Hva er gode visuelle kvaliteter, hvem bestemmer det- og hvorfor?

Transkript

1 Hva er gode visuelle kvaliteter, hvem bestemmer det- og hvorfor? Vestliaseminaret 11. april 2013 Ellen S. de Vibe Etatsdirektør

2 2

3 Italias arkitektutdanning: teoretisk og streng. Pantheon, Paris 3

4 Norge: Småskalert og naturnært Jessenløkken Fantoft 4

5 UK: Brukshåndverk og industrialisering 5

6 Parallakse: 1. Samspill mellom volumer (Egypt) 6

7 2. Innvendig romlighet Interiør Peterskirken 7

8 3. Avskaffelsen av ett-punktsperspektivet (Barcelona-paviljongen) 8

9 9

10 Hva er god arkitektoniske og visuell kvalitet? 10

11 Temaer: Rammeverket begrepene arkitektonisk utforming og visuelle kvaliteter hvor har lovgiver lagt skjønnskompetansen? Hvordan sikres enhetlig og korrekt faglig skjønnsutøvelse? Faglige vurderingselementer for prosjekt evaluering Prosjektanalyse i praksis 11

12 Plan- og bygningslovens krav til arkitektonisk og visuell kvalitet I 1-1 Lovens formål (siste avsnitt): Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene Utforming av tiltak Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov. 12

13 Plan- og bygningslovens krav til arkitektonisk og visuell kvalitet II 29-2 Visuelle kvaliteter Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utformes slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Ot. Prp. Nr. 45. ( ) s. 229 (19.5.1) Begrepet kan lett oppfattes som en anvisning på en vurdering basert på mer personlige oppfatninger av om et tiltak er pent eller stygt. Etter departementets syn bør det presiseres at lovens krav til det visuelle uttrykket er om tiltaket er godt eller dårlig utformet ut fra faglige kvalitetsnormer. 13

14 Oslo Tinghus 14

15 Fritt men faglig skjønn! Ot. Prp. Nr. 45. ( ) s. 229 (19.5.1) De lokale bygningsmyndigheter må anses best egnet til å foreta den skjønnsmessige vurderingen, basert på lokal byggeskikk og lokalpolitisk styring av den visuelle utviklingen i kommunen. Arkitektur som fagområde krever fagkompetanse. Vurderingen av et tiltaks visuelle kvaliteter er svært vanskelige og av stor betydning for byutviklingen. 15

16 Hvordan sikre enhetlig og faglig normbasert skjønnsutøvelse? 1. Enhetlig skjønnsutøvelse med utgangspunkt i nedfelte kriterier faglige kvalitetsnormer, faglig policy 2. Organisasjonsbasert skjønnsutøvelse med en tverrfaglig sammensetning Arealplanleggere, arkitekter, samfunnsvitere, ingeniører, jurister.mv. Enhetsmøter, ledergruppens avklaringsmøter, klagesaksforum, byggesaksforum. 3. Kollektiv kompetanse hos saksbehandlere og beslutningstagere tilstrekkelig arkitektonisk fagkunnskap Ergo: Myndighetsorganet må ha en organisatorisk struktur som sikrer dette i virksomheten. 16

17 Torshov (25) nyklassisisme 17

18 Torshov retningslinjer

19 Organisasjonsbasert kompetanse og arenaer Team/ enhetsmøter Avklaringsmøter enhets-/avdelingsledere Vedtaksmyndighet hos lederne Klagesaks-/Planforum Nyansattprogram Fagdrypp-program 19

20 Overordnede føringer for avklaring av prosjektets arkitektoniske og visuelle kvaliteter Tiltak som gjennom plassering preger landskapet, berører historiske miljøer Forholdet til bygde og naturgitte omgivelser Prosjektet vurderes i forhold til betydning, størrelse og synlighet Hvordan funksjon uttrykkes i form Samspill mellom volum, høyde, fasadeuttrykk m.m. Kontraster kan være positivt (faglig begrunnet, ikke tilfeldig) 20

21 Aldo Rossi ( ) Bygger på den europeiske byens bymessige sammenhenger. Byens viktigste elementer (gaten, plassen, monumentene osv.) Byen som strukturell enhet: De ulike delene forholder seg gjensidig til hverandre. Byens strukturer setter grenser for forandringer. Byens arkitektur er en samling overleverte fysiske artefakter, de mest interessante er de som er mest bestandige over tid. Arkitekturens former reduseres til enkle typeelementer, som kan innordnes i typologier (kvartal, gaterom, plass, bygning osv.) 21

22 Realistisk byanalyse Byen som historisk dokument og et produkt av utvikling over tid Analysen studerer bla.: historisk utvikling primære elementer bebyggelsesstruktur eiendomsstruktur topologi bygningstypologi Homogene områder og sammensatte områder 22

23 Begreper for prosjektevaluering Utbyggingsmønster: Utbyggingsområders funksjonelle innhold, lokalisering og avgrensning i forhold til overordnet landskapsstruktur. Tomtestruktur: Tomtenes størrelse og arrondering i forhold til strukturelle elementer som landskapsdrag og gatenett. Bebyggelsesstruktur: Samspill mellom byplanmessige strukturerende elementer som gatenett, grøntstruktur og bebyggelsens ordensprinsipper samlet og på den enkelte tomt. 23

24 Tomtestruktur: Ullevål Hageby, Damplassen 24

25 Atriumhus, Ammerud 25

26 Skråstilte villaer Enhetlig tomte- og bebyggelsesstruktur 26

27 Bebyggelsesstruktur: Holmenveien 48,

28 Tomte- og terreng/behandling: Punkthus med mange støttemurer og terrenginngrep. 28

29 Bebyggelsesstruktur: Nærområdet med sammensatt bebyggelsesstruktur preget av større villaer med hager mot sør. 29

30 Bebyggelsesstruktur: Fortetting medfører en ny rekke bebyggelse i bakkant på de dype tomtene. 30

31 Bebyggelsesstruktur: Bebyggelsen følger gatestrukturen. Den både megler og samspiller med omkringliggende bebyggelse. 31

32 Begreper for prosjektevaluering (forts.) Terrengtilpasning og -behandling: Bygningskroppens plassering i terrenget, samt behov for arrondering, støttemurer/andre terrenginngrep, og omfanget på disse. Kontakt med uteoppholdsarealer og samspill med omkringliggende landskap. 32

33 Terreng: Mange og høye støttemurer og terrenginngrep uten noe gjenstående naturlig terreng eller vegetasjon. 33

34 Terrengtilpasning/ behandling: Terrenget integreres i prosjektet og samspiller med arkitekturen. Villa Busk 34

35 Svendstuen 35

36 Terrengtilpasning/ behandling: Bygget følger terrenget, ikke omvendt. Sognsveien

37 Begreper for prosjektevaluering (forts.) Volum: Bygningskroppens komposisjon i samlede eller oppdelte volumer med eget fotavtrykk (bebygget grunnflate), høyde og lengde. Utforming: Bygningens fasademessige utførelse, symmetriske/ asymmetriske, horisontale og vertikale elementer, samspill mellom lukkede og åpne flater (vinduer) og takform. 37

38 Volum/ utforming: Sammensatte volumer med forskjellig takform samspiller dårlig med hovedhuset 38

39 Volum og utforming: Hausmannsgate 16 DoGA 39

40 Volum og utforming: et flertall av arkitektoniske elementer samspiller. Stortingsgata 6 40

41 Konklusjon: Plan- og bygningsmyndighetene er best egnet til å foreta avveining av kvaliteten i seg selv og i fht. omgivelsene. Hvis det frie, men faglige skjønn avdekker for lav kvalitet skal tiltaket avslås. Ulike oppfatninger skyldes ikke nødvendigvis feil, men ulike ståsteder. Lokalpolitisk, demokratisk forankret byutviklingspolitikk må legges til grunn. 41

42 HELHET OG DETALJER AVVEID Vellykket arkitektonisk og visuell utvikling: sammenbindende strukturer tomte- og bebyggelsesstruktur volumer utforming 42