detaljer35 år med utviklingsarbeid?
STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3
DetaljerEn byggverk er ikke sin egen øy - metode for å vurdere visuelle kvaliteter. Åse Munthe Sandvik Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune
En byggverk er ikke sin egen øy - metode for å vurdere visuelle kvaliteter Åse Munthe Sandvik Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune Et byggverk er ikke sin egen øy Et byggverk er ikke upåvirket av den
DetaljerAvgrensing av området er vist på plankartet med reguleringsgrense.
REGULERINGSPLAN FOR KANTVEIEN 19 I LILLEHAMMER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene sist revidert: 04.05.2017 Tilhørende plankart er sist revidert: 04.05.2017 Godkjent av kommunestyret:
DetaljerEstetikk i arealplanleggingen
Estetikk i arealplanleggingen Idealer i går og i dag Arkitekturpolitikk Virkemidler Lovverk og Verktøy Eva Spirdal-Jacobsen Siv.ark. MNAL, NKF Plan og Miljø, Februar 2019 Stor forskjell på idealer: rett
DetaljerBestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende.
1. Byggeområder Bestemmelser Det tillates ikke oppført stengsler eller andre tiltak som hindrer de allmenne frilufts- og ferdselsinteressene langs stranda. 1.1 Byggeområde bolig a) I B1, B.2 og B3 kan
DetaljerDETALJREGULERING STORVASSHÅGEN, GÅDALEN HYTTEFELT
Planident: 201704 Utarbeidet dato: 10.02.2017 Revidert dato: 30.05.2017 Vedtatt i kommunestyret: 31.08.2017 REGULERINGSENDRING I EIDE KOMMUNE DETALJREGULERING STORVASSHÅGEN, GÅDALEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER
DetaljerStatens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet
Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR HAUGERENGA -DETALJREGULERING REGULERINGSBESTEMMELSER
REGULERINGSPLAN FOR HAUGERENGA -DETALJREGULERING REGULERINGSBESTEMMELSER Dato: 17/11-2010 Sist revidert: 20/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: 19/06-2011 Definisjoner: - PBL Plan og bygningsloven - BYA
DetaljerEndring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E
REGULERINGSBESTEMMELSER Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E Dokumenter: Datert: Sist revidert: Plankart 21.2.2011 I hht k.styrevedtak 20.6.11 Bestemmelser 21.2.2011 I hht k.styrevedtak
DetaljerDEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET 11.12.17 Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT HVORDAN BIDRAR KPA TIL KVALITET I BERGEN? Mette Svanes Direktør plan- og bygningsetaten
DetaljerUU og Ny Plan- og bygningslov
UU og Ny Plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver og myndigheter
DetaljerREGULERINGSPLAN. Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune. Reguleringsplan Sandheim REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplan Sandheim
REGULERINGSPLAN Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 30.04.2009 1 Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune BESTEMMELSER Reguleringsplanen er datert: 30.10.2008 Siste revisjon
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent 17.06.04 1 FORMÅL 1.1 Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av bolig, kontor- og forretnings- formål samt offentlige funksjoner
DetaljerENDRING / UTVIDELSE AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR FOLLDAL SENTRUM
ENDRING / UTVIDELSE AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR FOLLDAL SENTRUM Reguleringsbestemmelser Forvaltningsstyrets planforslag til høring og offentlig ettersyn, sak../.. den PlanID R01 Høringsfrist. Innholdsfortegnelse
DetaljerRegion vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem
Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem Leikanger 21. juni 2012 Astri Taklo, Utredningsseksjonen Samfunnet stiller krav til oss: arkitektur skal bidra til høy livskvalitet
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR Lillehammer Sæter III
L LILLEHAMMER. KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR Lillehammer Sæter III Reguleringsbestemmelsene sist revidert: 05.02.14 Tilhørende plankart er sist revidert: 15.01.14 Godkjent av kommunestyret: 1. FELLES BESTEMMELSER
DetaljerKlage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan.
Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan. Sak.nr. 201116162 Gbnr: 93/163 Saksbehandler Ronald Kvamme Vedtaksdato: 07.11.2011 Tiltakshaver: Evy Margrethe
DetaljerPLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN PARKERINGSPLASS FOR IDRETTSPLASS. Sist revidert: Vedtatt av kommunestyret: Planid:
PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN PARKERINGSPLASS FOR IDRETTSPLASS Sist revidert: 12.6.2018 Vedtatt av kommunestyret: Planid: 0536065 Arkivsak: 17/384 1 PLANENS FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er
DetaljerREGULERINGSPLAN for LILLEHAMMER SÆTER II FELLES BESTEMMELSER
1/8 REGULERINGSPLAN for LILLEHAMMER SÆTER II Kommunestyret i Lillehammer har den 27.03.2014 godkjent reguleringsplan for LILLEHAMMER SÆTER II med plankart datert 15.01.2014 og bestemmelser datert 05.02.2014
DetaljerF R Æ N A K O M M U N E R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R B A K K E T E I G E N B O L I G F E L T
Planident: 201506 Datert: 04.03.2016 Sist revidert: Vedtatt i kommunestyret: F R Æ N A K O M M U N E R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R B A K K E T E I
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002.
REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM
DetaljerR E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R K V A M M E N H A N D E L S O M R Å D E
Planident: 201209 Datert: 01.02.13 Sist revidert: * Vedtatt i kommunestyret: * F R Æ N A K O M M U N E R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R K V A M M E N
DetaljerBestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune.
Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Dato: 15.12.09 Revidert; Vedtatt; I. Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense,
DetaljerBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR
BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR TAU SENTRUM NORD 1. Formål Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for å bygge opp et godt senterområde på Tau. Senterområdet skal gi mulighet til etablering
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER
REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REVIDERT FORSLAG Reguleringsplanen for boligområdet på Homlegardsheia,
DetaljerSØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SKRIVERVEGEN 18. Alternativ 2
SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SKRIVERVEGEN 18 Alternativ 2 Planen er datert 20.05.2009 sist revidert 07.10.2010 Bestemmelsene er datert 20.05.2009, sist revidert 21.01.2011
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål
DetaljerHva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor?
11.04.2013 Advokat Mathys Truyen Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? Vårkonferanse 2013 Hva er gode visuelle kvaliteter? Hvem bestemmer? Hvorfor bestemmer disse? 18.04.2013
Detaljer1. Formålet med kvalitetsprogrammet
1. Formålet med kvalitetsprogrammet I henhold til vedtatt kommuneplan for 2014-2029 er det krav om kvalitetsprogram i kommuneplanens retningslinjer ( 1.08). Programmet skal redegjøre for prosjektets miljøprofil
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser
REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150002 Revidert dato: 22.05.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet
DetaljerMarkastå Sekse. Varsling om planoppstart og forslag til planprogram for regulering av bustadfelt
Markastå Sekse Varsling om planoppstart og forslag til planprogram for regulering av bustadfelt Plan- og ressursutvalet vedtek oppstart av reguleringsplanarbeid for etablering av bustadfelt Markastå på
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST
Kvitsøy kommune REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST DETALJREGULERING FOR VEG I DAGEN, PLAN 11442012002 (R601, R602 OG R603) KVITSØY KOMMUNE Vedtatt i Kvitsøy kommunestyre
DetaljerReguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa
Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa MELØY KOMMUNE ALT.2 Reguleringsbestemmelser Utarbeidet av: Dato: 4. november 2011 Reguleringsbestemmelser Hyttefelt H601, 8178 Halsa Side 1 av 5 4.
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL.
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 10.09.03 Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense på kartet i målestokk
DetaljerSANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.
SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) 01 FORMÅL. Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: 1.1 Å sikre en kontrollert og
DetaljerRikspolitiske retningslinjer for universell utforming
Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner
DetaljerSør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?
Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201306168/12 Saksbeh.: EPMJ Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:
DetaljerReguleringsplan for Marienhø i Ringebu kommune. Reguleringsbestemmelser. Gjeldende for plankart datert Vedtak: K. Sak 112/
Reguleringsplan for Marienhø i Ringebu kommune Reguleringsbestemmelser Gjeldende for plankart datert 02.12.2010 Vedtak: K. Sak 112/11 25.10.2011 Endret ved klagebehandling: K. Sak 073/12 19.06.2012 1.
DetaljerBESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLAN 2 FOR FORNEBU-OMRÅDET
BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLAN 2 FOR FORNEBU-OMRÅDET DEL. I : PLANKRAV OG BYGGEFORBUD M.V. 1 PLANKRAV I medhold av plan- og bygningslovens 20-4, annet ledd, bokstav a, fastsettes: I områder avsatt til
DetaljerPlanbestemmelser KVALAVÅG HAVN, GNR. 75/5. Arkivsak: 10/2837 Arkivkode: PLANR 4032 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR KVALAVÅG HAVN - GNR.
Planbestemmelser 4032 - KVALAVÅG HAVN, GNR. 75/5 Arkivsak: 10/2837 Arkivkode: PLANR 4032 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR KVALAVÅG HAVN - GNR. 75/5 Godkjent Karmøy kommunestyre 18.09.12. Disse reguleringsbestemmelsene
DetaljerHva er gode visuelle kvaliteter, hvem bestemmer det- og hvorfor?
Hva er gode visuelle kvaliteter, hvem bestemmer det- og hvorfor? Vestliaseminaret 11. april 2013 Ellen S. de Vibe Etatsdirektør 2 Italias arkitektutdanning: teoretisk og streng. Pantheon, Paris 3 Norge:
DetaljerAURE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER ME SMEDNESET
Planident: Datert: 30.01.2018 Sist revidert: 18.04.2018 Vedtatt i kommunestyret: dd.mm.åå AURE KOMMUNE AURE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER ME SMEDNESET I medhold av 12-5, 12-6 og 12-7 i plan- og bygningsloven
DetaljerGrønne planer nasjonale føringer
Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen
DetaljerPLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN
PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN 1 Formålet med reguleringsplanen Reguleringsplanens skal legge til rette for anleggelse av en gang og
DetaljerReguleringsendring Klokkarbukta hytteområde
Planident: 1557.20010001 Utarbeidet dato: 12.04.2016 Revidert dato: 18.05.2016 Vedtatt i kommunestyret: DETALJREGULERING Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde REGULERINGSBESTEMMELSER 1 FORMÅL Formålet
DetaljerRv. 4 Sandvoll-Amundrud
Side 1 av 5 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR Rv. 4 Sandvoll-Amundrud Reguleringsbestemmelsene sist revidert: 18.3.2019 Tilhørende plankart sist revidert: 18.3.2019 Godkjent av kommunestyret:
DetaljerKommunedelplan for Larvik by 2015-2027. Vedlegg 5: Fortetting med kvalitet
Kommunedelplan for Larvik by 2015-2027 Vedlegg 5: Fortetting med kvalitet 1 Fortetting med kvalitet Innhold Innledning... 3 Småhusbebyggelse... 4 Inndeling av soner... 5 Fellesbestemmelser for alle sonene...
DetaljerReguleringsbestemmelser Glenna turistområde
Reguleringsbestemmelser Glenna turistområde Administrasjonens forslag til endringer er markert med rødt DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-
DetaljerArkitektonisk utforming og visuelle kvaliteter
FAGDAG - Seksjon for byggesak sivilarkitekt og gruppeleder Merete Hauge BERGEN - EN VAKKER OG LIVSKRAFTIG BY! Arkitektur- og byformingsprogram for Bergen, skal være grunnlaget for en byutviklingsdebatt.
DetaljerSØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND
SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND Planen er datert 15.11.2010, sist revidert 24.3.2011 Bestemmelsene er datert 15.11.2010, sist revidert 24.3.2011 Planen med
Detaljer2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.
Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes
DetaljerReguleringsbestemmelser
Reguleringsbestemmelser DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-
Detaljer9.0 Reguleringsbestemmelser
9.0 Reguleringsbestemmelser Vedtatt i Eide Kommunestyre 16.02.2017 sak 17/2 1 GENERELT Det regulerte området er vist med plangrense på plankart rev. 17.01.17. Planområdet er i henhold til plan- og bygningslovens
DetaljerPlan og bygningslovens 74. 2 : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven:
Estetikk i Plan-og bygningsloven: Tone Hammer, arealplanlegger Frøya kommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Estetikk i Plan-og bygningsloven: Plan og bygningslovens
DetaljerHaftor Jonssons gate 36
Nasjonal planid: 010512042 Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for Haftor Jonssons gate 36 Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Sarpsborg bystyre + dato Datert: 30.09.2016 Revidert: Planen
DetaljerGJEMNES KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER DETALJREGULERING FOR SOLSIDA4
Planident: 155720160002 Datert: 27.07.2017 Sist revidert: 19.12.2017 Vedtatt i kommunestyret: dd.mm.åå GJEMNES KOMMUNE GJEMNES KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER DETALJREGULERING FOR SOLSIDA4 I medhold av
DetaljerRGULERINGSBESTEMMELSER FOR BUNKENE - SPIKKELIA I ØYESTAD KOMMUNE
RGULERINGSBESTEMMELSER FOR BUNKENE - SPIKKELIA I ØYESTAD KOMMUNE Siste revisjon av planen 03.06.86 Kommunestyrets vedtak 13.11.1986 A. Disse reguleringsbestemmelser gjelder for det området som på plankartet
DetaljerTil sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget
SJEKKLISTE FOR UTEAREALENES UTFORMING Sted: Drammen Dato: 15.05.13 Tema: Undertema: Kommentar: (for tilbakemelding til forslagsstiller og til saksframlegget) 1. Har området sikre og enkle forbindelser
DetaljerMINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER
MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER Plankartet er datert: 26.08.2011 Bestemmelsene er datert: 26.08.2011, rev. 24.11.2011 1 REGULERINGSFORMÅL Området reguleres
DetaljerRiksantikvarens bystrategi
11. Side mars 1 2019 Riksantikvarens bystrategi Side 1 Mål Kulturminnene og kulturmiljøene i byene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv Styrke vernet og videreføre eksisterende kvaliteter i de viktigste
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DELER AV GNR. 160, BNR. 1 OG 133 MED FLERE PÅ ÅRSET ELLINGSØY I ÅLESUND KOMMUNE GENERELT
REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DELER AV GNR. 160, BNR. 1 OG 133 MED FLERE PÅ ÅRSET ELLINGSØY I ÅLESUND KOMMUNE GENERELT 1 Det regulerte området er på planen vist med begrensningslinjer.
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvikling av Bjoneroa. 2 GENERELT Området er regulert til
DetaljerReguleringsendring Klokkarbukta hytteområde
Planident: 1557.20010001 Utarbeidet dato: 12.04.2016 Revidert dato: 19.08.2016 Vedtatt i kommunestyret: 25.10.2016 DETALJREGULERING Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde REGULERINGSBESTEMMELSER 1
DetaljerMOLDE KOMMUNE - Gnr/Bnr deler av 17/13 og 17/6 DETALJREGULERING FOR FRITIDSBOLIGER SANDVIKBØEN PÅ BOLSØYA REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008)
Vedtatt i Molde kommunestyre 15.9.2016, sak KST 81/16 MOLDE KOMMUNE - Gnr/Bnr deler av 17/13 og 17/6 DETALJREGULERING FOR FRITIDSBOLIGER SANDVIKBØEN PÅ BOLSØYA REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) PlanID
DetaljerPlanbestemmelser OSPØY - KOMBINERT FORMÅL BOLIG/NÆRING, GNR. 1/159
Planbestemmelser 2040 - OSPØY - KOMBINERT FORMÅL BOLIG/NÆRING, GNR. 1/159 Arkivsak: 09/2613 Arkivkode: PLAN 2040 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR OSPØY - KOMBINERT FORMÅL BOLIG/NÆRING, GNR. 1/159 Godkjent
DetaljerREVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA
REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REGULERINGSBESTEMMELSER I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 har Nordre Land kommunestyre i sak 9/08 vedtatt denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser.
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR JÆGERSBORG REGULERINGSBESTEMMELSER. ArkivsakID: Vedtatt av kommunestyret, sak. Stange, ordfører OPPLYSNINGER
REGULERINGSPLAN FOR JÆGERSBORG REGULERINGSBESTEMMELSER Dato Sist revidert ArkivsakID: Plan nr. Vedtatt av kommunestyret, sak. Stange,... 20.... ordfører OPPLYSNINGER DEFINISJONER PBL Plan- og bygningsloven.
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20
OSLO KOMMUNE S-4220, 15.03.2006 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY 1 Avgrensning Paragraf 1 20 Disse reguleringsbestemmelser gjelder for de områder som er vist på plankart merket
DetaljerKulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011
Kulturminnesamling Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;
DetaljerBestemmelser og retningslinjer
og retningslinjer Planens navn Arkivsak 15/6163 Arkivkode 20150014 Vedtatt Detaljregulering for gnr/bnr. 24/97, boliger, Lærer Rustens vei, Øvre Alta Forslag ved Arbeidsutkast datert 25.08.2016 x Offentlig
DetaljerLillehammer Fjellstue og hytter
LILLEHAMMER. KOMMUNE DETALJREGULERING FOR Lillehammer Fjellstue og hytter Reguleringsbestemmelsene sist revidert: 11.05.2017 Tilhørende plankart er sist revidert: 10.05.2017 Godkjent av kommunestyret:
DetaljerFortettingsstrategien «Slik skal vi bygge og bo i Tønsberg kommune»
Fortettingsstrategien «Slik skal vi bygge og bo i Tønsberg kommune» Plannettverk 11.10.18 Cathrine Heisholt v/ arealplanavdelingen Hva vil vi med fortettingsstrategien? Bidra til å oppnå kommunens målsetninger
Detaljer