LANDSKAPSMESSIGE VURDERINGER

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "LANDSKAPSMESSIGE VURDERINGER"

Merethe Dalen
7 år siden
Visninger:

1 FURNES MASSEUTTAK LANDSKAPSMESSIGE VURDERINGER 15. april 2008 LANDSKAPSARKITEKT MNLA ROGER TOKLE AS BOKS MOLDE - TLF

2 FURNES MASSEUTTAK LANDSKAPSMESSIGE VURDERINGER Forord Denne rapporten er utarbeidet på vegne av Sikho AS ved Svein Oddvar Korsvik. Rapporten er i hovedsak utarbeidet på grunnlag av befaring den 13. februar 2008 og kartstudier. Viktigste tema har vært synlige landskapsinngrep fra vanlige synsvinkler i forbindelse med masseuttaket, og hvordan man på best måte kan drive anlegget uten at landskapskvaliteten og oppfattelsen av denne forringes. Molde, 15. april 2008 Roger Tokle LANDSKAP Landskapskvalitet

3 Det aktuelle masseuttaket framstår i dag som et nesten urørt naturlandskap med gamle furutrær og lyngmark i skogbunnen. Vegetasjonen i området Arealet er et sammenhengende naturområde som danner et helhetspreg fra fergekaia og videre vestover langs sjøen. Helhetspreget brytes ved innsyn og sår i landskapet, særlig dersom inngrepet er dårlig tilpasset landskapets hovedtrekk. Landskapsbilde og tåleevne Synsinntrykket er avgjørende for helhetsinntrykket av landskapet. Der dette brytes vil landskapsverdiene reduseres. Landskapets estetiske tåleevne er det landskapet kan tåle av inngrep uten at landskapet blir forringet. Her kan landskapets estetiske tåleevne bli liten siden det fort kan bli forringet av masseuttakinngrepet. Det er derfor viktig at inngrep foretas slik at det ikke blir synlig fra vanlige synsvinkler. Landskapet er et åpent og har store dimensjoner. Det ligger ut mot fjorden og er synlig for all ferdsel i området, særlig gjelder det fergetrafikken tur-retur Molde Furnes. Fjernvirkningen av landskapet varierer ut fra hvor man betrakter det fra. Her på Furneset er fjernvirkningen like viktig som nærvirkningen siden dette er et knutepunkt.

4 Fra ferga når den nærmer seg kai på Furneset, vil man lett kunne se innover steinbruddet. Det er her spesielt viktig å sette igjen nødvendig terreng som skjerm mot uttaket bak. i kommunikasjonen. Figurene under viser at inngrep lett blir synlig dersom man ikke setter igjen en kant mot direkte innsyn. Fjernvirkningan av masseuttaket sett fra Romsdalsfjorden. Figuren viser fjernvirkning/innsikt fra Vestnes.

Denne bildeserien viser området sett fra forskjellige avstander fra Furneset mot Molde.

Den nye silhuetten vil også forsvinne Det foreslåtte masseuttaket vil føre til endret silhuettvirkning

Det fører til at silhuetten endres spesielt for de som kommer med ferga.

5 Denne bildeserien viser området sett fra forskjellige avstander fra Furneset mot Molde. Siste bildet (over) er ca. midtfjords, og ev. tiltak vil bli lite synlig. Dette varier noe etter vær og lys. Med lys inn mot masseuttaket kan bakveggen bli lysere dersom vegetasjonen og tiden ikke dekker til. Den nye silhuetten vil også forsvinne Det foreslåtte masseuttaket vil føre til endret silhuettvirkning av landskapet. Planen er at en kolle eller ryggskal fjernes. Det fører til at silhuetten endres spesielt for de som kommer med ferga. Sett fra Vestnes vil også silhuetten endres, men bare i liten grad. Men at silhuetten endres betyr ikke at man ser inngrepet - og inngrepet trenger ikke være skjemmende av den grunn. Når haugen foran sprenges ned vil bakenforliggende hauger og fjell danne silhuetten mot himmelen Furnes masseuttak 6

For å redusere virkningen av inngrepene er det derfor viktig at man tar tak i de naturlige terrengformasjonene ved start og avslutning av masseuttaket.

6 For å redusere virkningen av inngrepene er det derfor viktig at man tar tak i de naturlige terrengformasjonene ved start og avslutning av masseuttaket. Driftsmetoden med å starte på toppen og sprenge et krater nedover samtidig som det avsettes ytterkant mot innsyn, vil føre til at det ikke blir innsyn fra vanlige synsvinkler. Ev. skalker bør ikke settes igjen. Disse er unaturlige og bør heller fjernes. Dersom de er avsatt for innsynet sin del kan de ev. fjernes til slutt når uttaket er ferdig og ev. bakvegger er tilgrodd av ny dempende vegetasjon. Der er særlig mot Vestnessiden det kan dannes en skalk etter en rygg som går nordsyd. Denne bør etter hvert sprenges ned. Innenfor, mot bruddet, bør dessuten pallene ha en større bredde enn ellers for å få god naturtilpassing. Toppen av hver palle bør dessuten her avrundes noe for å bedre tilpassingen ytterligere. Masse må ligge igjen. I løsmassene vil ny vegetasjon får gode forhold. Brytningsmetode Uttaksmetode av fjellskråningene brytningsmetode kan være viktig ved revegetering/istandsettingsplan. Uregelmessige terrasser vil være det beste, og har man fjell som kan danne sprekker og fordypninger som kan fylles med jord/løsmasser, vil det bli letter å få ny vegetasjon til å etablere seg. Prinsippsnitt uttaksplan/etappeplan Furnes masseuttak 7

7 Ved å starte høyt oppe og inne på markerte hyller i terrenget, vil man kunne unngå vesentlig innsyn. Etter hvert som man arbeider seg nedover i uttaket settes bakveggen i stand og revegeteres. Når man så etter hvert åpner bruddet, her i etappe 4, vil bakveggen kunne framstå som revegetert. Dersom man i tillegg beholder et kant mot sjøen eller innsynet vil området bakenfor ikke bli oppfattet som vesentlig synlig. Fjernvirkningen mot en slik bakvegg blir omtrent den same om den er slak eller bratt. Veggen eller skråningen vil på avstand uansett bli oppfate som flate. Drifts- og anleggsveger i området er umulig å unngå og vanskelig å skjule. Tunnel kan være aktuelt for å skåne terrenget. Det gjelder særlig vegen fra uttaket og ned til kai/offentlig veg/knuseanlegg etc. Ev. tunnel må legges slik at den kan brukes hele driftstiden. Vegen vil være problemfri om vinteren. Men dersom dette driftsmessig og økonomisk ikke er ønskelig vil likevel trevegetasjonen, furuskogen, i området skjule de verste sårene. Trevegetasjonen helt ned til sjøen vil hjelpe til å skjule tiltakene innenfor. Denne sonen må i størst mulig grad bevares. Revegetering Skogrydding og avflåing av løsmasser bør skje i passende etapper. Kvister, stubber og røtter kan brennes. Løsmassene/humusmasser skal nyttes ved istandsettingen/revegeteringen og legges i depot. Depotet kan være en foreløpig skjerm/voll mot naboer/innsyn. Furnes masseuttak 8

8 For at vegetasjon skal kunne etablere seg trenger de litt løsmasse å spire i. Litt vann og næring i tillegg så vil det vokse. Finere løsmasser fra bruddet kan derfor gjerne ligge igjen på pallene/flatene for å lette ny etablering/feste for røttene. På disse fordeles tidligere avskavede humusmasser. Andre humusstoffer som kan blandes inn er f.eks. kompostert kloakkslam, bark eller torv. Ekstra næring med gjødsel i en etableringsfase (3 4 år) kan være gunstig. Men gjødslingen må nedtrappes og avsluttes etter hvert for å få en vegetasjonstilstand som harmonerer med omgivelsene. Flora Eksisterende arter og sammensetning sammen med naboområdets bør legges til grunn for valg av plantemateriale. Humusmassene/løsmassene som er tatt vare på vil dessuten kunne inneholde frø og røtter fra sitt opprinnelsessted, slik at de vil etter hvert kunne etablere seg på nytt. Men for å hjelpe naturen, og for å få en raskere dekning av de sprengte pallene, bør det plantes trær. Typisk bunnvegetasjon Av trær foreslås vanlig gråor og vanlig furu. Gråora er en pionerart som etablerer seg lett og har rotknoller som tar nitrogen fra lufta og bedrer jordbunnforholdene. Den vil vokse til og hjelpe til å skjerme for furua som vokser noe seinere. Gråora har kort levetid og etter hvert ful furua overta og dominere vegetasjonsbilde slik som det er i dag. Det bør brukes små planter - masseplanter etter NS 4410 lik de som brukes i skogbruket. Det bør plantes tett (f.eks. 1,5 m i forband) for en god del vil dø ut i løpet av de første åra pga. vanskelige forhold som f.eks. ujevn tilgang på vann. Etterbruk Etter endt uttak kan det nederste platået på kote 7 10 m over havet bli et flatt område på størrelse med 4 5 fotballbaner. Det bør derfor tas stiling til hva området ev. skal brukes og ferdigstilles til etter endt bruk. Dette med tanke på underveis å ta vare på løsmasser et. som grobunn for ev. jordbruk. Området bør få landskaps- og naturtilpasset etterbehandling. Pionerarter kan plantes - særlig dersom men ønsker skogbruk eller naturlig etterbruk. Furnes masseuttak 9

9 Ønskes deler av området (gjelder de flate partier) gjenskapt til jordbruk (beite) bør sluttrenskingen ta hensyn til dette samtidig som at alle humus-/toppmasser som er tatt vare på, brukes til slutt. En løsning kan også være å sprenge ytterligere ned i midten eller sprenge mot midten for å danne innsjø. Rundt denne vil det kunne dannes spesiell fuktkrevende vegetasjon. * * * Furnes masseuttak 10

Like dokumenter

a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning.

REGULERINGSPLANBESTEMMELSER Generelt 1 Områdeavgrensning a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning. 2 Formål med planen a. Uttak av steinmasser til