NYE NÆRINGSBYGG LANDSKAPSVURDERINGER

Transkript

1 Beregnet til Trondheim kommune Dokument type Notat Dato 01/2016 HEGGSTADMOEN REGULERING NYE NÆRINGSBYGG LANDSKAPSVURDERINGER Illustrasjon av forslag til detaljregulering med foreslåtte næringsbygg sett fra Klætt

2 HEGGSTADMOEN REGULERING Revisjon 0 Dato 2016/01/20 Utført av TNNTRH Kontrollert av EKJTRH Godkjent av Beskrivelse TNNTRH Rambøll Mellomila 79 PB 9420 Sluppen N-7493 Trondheim T F Heggstadmoen landskapsbilde

3 HEGGSTADMOEN REGULERING Landskapsvurderinger Det vises til følgende dokumenter: - Bilde av 3D-modell av forslag til Plan for detaljregulering sett fra Klætt (på forsiden av denne rapport) - Notat fra Trondheim kommune v. Lynum, datert Referat fra møte hos Trondheim kommune, Eierskapsenheten, datert Bilder av 3D-modell av justerte planløsninger sett fra dagens E6 ved Klætt og fra Kattem, mottatt Næringsbygg sett fra Klætt og Gaulavassdraget Det er påpekt at «Utgangspunktet her er at ny bebyggelse ikke skal vises fra Gauldalvassdraget og dalføret som landskapsrom». Videre er det framholdt at «Nye bygninger skal i utgangspunktet ikke vises fra Klett og fra ny E6» I forhold til ovenstående har vi følgende kommentarer: Kommunen har stor mangel på tomter til lager/industri. Årsaken er blant annet at det et stort ønske om å flytte slik virksomhet fra byutviklingsområdet på Nyhavna til andre og bedre egnede arealer i kommunen. Det området som det er mulig å bebygge med lager/industribygg innenfor detaljreguleringen på Heggstadmoen er slik geografisk plassert at det uansett vil måtte bryte horisontlinjen for Heimdalsplatået når de foreslåtte byggene sees fra deler av Klættområdet og Gaulas landskapsrom. Bygningenes foreslåtte lokalisering er blant annet bestemt av føringer i forhold til geotekniske forhold, kraftlinjer, adkomstveger og annen eksisterende arealbruk innenfor planområdet. Vi mener at på tross av bygningenes størrelse og den noe uheldige lokaliseringen på en bakkekam, så er landskapsvirkningen av det foreslåtte tiltaket sett fra Klætt moderat negativt av følgende årsaker: 1. Avstanden fra Klætt til den aktuelle bebyggelsen er så stor at den visuelle virkningen for landskapsbildet vil bli lite påtrengende. Dette ser en klart når en studerer bilder av terrengmodellen (jfr. illustrasjoner på forsiden og nedenfor). 2. Sett fra Klætt er Heimdalsplatået ved den foreslåtte bebyggelsen en meget slak landskapsform, med en silhuett som også er lite markant i forhold til andre markante vertikale vegger i dette store landskapsrommet. Det refereres her til Gauldalsvassdraget og dets landskapsrom, som ved Klætt også henger sammen med fjordens landskapsrom. De mest markante landskapsveggene i Gaulas landskapsrom sett fra Klætt er åskammen mellom Heimdal og Byneset, Vassfjellet og åsryggen vest for Gaula mot Melhus.

4 HEGGSTADMOEN REGULERING 3. Bilder av modell viser også at på grunn av den store avstanden vil ulike byggehøgder eller mindre justeringer av bygningenes plassering innen planområdet ikke ha så stor betydning for landskapsbildet når en ser bygningene fra Klættområdet. Modellbilder med ulike byggehøgder viser imidlertid likevel at en lav og oppbrutt bebyggelse gir en silhuettvirkning som er mindre negativ for landskapsbildet (jfr. sammenligningen nedenfor). Næringsbygg sett fra Kattem Fra Kattem bidrar skogholtet vest for den foreslåtte næringsbebyggelsen til å svekke det visuelle inntrykket avbygningene vesentlig. Dette gjør at de ulike variantene av høgder og plassering (tilbaketrukket) gir liten forskjell for landskapsbildet. Vi ser imidlertid at ulik fargesetting kan ha stor betydning for landskapsbildet (jfr. figurene 4-6 nedenfor) De ulike alternativene (illustrert ved bilder av terrengmodell sett fra Klætt og Kattem). Forslag til detaljreguleringsplan (vist sett fra Klætt på forsiden av dette notatet) Alt 1: Den nederste bebyggelsen er trukket litt tilbake i forhold til tidligere og redusert med 3 meter. (vist nedenfor jfr. billedtekst figur 1 og 4)) Alt 2: Variasjon på det øverste platået 18-24m 12m 18m 12m, nederste del tilbaketrukket og redusert til 12m (vist nedenfor jfr. billedtekst figur 2 og 5) Alt 3: All bebyggelse på det øverste platået og i skråningen er 12m (vist nedenfor jfr. billedtekst figur 3 og 6) Konklusjon Sett fra Klætt Sammenligningen av bilder av terrengmodeller av de ulike alternativene viser at alternativ 1 er minst negativ for landskapsbildet sett fra E6 ved Klætt (Jfr. kommentarer i billedtekstene nedenfor). Alternativ 1 og forslag til reguleringsplan (forsiden av notat) er tilnærmet likeverdige i forhold til negative virkninger for landskapsbildet. Sett fra Kattem Illustrasjonene viser at det er liten forskjell på landskapsvirkningen for de ulike alternativene, men at alternativ 3 med ens byggehøgde på 12 meter gir en stiv horisontal virkning av bebyggelsen. Dette er uheldig. Kart med forslag til detaljregulering og alternativ 1 ansees derfor som likeverdige og minst negativ for landskapsbildet. Det presiseres at det er små forskjeller mellom de ulike alternativene.

5 HEGGSTADMOEN REGULERING Avbøtende tiltak Fargebruk. De enkle visualiseringene (terrengmodell) viser at fargebruken vil ha en relativt stor betydning for hvordan disse store byggene vil oppleves både i forhold til nærvirkning (Kattem) og fra avstand (Klættområdet/Gaulas landskapsrom). Mørke og «tunge» farger (f.eks. jordfarger) er klart å foretrekke framfor lysere pastellfarger. Vi anbefaler at det utarbeides en helhetlig fargeplan for næringsbebyggelsen. Treplanting. Alle tilgjengelige arealer innenfor planområdet som ligger i og omkring den regulerte bebyggelsen og som kan tilplantes med trevegetasjon bør benyttes til dette, selv om effekten for fjernvirkningen vil være begrenset. En må erkjenne at med mindre en tar i bruk dyrket mark sør for/utenfor reguleringsplanens foreslåtte avgrensing, vil en ikke kunne etablere trevegetasjon som virkelig monner i forhold til visuelt å kunne redusere landskapsinngrep/ silhuettvirkning av de foreslåtte byggene når de betraktes fra Klætt. Fra Kattem vil imidlertid etablering av trevegetasjon mellom byggene kunne få stor betydning når de vokser til.

6 HEGGSTADMOEN REGULERING FOTOS AV TERRENGMODELLENE Figur 1: Sett fra Klætt alternativ 1 - Den nederste bebyggelsen er trukket litt tilbake i forhold til tidligere og redusert med 3 meter. Virkningen sett fra Klætt er en variert og ledig bebyggelse. Vi ser hvordan avtrappingen på bygget lengst vest (til venstre) har en positiv effekt på silhuettvirkningen sammenlignet med bygningen på samme sted i figur 3. Figur 2: Sett fra Klætt alternativ 2 - Variasjon på det øverste platået 18-24m 12m 18m 12m, nederste del tilbaketrukket og redusert til 12m. Bebyggelsen er noe mer ruvende enn i figur 1, men avstanden demper mye av virkningen av de økte bygghøgdene.

7 HEGGSTADMOEN REGULERING Figur 3: Sett fra Klætt alternativ 3 - All bebyggelse på det øverste platået og i skråningen er 12m. Legg merke til den uheldige plassering/form/ farge på bygget helt til venstre. Figur 4: Sett fra Kattem alternativ 1 - Den nederste bebyggelsen er trukket litt tilbake i forhold til tidligere og redusert med 3 meter. I forhold til situasjonen fra denne standplassen med skogholtet i forgrunnen gir dette liten effekt for landskapsbildet.

8 HEGGSTADMOEN REGULERING Figur 5: Sett fra Kattem alternativ 2 - Variasjon på det øverste platået 18-24m 12m 18m 12m, nederste del tilbaketrukket og redusert til 12m. Fra denne standplassen har dette liten betydning for landskapsbildet sammenlignet med figur 4. Figur 6: Sett fra Kattem alternativ 3 - All bebyggelse på det øverste platået og i skråningen er 12m. Vi ser at dette gir et «stivt» helhetsinntrykk av bebyggelsen.

9 NY E6 KATTEM HEGGSTADMYRA 1: (A3)

10 FØR ETTER Perspektiv E6, brune volumer

11 FØR ETTER Perspektiv E6, hvite volumer

12 FØR ETTER Perspektiv Kattem, hvite volumer

13 FØR ETTER Perspektiv Kattem, brune volumer

14 HVITE VOLUM BRUNE VOLUM Perspektiv sett fra veien, Hegstadmyra

15 A B' I D RETT C' Utelager Utelager B 1 5,1* I ND USTRI I D RETT Hageavfall 14000m2 C Revisjon Fase Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Regulering, illustrasjon Containerlager Trevirke midlertidig 3000m2 lager 5DP E OO1 RUJH $6 5HJLRQ 0 LGW1 RUJH Mellomila TRONDH EI M - Tel Fax Dato Trondheim kommune Detaljregulering H egstad n e n a b n r RDFballer 4500m2 e J RDFballer 2500m2 Eksisterende vegetasjon bevares A' Tegnet EI JA Kontrollert EGL Oppdragsnummer Plassering av lengdesnitt Dokumentansvarlig MBN Filnavn LAP_I LLUSTRASJONS PLAN_6130 0nOHVWRNN 1:4000 ( A3) Kompleks Bygg Etasje Fag System Type L Containerlager / SHQXPPHU 01 Prosjektfase Revisjon Status

16 A - A' Planens begrensning Høyspentledninger N4 (Ny næringsbebyggelse) f_kv1 o_ren2 (Mulig SESAM-bygg) f_kv1 o_i1 (Mulig knøttecross) Planens begrensning Eksisterende næringsbebyggelse Planens begrensning Høyspentledninger Dovrebanen Heimdalsvegen B - B' Høyspentledninger N4 (Mulig SESAM-bygg) Planens begrensning f_kv1 Planens begrensning Dovrebanen f_v1 Heimdalsvegen C - C' N3 (Ny næringsbebeyggelse) Høyspentledninger o_ren2 (Mulig SESAM-bygg) Planens begrensning SMITH lagerbygg Planens begrensning Kattemskogen f_kv1 MESTA o_gs2 f_kv2 Dovrebanen Heimdalsvegen 01 Gjøre snitt mer detaljerte og forståelig EIJA EGL EGL Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase Regulering, illustrasjon TEGNFORKLARING Ny næringsbebyggelse Eksisterende næringsbebyggelse Terreng Bakenforliggende terreng Planens begrensning på plankartet 5m koter Rambøll Norge AS - Region Midt- og Nord-Norge Mellomila TRONDHEIM - Tel Fax Trondheim kommune Detaljregulering Hegtad Lengdesnitt fra vest mot øst DATO: TEGN: EIJA KONTR: EGL Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase SAMF 01 MBN Filnavn Lengdesnitt.dwg Målestokk 1:1500 (A1)