Planlegging for helse, trivsel og trygghet. Magne Nylenna

Transkript

1 Planlegging for helse, trivsel og trygghet Magne Nylenna

2 Planarbeid er maktutøvelse med langsiktige følger og må bygge på kunnskap

3 By- og boligplanlegging «Planlegging handler ikke om de avgjørelser vi skal ta i framtiden, men om framtiden til de avgjørelser vi tar i dag»

4 To utviklingstrekk Urbanisering Utvidet helsebegrep

5 Urbaniseringen i Norge 81 % bor i tettbygde strøk Ca 100 steder har bystatus Ca tettsteder Desentral sentralisering

6 Kollektivknutepunkter

7 Det nye Norge Velstand Velferd Velvære

8 Hva er helse? Verdens helseorganisasjon har i 70 år definert helse som: «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyte» Per Fugelli & Benedicte Ingstad fant tre kjennetegn ved det folkelige perspektiv på helse: helhet, pragmatisme, individualisme Helse på norsk er....funksjon..humør..mestring..overskudd/energi..trivsel..natur FHI -

9 «Det tjuende århundret endte på 1970-tallet i Norge» professor Ole Berg Den gamle folkehelsa Epidemier og smittefare Vann, kloakk, sanitærforhold, hygiene Potensielt dødelige sykdommer Skaderisiko Økende livsstilsykdommer Gradvis økende vekt på helse Den nye folkehelsa Kroniske sykdommer Sykdomsopplevelse som premiss Aldersbetingede plager Økende helsebevissthet Salutogenese blir viktigere Trivsel inn i helsebegrepet

10 Miljøfaktorer og den nye folkehelsa Fra helsefare til subjektiv opplevelse Fra objektivt målbart til subjektivt skjønn Fra grenseverdier til totaloppfatning Fra biologisk effekt til assosiasjoner og konnotasjoner

11

12 Boligen er det viktigste stedet i vårt liv

13 Interessen for boliger er stor «Verdens høyeste boligstandard» Gj.snittlig boareal: 59 m 2 80 % eier sin bolig Største utgift for de fleste

14 Hva betyr hensynet til helse og trivsel i planleggingen?

15 Hva ønsker folk seg? Økonomisk overkommelige boliger med: Praktisk beliggenhet God infrastruktur Trygt bomiljø Estetiske kvaliteter

16 Helse?

17 Hensynet til helse og trivsel er lovpålagt Plan- og bygningsloven 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv Folkehelseloven 4.Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. FHI -

18 «Bygningsloven er vår viktigste helselov» Fredrik Mellbye ( )

19

20

21

22 Fysisk planlegging Areal Trafikk Støy Luft Lys Skygge Utsikt

23 Nærhet til naturen

24 Universell utforming «..utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.» Aldrende befolkning økt mangfold Det som er godt for en brukergruppe, er godt for flere «Rullatoravstand» (ca 300 meter)

25 Det sosiale livet Sosial bærekraft Byen er «et sted der du møter den fremmede» Richard Sennett «Det offentlige rommet er ett av våre viktigste demokratiprosjekter» Peter Butenschøn

26

27 Trivsel Subjektivt velvære, ofte uavhengig av objektiv helse Individuelle preferanser Noe som tilpasser seg tidens gang

28 Trivsel Wellbeing En positiv dimensjon ved psykisk helse Mestring Sosial kapital Forhindre ensomhet

29 Hva finnes av forskning på helse og trivsel i planlegging? Ingen kontrollerte studier slik vi kjenner det fra medisinsk forskning Ofte vanskelig å overføre resultater fra andre land og kulturer Stort mangfold i tilnærmingene og gjerne sprikende resultater Subjektiv opplevelse synes viktigere enn objektiv målbare faktorer

30 Dessuten er handlingsrommet begrenset: Det meste av bebyggelsen er der allerede

31 Avgjørende momenter Tekniske og estetiske kvaliteter med varig verdi Boligstrøk med variasjon God tilgang til grønne arealer Byrom og møteplasser Fysisk og sosial infrastruktur Skjerming mot støy, forurensning, skygge etc Et sikkert transportsystem Strategi for å hindre vandalisering og utrygghet FHI -

32 «Unintended consequenses of intended actions» Robert Merton ( ) «Samfunn [kan] aldri bli et intendert produkt, slik en bygning kan det» «negative trender [er] stort sett utilsiktede konsekvenser av handlinger som foretas for å fremme vanligvis nyttig prosjekter» «Realistisk planlegging innebærer at vi er i stand til å bli enige om hva slags tilstander. det er viktigst å unngå analyserer de spesifikke prosessene som genererer disse uønskede tilstandene er i stand til å modifisere disse prosessene» Ottar Brox: Samfunnsplanleggeren: arkitekt eller doktor? Plan nr 3/4, 2003

33 Kommunalt ansvar Mye av utbyggingen skjer privat Men kommunene har ansvaret og bør gjenerobre makten

34 Medvirkning i planleggingen Engasjementet er størst når påvirkningsmuligheten er minst Et planprogram er lovpålagt Medvirkning til rett tid må inngå Medvirkning koster og forplikter

35