Ullensaker kommune. Konsekvensutredning Landskap. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Konsekvensutredning Landskap Utgave: 1 Dato:

2 Konsekvensutredning Landskap 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Konsekvensutredning Landskap Utgave/dato: 1 / 25. feb Arkivreferanse: - Oppdrag: Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Oppdragsleder: Asle Flatin Fag: Vann og miljø Tema Forretningsområde1 Skrevet av: Irene Crowo Nielsen Kvalitetskontroll: Ragnhild Nessa

3 Konsekvensutredning Landskap 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide reguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg øst for Hurdalssjøen i Eidsvoll kommune. Denne rapporten er èn av flere konsekvensutredninger som gjøres i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Jostein Skjefstad i har vært kontaktperson for oppdraget. Berit Okstad har vært fagansvarlig for Asplan Viak på reguleringsplan. Sandvika, 25/02/2015 Asle Flatin Oppdragsleder Ragnhild Nessa Kvalitetssikrer

4 Konsekvensutredning Landskap 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Utredningstema Metode Definisjon av plan- og influensområdet Dagens situasjon Overordnet landskapskarakter Landskapet i plan- og influensområdet Verdivurdering Tiltaket Synlighetsanalyse Fjernvirkning/nærvirkning Fjernvirkning Nærvirkning Omfangsvurdering Avbøtende tiltak/istandsetting Konsekvensvurdering Kilder...25

5 Konsekvensutredning Landskap 4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I dag forsynes og Nannestad kommunale vannverk fra Sjunken vannbehandlingsanlegg med Bjertnessjøen som kilde gjennom det interkommunale selskapet Univann. Univann eies 80% av, og 20% av Nannestad kommune. Flere lokaliteter i Ullensaker og Nannestad har blitt vurdert. har valgt Hurdalssjøen som ny vannkilde. Hurdalssjøen er en stor og god vannkilde med rikelig kapasitet og stabil vannkvalitet. Vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen er beregnet å ha kapasitet for levering til personer. I dag forsynes ca personer av Univann med vann fra Sjunken vannbehandlingsanlegg og Bjertnessjøen som vannkilde. Bakgrunnen for utbyggingen er at dagens kapasitet fra Bjertnessjøen er overskredet. I tillegg blir det stadig dårligere vannkvalitet i kilden. Det forventes en befolkningsvekst i Romeriksregionen, noe som resulterer i et økt behov for kapasitet for levering av vann. Grunnvann som hovedkilde har blitt vurdert, men dette arbeidet ble stoppet da kapasiteten er for liten, og konsekvensene ved tilførsel av vann fra Hurdalssjøen og/eller Romeriksåsen til grunnvannsreservoiret er uavklart. Mulige arealrestriksjoner er heller ikke vurdert. Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et tiltak. Temaet tar for seg hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene; nær- og fjernvirkning.

6 Konsekvensutredning Landskap Utredningstema I planprogrammet for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen står det følgende om temaet landskapsvern: Anlegget ligger i en skogkledd helning mot Hurdalssjøen. Det skal legges vekt på å bevare mest mulig eksisterende vegetasjon på tomta slik at en unngår dominerende fjernvirkning fra vannet og områdene på vestsiden av sjøen. Anlegget vil utgjøre et betydelig bygningsvolum og konsekvenser i forhold til kulturlandskapet skal utredes. Konsekvenser for landskapet skal utredes og synligheten i landskapet skal visualiseres ved hjelp av en 3D-modell. 1.3 Metode Arbeidet er utført med bakgrunn i befaring (14/05/2014), kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. 3Dmodell av anlegget har i tillegg vært et viktig grunnlag for å vurdere omfang for tema landskap. Konsekvensutredningen bygger på metoden beskrevet i Statens vegvesens håndbok V712, Konsekvensanalyser. Verdivurderingen av landskapet beskrives ut fra en regional vurdering. Utgangspunktet for vurderingen er at typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. En synlighetsvurdering danner grunnlaget for konsekvensens omfang. Omfanget beskriver hvor store positive eller negative endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i det berørte området. Omfanget er en kombinasjon av inngrep, synlighet/fjernvirkning og virkninger av foreslåtte avbøtende tiltak. Omfanget skal vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon. Figur 1. Konsekvensvifte jf. Statens vegvesens håndbok V712.

7 Konsekvensutredning Landskap Definisjon av plan- og influensområdet Planområdet består av områder som blir direkte påvirket eller berørt av det planlagte tiltaket, dvs. selve anlegget, atkomst-/driftsveger inklusive fyllinger/sidearealer og arealer til buffersoner. Influensområdet er arealer utenfor det definerte planområdet som kan bli påvirket av det planlagte tiltaket. Områder tiltaket vil eksponere seg mot inngår i influensområdet. Dette gjelder Hurdalssjøen, grøntområdene ved Staviåsen med tilhørende lysløyeanlegg, og bebyggelsen vest for planområdet, på motsatt side av Hurdalssjøen og områdene tilknyttet disse. Figur 2. Illustrasjonen viser prinsipiell avgrensing av plan- og influensområde for tema landskap.

8 Konsekvensutredning Landskap Dagens situasjon Overordnet landskapskarakter Landskapet innenfor influensområdet inngår i landskapsregion 03, Leirjordsbygdene på Østlandet (NIJOS, 10/2005). Det meste av regionen ligger under marin grense, dvs. under m.o.h. Regionen kjennetegnes av sletteland med mektige leirdekker og lave mellomliggende åser. De mange små og store åsdragene som skiller regionens mellomskalerte bygdelag danner mange steder lave kulisser av betydning for opplevelsen av landskapsrommet. Her er ofterst høy himmel og flate «gulv». De flate formene har gjort regionen godt egnet til oppdyrking. Bølgende, store åkerflater er et vanlig syn. Barskog preger skogsbildet, men oppstykkes av jordbruksmark. Granskog er vanligst, stedvis også i barblanding- eller som blandingsskog. Undervegetasjon varierer, men oftest ses blåbærdominerte skogstyper med innslag av rikere småbregne-, lågurt- og høgstaudeskog. Regionens vassdrag preges av stilleflytende elver. Storelvene Glomma og Vorma renner gjennom regionen, men fordi de følger dype sprekker i berggrunnen har de i liten grad slynget seg utover leirslettene. Flere mellomstore og små elver har derimot meandrert kraftig og uhindret gravd seg dypt ned i leirmassene. Dette gjør at vannveiene er godt senket i landskapet, og dermed svært lite synlig fra det omkringliggende slettelandet. Regionen har flere byer, bygdebyer, mindre tettsteder og spredtliggende boligområder. Visuelt er det de mange gårdstunene regionens mest betydningsfulle bygningsmasse. Dette fordi gårdene er spredt og tunene lett synlig pga. snaue arealer rundt Landskapet i plan- og influensområdet Områdene som inngår i influensområdet ligger på løsavsetninger etter siste istid som også preger de sentrale strøkene i Hurdal kommune. Breelver har under isens tilbaketrekning lagt opp en svær sand- og grusmo i sørvest i kommunen, ca. 190 moh. Denne demmer opp Hurdalsjøen og gir Andelva et østlig løp til Vorma, på tvers av strøkretningen i undergrunnen. Derved danner den flere fosser. Skogbildet domineres i dag av ung og middelaldrene, lite verdifull skog biologisk sett (miljøstatus.no). Det finnes mye bær og sopp. Området er et utstrakt turområde og ligger i kontakt med Hurdalsjøen. Området preges av ulike typer arealbruk. Hurdalsjøen er et rekreasjonsområde for hele regionen og det er mye båter på vannet. Nord for planområdet finner man Larsvika som er en av få naturlige ankringsplasser for småbåter. I selve influensområdet finner man både beiteområde for elg og trekkvei i nærheten (naturbasen). Det er også flere turløyper og lysløypeanlegg.

9 Konsekvensutredning Landskap 8 Figur 3. Den flate overflaten som Hurdalssjøen representerer skaper kontrast til de skogkledte åssidene. Planområdet består i dag av en tett barblandingsskog med gran, furu og bjørk som deles i to av en skogsbilvei. Tiltaket ligger i en skogkledt åsside som heller ned mot Hurdalssjøen. Figur 4. Planområdet

10 Konsekvensutredning Landskap 9 Figur 5. Planområdet deles av en skogsbilvei. Det finnes enkelte partier i planområdet hvor det er fjell i dagen som danner små rom i den tette skogen. Planområdet ligger i kontakt med Hurdalssjøen og det er mulig å ferdes langs vannkanten.

11 Konsekvensutredning Landskap 10 Figur 6. Planområdet består av blandingsskog med undervegetasjon bestående av blåbær og lyng.

12 Konsekvensutredning Landskap 11 Figur 7. Skogen strekker seg nesten helt ned til vannkanten, der en smal sone med stein og svalberg møter Hurdalssjøen. Her er det mulig å ferdes. Staviåsen er det høyeste punktet innenfor influensområdet og ligger på 271 moh (sørøst). Planområdet for tomt for vannbehandlingsanlegget har en høydeforskjell på 30 meter, fra 175 til 205 moh. Terrenget faller jevnt ned mot Hurdalssjøen. 1.5 Verdivurdering Planområdet karakteriseres som et område med lave åser med mye barblandingsskog som er vanlig i regionen. Området er så å si urørt for inngrep, med kun en kommunal adkomstveg. Vannkanten langs Hurdalsjøen er en viktig landskapskvalitet. Her er det mulig å komme i kontakt med vannflaten og spasere langs sjøen. Samlet vurderes området å ha middels landskapsverdi med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i regionen for plan- og influensområdet.

13 Konsekvensutredning Landskap 12 2 TILTAKET planlegger nytt vannbehandlingsanlegg øst for Hurdalssjøen i Eidsvoll kommune med tilhørende adkomstvei med tilknytning til fylkesveg 180. Anlegget er tenkt plassert sør for Larsvika. Planområdet for vannbehandlingsanlegget vil ha et areal på om lag m2. Det forutsettes regulert et område helt ned til sjøen for å sikre tilgang til prøvetaking og inspeksjon, samt for å ha tilgang til rørledninger og råvannspumpestasjon. Råvannspumpestasjonen må ligge nær sjøen, men det vil bli sikret god passasje slik at tilgangen for allmenn ferdsel langs sjøkanten ikke skal reduseres som følge av anlegget. Hovedelementene i en ny hovedforsyning fra Hurdalssjøen vil være: - Råvannspumpestasjon - Prosessanlegg med vannbehandling og slambehandling - Rentvannsbasseng - Rentvannspumpestasjon og elektrobygg Figur 8. Illustrasjonsplan som viser forslag til utforming av vannbehandlingsanlegget.

14 Konsekvensutredning Landskap 13 Figur 9. 3D modell som viser hvordan tiltaket er tenkt plassert i landskapet. 2.1 Synlighetsanalyse Fjernvirkning/nærvirkning Tiltaket innebærer et landskapsinngrep i form av sprenging, men anlegget skal i størst mulig grad tilpasses eksisterende høyder på stedet. Det legges vekt på å legge byggene så lavt som mulig i terrenget slik at de tilpasses landskapet for øvrig. Veier skal forsøkes tilpasses eksisterende høyder slik at inngrepssonen minimeres. Det er utarbeidet en 3D-modell for følgende situasjoner: Dagens situasjon (0-alternativet) Etappe 1: Ferdig anlegg, revegetering har begynt. Ca. 2 meter høye trær. Etappe 2: Hele området er ferdig revegetert meter høye trær. For å dokumentere tiltakets nær- og fjernvirkning er det tatt utsnitt/stillbilder fra 3D-modellen. I visualiseringene er ikke vegetasjonen i forgrunnen tatt med slik bildene av dagens situasjon viser. Synligheten i ny situasjon kan derfor framstå som verre enn det som vil være tilfelle så lenge vegetasjonen beholdes. I tillegg vil tiltakets eksponering reduseres når området revegeteres. Synsvinklene er valgt ut i fra steder der anlegget vil eksponere seg mot omgivelsene eller områder der folk i stor grad befinner seg. I det følgende beskrives først fjernvirkning (2.1.2) og deretter nærvirkning (2.1.3).

15 Konsekvensutredning Landskap Fjernvirkning Figur 10. Oversikt over de ulike ståstedene for fjernvirkning. Tiltaket vil først og fremst være synlig fra vestsiden av Hurdalsjøen samt fra båter som ferdes på Hurdalsjøen.

16 Konsekvensutredning Landskap 15 A. «Nord»: Vestre Hurdalsveg Fv. 120 Fra motsatt side av Hurdalssjøen vil det kommende anlegget kunne skimtes hvis man ferdes langs Vestre Hurdalsveg. Tiltaket ligger så lavt av det ikke bryter med horisontlinjen. Åsryggen fremstår fortsatt som sammenhengende og skogkledt. Figur 11. Dagens situasjon: tett vegetasjon gjør det vanskelig å se planområdet. Figur 12. Etappe 1: tiltaket er mest eksponert i denne etappen, men er knapt synlig. Figur 13. Etappe 2: revegeteringen er ferdig men tiltaket er fortsatt knapt synlig.

17 Konsekvensutredning Landskap 16 B. «Vest»: Vestre Hurdalsveg Fv. 120 I vår og sommer halvåret vil det knapt være innsyn til tiltaket fra denne vinkelen pga. tett vegetasjon. I vinterhalvåret vil tiltaket være noe mer eksponert, men fortsatt veldig beskjedent. Den skogkledte åsryggen framstår fortsatt som inntakt. Figur 14. Dagens situasjon: tett vegetasjon gjør det vanskelig å se planområdet. Figur 15. Etappe 1: tiltaket er mest eksponert i denne etappen. Tiltaket representerer et lite brudd i den sammenhengende, skogkledte åssiden, selv om det er beskjedent. Figur 16. Etappe 2: revegeteringen er ferdig. Tiltaket representerer et lite brudd i den sammenhengende, skogkledte åssiden, selv om det er beskjedent.

18 Konsekvensutredning Landskap 17 C. «Sør»: Vestre Hurdalsveg Fv. 120 Tett vegetasjon gjør det vanskelig å se tiltaket fra sør i vår og sommer halvåret. I vinterhalvåret vil tiltaket trolig være noe synlig. Den skogkledte åsryggen framstår fortsatt som inntakt. Figur 17. Dagens situasjon: tett vegetasjon gjør det vanskelig å se planområdet. Figur 18. Etappe 1: tiltaket er mest eksponert i denne etappen. Tiltaket representerer et lite brudd i den ellers sammenhengende, skogkledte åssiden. Figur 19. Etappe 2: revegeteringen er ferdig. Tiltaket representerer et lite brudd i den ellers sammenhengende, skogkledte åssiden.

19 Konsekvensutredning Landskap Nærvirkning Atkomsten til tiltaket er fra Østre Hurdalveg (Rv. 180) via en bomvei som er eid av Eidsvoll kommune. Fra land ser man ikke tiltaket før man står i selve planområdet. Terrengvoller og tett vegetasjon begrenser eksponeringen. Fra sjøen vil anlegget være mer eksponert, men også her demper tett vegetasjon og terrengtilpassing synligheten. Figur 20. Ståsteder for nærvirkning. D. «Skogsbilvei 1» Sett fra «skogsbilvei 1» vil tiltaket være godt synlig. Vegetasjon på tiltaksområde revegeteres og vil gradvis føre til noe mindre innsyn da revegeteringen langs vegen vil skjule mer av anlegget når de er ferdig utvokst. Denne vegen skal brukes som atkomst til renseanlegget og det er dermed begrenset hvor mange som bruker denne og dermed ser anlegget.

20 Konsekvensutredning Landskap 19 Figur 21. D. Eksisterende situasjon Figur 22. D. Etappe 1: anlegget er ferdig. Nye trær er plantet langs veien. Disse skjuler anlegget mer og mer etter hvert som de vokser. Figur 23. D. Etappe 2: Ferdig revegetert. Trærne er utvokst og skjuler mer av anlegget.

21 Konsekvensutredning Landskap 20 E. «Hurdalssjøen» Fra Hurdalssjøen vil toppen av bygningene være synlig, Byggene ligger så lavt i terrenget at de ikke bryter med horisontlinjen. Åsryggen fremstår fortsatt som sammenhengende og skogkledt. Etter hvert som tiltakområdet revegeteres vil det føre til mindre synlighet i landskapet. Figur 24. E. Eksisterende situasjon Figur 25. E. Etappe 1: anlegget er ferdig. Toppen av bygningene er godt synlig. Nye trær er plantet og vil skjule anlegget gradvis mer og mer. Figur 26. E. Etappe 2: ferdig revegetert. Trærene er utvokst og skjuler mer av bygningene

22 Konsekvensutredning Landskap 21 F. «Skogsbilvei 2» Sett fra skogsbilveien vil tiltaket være godt synlig. Denne veien blir stående som den er i dag, men vegetasjon på tiltaksområde revegeteres og vil gradvis føre til noe mindre innsyn. Figur 27. F. Eksisterende situasjon Figur 28. F. Anlegget er ferdig. Nye trær er plantet langs veien. Disse vil skjule anlegget gradvis mer og mer.

23 Konsekvensutredning Landskap 22 Figur 29. F. Revegetering ferdig. Trærene er utvokst og skjuler mer av anlegget. G. «Staviåsen» Eksponeringen av uttaket mot Staviaåsen vil bli lik 0-alternativet (dagens situasjon). På grunn av tiltakets plassering i terrenget vil det ikke kunne sees fra Staviaåsen. Figur 30. G. Fra Staviåsen. Eksponeringen er lik dagens situasjon Omfangsvurdering Synlighetsvurderingene danner grunnlaget for den etterfølgende redegjørelse for konsekvensenes omfang. Tiltaket vil i noen grad eksponere seg mot omkringliggende områder. Ved fjernvirkning vil tiltaket representere et lite brudd i den ellers sammenhengende, skogkledte åssiden. Ved nærvirkning vil inngrepet fremstå tydligere. Byggene vil bli plassert så lavt i terrenget at de ikke bryter med horisontlinjen. Åsryggen vil fortsatt fremstå som sammenhengende og skogkledt. Etter hvert som tiltaksområdet revegeteres vil det føre til mindre synlighet i landskapet. Sett fra influensområdet vil tiltaket gi lite negativt omfang (-). For de områdene som blir direkte berørt vil endringene for omgivelsene være noe synlig, men tilpasset terrenget. Tiltaket vil gi lite negativt omfang (-).

24 Konsekvensutredning Landskap Avbøtende tiltak/istandsetting Anlegget plasseres i en skogkledd helning mot Hurdalssjøen. Det er lagt vekt på å bevare mest mulig eksisterende vegetasjon på tomten slik at tiltaket eksponeres mot omgivelsene i minst mulig grad. Inngrepsområder skal revegeteres. Før bygging skal det øvre toppjordlaget på tomten tas av og lagres i egne deponi før det legges tilbake. Det nye anlegget vil få en sone med åpne gressarealer nær byggene. Det indre området vil gjerdes inne av hensyn til beitedyr. Alle kjørearealer skal måkes om vinteren. Gressarealene kan benyttes til snøopplag. Arealet ved sjølinjen beholdes åpen for allmenn ferdsel som i dag. Figur 31. Prinsippsnitt. 2.2 Konsekvensvurdering Fjernvirking I det store landskapsrommet er tiltaket knapt synlig og endrer ikke hovedtrekkene i det store landskapsbildet. Nærvirking Tiltaket vil i noen grad eksponere seg mot omkringliggende områder, men avbøtende tiltak som naturlig revegetering medfører at tiltaket etterhvert i stor grad glir inn i den skogkledde åsen. Tiltaket vil i beskjeden grad endre landskapsbildet. Inngrepets synlighet varierer med avstand og ståsted. Fra sjønivå er eksponeringen tydeligst, men fortsatt liten. Eksponering av anlegget er også avhengig av årstid; om vinteren vil eksponeringen være større enn om sommeren, både fra land og fra sjøen.

25 Konsekvensutredning Landskap 24 Plan og influensområdet er gitt middels verdi og lite negativt omfang som gir liten negativ konsekvens (-).

26 Konsekvensutredning Landskap 25 3 KILDER Skriftlige kilder: Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av underregioner for de sentrale jordbruksbygdene på Østalndet. NIJOS-rapport 4/1998. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS-rapport 10/2005. Statens Vegvesen, Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Digitale kilder: Miljødirektoratet - naturbasen Miljøstatus.no kartportal Eidsvoll kommune kartportal NGU arealis (kartportal)

27 Konsekvensutredning Landskap 26