Transkript

1

2

3

4

5

6 Bakgrunn og lovgrunnlaget Estetikk skal vektlegges sterkere i plan- og byggesaksbehandling. (Stortinget 1995) Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven ( 74 nr. 2)

7 Kan estetikk planlegges? Kan det lages retningslinjer som ikke hindrer utøvelse av designmessig frihet? Hvordan balansere tilpassing og bevaring mot nye og fremtidsrettede uttrykksformer?

8 Nøkkelspørsmålen e: Hva er Sarpsborgs spesielle og typiske estetiske trekk? Hvilke av disse spesielle og typiske trekkene skal bevares og videreføres? Hvilke tiltak og krav må prioriteres for å oppnå en ønsket utvikling?

9 Retningslinjene retter oppmerksomheten mot: Fondmotiver Fokus Høyder Hjørner Kanter Møte mellom bygninger Rytme i kvartalsfasader Spenning Orden Silhuetter Dette er forhold som kan vurderes objektivt og som det kan stilles krav til.

10 Retningslinjene er formet som krav til kvaliteter i løsninger som skal lede mot en ønsket utvikling Designmessig frihet skal ikke begrenses innenfor overordnede definerte rammer. Krav til dokumentasjon og estetisk begrunnelse

11 Sarpsborgs personlighet

12 I dette kapitlet pekes det på designløsninger som har som mål å forsterke og understre byens karakter og personlighet. Det dreier seg om viktige kvaliteter som ønskes respektert.

13 Byromsutforming

14 Kapitlet tar for seg byromsutforming og byromspolitikk. Det dreier seg om formgivingsretning linjer som har som mål å bidra til et trivelig og mer levende bysentrum og til en helhetlig kvalitet på byens fellesrom.

15 Prosjektutforming

16 I dette kapitlet pekes det på arkitektoniske løsninger og bygningsutforming og forholdet til omgivelsene. Her utdypes også krav til dokumentasjon av tiltakets estetiske sider.

17

18

19 De overordnede akser i byplanen skal ikke brytes eller overbygges. Tiltak skal plaseres og utformes med klar omtanke for effekter som måtte oppstå i form av fondmotiv og viktige fokus. Man skal ha for øye byplanens torg og ivareta byplankvaliter knyttet til disse.

20

21

22 Kvartalsoppdelingen ønskes respektert innenfor byreguleringens 290 kvartaler. Bebyggelse skal konsekvent plasseres i byggelinje mot fortau der dette er praksis. Der byggelinjer for hele kvartal ligger tilbake fra fortau skal denne følges.

23 Innenfor den gamle byreguleringens kvartaler skal hjørner tradisjonelt være avskåret i 3m lengde. Det brudte hjørnet skal fremheves sterkere enn bygningens øvrige fasader. Alternative arkitektoniske hjørneløsninger aksepteres der det gis gode begrunnelser for det. Inngang plasseres fortrinnsvis på hjørnet.

24

25

26 Det skal tilstrebes en vertikaloppdeling av fasade-rekken i kvartalene for å betone rytmikk. Flere selvstendige enkeltgårder er ønskelig. Ensartede fasadelengder bør ikke ha større lengde enn 15-20m.

27

28

29 Ved restaureringsprosjekter skal fasader tilbakeføres til opprinnelig stil med korrekt detaljering. Dette gjelder både takform, taktekking, ytterkledning, vinduer og andre viktige fasadeelementer. Originale bygningsdeler

30

31

32 Byens karakter som en grønn by skal styrkes og hovedtrafikkgatene skal utvikles videre med trerekker i midtrabatt. Allèer brukes der det er naturlig og hensiktsmessig. Trerekker i boliggater utformes fortrinnsvis som allèer.

33

34 Enkelttrær skal benyttes be-visst for å gi steder karakter. Trær i byen skal være løvtrær.

35

36 Hovedprinsippet for belegningsstein på fortau og gangstrøk skal være betongheller med oppdelinger og utfyllinger med brostein. Byrommene bør gis forskjellig utstyrsklasse etter deres betydning i bybildet. Høyeste materialkvaliet benyttes på Torget (granitt e.l)

37

38 Skilt- og reklameinnretninger skal uføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til bakgrunnen og omgivelsene. Det skal fortrinnsvis benyttes frittstående bokstaver. Kommunens vedtekter til Plan og bygningsloven 107 (som gjelder skilt- og

39 I byens viktigste forretningsgater stilles det krav om at minimum 60% av gatefasaden skal være aktive utstillingsarealer. Slike vindusflater skal være opplyst etter forretningenes stengetid. Serveringssteder skal ha åpent innsyn. Farvet eller speilende glass bør ikke benyttes.

40 Lysarmaturer som formelement skal inngå harmonisk i et helhetlig visuelt miljø.

41 Det gis anledning til å møblere i gågaten, deler av fortau og ut mot offentlige plasser innenfor de begrensninger som definers på de enkelte steder. Møblene skal holde en høy estetisk kvalitet. Innhengninger skal ikke benyttes.

42 Formgivnigen skal tilpasses det stedet elementene står. Plasseringen skal gjøres med omtanke og i samråd med kommunen. Som gjennomgående «byfarge» benyttes RAL Kommunens valgte designløsninger skal benyttes.

43 For alle tiltak som omfattes av loven skal det medfølge dokumentasjon av tiltakets estetiske sider: Modell For større tiltak skal det leveres fysisk eller digital modell, eller perspektiv.

44 Estetiske begrunnelser I tillegg til tegninger skal det medfølge en skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort. Stedstilpassing Det skal vises med med tegninger forhold til nabobebyggelse, terreng, grønnstruktur m.v, Dette kan også gjøres med foto-montasje eller digitale metoder. Farger og materialbruk De valg som er gjort skal vises og forklares i forhold til omgivelsene. Arkitektfaglig kompetanse Det må dokumenteres nødvendig arkitektfaglig kompetanse ved plan- legging og utforming av bygg. Forhåndskonferanse Det skal avholdes forhåndskonferanse.

45 Formspråket på ny bebyggelse kan prinsipielt baseres på tydelig slektskap eller nyskapende kontrast. Løsninger må begrunnes med forståelse for stedet.

46

47 Materialbruk skal baseres på tradisjonelle kvaliteter som tre, mur og puss. Vinduer bør gi rytme og spenning i fasaden. Både for ny og gammel bebyggelse gjelder det at detaljer skal være «ekte» og solide.

48 For alle tiltak som kan komme til å virke inn på automatisk fredede kulturminner må det søkes kulturmyndigheten om tillatelse etter lov om kulturminner. For tiltak som berører bygninger eller områder som i kommunens verneverdivurdering er gitt vernegrad 1 eller 2, skal det innhentes uttalelse fra regional

49

50

51 VERNEGRADENE VERNEGRAD 1 DETTE ER DE VIKTIGSTE BYGNINGENE. HER OPPFYLLES I PRINSIPPET DE ALLER FLESTE DEFINERTE KRITERIER FOR VERN. SPESIELT AUTENTISITET, IDENTITETS- OG SYMBOLVERDI, REPRESENTATIVITET OG ARKITEKTONISK OG KUNSTNERISK KVALITET. RIVING AV DISSE BYGNINGENE KAN IKKE GODKJENNES

52 VERNEGRADENE VERNEGRAD 2 DETTE ER DEN NEST HØYESTE VERNEGRADEN. SOM RETNINGSGIVENDE ER MER ENN 70% AV KRITERIENE OPPFYLLT. VURDERINGENE ER GJORT SYSTEMATISK OG BASERT PÅ ET FAGLIG, SUBJEKTIVT SKJØNN. RIVING AV DISSE BYGNINGENE KAN IKKE GODKJENNES

53 VERNEGRADENE VERNEGRAD 3 DETTE ER DEN LAVESTE VERNEGRADEN. SOM RETNINGSGIVENDE ER MER ENN 50% AV DEFINERTE KRITERIER OPPFYLLT. VURDERINGENE ER GJORT SYSTEMATISK OG BASERT PÅ ET FAGLIG, SUBJEKTIVT SKJØNN. SØKNAD OM RIVING AV BYGNINGER I DENNE KATEGORI KAN GODKJENNES PÅ VISSE VILKÅR.

54

55 Sarpsborg stasjon, arkitekt Peter Andreas Blix

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68