Verksted Retningslinjer

Transkript

1 Verksted Retningslinjer 1. Bakgrunn: Målsetninger for byrom og byliv 2. De fysiske rammene og rom for fleksibilitet 3. Funksjoner som må løses 4. Retningslinjer for utforming 5. Retningslinjer for salg og utleie 6. Viktige problemstillinger

2 1 BAKGRUNN Målsetning 2

3 Bakgrunn Målsetninger for byrommene i Drammen Retningslinjene henger sammen med generelle mål knyttet til bruk av byrommene i Drammen Fra Bystrategien (vedtatt ): «Drammen skal være en vakker by, en ren by, en trygg by og en spennende by som har god tilgjengelighet til viktige felles byrom, transportknutepunkter, marka, elva og fjorden.»

4 Bakgrunn Målsetninger for bylivet i Drammen Retningslinjene henger også sammen med mål for bylivet i Drammen Fra målsetningen til Bylivsprogrammet: «Et godt byliv er summen av at folk ferdes, møtes, trives, engasjeres, bruker og oppholder seg i byrommet. Ulike typer aktiviteter: Nødvendige: innkjøp, transport, arbeid Rekreative: kultur, underholdning, opplevelse, rekreasjon, gå tur Sosiale: felleskap, møte kjente og ukjente, mangfold, markering, demonstrasjon, sosialisering» Byliv er næringsliv, hverdagsliv. Hvordan kombinere dette slik at vi får attraktive sentrumsområder? Hvilken rolle skal retningslinjene spille? Oslo kommune, handlingsplan for byliv: bylivet defineres som et samspill av syv faktorer: Byøkonomi, kunst og kultur, mobilitet, folk, arkitektur, innovasjon og natur.

5 2 DE FYSISKE RAMMENE Prinsippene/tankene bak, rommet for fleksibilitet 5

6 Torget De fysiske rammene Bragernes torg fikk sin nåværende form etter bybrannen i Torget er et område med nasjonal verdi og er byens «storstue og festsal»

7 De fysiske rammene Torget forts. Uteservering/fortausareal (UU) Festplassen Varelevering/gang- og sykkelsone Møbleringssone Handelsplassen Vannuttak og strøm tilgjengelig på Festplassen og Salgsplassen Kollektivplassen

8 De fysiske rammene Torget ved scenen Total bredde 60m Scene og festplass 30m Fortausareal UU 6m «fortausbredde» 6m Møbleringssone (trær, søppel, benk, sykkel) 1-2m

9 9

10 De fysiske rammene Fleksible funksjoner hvilket «rom»? eks. uteservering, torghandel, arrangementer, skisprint etc. Total bredde 60m Scene og festplass 30m Utleieareal 4,5m «fortausbredde» 6m Fortausbredde (gjenværende UU) 1,5m Møbleringssone (trær, søppel, benk, sykkel) 1-2m

11 Historien De fysiske rammene Fra KDP Kulturminner og Kulturmiljø: «Bragernes torg er det mest sentrale byrommet i Drammen på begge sider av elva. Bebyggelse fra mange ulike tidsepoker i flere ulike stilarter. Kulturmiljøet i området er av nasjonal og regional interesse. med et karakteristisk og samlende plangrep,[..] Til sammenligning er plangrepet på Union/Papirbredden nyere, men den ligger også rundt ett samlende byrom. Bebyggelsen har forskjellig karakter, stil, alder og funksjon, men oppleves i en sammenheng» Viktig utgangspunkt for retningslinjene PS. Viktig å huske på at diskusjonen om fastere installasjoner også handler om kulturminner og konstruksjoner som krever en helt annen formell behandling

12 De fysiske rammene Gaterommene Gatebredde 12,5 m kjørebane 6m Fortau 2 m UU Møbleringssone (trær, søppel, benk, sykkel) 1 m Fortau 2,5 m Prinsippene/»tanken bak» utformingen handler om forskjellen mellom arealer for fremkommelighet (gå, sykle, kjøre) og møblering (trær, benker, sykkelstativ)

13 De fysiske rammene Fleksible funksjoner - hvilket «rom»? Retningslinjene stiller krav til 2m passasje for gående/rullestolbrukere. Gata er ikke «rullevennlig» Offentlige møbler/funksjoner i møbleringssonen

14 3 FUNKSJONER SOM MÅ LØSES Hverdagsliv 14

15 Funksjoner Mobilitet og fremkommelighet Varelevering Sykler Buss Taxi UU traseer.. holdeplasser, syklister, gående, taxi, bysykler, barnevogner, rullatorer, svaksynte, vareleveringer, pauseplasser 15

16 4 RETNINGSLINJER FOR UTFORMING 16

17 Hva står det? Retningslinjene For utforming og plassering av uteservering og utendørs salg i Drammen. Vedtatt av Bystyret

18 Hva står det? Retningslinjene for utforming Basert på et ideal om at helhet, enkelhet er vakkert, at man skal respektere historien og at kvalitet er viktig «Storstua»

19 Hva står det? Retningslinjene for utforming MEN sikrer også UU sier noe om sanksjoner og håndhevning OG sikrer fleksibilitet

20 5 RETNINGSLINJER FOR SALG OG AKTIVITET 20

21 6 VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER 21

22 Spørsmål Hva slags prinsipper skal legges til grunn for hverdagslivet når det gjelder fremkommelighet og faste funksjoner? Forholdet til alle brukergrupper (UU) og ulike typer trafikanter, Hva slags prinsipper skal legges til grunn for balansen mellom næringsliv og hverdagsliv når det gjelder tilgang på arealer og opplevelser? Gratis seter vs. betalte seter, variasjon i funksjon/opplevelser/bruk, sykkelstativer, benker Hva slags prinsipper skal legges til grunn for fleksibilitet? sesongvariasjon, faste arrangementer, tilfeldige arrangementer, (skisprint, 17.mai, sommer og vinter) Hva slags prinsipper skal legges til grunn for å sikre attraktivitet? er estetisk samlende utforming viktig, hvor sterkt skal man styre, identitet Skal det skilles mellom ulike typer gater og plasser? forskjell på «Storstua», gågata og f.eks Tollbugata

23