Estetikk i planleggingen

Transkript

1 Arkitektonisk kvalitet Estetikk i planleggingen Sivilarkitekt Ingvil Aarholt Hegna Vara styremedlem NKF plan og miljø Seniorrådgiver i Design og arkitektur Norge (DOGA)

2 Dessverre er det lite fokus på stedsbygging, byrom, materialbruk og byliv. Hva er dette stedets identitet? Hvordan kan vi utvikle det på stedets egne premisser slik at du blir stolt og glad for det stedet du kommer fra, sier hun. 2

3 Kvalitetsbegrepet Arkitektonisk kvalitet = forståelsen av samvirket mellom flere kvalitetskriterier fra sanselige kvaliteter som materialitet, lys og romlighet, via tekniske bygningsfysiske og håndverksmessige kvaliteter, til funksjonelle og sosiale kvaliteter som handler om hvordan menneskene bruker arkitekturen herunder universell utforming. - Hentet fra Arkitekturpolitiske innspill fra norske arkitekter, NAL 3

4 Estetikk i planlegging - del av arkitekturpolitikken? Verktøy og virkemidler Lovverk og retningslinjer Gode råd 4

5 Hyttefelt Beitostølen Hardangervidda, Arkitektkontoret Hoem & Folstad

6 Arkitektur nå I regjeringens arkitekturpolitiske dokument Arkitektur nå! fra 2009 ble kommunen oppfordret til å utarbeide egen arkitekturpolitikk 6

7 Hensikten med en kommunal arkitekturpolitikk er å sikre at byer og steder utvikles og utformes i tråd med kommunens overordnede målsettinger. En kommunal arkitekturpolitikk innebærer også at kommunene definerer sine målsettinger for arkitektur, og ser på sin egen rolle som utbygger og eiendomsforvalter.

8 . Trenger vi arkitekturpolitikk?

9 Lokal og regional arkitekturpolitikk definerer felles mål for alle som påvirker fysiske omgivelser KOMMUNENE: Politisk ledelse Beslutningstaker Planlegger og planmyndighet Bestiller og byggherre Saksbehandler Eier, forvalter og drifter SEKTORENE: Transport Plan- og bygg Næring Helse- og omsorg Skole og oppvekst Kultur LOKALSAMFUNNET: Befolkning Næringsliv Interessegrupper og målgrupper REGION/FYLKE: Interkommunalt samarbeid Kommune fylke stat Statens vegvesen 9

10 Lokal og regional arkitekturpolitikk bør forholde seg til utfordringer i kommunene: Byspredning Klimaendringer Sosiale problemer Trafikk og forurensning Befolkningssegregering Vekst eller fraflytting Landskaps- og kulturvern 10

11 .og områder som arkitekturpolitikken kan påvirke: by- og stedsutvikling energi- og ressursforbruk transportutvikling og mobilitet sosiale forhold, helse og trivsel attraktivitet, befolknings- og boligutvikling arbeid, næringsutvikling og økonomi offentlige byggeoppgaver: barnehager, skoler, sykehjem og omsorgsboliger sentrumsutvikling og offentlige rom kulturminneforvaltning naturmiljø og kulturlandskap Kultur menneskers muligheter til deltagelse 11

12 «Den estetiske katastrofen man ser i mange norske småbyer og tettsteder er en fysisk realitet,», Knut Schreiner musikkjournalist «.. Ser ut som om et troll har stått på en fjelltopp og kastet aluminiums-kasser ned i dalbunnen», Daniel Johansen kunsthistoriker 12

13 Hva er de lokale hovedutfordringene når det gjelder kvalitet på arkitektur og byforming /omgivelser? 13

14 Brotoret, Stathelle Langesund 14

15 15 Hva mener du skal til for å forbedre kvaliteten på lokal arkitektur- og byforming?

16 16 Verktøy og virkemidler

17 stedsanalyser 17

18 Giske kommune 18 kartlegging av bruk (Barnetråkk)

19 «.Bebyggelsen er nennsomt plassert i grupper langs dalsidens koter slik at husene selv opptar det fallende terrenget...bevisst bearbeiding av terrenget bl.a. med natursteinsmurer gir de halvprivate arealene mot fellesarealene mulighet for skjerming mot innsyn», juryens begrunnelse for å tildele prosjektet Byggeskikkprisen 1994 Skårsetlia, Lillehammer: DIVA arkitekter/lund Hagem arkitekter/gullik Gulliksen landskapsanalyser 19

20 bebyggelse- og tomtestruktur 20

21 kartlegging av kulturhistoriske verdier og identitet 21

22 medvirkningsprosesser «Å gå og sykle til skolen» Samarbeid mellom Gran kommune, Statens vegvesen, Norsk form (DOGA), Rintala Eggertsson og Tyin tegnestue, AHO Foto: Pasi Aalto Stavanger 22

23 Levende bysentrum

24 Gammelt og nytt Parkveien, Oslo Kima arkitektur AS Enebolig Stavanger (Byggeskikknøkkelen) 24

25 Transformasjon DOGA, arkitekt Jensen og Skodvin, byggherre Asplin Ramm Studentsiloen, arkitekt Hrtb 25 Sørenga bro, DOGA

26 Fargesetting Stavanger 26

27 27 Lovverk og retningslinjer

28 Hjemmel i loven «Skjønnhetsparagrafen» Kapittel 29. Krav til tiltaket 29-1.Utforming av tiltak Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov Visuelle kvaliteter Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering

29 Bestemmelsene gode nok? DIVA arkitekter 29 Bebyggelsen Høyden på grunnmur/pilarer skal ikke overstige 90 cm i forhold til opprinnelig terreng. Når grunnforholdene tilsier det kan likevel deler av fundament tillates høyere. Mønehøyden skal ikke overstige 5.0 m over grunnmur/pilarer. Alle bygninger skal ha saltak med takvinkel mellom 20 og 35 grader. Ved spesielle terrengtilpasninger kan andre taktyper med nevnte takvinkler godkjennes. Taktekke skal være torv, tre eller pappshingel. Det skal benyttes mørke/matte farger på utvendig kledning

30 30.. og hva med planprosessen?

31 31 Dansk arkitekturpolitikk

32 Sosial bærekraft

33 33 Hva nå?

34 Tre gode råd 1. Lag retningslinjer for estetikk for din kommune / din region 2. Bruk eksempler og veiledningsmateriale 3. Søk og bruk fagkompetanse og still krav til forslagsstillere 34

35 35

36 Takk for meg! 36