Utvalgte rettsavgjørelser på plan- og bygningsrettens område siste år. Advokat Helge Røstum Regjeringsadvokaten

Transkript

1 Utvalgte rettsavgjørelser på plan- og bygningsrettens område siste år Advokat Helge Røstum Regjeringsadvokaten 1

2 Utvalgte rettsavgjørelser på plan- og bygningsrettens område siste år (1) Høyesteretts dom Rt s. 413 (Brattskott) (2) Borgarting lagmannsretts dom (Bygdøy sjøbad) (3) Oslo tingretts dom (Jessheim byutvikling) 2

3 (1) Rt s. 413 (Brattskott) - innledning Saken gjaldt adgangen til å vedta bygge- og deleforbud / reguleringsendring for del av et byggefelt, etter at det var gitt tillatelse til å opparbeide infrastrukturen for feltet Det sentrale spørsmålet i saken gjaldt forståelsen av begrepet tiltak» i bestemmelsene om midlertidig bygge- og deleforbud i plan- og bygningsloven 33 /

4 (1) Rt s. 413 (Brattskott) sakens bakgrunn Brattskott - område oppe på et platå over Iddefjorden, regulert til byggefelt og friluftsområde For å unngå eksponering av byggefeltet, vedtatt reguleringsbestemmelser om hugstforbud på del av platået som vendte mot fjorden Utbygger søkte om tillatelse til opparbeidelse av VVA for hele boligfeltet, jf. pbl. 93 4

5 Rt s. 413 (Brattskott) sakens bakgrunn Kommunen ga tillatelse, og utbygger opparbeidet deretter all infrastruktur Utbygger hugget samtidig vegetasjonen på platået mot fjorden i strid med reguleringsplanen Kommunen la ned bygge- og deleforbud, og endret planen for deler av bebyggelsen på platået Vedtaket stadfestet av fylkesmannen 5

6 6

7 7

8 (1) Rt s. 413 (Brattskott) den rettslige problemstillingen Pbl. 33 ( 13-1): «Finner det faste utvalget for plansaker selv at et område bør reguleres eller omreguleres, kan utvalget bestemme at tiltak som nevnt i [ ] ikke settes i gang før reguleringsspørsmålet er endelig avgjort» Presisering: Høyesterett hadde allerede i Rt s. 683 (Vassøy Canning) tolket ordlyden innskrenkende. Utbyggers vern mot byggeforbud / omregulering gjelder fra det er gitt byggetillatelse til tiltaket, og ikke fra tiltaket fysisk «settes i gang», slik ordlyden sier Spørsmålet i saken nå var om det var den gitte tillatelsen som hadde vern mot byggeforbud / omregulering, eller om det ved utbygging av et boligfelt var slik at feltutbyggingen var ett «tiltak» i lovens forstand? 8

9 (1) Rt s. 413 (Brattskott) Høyesteretts premisser Om ordlyden i avsnitt 44 :»En naturlig forståelse av ordlyden i 33, lest i sammenheng med 93 er etter mitt syn at «tiltak» betyr det konkrete tiltaket det er gitt tillatelse til» Om forarbeidene i avsnitt 46-47: «Forarbeidene forutsetter at kommunen gjennom søknadsplikten gis anledning til å vurdere byggeforbud, og eventuelt foreta endringer i reguleringsplanen.» Om hensynet til utbyggers investeringer i infrastruktur i avsnitt 51: «Utbyggeren vil etter omstendighetene kunne ha vern for vesentlige utgifter pådratt i tillit til endelig reguleringsplan når reguleringsplanen senere endres, jf. Rt s. 813 [ ].» Konklusjonen i avsnitt 52: «Men fremtidige ennå ikke omsøkte vedtak om byggetillatelse hadde ikke vern mot det midlertidige forbudet og således heller ikke mot kommunens endrede regulering» 9

10 (1) Rt s. 413 (Brattskott) Noen etterfølgende tanker Kanskje ingen overraskende dom men ville det vært samme utfall dersom byggeforbudet ble vedtatt utelukkende pga endret syn på arealdisponeringen i kommunestyret? Og: kunne kommunen endret reguleringsplanen dersom utbyggeren hadde fått rammetillatelse for hele byggefeltet? Samme utfall etter ny lov? 10

11 (2) Borgarting lagmannsretts dom (Bygdøy sjøbad) - innledning Saken gjelder gyldigheten av MDs vedtak av om ny reguleringsplan for Bygdøy kongsgård og folkepark Saken reiser spørsmål om departementets kompetanse til å endre en reguleringsplan ut fra nasjonale interesser, uavhengig av de innsigelsene som lå til grunn for at planen ble oversendt departementet, jf. pbl nr. 2 (2) 11

12 (2) Borgarting lagmannsretts dom (Bygdøy sjøbad) sakens bakgrunn Oslo bystyre vedtok reguleringsplan for Bygdøy kongsgård og folkepark i Et omtvistet punkt var valg av broalternativ fra fastlandssiden på Bygdøy, til øyen Kilingen (A og B). I vedtaket ble broalternativ B valgt (se reguleringskart) Det ble fremmet innsigelser mot planen fra statlige myndigheter, men ikke mot valget av broalternativ Etter mislykket mekling ble reguleringsplan oversendt departementet (MD) for avgjørelse etter bestemmelsen i 27-2 nr. 2 I saken fulgte det med en «klage» fra staten v/grunneier FAD / Statsbygg, vedrørende valg av broalternativ B 12

13 Utsnitt reguleringskart

14 Alternativ A Statsbyggs skisse - fremtidig løsning Alternativ B

15 (2) Borgarting lagmannsretts dom (Bygdøy sjøbad) sakens bakgrunn Pbl nr. 2 (ny lov (2)): «Dersom det foreligger innsigelser mot planen fra fylkeskommunen, nabokommunene eller fra statlig fagmyndighet hvis saksområde blir berørt, må reguleringsplan som er vedtatt av kommunestyret sendes departementet som avgjør om planen skal stadfestes. Hvis departementet stadfester planen, kan det etter at kommunen er gitt høve til å uttale seg, gjøre de endringer i planen som finnes påkrevd. Dette må imidlertid ikke medføre at planen endres i hovedtrekkene.» Pbl nr. 3 (2) (ny lov (3)): «Finner departementet at reguleringsplan som er sluttbehandlet i kommunen, strider mot nasjonale interesser, fylkesplan eller arealdelen av kommuneplan, kan det - etter at kommunen er gitt høve til å uttale seg - av eget tiltak oppheve planen eller gjøre de endringer som finnes påkrevd. Departementets endringer må ikke medføre at planen endres i hovedtrekkene.» 15

16 (2) Borgarting lagmannsretts dom (Bygdøy sjøbad) sakens bakgrunn MD traff vedtak om å stadfeste planen i medhold av 27-2 nr. 2, men endret samtidig planen til broalternativ A, i tråd med klagen fra staten MDs vedtak om å endre planen til broalternativ A ble begrunnet i «nasjonale interesser», nærmere bestemt hensynet til kulturmiljø- og friluftsliv, jf. vilkåret i pbl nr. 3 (2) Det fremgikk imidlertid klart av vedtaket at endringen var forankret i 27-2 nr. 2, og ikke nr. 3 16

17 (2) Borgarting lagmannsretts dom (Bygdøy sjøbad) de rettslige problemstillingene Hadde MD lovhjemmel til å endre planen ved behandling etter 27-2 nr. 2 grunnet nasjonale interesser, selv om de innsigelser som var fremmet til planen gjaldt andre forhold enn de nasjonale interesser? Mao: gjelder departementets kompetanse til å endre reguleringsplanen etter 27-2 nr. 2 (ny lov (2) kun de punkter i planen som er omhandlet i innsigelsene? Og i så fall: forelå det i denne saken egentlig «nasjonale interesser» i 27-2 nr. 3 sin forstand? 17

18 (2) Borgarting lagmannsretts dom (Bygdøy sjøbad) premissene Verken lovens ordlyd, forarbeider eller rettspraksis ga klart svar på endringskompetansen i 27-2 nr. 2, og sammenhengen med bestemmelsen i 27-2 nr. 3 (2) Lagmannsretten vektla reelle hensyn, og kom til at 27-2 nr. 2 måtte forstås slik at departementet hadde kompetanse til å foreta endringer i planen pga nasjonale interesser, selv om innsigelsene som var fremmet til planen gjaldt andre forhold: Denne regelforståelsen vil være best i overensstemmelse med departementets rolle som overordnet planmyndighet. Det fremstår som unødvendig rigid, dersom departementet skulle være forhindret fra å gjøre endringer i reguleringsplanen ut fra hensynet til nasjonale interesser i alle tilfeller der det er fremsatt innsigelser på et annet grunnlag til en reguleringsplan. Lagmannsretten presiserte samtidig at en forutsetning var at reglene i 27-2 nr. 3 om saksbehandlingen var fulgt (dvs. at kommunen hadde fått uttale seg i saken) 18

19 (2) Borgarting lagmannsretts dom (Bygdøy sjøbad) premissene Ettersom dette var bestridt, måtte lagmannsretten også ta stilling til om endringen av broalternativ oppfylte vilkåret om nasjonale interesser i 27-2 nr. 3 Lagmannsretten la til grunn at den konkrete vurderingen av vilkåret nasjonale interesser var underlagt forvaltningsskjønn Lagmannsretten fant det klart at avveiningen av broalternativene vedrørte hensyn som falt inn under vilkåret nasjonale interesser Men: Lagmannsretten uttaler ikke direkte at de «nasjonale interesser» talte for valg av broalternativ A 19

20 (2) Borgarting lagmannsretts dom (Bygdøy sjøbad) premissene Avgjørelsen er anket til Høyesterett Anken gjelder både (i) om det var adgang til å endre planen på et punkt som ikke var omfattet av innsigelsene, og (ii) lagmannsrettens vurdering av nasjonale interesser 20

21 (3) Oslo tingretts dom av 8. juni innledning Saken gjelder gyldigheten av vedtak om refusjon for kostnader til veitiltak for to eiendommer i Jessheim Det sentrale spørsmålet i saken er hvilken betydning det har for adgangen til å kreve refusjon for veitiltaket, at eiendommene allerede hadde adkomst fra godkjent offentlig vei 21

22 (3) Oslo tingretts dom av 8. juni 2015 sakens bakgrunn To eiendommer regulert til industriformål i gammel plan, med offentlig veg og adkomst fra nord I ny reguleringsplan åpnes for boligbygging på disse eiendommene, med innregulert adkomst fra en ny offentlig tverrveg som går på sørsiden av eiendommene Kommunen opparbeider tverrvegen, og krever refusjon for vegtiltaket fra eiendommene Eierne av eiendommene bestrider at de kan pålegges refusjon, og anfører at grunnvilkåret om refusjon ikke er oppfylt, fordi de allerede hadde en vegtilknytning som oppfylte krav til offentlig vei og adkomst 22

23 (3) Oslo tingretts dom av 8. juni 2015 Pbl. 18-3: sakens bakgrunn «Den som vil legge, omlegge, fornye eller utvide godkjent offentlig veg [ ] kan kreve sine utlegg refundert» Pbl. 18-6: «Refusjon for tiltak som nevnt i 18-3 første ledd belastes ubebygd areal som blir byggeklart etter 18-1[ ]» Pbl. 18-1: «I regulert strøk kan grunn bare bebygges eller eksisterende bebyggelse utvides vesentlig [ ], dersom a) offentlig veg er opparbeidet og godkjent så langt den er vist i planen, fram til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst» 23

24 (3) Oslo tingretts dom av 8. juni 2015 den rettslige problemstillingen Ble det «byggeklart» ved opparbeidelsen av ny offentlig veg og adkomst, jf. 18-6, eller var eiendommene allerede byggeklare pga den tidligere offentlige vegen og adkomsten? 24

25 (3) Oslo tingretts dom av 8. juni 2015 premissene Retten mente at det avgjørende for om det ble «byggeklart» og dermed refusjonsadgang, var om opparbeidelsen av tverrveien oppfylte den vei- og adkomstløsning som var forutsatt for disse eiendommene i gjeldende reguleringsplan, jf «Når lovens system er at nye opparbeidelses- og refusjonsforpliktelser kan pålegges gjennom ny reguleringsplan, taler dette etter rettens syn for at gjeldende reguleringsplan må være avgjørende.» «Kommunens opparbeidelse av Tverrvegen forbi saksøkernes eiendommer gjør dermed eiendommene «byggeklare» etter plan- og bygningsloven 18-3, og grunnvilkåret for refusjon etter plan- og bygningsloven 18-6 er da oppfylt.» 25

26 (3) Oslo tingretts dom av 8. juni 2015 Dommen er påanket premissene Gjøres i anken gjeldende at eiendommene allerede oppfylte det som reelt sett er kravet i loven 18-1, og at det derfor ikke ble «byggeklart» pga opparbeidelsen av veien Saken reiser også flere andre spørsmål om forståelsen av refusjonsreglene, som trolig vil få sin avklaring i de videre rettsinstansene 26