Estetikk i planleggingen. Estetikk er et overordnet formål. Plan og bygningslovens SKJØNNHETSPARAGRAFEN

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Estetikk i planleggingen. Estetikk er et overordnet formål. Plan og bygningslovens SKJØNNHETSPARAGRAFEN"

Lennart Dahlen
6 år siden
Visninger:

1 Estetikk i planleggingen Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder NKF Plansak Estetikk er et overordnet formål Pbl 2. Formål Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Ny Plan og bygningslov 1-1. Lovens formål Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene Plan og bygningslovens SKJØNNHETSPARAGRAFEN Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret. Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven

2 Pbl 92, bestående byggverk Ved endring av bestående byggverk og ved oppussing av fasade gjelder 74 nr. 2 tilsvarende. Kommunen skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart Planer og retningslinjer: Det kan gis bestemmelser og retningslinjer om estetikk i kommuneplan, og kommunen kan lage retningslinjer for estetisk utforming. Flere kommuner har utarbeidet estetiske retningslinjer eller byggeskikkveiledere Bestemmelser om estetikk innarbeides i kommuneplan og reguleringsplaner, både på overordnet og mer detaljert nivå Ny Plan- og bygningslov: 3-1 e: Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og oppvekst- og levekår i alle deler av landet hensynssoner : c) sone med særlige hensyn til bevaring av kulturmiljø og e) sone med krav til felles planlegging for flere eiendommer. 11-9,6 og 7: I kommuneplanens arealdel kan det vedtas bestemmelser som hensyntar estetikk og bevaring av eksisterende bygninger og kulturmiljø Reguleringsplaner: Det kan gis bestemmelser om:1). utforming, herunder estetiske krav

3 Estetisk kvalitet i byggesaker må vurderes i forhold til: Tiltaket i seg selv I forhold til omgivelsene Vurderingstema Tiltaket som helhet Tiltakets enkeltelementer Materialbruk og fargesetting i seg selv og i forhold til omgivelsene! Områdets karakter, forhold til eksisterende bebyggelse Forhold til terreng, vegetasjon og fjernvirkning God estetisk utforming? Sammenheng mellom funksjon og visuelt uttrykk Varierende dokumentasjonskrav Respekt for tilpasning til? bygde og naturgitte omgivelser

4 Relevante spørsmål (1) Terrengforhold og uteareal Er tomtas terreng og vegetasjon registrert? Er det terreng- og vegetasjonselementer som bør påvirke utformingen av tiltaket? Har tiltakets utearealer en visuelt god plassering og størrelse og et godt samspill med byggverkets hovedform? Har det enkelte uteareal en visuelt helhetlig utforming? Er skjemmende virksomheter skjermet for innsyn? Relevante spørsmål (2) Eksisterende bygg og anlegg Berører tiltaket historiske anlegg som bør fredes eller bevares eller områder hvor strukturen ønskes videreført? Tar tiltakets plassering, volum og materialbruk hensyn til historiske verdi? Utrykker tiltaket historisk vår egen tid, men tar hensyn til eksisterende byggverk? Relevante spørsmål (3) Nye bygg og anlegg Har tiltaket et godt estetisk helhetsgrep? Er tiltaket et signalbygg med særlig betydning for fellesskapet som bør gis en fremragende utforming? Har i så fall tiltaket en god estetisk utforming ut fra dette hensynet? Knytter utformingen tiltaket til omgivelsene samtidig som det nytolker tidligere byggetradisjoner? Har byggets planløsning og eksteriør en visuelt god sammenheng? Er tekniske anlegg innarbeidet i prosjektet på en god måte? Er bruken av materialer og detaljering gjennomtenkt?

Dokumentasjon i tvilstilfeller Beskrivelse og begrunnelse samt dokumentasjon på tiltaket (tiltaket illustrert på foto, perspektiv, modell etc., nær- og fjernvirkning).

5 Dokumentasjon i tvilstilfeller Beskrivelse og begrunnelse samt dokumentasjon på tiltaket (tiltaket illustrert på foto, perspektiv, modell etc., nær- og fjernvirkning). Dokumentasjon kreves på grunnlag av SAK 14 (ytterligere dokumentasjon) og FVL 17, første ledd (saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak fattes) Eksempel på avslag: Med henvisning til PBL 74-2 avslås søknad om rammetillatelse for omsøkte tiltak Huset har en fremmedartet form som avviker fra tradisjonell norsk boligbebyggelse Karakter som bærer preg av å være bygget i mur med forankring i en helt annen byggetradisjon enn den norske Volumoppbyggingen er utflytende, uten klar formmessig oppbygging. Takformen er mansardlignende, men uten den stramme form som hus med slike tak forbindes med. Taket ligger som en sammenhengende stor kake over det hele, uten å bidra til å klargjøre husets volummessige oppbygging. Fasademessig er bygget oppdelt med inntrukne verandaer, men veggflatenes proporsjoner bærer preg av å være resultatet av planløsningen, heller enn av en bevisst formgivning. Vinduenes størrelse og plassering understreker dette preget. Detaljeringen i huset er fremmedartet. Det gjelder piper, takåpning for veranda, kvaderlignende hjørner, vindusomramninger, dreide søyler, smårutete vinduer

..I forhold til omgivelsene Eksempel innvilget tillatelse: områdets karakter fjernvirkning forhold til nabobygg terreng 29.01.

Bebyggelsen domineres av toetasjes trehus med saltak. Det omsøkte hus bryter fullstendig med denne karakter.

6 ..I forhold til omgivelsene Eksempel innvilget tillatelse: områdets karakter fjernvirkning forhold til nabobygg terreng Begrunnelse for vedtak: Området er preget av frittliggende boliger, herav noen flermannsboliger. I senere tid har det skjedd en viss fortetting, såkalt eplehageutbygging. Bebyggelsen domineres av toetasjes trehus med saltak. Det omsøkte hus bryter fullstendig med denne karakter. Huset er imidlertid ikke så dominerende at det vil endre fjernvirkningen av området i vesentlig grad. Med sitt massive volum og minsteavstand til nabobebyggelsen representerer dette bygget en tyngre fortetting enn ellers i området. Inngrepet i terrenget er betydelig. Garasje og manøvreringsfelt foran innebærer en stor landskapsmessig endring Tilpasning til omgivelsene

Eksempel bolighus 29.01.2009 19 Tilbygget Tilbygget: 29.01.2009 20 Hva kunne et eventuelt avslag være begrunnet med?

Sterk og fremskutt vertikalitet, stor høyde.

7 Eksempel bolighus Tilbygget Tilbygget: Hva kunne et eventuelt avslag være begrunnet med? Avkappet takutstikk forsterker kontrast mellom nytt og gammelt. Huset "henger ikke sammen". Sterk og fremskutt vertikalitet, stor høyde. Proporsjoner og størrelse - lang vegg mot nabo Huset skiller seg på en iøynefallende måte ut fra en forholdsvis homogen bebyggelse i området

8 Estetisk skjønn forankres i Plan- og bygningsloven ( 74.2 og 92) Kommuneplanen ( 20-1) Bestemmelser til arealdelen ( 20-4, b) Estetiske retningslinjer ( 74-2) Kommunale vedtekter ( 3) Reguleringsbestemmelser ( 26) Formingsveileder Hvorfor er det så vanskelig? Utfordringen med håndteringen av 74.2 og kravet om god estetisk utforming er at begrepet ikke er normativt omforent. Vi kan si hva god moral er, fordi begrepet moral er knyttet til en omforent etikk. Vi kan derimot ikke si hva som er «vakkert», da vi ikke har en omforent estetikk som skjønnhetsbegrepet er knyttet opp mot Planbestemmelser Generelle: gjentagelse av kravet i 74.2 Unødvendig å gjenta krav som allerede er stilt på overordnet nivå Konkrete / materielle: bestemmelser om f.eks høyder, bredder, materialbruk, terrengtilpasning Må utarbeides med klare målsetninger om ønsket formingsresultat og på grunnlag av gjennomførte analyser / registreringer (landskap, bebyggelsesstruktur, topografi mv)

Retningslinjer og byggeskikkveiledere Stor variasjon i omfang og kompleksitet Husbanken: Hensikten med en byggeskikkveileder er å sørge for at

Veileder kan bygges opp etter følgende inndeling: Landskap og naturmiljø Utbyggingsmønster og tilpasning til landskap og naturmiljø

9 Retningslinjer og byggeskikkveiledere Stor variasjon i omfang og kompleksitet Husbanken: Hensikten med en byggeskikkveileder er å sørge for at utformingen av det bygde miljø skal holde høy estetisk kvalitet i samspill med eksisterende bebyggelse og natur. Veileder kan bygges opp etter følgende inndeling: Landskap og naturmiljø Utbyggingsmønster og tilpasning til landskap og naturmiljø Byggverkets terrengforhold og utearealer Utforming av bygninger og anlegg Viktige enkeltbygninger Tiltak i vernede områder Bærekraft og miljø

Like dokumenter

Plan og bygningslovens 74. 2 : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven:

Plan og bygningslovens 74. 2 : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven: Tone Hammer, arealplanlegger Frøya kommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Estetikk i Plan-og bygningsloven: Plan og bygningslovens