Estetikk og jus - er det mulig å bruke jussen for å oppnå estetiske kvaliteter? Anders Evjenth, advokat, 11. September 2018

Transkript

1 Estetikk og jus - er det mulig å bruke jussen for å oppnå estetiske kvaliteter? Anders Evjenth, advokat, 11. September 2018

2 Hvilke regler i PBL er styrende for estetikken? 1-1 Lovens formål, femte ledd: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkårog estetisk utforming av omgivelsene 29-2.Visuelle kvaliteter Ethvert tiltak etter kapittel 20 prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens 1 skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering Arealplaner 12-7.Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 1. grad av utnytting, utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet

3 29-2 Bakgrunn Opprinnelig 74 nr. 2 Rimelige skjønnhetshensyn Kvalifisert grad av stygghet Endret 1997 «god estetisk utforming» 29-2 «visuelle kvaliteter» i seg selv i forhold til dets funksjon dets bygde og naturlige omgivelser plassering Kommunens skjønn

4 Faglig vurdering Departementet slutter seg til forslaget om å fjerne kriteriet "rimelige skjønnhetshensyn". Begrunnelsen er at det er uheldig å ha to begrep som stiller krav til samme objekt, men som språklig har forskjellig meningsinnhold. "Rimelige skjønnhetshensyn" angir etter sin ordlyd en minstenorm. "God estetisk uforming" stiller positive kvalitetskrav. I likhet med utvalget finner departementet at "rimelige skjønnhetshensyn" ikke gir et presist krav til tiltakene etter loven. Departementet slutter seg ikke til Bygningslovutvalgets forslag om å videreføre "god estetisk uforming" som krav til det enkelte tiltak. Begrepet kan lett oppfattes som en anvisning på en vurdering basert på mer personlige oppfatninger av om et tiltak kan anses som "pent" eller "stygt". Etter departementets syn bør det presiseres at lovens krav til det visuelle uttrykket er om tiltaket er godt eller dårlig utformet ut fra faglige kvalitetsnormer. Departementet foreslår derfor at kravet til tiltaks utseende formuleres som at det skal inneha "gode visuelle kvaliteter". Holdbarheten av den faglige begrunnelsen for de valgte elementer som påvirker tiltakets utseende, som høyde, volum, materialvalg, samspill mellom flater, vil være det sentrale elementet i vurderingen av om kvalitetskravet er ivaretatt. I tillegg legges det opp til flere elementer i vurderingen.

5 Mer faglig vurdering «Departementets forslag tar utgangspunkt i at de kommunale bygningsmyndigheter skal ha et fritt skjønn ved vurderingen av om et tiltak har "gode visuelle kvaliteter". De lokale bygningsmyndigheter må anses best egnet til å foreta den skjønnsmessige vurderingen, basert på lokal byggeskikk og lokalpolitisk styring av den visuelle utviklingen i kommunen. Kommunen vil likevel ha plikt til å foreta en forsvarlig vurdering av tiltakets kvaliteter etter kriteriene i 29-2, og vedtaket må begrunnes i tråd med forvaltningsloven 24 og 25.»

6 Reguleringsbetemmelser LB Borgarting «De vurderinger som skal foretas etter 3.2 og 3.3 har mye til felles med dem som skulle foretas etter 74 nr 2. Den nærmere forståelse og praktisering av dem vil ha "større tilknytning til en planfaglig forvaltningsoppgave med islett av politikk" enn av rettslige rammer, jf sitatet foran fra Rt 2007 side 257. Dette taler for at disse bestemmelsene må bedømmes på samme måte med hensyn til adgangen til domstolsprøving. Til dette kommer at reguleringsbestemmelsene ikke er vedtatt sentralt, men av kommunen som lokal planmyndighet, etter planfaglig vurdering i plan- og bygningsetaten og påfølgende politisk behandling. Selv om anvendelsen av reguleringsbestemmelsene kan overprøves fullt ut av fylkesmannen som klageinstans, taler også hensynet til det kommunale selvstyret for at det hører til kommunens frie skjønn å bedømme hva som nærmere bestemt skal til for å oppfylle disse reguleringsbestemmelsene. Lagmannsrettens konklusjon er etter dette at plan- og bygningsetatens bedømmelse av om vilkårene i plan- og bygningsloven 74 nr 2 og reguleringsbestemmelsene 3.2 og 3.3 var oppfylt var en del av etatens frie forvaltningsskjønn, ikke rettsanvendelse. Som redegjort for foran, innebærer det at domstolene bare i begrenset utstrekning kan prøve vedtakets gyldighet.»

7 Estetisk redegjørelse SAK 5-4 Søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven 20-2 og 20-4 skal inneholde opplysninger som nevnt nedenfor i tredje ledd bokstav a til q i den utstrekning de er relevante for tiltaket og nødvendige for kommunens behandling. f) ivaretakelse av krav til universell utforming og arkitektonisk utforming, herunder visuelle kvaliteter Veileder I plangrunnlaget eller i egne retningslinjer kan kommunen gi bestemmelser om visuelle kvaliteter eller arkitektonisk utforming av tiltak. I så fall må søker vise at disse bestemmelsene er ivaretatt. Dokumentasjon kan for eksempel være fotomontasje.

8 Avslag overprøvingsmuligheter Klage til fylkesmannen Forvaltningsloven 34, andre ledd: Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Det skal fremgå av vedtaket hvordan klageinstansen har vektlagt hensynet til det kommunale selvstyret

9 Praktisering av bestemmelsen i domstolen Praktisk eksempel dom fra Lagmannsretten Agder Bakgrunn Landbrukseiendom - Eksisterende bryggerhus revet og ny firemannsbolig oppført uten tillatelse - med fire takoppløft, men ikke omsøkt avslått ved etterfølgende søknad. Kommunens begrunnelse: «I det foreliggende tilfellet har kommunen lagt til grunn at omsøkte fasadeendringer med 4 selvstendige takoppløft og tilhørende balkonger fremstår som lite tilpasset eksisterende gårdsbebyggelse på eiendommen. Det er vist til at eksisterende bebyggelse på eiendommen innehar verken takoppløft eller balkonger. De omsøkte fasadeendringer passer etter kommunens mening ikke inn i forhold til den øvrige bebyggelsen på gården og vil føre til at landbrukseiendommens helhetskarakter forringes. Kommunen anser at tiltaket får mer preg av å være en firemannsbolig enn et tilpasset kårbolig-bygg på gårdstunet.»

10 Rettens vurdering Rettens utgangspunkt: «Bestemmelsen gir anvisning på et fritt skjønn med dertil begrenset prøvelsesrett for domstolene. Vurdering av tiltaket opp mot kriteriene vil innebære avveininger av utpreget skjønnsmessig karakter. Loven legger opp til en estetisk kvalitetssikring.» Kravet til «gode visuelle kvaliteter» i 29-2 i denne saken en norm for hva som er saklige hensyn. Som fremhevet av Innjord i Plan- og bygningslov med kommentarer, er intensjonen at begrepet skal markere at lovens krav til det visuelle uttrykk beror på faglige kvalitetsnormer. Hva bygningen eller tiltaket skal benyttes til, inngår i denne vurderingen, jf. «kvalitet i forhold til dets funksjon». For øvrig angir loven et krav om at gode visuelle kvaliteter skal vurderes i forhold til tiltakets «bebygde og naturlige omgivelser og plassering.»

11 Feil i faktum Lagmannsretten kan ikke se at det er lagt til grunn et uriktig faktisk grunnlag ved avgjørelsen. Det medfører riktighet at det er et lite takoppløft på låvebygningen over låveporten, noe kommunen i sitt vedtak synes å ha sett bort fra. Dette er imidlertid langt mindre fremtredende. Fylkesmannens vurdering om at den øvrige bebyggelsen på gårdstunet har et helhetlig preg, settes ikke i noe annet lys av den grunn. Uttalelsen om «helhetlig preg» er for øvrig en skjønnsmessig vurdering, intet faktum.

12 Utenforliggende hensyn: «Anførselen om utenforliggende hensyn kan heller ikke føre fram. De hensyn som er veid i vedtakene har alle vært saklige. Avslaget bygger på tiltakets funksjon og samspill med omgivelsene. At argumentasjonen har variert noe ettersom godkjennelser er gitt, er bare naturlig. Det er ikke sannsynliggjort at Fylkesmannens vedtak, og kommunens vedtak i den grad Fylkesmannen har sluttet seg til kommunenes vurderinger, bygger på annet enn saklige hensyn. Det er ikke belegg for å hevde at saksbehandlingen sett under ett viser at man har ønsket å straffe Ellefsen fordi han oppførte kårboligen ulovlig. Som også tingretten har fremhevet, har Ellefsen fått godkjent alt han ulovlig har gjennomført unntagen at bygget skulle ha fire selvstendige boenheter samt takoppløft med balkonger og rekkverk.»

13 Usaklig forskjellsbehandling Når det gjelder spørsmålet om det foreligger usaklig forskjellsbehandling, bemerker lagmannsretten at det rettslige utgangspunktet er at det må dreie seg om brudd på en fast og entydig praksis fra samme forvaltningsorgan.» Den ankende part har fremlagt og vist til dokumentasjon og fotos av seks nærliggende gårder med ulike bygninger med takkonstruksjoner og fasader, som sammenligningsgrunnlag. Slik lagmannsretten ser det er det uklart om Ellefsens tiltak med fire takoppløft og balkonger faktisk er sammenlignbart med tiltakene på noen av disse eiendommene. I alle fall for en av eiendommene kan det nok imidlertid være snakk om større fasadeendringer enn hva gjelder Ellefsen. Dog er det avgjørende at det ikke på noen måte sannsynliggjør noen entydig forvaltningspraksis i retning av at Ellefsen har blitt utsatt for en usaklig forskjellsbehandling. Det er verken fremlagt sammenlignbare vedtak fra Fylkesmannen i Vestfold eller fra bygningsmyndighetene av et slikt omfang og rekkevidde at det kan være snakk om brudd på en entydig forvaltningspraksis. Kravet til estetikk i LNFområder har for øvrig blitt skjerpet gjennom utfyllende bestemmelser til arealplan fra og med 2008.

14 Oppsummering God/dårlig vurdering, ikke pent/stygt Vurderingskriterier I seg selv fasade, samspill, høyde bredd, materialvalg, terrengtilpasning I forhold til omgivelsene byggelinjer, utforming terreng Vedtaket kommunens skjønn, men krav til saklighet, likebehandling, riktig jus og riktig faktum Fylkesmannen - begrenser prøving av skjønnet Domstolen lovligheten

15 Oppsummering SKRIV EN GOD OG GRUNDIG ESTETISK REDEGJØRELSE