Kommunedelplan for Bryne sentrum Utredning av lokalisering av høyhus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus"

Transkript

1 Kommunedelplan for Bryne sentrum Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse Oppdatert: Innhold 1. Høyhusvurdering Vurdering av lokalisering fire høyhus Vurdering av høyhus: Inngang Sandtangen Vurdering av høyhus: Trallfavegen Vurdering av høyhus: Felleskjøpet ved kryss Fv44/Arne Garborgs veg Vurdering av høyhus: Bryne Mek ved kryss Arne Garborgsveg/ Biskop Hognestads gata

2 1. Høyhusvurdering Argumentene i norske høghusdebatter er knyttet til utbyggeren sitt behov for å bygge høyt med hensyn til dyre tomter, og miljøargumenter, bl.a. at de skal være miljøvennlige, gir sosial fortetting og reduserer transportbehov. Et annet argument er ønsket om å bruke høyhus for å symbolisere modernitet og etablere nye landemerker. Byplankonseptet utarbeidet av Norcosult tar utgangspunktet i å markere jernbanen som linjeførende element i byen og å markere viktige knutepunkter og innganger i form av slanke tårn. Fire områder egner seg -i forhold til bystrukturen- til høyhus: 1. Sandtangen (tilgang til grønt, samt avstanden til trafikknettet som tilsier at det er mulig å vurdere bolighøyhus) 2. Høyhus i sør - adkomst til byen fra Hetlandsgata/Trallfavegen 3. Høyhus ved inngangen til Bryne ved Felleskjøpet (kryss fv 44/fv 506) 4. Høyhus ved Bryne Mek. (kryss fv 506/Biskop Hognestads vegen) Det er gjort følgende analyser og vurderinger: lokalklimaanalyser, landskapsvurderinger og byromanalyser for å undersøke hva byen vil kunne tåle (premissanalyser). Analyser av bygningsvolumet sine konsekvenser for områder i nærheten vil og måtte utføres (konsekvensanalyser). Vurdering av virkninger av eventuelle høyhus omfatter å vurdere sammenhengen mellom høyhuset og forholdet av høyhuset til resten av byen, til den etablerte stedskarakteren og landskapet og i forhold til de framtidsambisjonene byen ønsker å markere. Virkningene er utredet med fokus på følgende punkter: Fjernvirkning i et overordnet perspektiv vil vertikale volum kunne medføre store visuelle endringer og kontraster. Tåler landskapet dette og hvor er det ønskelig? Silhuettvirkning hva vil et høyhus gjøre med byen sin silhuett? Landemerke/symbolvirking symbolisere modernitet? Gir et høyhus byen identitet? Kan lavere bygg ha samme effekt? Lokalklima krav til klimavurderinger -på forhånd - i områder for å forebyggemiljøskader i etterkant. Høyhus vil kunne medføre negative lokalklimatiske konsekvenser i form av skygger og økt vind. Sol, lys og skygge hvilken virking vil høyhuset ha for naboer og tilstøtende byrom? Høyhus som boform ønske om variert boligtilbud? Hvordan skal uteareal løses? Gir det å bo i et høyhus bokvalitet? Kommunikasjon og trafikk høyhus gir en konsentrasjon av mennesker på et lite areal som kan skape stor trafikk.tåler vegnettet denne økningen? 2

3 Høyhus kategorier Det fins tre forskjellig kategorier høyhus. Alle kategoriene kan ha en sokkel/base eller ha direkte bakkekontakt. Valg av basen er avhengig av forskjellige faktorer som å støtte den eksisterende bystrukturen. Høyhus som tårn. Skal brukes for høyhusfortetting i Bryne Høyhus som skive Høyhus i gruppe - ofte som skulptur. Høyhusene står på en base/sokkel som danner kareebebyggelse Høyhusene står på en base/sokkel som danner kareebebyggelse 2. Vurdering av lokalisering av fire høyhus Tema Plassering i bylandskapet Dagens rådhus+kulturhus Fjernvirkning: landskapsbildet 2.1. Vurdering av høyhus: Inngang Sandtangen Plassering i randsonen av et historisk bylandskap (rådhus). Ingentypisk høyhustomt, forholdsvis smal for å kunne etablere tydelig base. Åpenhet bør sikres i Sandtangen, alternativt skal framtidig bebyggelse ved rådhuset ta hensyn til høyhuset. Høyhuset vil ligge i randsonen. Jernbanen og rådhuset vil redusere høydevirkning fra Arne Garborgs veg (høye hus/element her også i dag). Sett fra gateplan (Arne Garborgs veg) vil tiltaket tilføre et nytt element og endre silhuetter. Byrommet (veien til høyhuset) vil forsterke høyhuset og vil oppleves fra mange forskjellige vinkler. Høyhuset vil ses fra Kverneland Nytt element i silhuetten til byen (fjernviking) Byrom og gateløp Tyngdepunktet trekkes fra rådhuset og kinoen til inngangen til Sandtangen. Høyhuset vil oppleves som dominant fra baksiden av rådhuset. Høyhuset vil fungere som et inngangsledd inn og ut fra sentrum/sandtangen 3

4 Det skapes et nytt siktpunkt/-linje bak rådhuset (dette bør brukes aktivt i planleggingen). Bystruktur byggehøyder og topologien Byens identitet kulturminner Det skapes et kvartal med nytt arkitektonisk uttrykk og identitet. Bygget vil stå i kontrast til omkringliggende bebyggelse pga. høyder. Byggehøyden i sokkelen må tilpasses eksisterende skala og høyder. Bebyggelsen kommer til å få et nytt fasadeuttrykk. Byggehøyden forholder seg til valgt høydekonsept, lite påvirkning/endring av eksisterende strukturer. Går ikke ut over områdets tålegrense for vern. Bryter ikke med dagens kulturhistoriske struktur men vil medføre en endring av skala og en visuell dominans. Et høyhus vil ikke medføre at kulturhistoriske verdier og lesbarheten reduseres. Ingen direkte konkurranse til bymonument med stor historiefortellende og/eller merkevarebyggende verdi. Lokalklima Jernbanen sammen med en sokkelbebyggelse og Sandtangen-kvartalet vil antakeligvis skape en vindkanal Høyhuset vil i tillegg kaste skygge i område på andre side av gata - se sol diagram. Aktivitet i gata/tilgjengelighet Høyhuset med boliger vil medføre økt aktivitet. Aktiviteter vil påvirke bruk av Arne Garborgs vegen i henhold til biltrafikk, men kan anses som positiv for bruk av byen. Handlemulighetene ligger innenfor gangavstand. Jernbanestasjonen og kulturtilbud ligger i nærheten. Øverste etasjen/taket bør være tilgjengelig for allmenheten. Høyhuset ligger som inngang til Sandtangen. Sandtangen og høyhuset kan påvirke hverandre positivt. Høyhuset kan fungere som attraksjon, samt vise inngangen til Sandtangen. En takterrasse vil bidra til å gjøre omgivelsen mer attraktiv. 4

5 Oppsummering Høyhuset ligger innenfor et transformasjonsområde preget av store bygninger. Høyhuset kan bidra til å danne inngang til Sandtangen og forsterke jernbanelinjen. Alternativområdet Alternativ-området ligger i umiddelbar nærheten. For å sikre at høyhuset oppfølger oppgaven med å danne inngangen bør høyhuset plasseres ved inngangen til Sandtangen. Alternative plasseringer på samme eiendom bør unngås. Tema 2.2. Vurdering av høyhus: Trallfavegen Plassering i bylandskapet Fjernvirkning: landskapsbildet Plassering i randsonen av ethistorisk bylandskap. Eiendommen gir mulighet for å etablere en tydelig sokkel. Høyhus kan ses på som del av bebyggelsen til skoletomten. Avslutning av skolen mot sør, mellom Jernbanegata og Hetlandsgata kan få et mer urbant preg, og et høyhus vil kunne danne en naturlig avslutning av bebyggelsen. Sett fra gateplan vil tiltaket tilføre et nytt element og endre silhuetter. Høyhuset vil oppleves fra mange forskjellig vinkler. Høyhuset vil forsvinne visuelt i bebyggelsen og vil være lite synlig fra stor avstand. 5

6 Byrom og gateløp Bystruktur byggehøyder og topologien Område rund Hetlandsgata er preget av store tomter med store bygg. I direkte nærheten til aktuelt område for et høyhus er det skolebygg og området til Bryne FK med lysmastene til idrettsanlegget. Et høyhus vil skape et nytt dominant tyngdepunkt. Det må sikres open rom på eiendomen som vil bidra til at dominansvirkingen reduseres. Høyhuset vil fungere som en inngang som vil markere den sørilige grensen av sentrumet, både for Jernbanegata, men også for Hetlandsgata. Et høyhus vil skape et kvartal med nytt arkitektonisk uttrykk og identitet. Bygget vil stå i kontrast til omkringliggende bebyggelse pga. høyder. Byggehøyden i sokkelen må tilpasses eksisterende skala og høyder. Bebyggelsen kommer til å få et nytt fasadeuttrykk. Byggehøyden må forholde seg til valgt høydekonsept, lite påvirkning (endring av eksisterende strukturer). Byens identitet kulturminner Vil ikke gå ut over områdets tålegrense for vern. Vil ikke bryte med dagens kulturhistorisk struktur men medføre en endring av skala og en visuell dominans. Et høyhus vil ikke medføre at kulturhistoriske verdier og lesbarheten reduseres. Ingen direkte konkurranse til bymonument med stor historiefortellende og eller merkevarebyggende verdi. Lokalklima Jernbanen vil sammen med sokkelbebyggelsen og skolebebyggelsen antakeligvis kunne skape en vindkanal. Høyhuset vil i tillegg kaste skygge i skoleområde, særlig på taket til skolebygget og - ved lav sol- på fellesaral og boligblokkene i krysset Hetlandsgata og Trallfavegen. Aktivitet i gata/tilgjengelighet Påvirkning av det offentlige rom i forhold til sol vurderes som lite. Vindanalysen kreves. Høyhuset med boliger vil medføre økt aktivitet. Aktiviteter vil gi økt trafikk Arne Garborgs vegen i forhold til biltrafikk, men kan anses som positiv for bruken av byen. Beliggenhet ansees som gunstig i forhold til tilkomst med bil. Jernbanegata og Hetlandsgata sikrer god tilkomst til det overordnende vegnettet. 6

7 Øverste etasjen/taket bør være tilgjengelig for allmenheten. Alternativplassering Høyhuset som kontorbygg vil forsterke aksen jernbanen, eksisterende høyhus og rådhuset. Dette anses som positiv. Det foreslås ingen alternativplasseringer. Plassering vurderes som godt egnet, siden området er preget av storskalabebyggelse. Et høyhus vil dermed ikke stå i sterkt kontras til bebyggelsen rund. Småskalabebyggelsen langs Jernbanegata star ikke i direkte kontakt med området, og vil derfor ikke bli særlig påvirket. Den nye bebyggelsen skal ta hensyn og ivareta omkringliggende bebyggelsen når det gjelder plassering og skala i sokkelen. Oppsummering For a dempe den forstyrrende virkingen bør det sikres store frie arealer rund høyhuset. Høyhuset ligger innenfor et transformasjonsområdet preget av store bygninger. Et høyhus kan bidra med å danne inngang til byen og forsterke jernbanelinjen. Tema Plassering i bylandskapet 2.3. Vurdering av høyhus: Felleskjøpet ved kryss Fv44/Arne Garborgs veg Plassering i randsonen av det historiske bylandskapet: Bryne Mølle. Området tilbyr tilstrekkelig areal for å etablere et høyhus i et nabolag med store bygningsvolumer. Åpenhet mot grøntarealet skal sikres i bestemmelsene. Høyhus vil ligge i randsonen. Et høyhuset vil være et nytt element i byen som vil markere inngangen til sentrum. Inngangssituasjon og aksen Arne Garborgs veg mot øst forsterkes. Fjernvirkning: landskapsbildet Sett fra gateplan vil tiltaket tilføre et nytt element og endre silhuetter. Byrommet (vegen til høyhuset) vil bli forsterket. Et høyhus vil oppleves fra mange forskjellig steder. Nytt element i slutten av byen (fjernviking: Braut/Klepp) 7

8 Byrom og gateløp Bystruktur byggehøyder og topologien Tyngdepunktet vil bli trukket fra Bryne mølle til et nytt høyhus med grøntdrag. Tyngdepunktet forskyves mot vest. Nytt høyhus vil trekke oppmerksomheten. Likevel vil høyhuset ikke oppleves som dominerende fra Storgata siden det ligger vedkornmottaket som er stor og ligger bak den. Høyhuset vil ikke bli synlig fra Reevegen (inngang M44). Høyhuset vil fungere som et inngangsledd inn og ut fra sentrum. Det skapes et nytt siktpunkt/-linje fra Arne Garborgs veg (dette bør brukes aktivt i planleggingen). Planen åpner for et høyhus som er tenkt a være del av grønndraget. Etablering av sokkel som kvartal ønskes ikke i dette området. Bygget passer i forhold til innkjøpesenter som stort bygg. Bebyggelsen kommer til å få et nytt fasadeuttrykk i forhold til møllen, men også i forhold til M44. Dette kan anses som positiv for økning av den estetiske kvaliteten i forhold til mer funksjonspreget innkjøpsenter arkitektur. Byens identitet kulturminner Byggehøyden forholder seg til høydekonsept, forholdsvis lite påvirkning/endring av eksisterende strukturer med store bygginger. Går ikke ut over områdets tålegrense for vern. Bryter ikke med dagens kulturhistorisk struktur, men vil medføre en endring av skala og en visuell dominans. Et høyhus vil ikke medføre at kulturhistoriske verdier og lesbarheten reduseres. Lokalklima Plassering utenfor siktlinjen fra Storgata sikrer at det er ingen direkte konkurranse til bymonument med stor historiefortellende og/eller merkevarebyggende verdi. Et høyhuset vil være mer eller mindre frittstående. Høyhuset vil antageligvis genere kastevinder. Høyhuset vil i tillegg kaster skygge på grøntområde. Utviding av grøntområdet bidra til at kan dette aksepteres. Aktivitet i gata/tilgjengelighet Et høyhus med boliger vil medføre økt aktivitet Aktiviteten vil påvirke bruken av Arne Garborgs vegen 8

9 Alternativ omrade Oppsummering når det gjelder trafikk. Dette kan anses som positiv for bruk av byen. Det er kort vei til FV 44, og tilkomst til jernbanen anses med ca 600m gangavstand som overkommelig. Ingen alternativ omrade, men et stort areal for plasseringen. Høyhuset vil ligge innenfor et transformasjonsområdet preget av store bygginger. Høyhuset kan bidra til å danne inngang til Sandtangen og forsterke jernbanelinjen. Tema Plassering i bylandskapet 2.4. Vurdering av høyhus: Bryne Mek ved kryss Arne Garborgsveg/ Biskop Hognestads gata Plassering i randsonen av et historisk bylandskap. Ingen typisk høyhustomt, smal for å etablere tydelig base. Området er del av den gamle fabrikken Bryne Mek. Fjernvirkning: landskapsbildet Sett fra gateplan Arne Garborgs veg vil tiltaket tilføre et nytt element og endre silhuetter. Byrommet vil bli sterkt påvirket. Grøntområdet nord for Arne Garborgs veg vil bidra til å redusere høydevirkningen betydelig. Høyhuset vil oppleves fra mange forskjellige steder Høyhuset vil ses fra Kverneland. Nytt element i slutten av sentrum (fjernviking). Byrom og gateløp Bystruktur byggehøyder og topologien Tyngdepunktet trekkes fra lensmannskontoret til inngangen til kryss Arne Garborgs veg/biskop Hognestads gata Fra Arne Garborgs veg vil høyhuset oppleves som dominerende. Høyhuset vil fungere som et inngangsledd inn og ut fra sentrum. Det skapes et nytt siktpunkt i Arne Garborgs veg. Et høyhus vil skape et kvartal med nytt arkitektonisk uttrykk og identitet. Bygget vil stå i kontrast til omkringliggende bebyggelse pga. høyder. Byggehøyde i sokkelen bør derfor tilpasses eksisterende skala og høyder. 9

10 Bebyggelsen kommer til å få et nytt fasadeuttrykk. Friareal foran høyhuset nord for Arne Garborgs veganses som viktig. Byggehøyden forholder seg til høydekonsept. Strukturene vil bli påvirket av høyhuset. Dette kan aksepters dersom tilstøtende strukturene tilpasses situasjonen. Grøntdraget anses derfor som viktig. Byens identitet kulturminner Går ikke ut over områdets tålegrense for vern. Vil ikke bryte ikke med dagens kulturhistorisk struktur, men vil medføre en forrykkelse av skale og en visuell dominans. Et høyhus vil ikke føretil at kulturhistoriske verdier og lesbarheten reduseres. Lokalklima Høyhuset vil kaste vind, og vi dermed påvirke den indre garden og det offentlige rommet. Skygge vil hovedsakelig påvirke det offentlige romet. Siden det eventuelle høyhus skal være tårn vil skyggen være lite og rommet er lite frekventert. Aktivitet i gata/tilgjengelighet Oppsummering Høyhuset med boliger vil medføre økt aktivitet. Aktiviteter vil påvirke bruken av Arne Garborgs vegen. Dette kan anses som positiv for bruken av byen. Handlemulighetene ligger innenfor gangavstand, og jernbanestasjonen og kulturtilbud ligger i nærheten. En takterrasse vil bidra til å gjøre omgivelsen mer attraktiv. Høyhuset vil komme til å ligge i nærheten av Sandtangen. Næringen i kvartalet og høyhuset kan påvirke hverandre positivt i forhold til bruk. Høyhusvil ligge innenfor et området preget av store bygninger. Høyhuset kan bidra med å danne inngang til sentrum og forsterke aksen Arne Garborgs veg. Konklusjon I de delområdene som har stor transformasjons- og fortettingspotensiale, og hvor det er lite igjen av historiske verdier vil handlingsrommet være større. Ved transformasjon kan delområdene få en ny og positiv rolle i framtidig utvikling. Her kan strukturen enten beholdes helt eller delvis/delvis transformeres, eller formes til helt nye strukturer jf. kommunedelplan for sentrum. Delområdene vil også i fremtiden inneha ulike funksjoner og formål, men tetthet 10

11 og utnyttingsgrad vil øke vesentlig. Det er svært viktig at den nye bebyggelsen tar hensyn til og ivaretar omkringliggende bebyggelsen. Høye bygg medfører en del utfjrdringer. Ved siden av at høyhus skaper skygge og vind, skaper høyhus trafikk og fører til behov for store friarealer. Byggteknisk er høyhus mer krevende enn vanlige boligblokker. Høyhus vil også kunne ha konsekvenser for sammensetning av befolkningen. Høyhus er mer synlig enn vanlige eneboliger og både utarbeiding av prosjektforslag, men også vurdering av forslagene vil derfor kreve høy kompetanse. 11

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r)

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r) MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG 12273 PREG September 2013 Mai 2013 Bilde(r) LERCHE ARKITEKTER AS 4.3.1 Thonkvartalet, Alternativ 2 Beliggenhet Beliggende nord for Schrøderhaugen, vis a vis Thonhotellet,

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Arkivsak: 201401771-1 Arkivkode: 512 Saksbeh: Gro Borgersrud Saksgang Møtedato Byutviklingskomiteen 02.02.2015 Bydelsutvalget

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

POTENSIAL OG MULIGHETER

POTENSIAL OG MULIGHETER UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt

Detaljer

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:

Detaljer

Store norske leksikon: Høyhus, punkthus, vanlig betegnelse på frittliggende boligblokker med mer enn fem etasjer, vanligvis minst ti etasjer.

Store norske leksikon: Høyhus, punkthus, vanlig betegnelse på frittliggende boligblokker med mer enn fem etasjer, vanligvis minst ti etasjer. Notat om høyhusstrategi for Stavanger 1. Bakgrunn Dette notatet omhandler høyhus generelt og drøfter høyhuset i Stavanger-sammenheng. Deretter presenteres en første skisse til høyhusstrategi, med en kort

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Høydestudie Tynset sentrum Notat

Høydestudie Tynset sentrum Notat Høydestudie Tynset sentrum Notat Bakgrunn: Tynset kommune har i forbindelse med reguleringsarbeider i Tynset sentrum engasjert Multiconsult AS for å gjøre en høydestudie. Høydestudien skal på et overordnet

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 27.05.2014 PS 45/14 Formannskapet 24.06.2014

Detaljer

REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET

REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET Justert illustrasjon ned Prinsegata med inntrukket toppetasje REGULERINGSFORSLAGET UTVIKLET ETTER 1. GANGSBEHANDLING OG OFFENTLIG HØRING Reguleringsforslaget

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Saksbehandler: Kjersti Wikstrøm Arkiv: PLAID 341 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Kjersti Wikstrøm Arkiv: PLAID 341 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Wikstrøm Arkiv: PLAID 341 Arkivsaksnr.: 14/1845-14 Dato: 11.05.2015 110/535, 110/606, 110/607, TORGEIR VRAAS PLASS, DETALJREGULERING, FORSLAG TIL PLANPROGRAM,

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region

Detaljer

Detter er en illustrert kortversjon med Strandens grends kommentarer til planforslaget om nytt kontorbygg for Lerøy i Sandviken, sak 200802321.

Detter er en illustrert kortversjon med Strandens grends kommentarer til planforslaget om nytt kontorbygg for Lerøy i Sandviken, sak 200802321. Detter er en illustrert kortversjon med Strandens grends kommentarer til planforslaget om nytt kontorbygg for Lerøy i Sandviken, sak 200802321. Side 1 Vår innsigelse til planen retter seg først og fremst

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse

Detaljer

Ringerike kommune Areal- og byplankontoret Pb 123 3502 Hønefoss

Ringerike kommune Areal- og byplankontoret Pb 123 3502 Hønefoss Ringerike kommune Areal- og byplankontoret Pb 123 3502 Hønefoss Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Vågårdsveien 210 3516 Hønefoss Tlf 909 59283 Org nr 997 275 675 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANLEGGING AV GNR 87,

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

Fra tomrom til tomter

Fra tomrom til tomter Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende

Detaljer

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE Plannummer: 0467.00 Time Kommune INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Gjeldende planer... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

TREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n

TREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n TREKANTTOMTEN k u n s t r e i s e n t e n k om en kunstreise kunne være et bindeledd mellom bydeler? Frogner Slottsparken Henrik Ibsensgate Vika Munkedamsveien Sentrum Trekanttomten E18 Aker Brygge Filipstad

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ «BYFORM OG ESTETIKK» KONSEKVENSUTREDNING 30.03.2015 VEDLEGG 10 UTARBEIDET AV SIVILARKITEKT MNAL FINN KLEIVA BODØ AIRPORT HOTEL KONSEKVENSUTREDNING

Detaljer

JUVIKSTØLEN PÅ LINDÅS Byggefelt B15

JUVIKSTØLEN PÅ LINDÅS Byggefelt B15 JUVIKSTØLEN PÅ LINDÅS Byggefelt B15 BYGGETOMT: Byggefelt B15 ligger i den øverste delen av området. Fra tomten blir det en storslått usikt mot sør, vest og nordvest. Området er solrikt med sol fra morgen

Detaljer

07.02.2013 05.06.2013. Saksbehandler: Katarzyna Komorek Arkivsaksnr.:10/3016-58 Arkiv: REG 0501

07.02.2013 05.06.2013. Saksbehandler: Katarzyna Komorek Arkivsaksnr.:10/3016-58 Arkiv: REG 0501 Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Utvalg for arealsaker 21.03.2012 Utvalg for arealsaker 18.04.2012 Utvalg for arealsaker 12.12.2012 Kommunestyret Utvalg for arealsaker 07.02.2013 05.06.2013

Detaljer

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet prosess mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet masteroppgave i arkitektur våren 2012 Kirsti Bjerke Øye 2 Prosessheftet viser et utdrag fra prosessen med de undersøkelesene

Detaljer

48/9 - Grønbergs veg 11B - klage på vedtak - tilbygg, påbygg og fasadeendring

48/9 - Grønbergs veg 11B - klage på vedtak - tilbygg, påbygg og fasadeendring Arkiv: 48/9 Arkivsaksnr: 2015/2580-13 Saksbehandler: Anders Saksvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging 48/9 - Grønbergs veg 11B - klage på vedtak - tilbygg,

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON

KULTURMINNEDOKUMENTASJON KULTURMINNEDOKUMENTASJON rev.19.05.2015 I tilknytning til detaljregulering av tomt til barnehage. Indre Arna Barnehage, Ådnavegen 42. Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag. 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål og metoder.

Detaljer

LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK

LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK Oppdragsgiver: Oppdrag: 610369-01 Lokalklimavurdering Grandkvartalet Notat Dato: 28.09.2016 Skrevet av: Hanne C. Jonassen Kvalitetskontroll: Else Bingen Sande LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK

Detaljer

3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse

3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse 3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse Utvikling av dette sentrumsnære boligområdet er i tråd med nasjonale målsettinger om samordna areal og transportplanlegging. Det gir en bosituasjon som

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

DRAMMEN TINGHUS kapasitetsstudie Gamle kirkeplass 3 No.114100 24.09.12

DRAMMEN TINGHUS kapasitetsstudie Gamle kirkeplass 3 No.114100 24.09.12 DRAMMEN TINGHUS kapasitetsstudie Gamle kirkeplass 3 No.114100 24.09.12 DRAMMEN TINGHUS kapasitetsstudie No.114100 24.09.12 SITUASJONSPLAN FASE 1 1:1000 N DRAMMEN TINGHUS kapasitetsstudie No.114100 24.09.12

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

NOTAT ESTETIKK SOM FOKUSOMRÅDE I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

NOTAT ESTETIKK SOM FOKUSOMRÅDE I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL NOTAT ESTETIKK SOM FOKUSOMRÅDE I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Definisjon Estetikk er læren om det vakre og det skjønne. Estetikk er også kunnskap som kommer til oss gjennom sansene. Estetikk gjelder våre

Detaljer

Søknad om endring i regulering.

Søknad om endring i regulering. Time Kommune Dato: 01.06.2015 V. Vetle Hommersand Postboks 38 4349 Bryne Tlf. 51 77 60 00 plan@time.kommune.no Brim arkitektur V. Ingunn B. Waarum Hetlandsgata 12 4344 Bryne Tlf. 97036836 Søknad om endring

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV

Detaljer

Nye Bodø Rådhus Glimt av Bodø

Nye Bodø Rådhus Glimt av Bodø edersenaksen skvartalet som og åpen bystruktur Forankring Det eksisterende Rådhuset og Banken kan karakteriseres som enkle, men raffinerte bygg: enkle i deres volumoppbygging, men raffinerte i deres detaljering

Detaljer

DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014

DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014 Plan nr. 1076D REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist innenfor plangrensen på kart, M=1:1000. Arealene skal nyttes til

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum.

Innherred samkommune. Levanger sentrum. Innherred samkommune Levanger sentrum. 1 2www.innherred-samkommune.no Levanger 3www.innherred-samkommune.no Levanger sentrum - planområde sentrumutvikling - rammevilkår 4www.innherred-samkommune.no RAMMEVILKÅR

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE 29/07 07/992 DISPENSASJON FRA UTNYTTELSESGRAD I KOMMUNEDELPLAN SKURLAGET - PLASS TOMT 4 MÅNA B5

MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE 29/07 07/992 DISPENSASJON FRA UTNYTTELSESGRAD I KOMMUNEDELPLAN SKURLAGET - PLASS TOMT 4 MÅNA B5 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 04.10.2007 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 29/07 07/992 DISPENSASJON FRA UTNYTTELSESGRAD I

Detaljer

PLAN 1121.0419.00: DETALJREGULERING FOR BOLIGER I AMTMANN ÅRRESTADS GATE 22, BRYNE

PLAN 1121.0419.00: DETALJREGULERING FOR BOLIGER I AMTMANN ÅRRESTADS GATE 22, BRYNE Arkiv: PLNR-1121.0419.00, K2-L1212 Vår ref (saksnr.): 10/53030-2525 Journalpostid.: 10/2126666 Saksbeh.: Hilde Tjemslandnd PLAN 1121.0419.00: DETALJREGULERING FOR BOLIGER I AMTMANN ÅRRESTADS GATE 22, BRYNE

Detaljer

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Planstatus... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet Eksisterende forhold... 4 2. BESKRIVELSE

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR RUUD LEKNES GÅRDEN PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 30.09.

REGULERINGSPLAN FOR RUUD LEKNES GÅRDEN PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 30.09. 2014 REGULERINGSPLAN FOR RUUD LEKNES GÅRDEN PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 30.09.2014 Navn på plan/tiltak: Ruud Leknes Gården Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana Adresse\,

Detaljer

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum vår ref.: 5170.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 15.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med mulighetsstudie for felt A5, Tårngalleriet BAKGRUNN Alliance arkitekter

Detaljer

Vollsletta Volumstudie

Vollsletta Volumstudie Vollsletta Volumstudie www.norconsult.no Norconsult AS Postboks 234, 8001 Bodø Konrad Klausens vei 8, 8003 Bodø Tel: +47 75 40 45 00 Fax: +47 67 45 76 E-post: post.bodo@norconsult.no BYGGHERRE Bodø Kommune

Detaljer

Har vi plass i byen? analyse av fortettingspotensialer

Har vi plass i byen? analyse av fortettingspotensialer Har vi plass i byen? analyse av fortettingspotensialer jorgen.brun@kmd.dep.no GIS-analyse av arealbruk, transport og fortettingspotensial - metodeutvikling Bakgrunn Utbyggingsmønster og transportsystem

Detaljer

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER SJØGATA 29-39 PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER 18.09.2015 ANALYSE UTSIKT Fra kaifronten og de lavere delene av tomta er det storslagen utsikt mot hele horisonten fra vest via nord

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist innenfor plangrensen på kart, m = 1:1000, datert 03.05.05. Arealene skal i

Detaljer

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 305 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 305 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 305 Arkivsaksnr.: 14/333-12 Dato: 04.05.2015 DEL AV 39/1 - GULLIKSRUD BOLIGGREND REGULERINGSPLAN - FØRSTEGANGSBEHANDLING ::: Sett

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

MINDRE ENDRING - REGULERINGSPLAN FOR OLA BARKVEDS VEG 43, BRYNE - PLAN Utval Saksnummer Møtedato Lokal utvikling 595/14

MINDRE ENDRING - REGULERINGSPLAN FOR OLA BARKVEDS VEG 43, BRYNE - PLAN Utval Saksnummer Møtedato Lokal utvikling 595/14 Arkiv: PlanID - 0437.00, K2 - L12 Vår ref: 2013001575-17 Journalpostid 2014020821 Saksbeh.: Ubbo Busboom MINDRE ENDRING - REGULERINGSPLAN FOR OLA BARKVEDS VEG 43, BRYNE - PLAN 0437.00 Utval Saksnummer

Detaljer

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass. Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr.

Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass. Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr. Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr. Hansteinsgate (1) Torgeir Vraas Plass (2d) 07.02.2016 Status Torgeir Vraas Plass planprogram

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

Klage over vedtatt reguleringsplan for Bunnpristomta, 3/116 i Levanger kommune - kommunens vedtak stadfestes

Klage over vedtatt reguleringsplan for Bunnpristomta, 3/116 i Levanger kommune - kommunens vedtak stadfestes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Wenche Sjaastad Johnsson Tlf. direkte: 74 16 80 51 E-post: wjo@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 17.03.2010 Vår ref.: 2010/1413 Arkivnr: 421.4 Beboere i Tors veg

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 11/5142 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSENDRING FOR SENTRUMSPLANEN - KVARTAL 28 Saksbehandler: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: HRENR kv 28 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/12 Planutvalget

Detaljer

Sluttbehandling - detaljregulering for kvartal 22, Sentrum

Sluttbehandling - detaljregulering for kvartal 22, Sentrum Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.05.2013 31746/2013 2012/5726 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/32 Komite for plan, næring og miljø 06.06.2013 13/102 Bystyret 20.06.2013 Sluttbehandling

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag STAVANGER KOMMUNE KULTUR OG BYUTVIKLING Vil du bli med å skape fremtidens bydel i Stavanger? Invitasjon til konkurranse

Detaljer

Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2

Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 Det er i dag 8 plasser under bygging ved Ski stasjon. For å imøtekomme tilbudsforbedringer som følge av åpningen av Follobanen (2019) foreslås

Detaljer

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis.

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis. VEILEDER FOR ILLUSTRASJONER I PLANSAKER Innledning Formålet med veilederen er å sikre at beslutningsgrunnlaget i plansaker er best mulig. Gode illustrasjoner er viktige for å belyse saken for politikere,

Detaljer

Hvaler kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel. Tema Skjærhalden

Hvaler kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel. Tema Skjærhalden Rullering av kommuneplanens arealdel Tema Skjærhalden Agenda 1. Velkommen! 2. Griff Arkitektur presenterer foreløpige ideer for illustrasjonsplan for torget i Skjærhalden diskusjon og innspill 3. Trafikkanalyse

Detaljer

Hva er gode visuelle kvaliteter, hvem bestemmer det- og hvorfor?

Hva er gode visuelle kvaliteter, hvem bestemmer det- og hvorfor? Hva er gode visuelle kvaliteter, hvem bestemmer det- og hvorfor? Vestliaseminaret 11. april 2013 Ellen S. de Vibe Etatsdirektør 2 Italias arkitektutdanning: teoretisk og streng. Pantheon, Paris 3 Norge:

Detaljer

Bærekraftig byplanlegging

Bærekraftig byplanlegging Bærekraftig byplanlegging Plan og bygningsloven 1 1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» Bærekraft og miljø Et miljøprosjekt

Detaljer

Illustrasjonsveileder

Illustrasjonsveileder Byplankontoret Illustrasjonsveileder for plansaker Side 2 Innledning Formålet med denne veilederen er å sikre at beslutningsgrunnlaget i plansaker er best mulig. Gode illustrasjoner er viktige for å belyse

Detaljer

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt

Detaljer

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 13:00 Velkommen - Kort presentasjon av arbeidsgruppa - Program for møtet - Bakgrunnen for prosjektet Hilde 13:15 Presentasjon av hovedfunn og

Detaljer

Mindre endring av reguleringsplan for Ny- Paradis/Paradis KB4

Mindre endring av reguleringsplan for Ny- Paradis/Paradis KB4 FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Vedlegg 3 Datert: 18.05.2017 Mindre endring av reguleringsplan for Ny- Paradis/Paradis KB4 BERGEN KOMMUNE Fana, gnr.13 bnr.54, 68 mfl. Ny-Paradis/Paradis KB4. Mindre endring.

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 50/6 Saksmappe: :2011/554-5 Saksbehandler: :JHO Dato: 29.12.2011 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 6/12 Plan- og Bygningsrådet 27.01.12 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Nytt sykehus i Nedre Buskerud

Nytt sykehus i Nedre Buskerud Nytt sykehus i Nedre Buskerud En forberedende arealstudie for en mulig fremtidig fylkessykehusplassering på Ytterkollen i Nedre Eiker kommune Nedre Eiker kommune Virksomhet Samfunnsutvikling Geodataavdelingen

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM Dato: 23.10.2010 Dato for siste revisjon: 17.02.2011 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

Deres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Hanne Karin Broch / Dir. tlf.:

Deres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Hanne Karin Broch / Dir. tlf.: ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Besøksadresse: Allehelgens gate 5 Postadresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Epost: postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: FORELØPIG KARTLEGGING DETALJREGULERINGSPLAN FOR OMRÅDE MAXI I HAMAR KOMMUNE

INNHOLDSFORTEGNELSE: FORELØPIG KARTLEGGING DETALJREGULERINGSPLAN FOR OMRÅDE MAXI I HAMAR KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE: KARTLEGGING AV NÆROMRÅDET - : ILLUSTRASJONER VEDLEGG 7.2. 7.2.1. OVERSIKT OVER ANALYSEARBEID 7.2.2. ORTOFOTO OVER LOKALISERING AV T 7.2.3. SKJEMATISK OMRÅDETS LOKALISERIG 7.2.4. FOTOGRAFIER,

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

Urbant friluftsliv i Oslo

Urbant friluftsliv i Oslo Urbant friluftsliv i Oslo Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer Historisk tilbakeblikk 1875-1916 - Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse

Detaljer

Oppstart av reguleringsplanarbeid (jf. pbl. 12-8) OPPSTARTSMØTE REFERAT

Oppstart av reguleringsplanarbeid (jf. pbl. 12-8) OPPSTARTSMØTE REFERAT Deltakere: Geir Rødseth Utbygger Finn Dyb-Sandnes Utbygger, OBOS Synnøve Devold Arkitekt, Plot Grete Valen Blindheim Arkitekt, Plot John Fylling Plan og bygning Terje Bratholm Eidsvik Plan og bygning (ref.)

Detaljer

Morten Nedreås VEDLEGG B-1. Dispensasjonssøknad Bergen, Adresse: Lambertsvei 5

Morten Nedreås VEDLEGG B-1. Dispensasjonssøknad Bergen, Adresse: Lambertsvei 5 Dispensasjonssøknad Bergen, 27.04.2015 VEDLEGG B-1 Eiendom: gnr.167, bnr.786 Adresse: Lambertsvei 5 Tiltakshaver: Jon Gisle Johannessen Tiltaket består av et nybygg på to til 3 etasjer med til sammen 4

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser

Detaljer

Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum

Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum Innholdsfortegnelse Kort historikk 3 Situasjon i dag 4 Gatestruktur 5 Funksjoner 5 Tilgjengelig infrastruktur 5 Flom 5 Fjernvirkning 6 Topografi 8 Snitt 8 Kongsberg

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn Saksprotokoll Utvalg: Bygningsrådet Møtedato: 15.12.2015 Sak: 198/15 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn Resultat: Behandlet Arkivsak:

Detaljer