«Et boligområde blir aldri helt ferdig»

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "«Et boligområde blir aldri helt ferdig»"

Ida Petersen
6 år siden
Visninger:

1 «Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyse som hjelpemiddel Plan og politikk. Abrahavn

2 Bakgrunn Fortetting har stått for rundt 50 % av den årlige boligtilveksten. Noen oppfattes som vellykkede Andre høyst kontroversielle. Endring i rammebetingelser: Demografiske endringer Perifere boligområder blir mer sentrale Fortetting som byutviklingsstrategi Ønske fra politikerne om evaluering av fortettingsprosjekter. Innspill fra fylkeskommunen til rullering av kommuneplanen angående fortettingsprosjekter i småhusområder. Fylkeskommunen støttet prosjektet. Ønske fra administrasjonen om mer kunnskap om boligområdene våre.

3 Problemstillinger Hvilke egenskaper og karakteristika har kommunens boligområder? Har byen tidstypiske boligområder som er interessante og utgjør viktig trinn i byens utvikling? Hvordan skjer fortettingen? Bør det avsettes egne fortettingsområder?

4 Mål Øke bevisstheten på egenskaper, karakteristika, strukturer, verdier og problemstillinger i eksisterende boligområder. Dette registreres og blir et kunnskapsgrunnlag for saksbehandling i plan og byggesaker: Vurderingsgrunnlag for dispensasjonssaker på byggesak. Plansaker: Planvurdering, planavgrensning og innhold/løsninger Peke ut områder som bør skjermes for fortetting. Evaluere fortettingsprosjekter Gi retningslinjer for behandling av fortettingsplaner: Om prosjektet bør tillates Hvordan det bør utformes.

5 Organisering av arbeidet Arbeidsgruppe. Planleggerne i bydelene har foretatt analysearbeidet. Innspill og samarbeid med kommuneplanrevisjonen.

6 Betydning for plan og byggesak Det som skal få rettsvirkning for plan- og byggesaksbehandling må: Innarbeides i kommuneplanen Gjøres som reguleringsplaner

7 3-delt arbeid Strøksanalyse Fortettingsevaluering Bevaring av tidstypiske boligområder

8 Del 1: Strøksanalyse overordnet analyse Primære elementer: Bybranner Kommunesammenslåing Fra offentlig styrt og gjennomførte utbygginger til privat initiering og utbygging. Utbyggingsmønster

9 Blå-grønn struktur Infrastruktur Senterstruktur

10 Del 1: Strøksanalysene detaljert analyse Klarlegge egenskapene til kommunens boligområder

12 Del 2: Fortetting Evaluering av utført fortetting - Trekke ut erfaringer fra evaluering

23 Fortettingsevalueringen oppsummering Stort sett småhusbebyggelses frem til år På mindre tomter Mindre hage. Mer harde flater for å ivareta parkering, atkomst etc. Etter 2000 større andel blokkbebyggelse. Tatt i bruk tidligere «ubebyggbare» arealer Oftere skarpe brudd med strøkets karakter Mer transformasjon Mindre (og dårligere) uteoppholdsarealer på bakkeplan. Noe bygging i interne grøntområder Mye terrengbearbeiding

24 Fortettingsretningslinjer

25 Del 3: Vern og bevaring Mål: Å verne om byens kulturhistoriske særpreg og verdier ved å ta vare på historisk verdifulle og tidstypiske byområder ( historiske fotavtrykk ). Minimum ett representativt område/bomiljø fra hver periode av byens utvikling bør bevares uten fortetting. Å ta vare på ulike, representative typer bylandskap (bebyggelse, infrastruktur, natur og kultur) Å ta vare på alle boligområder som representerer viktige verneverdier. I dette arbeidet har man derfor fokusert på bevaring av tidstypiske boligområder fra perioden

38 Konklusjoner i prosjektet Strøksanalysen legges til grunn som informasjonsgrunnlag og hjelpemiddel ved behandling av fortettingssaker i form av reguleringsplaner og dispensasjonssøknader innenfor byggesonen. Det foreslås ikke egne fortettingsområder i kommuneplanen. Det fastsettes heller områder som ikke skal fortettes. Egne hensynssoner med bestemmelser i kommuneplanen. Øvrige byggeområder i kommuneplanen er aktuelle for vurdering av fortetting og.. skal behandles som reguleringsplan. Retningslinjer for boligfortetting er innarbeidet i kommuneplanen og skal legges til grunn.

39 Erfaringene fra evalueringen av fortettingsprosjektene skal legges til grunn som en del av vurderingsgrunnlaget saksbehandling. Regulere tidstypiske områder til bevaring. Erfaringene fra prosjektarbeidet bør tas med ved utarbeidelse av overordnede planer i Kristiansand kommune, herunder ved rullering av kommuneplanen. Vurdere om noen av konklusjonene bør føre til justeringer i plan- og bygningsetatens rutiner for saksbehandling.

40 Strøksanalysene bør digitaliseres i kommunens GIS-system slik at områdeavgrensningene finnes som eget lag som er «klikkbart» der analyseinformasjonen hentes frem. Det bør etableres et system for jevnlig oppdatering av strøksanalysene.

41 Mulige etterfølgende prosjekter Mulighetsstudier for å kartlegge fortettingspotensialet eller mulige fortettingsområder i bydeler/avgrensede områder. Dette må gjøres som egne prosjekter som bygger på strøksanalysen og retningslinjene til fortetting. Det bør vurderes om kommunen skal utarbeide egne fortettingsplaner for de områder der det ut i fra samordnede areal- og transporthensyn tilsier at fortetting bør skje (sentrumsnære områder, langs bussmetroens felleslinje.) Det bør vurderes om kommunens rutiner og overordnede planer bør endres for å stimulere til mer kvalitativt gode fortettingsprosjekter. Det bør vurderes om en skal utarbeide strategier for bydelene med kartlegging av eksisterende funksjoner og fremtidige behov sett i et lengre perspektiv.

42 Spørsmål og kommentar: Ordet er fritt!

Like dokumenter

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse