Byutvikling med kvalitet -

Transkript

1 Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan

2 Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER AV KVALITET- HAR VI FELLES AMBISJONER FOR SENTRUMSUTVIKLINGEN? Hva er kommuenens krav og tanker om kvalitet Hva kan dere forvente å bli møtte med fra Byplan Er det samsvar mellom det vi snakker om her og det dere blir møtt med? Er det tydelig hva som er krav og hva som er ønsker? Kommer våre krav og ønsker om kvalitet på et hensiktsmessig trinn i prosessene?

3 KVALITET PÅ HVILKE OMRÅDER Kvalitet i hva? Kvalitet for hvem? Kvalitet i fysiske omgivelser Kvalitet for alle Kvalitet på alle nivåer Landskapet Byggetomten Byrommet - Bygningen Volum Fasader - Planløsning

4 KVALITETSNIVÅ Nødvendig ønskelig Krav ambisjoner Hvilke kvaliteter er viktig å prioritere?

5

6 Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner Gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser Legge vekt på langsiktige løsninger, konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives Universell utforming skal ivaretas Barn og unges oppvekstvilkår skal ivaretas Estetisk utforming av omgivelsene skal ivaretas Sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter

7 Plan- og bygningsloven 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging Sikre jordressurser, kvaliteter i landskapet, vern av verdifulle landskap og kulturminner Legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levevilkår Fremme befolkningens helse, motvirke sosiale helseforskjeller, bidra til å forebygge kriminalitet Ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsynng og transport Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko, tap av liv, skade på helse, miljø, viktig infrastruktur, materielle verdier m.m.

8 Plan- og bygningsloven Kap 29 Krav til tiltaket God arkitektonisk utforming Gode visuelle kvaliteter, både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering Krav til universell utforming omgivelser for alle Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi, knyttet til byggverkets ytre, så vidt mulig bevares

9 Drammens visjon Miljø og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap

10 Scenarie : Naturbania Utvikling av bykjernen og møteplassene DRAMMENS BYKVALITETER I FOKUS Fysisk og kulturelt mangfold Internasjonalt høyskolemiljø Kompetansebasert næring Bymiljøet trekker nye mennesker til Drammen

11

12 Byen og elva Kontakten mellom byen og elva Tilgjengelige elvebredder Sammenhengende turveier og parker Kulturminner med tilknytning til elva og elvebyen

13 Bysentret og naturen De grønne dalsidene Kontakten mellom bykjernen og landskapet Spaserveiene opp gir direkte sammenheng med byen og byaksen.

14 Elva - Byaksen BRAGERNES GRØNLAND STRØMSØ

15

16 Kommuneplanen

17 Kommuneplanen - Fra overordnede målsettinger: Drammen skal utvikle sentrumsområdet og byaksen som møteplass og arena for opplevelse og kultur Drammen skal ta vare på sine verdier og sitt særpreg. Kvalitet i de fysiske omgivelsene skal være et kjennetegn for Drammen

18 Kommuneplanen - stedsutvikling

19 Kommuneplanen - stedsutvikling Byform, arkitektur og estetikk Møteplasser for alle universell utforming

20 Kommuneplanen - bestemmelser Nye bygninger og anlegg, samt endringer av eksisterende, skal utformes i samspill med omgivelsenes karakter og form. Bebyggelsen skal ha bygningsformer, volumer og materialvalg tilpasset omgivelsene, skal fremme gode gate og uterom, og ta vare på og utvikle eksisterende vegetasjon og landskapsbilde. Kulturverdier i bebyggelsen skal ivaretas, både ved ombygginger og nybygging.

21

22

23 Sentrumsplanen rett funksjon på rett plass

24 Viktig hva som skjer i 1. etasjene

25 Sentrumsplanen tilrettelegging for et levende gateliv Det skal være liv i gateplanet bebyggelsens 1. etasje Minimum 5m eller 80% av førsteetasjes fasade skal for publikumsrettet virksomhet være vindu eller inngang. Tildekking av vinduer tillates ikke Atkomst til publikumsrettet virksomhet som ligger til offentlig gate skal være til gaten Balkonger ikke mer enn 60 cm ut i gate. Høye lukkede sokkeletasjer mot gate tillates ikke

26 Sentrumsplanen tilrettelegging for et levende sentrum Kjøpesentre i sentrumssonen, ja, men: skal forholde seg til kvartalsstrukturen, lukkede fasader mot tilliggende gater ikke tillatt Boliger kan ikke etableres i 1. etasje. Denne etasjen forbeholdes næring og publikumsvirksomhet Boliger i sentrumsområdet må utformes på bylivets premisser, slik at de ikke vil legge en demper på framtidig aktivitet i de mest sentrale strøk Parkeringshus: Innenfor sentersonen skal første etasje mot offentlig gate ha publikumsrettet virksomhet

27 Sentrumsplanen utforming og omgivelseskvalitet Høye krav til estetikk, utforming og materialkvalitet Bebyggelsen skal fremme gode gate- og uterom, ta vare på og utvikle eksisterende bybilde Nye fasader skal respektere det eksisterende gaterommet, m.h.p. rytme, skala, vinduer og fargesetting

28 Tilpasninger til eksisterende bysituasjon og eksisterende bebyggelse bør skje på en slik måte at det gis rom for ny tidsmessig arkitektur av høy kvalitet, der ikke vernehensyn krever sterk formstyring

29

30

31 Sentrumsplanen kulturminnevern

32 REGULERING TIL SPESIALOMRÅDE BEVARING Drammen har noen områder regulert til bevaring. Flere vil bli regulert som oppfølging av Sentrumsplanen SENTRUMSPLANEN Bygningsvern er et av temaene i planen Registrering av bevaringsverdige enkeltbygninger inngår i planen Bevaringsområder, som skal reguleres er vist på plankartet Planen har bestemmelser og retningslinjer for bevaring

33 Norges Bank fredet bygning fra 1840

34 Sentrumsplanen - byggehøyder Bestemmelser i vedtatte reguleringsplaner gjelder Bestemmelser i sentrumsplanen der det ikke er regulert Hensynet til helheten bybildet Hensynet til områder byformen Hensynet til eksisterende bebyggelse Hensynet til gaterommet Forutsigbarhet - de som har bygget, bor og arbeider der allerede - de som skal bygge

35 Sentrumsplanen Uteoppholdsareal og lekeareal ved boligbebyggelse Privat uteoppholdsareal Felles uteoppholdsareal Areal for lek Arealkrav fastlagt ulike måter å løse det på kan diskuteres Kvartalslekeplass, ballfelt og sentrale lekefelt kan erstattes av tilbud på offentlige arealer, etter nærmere vurderinger

36 Sentrumsplanen Bokvalitet og boligsammensetning Retningslinje: Variasjon i boligstørrelse, fra 2-roms til 5-roms Ett-roms leiligheter bør unngås Leiligheter som ensidig er orientert mot øst og nord unngås

37 Miljø og sikkerhet - støy

38 Sentrumsplanen Friområder, byrom, torg og plasser Tilgjengelig for alle brukergrupper Møteplasser, fremme bylivet Høy kvalitet Formgiving og materialkvalitet skal ha et langsiktig perspektiv

39

40

41 Næringslivets bygave 2011 kvalitet på alle nivåer

42 Byutvikling med kvalitet - i sentrum Først former vi våre omgivelser Så former de oss God kvalitet lønner seg Kvalitetsbegrepet må holdes fast over lengre tid Kvalitetskrav og kvalitetsambisjoner må være forutsigbare

43 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitetpå prosjekter i sentrum Har vi en felles oppfatning av kvalitet i sentrum? Har vi sammenfallende ambisjoner? Er det sammenheng mellom det vi her legger fram og det dere møter i samarbeid og behandling av planer og prosjekter i sentrum?

44