Byggeskikknøkkelen Byggeskikk og stedsutvikling med fokus på gode omgivelser og godt bomiljø

Transkript

1 Byggeskikknøkkelen Byggeskikk og stedsutvikling med fokus på gode omgivelser og godt bomiljø NKF fagkonferanse presentasjon v/seniorforsker Karine Denizou 1

2 Disposisjon Grunnlag for vårt arbeid med byggeskikk Forprosjekt Verktøyutvikling Beskrivelse av verktøyet Mål Målgruppe Bruk Estetikkveileder Liten ekskursjon på nettsiden Innspill fra salen 2

3 29-1. Utforming av tiltak Kravet til god arkitektonisk utforming (mer enn et krav til utseende) innføres som et overordnet prinsipp: Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov Visuelle kvaliteter kan ikke reduseres for å sikre universell utforming, eller løsninger i forhold til universell utforming kan ikke gjøres dårligere av hensyn til utseendet God arkitektonisk utforming: samlebegrep for integrering av visuelle kvaliteter, brukbarhet, funksjonalitet og universell utforming i utformingen av det enkelte tiltak, for å presisere at kravene er likestilt 29-1 og 2 har to formål: synliggjøre kommunens alminnelige ansvar for de estetiske kvalitetene i det fysiske miljøet gi kommunen en lovhjemmel til å stoppe byggeri som strider mot denne paragrafens innhold 3

4 29-2. Visuelle kvaliteter Ny skjønnhetsparagraf Ingen endring av bestemmelsens rettslige innhold, men en klargjøring Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. (Lovens krav til det visuelle uttrykket er om tiltaket er godt eller dårlig utformet ut fra faglige kvalitetsnormer) 4

5 Hensyn til estetikk, intensjon i loven Kommunen bør i større grad bruke reguleringsplan og andre planer som juridisk verktøy for å fremme estetiske hensyn Mer forutsigbart Estetikkravene blir bredere lokaldemokratisk forankret Styrker kommunenes evne til en overordnet estetisk utvikling Ikke lenger adgang til å gi retningslinjer om estetikk (Intensjoner i loven, ot. prp 45) 5

6 Estetikk, byggeskikk, arkitektur? God byggeskikk er det alminnelige gode. Den avgrenser seg mot forflatet massekultur og mot individuelle, arkitektoniske markeringer. Nye bygninger kan først bli god byggeskikk når de passer til stedet der de står (tilpasning til klima, natur og eksisterende bygningsmiljø). God byggeskikk betyr dessuten at det er god utnyttelse av energi, materialer, transport og økonomiske ressurser (Bjørneboe og Guttu, 1993) 6

7 7

8 Byggeskikksirkelens (BSS) funksjoner Hjelpemiddel i saksbehandling Større forutsigbarhet i saksbehandling begrunnelse for avslag Systematisk vurdering av bygget miljø Pedagogisk verktøy i kurs (politikere, studenter og skoleelever) Mål med vårt arbeid: Videreutvikle og modernisere BSS bidra til at nye tiltak utvikles i tråd med nasjonale og kommunale føringer for byggeskikk og arkitektur Forutsetning: Skal basere seg på gode eksempler (i motsetning til opprinnelig BSS) 8

9 Er det behov for veiledning? Dokumentasjon for estisk utforming som følger søknadene er ikke alltid like forklarende kreve tilstrekkelig og egnet dokumentasjon til innsendte prosjekter Prosjektets forhold til nabobebyggelse bør vises enten i tegning, fotomontasje eller modell Foto: Jens Bjørneboe NBI 9

10 Nye fasader 10

11 Nye fasader 11

12 Resultat Vellykket? Foto: Jens Bjørneboe NBI Byggeskikksirkelen: KONFLIKT 12

13 Fase 1 og 2, forprosjekt og prototyp Mal for kommunale byggeskikkveiledere (Flyen Øyen & Ovesen, 2006) Erfaringer fra kommuner med byggeskikkveiledere Kartlegging av verktøy som kommunene trenger for å styre estetisk utvikling Konkrete anbefalinger mal for byggeskikkveileder Innhold på maks 25 sider Utvikling av prototyp for mal Generell mal Tilpasses behovene i kommunen Tematiske veiledere, som f.eks veileder for småhusbebyggelse eller fritidsbebyggelse 13

14 Grunnlag for arbeidet med estetikk i kommunen Økende detaljering Trinn 2 Utarbeide innhold veileder: Omfang Henvisninger Nivå 1: Landskap og sted Nivå 2: Tilpasning nære omgivelser Nivå 3: Tiltaket i seg selv Veiledning - Prosess - Dokumentasjon Anvisninger - Eksempler på dokumentasjon - Estetisk redegjørelse Utgangspunkt Kriterier Dokumentasjon Trinn 1 Gjennomgang av kommunens styringsverktøy Strategi Kommunal kartlegging Handlingsplan Økende detaljering Fra notat om mal for Byggeskikkveileder (Byggforsk, 2006) 14

15 Pilotprosjekt Handlingsplan for våre omgivelser (Denizou & Flyen Øyen, 2011) Mål Gi kommunene større samlet oversikt over de ulike sektorenes utfordringer og hvordan disse bør sees i sammenheng for å skape gode steder Tydeliggjøre på statlig, regionalt og lokalt nivå: hvilke virkemidler og tiltak som finnes hvilke som bør utvikles eller videreutvikles Utarbeide en struktur for handlingsplaner med rom for lokale variasjoner Forutsetninger Kommunene skal ha eierskap og ivareta det lokale innholdet Tverretatlig og tverrsektoriell der ekstern kompetanse kan involveres Spesiell fokus på boligutvikling og sosialt livsmiljø 15

16 Hvordan bør en Byggeskikkplan forholde seg til andre kommunale planer? 16

17 Metode for piloten 5 kommuner og 2 fylkeskommuner Interesse for estetikk og utvikling av virkemidler Stor aktivitet på feltet Datainnsamling: Intervju og dokumentgranskning Mål: Kartlegge organisering, arbeidsmåter og erfaringer knyttet til planarbeid og byggeskikk i de utvalgte kommunene Analysere empiri fra de utvalgte kommunene Nettverkssamlinger med kommunene i utvalget Hvilke muligheter/utfordringer ligger i utvikling av HP for byggeskikk? Endring i kurs etter samling 1 Fra Handlingsplan for våre omgivelser til Byggeskikknøkkel Forutsetning Legge arbeidet så tett som mulig opp til kommunens allerede planlagte arbeid 17

18 Datainnsamling Opprinnelig utvalg Buskerud Ringerike ( innbyggere) Telemark Skien ( innbyggere) Hurum 9000 Røyken Gol 4500 Bø med nabokommunene Nome og Sauherad Tinn (Rjukan)

19 Spørsmål Hvordan ivaretas utvikling av det bygde miljø gjennom det offentlige rammeverket? Overordnet planstrategi Virkemidler i bruk Samarbeidsarenaer Utfordringer Aktører og interesser Andre virkemidler for estetisk styring og utvikling av omgivelser? Vil kommunale handlingsplaner egne seg som strategi for stedsutvikling? 19

20 Samlinger Er det behov for en Byggeskikkplan? Hva mangler vi for bedre å styre estetikk gjennom planer? Har kommunen for tiden oppgaver/ansvar som gjør det aktuelt/fordelaktig å utvikle en byggeskikkplan for å se oppgavene i sammenheng? Skepsis blant deltagerne til å skulle igangsette en egen plan i tillegg til de formelle, lovpålagte planene Behov: Synliggjøre og dekke opp hull mellom de ulike plannivåene Få samlet oversikt over hele kjeden, fra planlegging til bygging Utnytte mulighetene i den nye plan- og bygningsloven Beslutningsstøtende verktøy Planleggingsverktøy 20

21 Funn Tydelige behov for virkemiddel- og verktøyutvikling: estetisk utvikling universell utforming boligsosiale spørsmål problemstillinger knyttet til energi og miljø klima og fukt Vanskelig for kommunene å få tiltakshavere til å forstå verdien av og behovet for å benytte kvalifiserte konsulenter til arkitektfaglig arbeid og arkitekturprosjektering Få kommuner krever estetisk redegjørelse for omsøkte tiltak 21

22 Byggeskikknøkkelens viktigste funksjoner Kommunalt samordningsverktøy innen temaene estetikk og byggeskikk Samarbeid på tvers av etater/sektorer i kommunen Motivere til regionalt samarbeid Felles forståelse av kvaliteter/mål/utfordringer (forutsigbarhet) Kommunikasjons- og opplysningsplattform Fastsette mål for estetisk utvikling, og synliggjøre betydningen av disse i kommunens planer (boligsosial, kultur/idrett, klima- og energi m.fl) Planleggings - og beslutningsverktøy for: Kommunen politikere andre aktører i sektor/næring Tydeliggjøre for aktørene: hvordan kommunen samvirker med myndighetene på regionalt og nasjonalt nivå i utviklingen av det bygde miljø hvordan kommunen ivaretar kravene til lokal iverksetting av lover og forskrifter hvilke mål og strategier kommunen har for estetisk utvikling 22

23 Målgrupper Aktørene i byggesaker (fra små, enkle tiltak til store, komplekse tiltak) Lokalpolitikere Kommunal teknisk fagadministrasjon Andre avdelinger i kommunen Sosial- og helseetaten Eiendom/-drift og /KF Kulturseksjonen Landbruk og næring Fylkeskommunal forvaltning Fylkesmannsembetet 23

24 Kjært barn. Handlingsplan for våre omgivelser Tiltaksplan for våre omgivelser estetikk og byggeskikk, et samordningsverktøy Byggeskikkplan Byggeskikkspill Byggeskikknøkkel med integrert estetikkveileder 24

25 Hva har vi fått til? Digitalt verktøy som kommunene kan laste ned fra Husbankens nettside Oppslagsverk med en god struktur Verktøy med mange lag Linket til relevante dokumenter Tiltalende lay-out Enkelt å bruke (Sjekklister, henvisninger, eksempler) Hvilket potensiale har Byggeskikknøkkelen videre? 25

26 Mål for videreutvikling på sikt? Tilby en tilleggsfunksjon med sider som fylles inn av kommunen? SINTEF og Husbanken har laget en struktur Kommunene legger inn lokalt stoff som bygger på eksisterende planer, veiledere og praksis og presenterer egen strategi for estetisk utvikling. Videreutvikle Estetikkveilederen i Byggeskikknøkkelen til et selvstendig fungerende elektronisk verktøy, slik at den inneholder gode lokale og regionale eksempler og bidrar til et helhetlig og integrert arbeid med byggeskikk i kommunen. 26

27 Estetikkveileder til hjelp i skjønnsvurdering Struktur Plassering Fjernvirkning Terrentilpasning Bebyggelsesstruktur Vei- og infrastruktur Grønnstruktur Volum og Form Hovedvolum Bygningshøyde Takform Detaljer Materialer og farger Detaljering Vinduer og åpninger 27

28 Navn på prosjektet: Type tiltak: Egenskaper ved omgivelsene: (landskapstrekk, klima, type bebyggelse, spesielle trekk, h Estetikkveileder Prosjektet i forhold til omgivelsene Plassering Positive trekk: Negative trekk: Kriterier for vurdering av bygget miljø er grunnlaget for verktøyets hovedstruktur. Verktøy for kommunikasjon mellom tiltakshavere, politikere og fagfolk. Metode for drøfting av tiltak i forbindelse med forhåndskonferansen Kan utvides med flere eksempler og kriterier, gjerne på oppfordring fra brukerne Kan legges til grunn ved: utarbeiding av kommunale veiledere i estetikk informasjon om arkitektur estetiske beskrivelser og redegjørelser i utbyggingsplaner og byggesøknader. Volum og form Positive trekk: Negative trekk: Detaljer Positive trekk: Negative trekk: Prosjektet i seg selv Plassering Positive trekk: Negative trekk: Volum og form Positive trekk: Negative trekk: Detaljer Positive trekk: Negative trekk: Konklusjon 28

29 Vurderingsskjema 29

30 Konklusjon Byggeskikknøkkelen skal gi kommunene og de andre aktørene som bidrar til å skape gode steder: Felles forståelse av kvaliteter, mål og utfordringer for estetisk utvikling, fra overordnet planlegging til ferdig bygde omgivelser En samlet oversikt over virkemidler og metoder for å ivareta byggeskikk og estetikk Et utgangspunkt for å sikre en helhetlig tilnærming til estetisk utvikling i planarbeidet, på tvers av sektorer og etater i kommunen. Et pedagogisk verktøy rettet mot målgrupper som trenger innsikt og forståelse uten at de nødvendigvis har arkitektfaglig kompetanse. Kunnskap om omgivelsene må bygges opp og dokumenteres, formidles og gjøres lett tilgjengelig. Rammen for slikt arbeid kan ligge innenfor en lokal Byggeskikknøkkel som utvikles som et felles løft i kommunen. Evaluering av endringene i plan- og bygningsloven? Bidrar endringene til styrking av estetisk utvikling i kommunene? 30