Verdal kommune Sakspapir

Transkript

1 Verdal kommune Sakspapir Melbygruva - vurdering av driftsforhold Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunen gir sin tilslutning til at videre driftsforhold og avslutning av Melbygruva på eiendommen gnr. 129, bnr. 1, avklares gjennom behandling av regulerings- og driftsplan. Vedlegg: Oversiktskart planlagt uttaksområde. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Planstyring på vegne av grunneier/tiltakshaver dat Saksopplysninger: Bakgrunn. Kommunens planog utviklingskomite gjennomførte befaring i Melbygruva den 21. april Etter dette ble det stilt spørsmål fra representanter i komiteen om hvordan videre driftsopplegg for Melbygruva er tenkt gjennomført. På grunn av de driftsproblemer som ble meddelt komiteen, var flere av representantene inne på den vurdering at videre uttak i Melbygruva må avsluttes og det må utarbeides plan for avslutning og etterbehandling. Administrasjonen har derfor fått i oppdrag å utrede sak om situasjonen i Melbygruva. Beskrivelse av forekomsten. Melbygruva på eiendommen Melby 129/1 er del av grusforekomsten Sunnby som strekker seg fra Lysthaugen nordøstover til Verdalselva. Forekomsten er en breelvavsetning som hovedsaklig består av sortert sand og grus. Det er betydelige lag av leir-/siltsedimenter på toppen av forekomsten. Forekomsten har en utstrekning på ca 370 dekar, og antas å ha et volum på litt i overkant av 7 mill. m 3. Avsetningen har en fortsettelse mot nord under Verdalselva, der forekomsten antas å representere et større grunnvannsmagasin. Søndre del av forekomsten er bebygd av boligfelt i Lysthaugen. I 1

2 midtre parti av forekomsten er det et større gravfelt med mange gravhauger, som er automatisk fredet kulturminne. Utstrekning av grusforekomsten Sunnby 2

3 Uttaksområder og avgrensning reguleringsforslag Uttak. Det er tatt ut betydelige mengder grus fra flere masseuttak gjennom årene. Uttakene er oppstartet for så pass lenge siden at det ikke var tradisjonell planbehandling etter planog bygningsloven. På eiendommen Sundby østre har det foregått uttak som ble avsluttet for ca 20 år siden. Uttaksområde framstår som et stort inngrep med ca 50 m høye skråninger. De bratteste skråningene er fortsatt uten vegetasjon så lang tid etter avslutning. Det foregår oppfylling i bunnen av uttaket med overskuddsmasser, og planen er å få slakket ut skråningen slik at vegetasjon kan etableres. Rett nord for Sundby østre på eiendommen Østgård har det også foregått uttak som nå er avsluttet. Her står det også fortsatt bratte skråninger uten vegetasjon, som representerer stygge sår i landskapet og burde vært reparert. På Graven søndre har det vært uttak til husbehov. Kommersiell drift som ble igangsatt i 1990, bla stanset på grunn av nærhet til gravhaugene nord for uttaksområdet. Melbygruva er det uttaksområdet som nå fortsatt er i drift. Dette er et forholdsvis stort uttak med et volum på ca m 3 pr år. I tillegg til grus er det også sprengt ut en mindre fjellforekomst innenfor området, som er knust til pukk. Massene går hovedsaklig til asfalt- og betongproduksjonen. På grunn av mektige leirlommer i uttaksområdet har 3

4 det de senere årene oppstått betydelige driftsproblemer med å få tatt ut grusen. Driver av masseuttaket TG Grus as har derfor sammen med grunneier ønsker om endringer av driftsopplegget. Planstatus. I 1997 ble det igangsatt arbeid med regulerings- og driftsplan for utvidelse av masseuttaket på Melby. Plandokumentene var den gang framlagt for høring og offentlig ettersyn. Fra fylkeslandbruksmyndighetene ble det påpekt behov for endringer av planforslaget, der det legges opp til en mer samlet vurderinger av hele grusforekomsten uavhengig av eiendomsgrenser. Dette synes å kunne gi bedre grunnlag for å fastlegge driftsomfang og etterbehandlingsopplegg. Kommunen var dessuten da i gang med kommunedelplan for masseuttak. Det ble derfor besluttet å avvente videre behandling av reguleringsplanen inntil kommunedelplanarbeidet var avsluttet, da denne prosess ville gi nærmere avklaring på hvordan den aktuelle grusforekomst burde utnyttes. Kommunen innstilte dermed på at det ble gitt midlertidig dispensasjon for videre drift i Melbygruva. Kommunedelplanen for massetak ble vedtatt av kommunestyret i januar Med denne planen ønsket kommunen å få bedre styring med masseuttakene samt legge en langsiktig forvaltningsstrategi for utnyttelsen av grus- og pukkressursene. For Sunnbyforekomsten er det i kommunedelplanen vurdert at uttak kun bør foregå i den nordre del av forekomsten. Uttak her vil også medføre et betydelig landskapsinngrep. Massene er imidlertid av god kvalitet, uttaket ligger sentralt, få mennesker sjeneres direkte av driften eller transport fram til riksveg 72. Det konkluderes med at den nordvestre del av forekomsten tilsvarende reguleringsforslaget, disponeres til område for masseuttak. Nytt forslag til reguleringsplan må utarbeides snarest mulig. Den nordøstre del av forekomsten disponeres som reserve, dvs. områder der det må foretas en grundigere avveining av arealinteressene. Uttak i den søndre del av forekomsten vil komme i konflikt med bebyggelse, kulturminner, landskap, vilt og riksveg 72. Det er derfor ikke tilrådelig med uttak i sørlige del av forekomsten, og de eksisterende uttaksområder her bør derfor avsluttes med oppfylling, planering, tilsåing og beplantning. 4

5 Tiltakhavers/grunneiers planer og vurderinger. Som grunnlag for å vurdere situasjonen for Melby grustak, har vi også bedt om å få opplysninger fra tiltakshaver/grunneier om hvilke planer og vurderinger de har for uttaksområdet. De har i den sammenheng gitt følgende opplysninger: Driftsmessig forsvarlighet. Videre drift er sikkerhetsmessig forsvarlig. Driften utføres på en slik måte at man ivaretar sikkerheten i forbindelse med uttaket, og for å ivareta kvaliteten på massene som tas ut er det ikke rom for tilfeldigheter med driften. Slik situasjonen er i dag er det ikke økonomi til å utføre en god avslutning av uttaket. Arbeidet med avslutning vil kreve mye ressurser, og mengden grus som kan tas ut blir for liten til å finansiere dette. Grusressursen skal jo også finansiere den daglige driften av grustaket som næringsvirksomhet. Det økonomiske avhenger av hva som tillates i forbindelse med godkjenning av nye planer for området. Videre driftsopplegg. Slik situasjonen er nå, så har man nådd en grense for hvor langt inn mot eksisterende eiendomsgrenser (på toppen av uttaket). Dersom det ikke er aktuelt å gå inn på andre eiendommer må deler av dagens uttak ferdigstilles. Det er mulig å drive noe lenger østover. Dette går fram av vedlagte kart. Økonomien i dette er noe usikker. Det er registrert grus nedenfor det området som drives som uttak i dag. Dette er dyrket mark hos samme grunneier. Ved å ta ut grusmasser her i område som er langt mer tilgjengelig kan man sette av midler i fond som muliggjør ferdigstillelse av både det eksisterende uttaket og de nye områdene nedenfor. Uttaket nede på flata er tenkt utført etappevis med tilbakeføring til landbruksområder etter hvert som man tar ut grus. Leirmasser fra toppen av dagens uttak kan brukes til å fylle opp til ønsket nivå på nytt landbruksareal, fortrinnsvis dyrket mark. Dette alternativet gir best mulighet til å sikre nok midler til avslutning og etterbehandling av hele området. Avslutning og etterbehandling. I første omgang er det ønskelig driftsmessig og økonomisk å ta ut mest mulig av en svært god ressurs, men under dagens forutsetninger vil eiendomsgrenser, skråninger, høyder osv føre til at dette har sin begrensning. Med dette som utgangspunkt er planen for avslutning i dagens uttak at når den grusen som er tilgjengelig er tatt ut, benyttes leirmasser fra avdekning på toppen (ved uttak videre østover) til å stabilisere skråningene ved at den legges opp mot grusskråningen. Det er påbegynt etablering av en anleggs-/avlingsveg opp gjennom uttaket, og det vil også her stabiliseres med leirmasser, bl.a. opp mot gravhaugen på toppen av uttaket. På møtet med kommunen ble det tatt opp fra kommunens side hvilke muligheter det er for å drive lenger innover i uttaket. Det er et ønske også fra kommunens landbruks- 5

6 avdeling at gode ressurser bør utnyttes i størst mulig grad, uavhengig av eiendomsgrenser. Dette vil berøre andre eiendommer, så dette har vi i utgangspunktet ikke tatt stilling til i denne omgang. Det er naturligvis interessant å fortsette driften dersom ressursen og kvaliteten fortsatt er god. Det er en kjent sak at det er en del delvis bløt leire på toppen, og at en er nede på fjellet i bunnen av uttaket. Før en drift videre innover kan planlegges må det avklares med eier av naboeiendom, og det må gjennomføres grunnundersøkelser for å kartlegge ressursen i forhold til mengde avdekningsmasser og dybde til fjell. Kostnader med avslutning/etterbehandling. Det er ikke foretatt beregning på hva dette vil medføre av kostnader, men en avslutning av uttaket slik det står i dag vil ikke framskaffe nok midler til å utføre en tilfredsstillende avslutning. Uttaket er drevet gjennom flere tiår, og enorme mengder grus er tatt ut uten tanke på istandsetting etter avsluttet drift (dette er ikke spesielt for dette grustaket, dette var vanlig praksis overalt). Det er først i den senere tiden at det har blitt avsatt penger på fond underveis for å være sikret at det finnes midler for en tilfredsstillende avslutning og istandsetting. Dette har aktualisert svaret ovenfor med å drive et lett tilgjengelig uttak på dyrkajorda ved gården, og gjennom dette sette av midler (sannsynligvis pr noe høyere sats pr m³ enn det som er vanlig). Realisme i snarlig avslutning. Mener at kommunen må se det som viktigere at det blir en god avslutning, med tanke på bl.a. innsyn og etterbruk, enn at man ser kun på tiden det tar å få avsluttet driften. Som nevnt tidligere avhenger alt dette av hva som tillates i forbindelse med framtidige planer. Når det gjelder områder for uttak som eventuelt etableres nede på dyrkajorda, vil det avsluttes og tilbakeføres til landbruk etappevis så fort driften tillater det. Dette vil utføres samtidig med at dagens eksisterende uttak ferdigstilles. Vil i tillegg bemerke at grusen fra Melby er av svært god kvalitet, og bl.a. sertifisert for asfaltproduksjon. Uttak av masser i Melby vil bety en betydelig mindre transportkostnad enn transport fra andre grustak i kommunen. Dette vil gi også gi en miljømessig gevinst. Vurdering: I følge opplysninger som gis av tiltakshaver vil kostnadene med en avslutning av uttaksområdet slik det står i dag, bli så omfattende at innestående beløp på grusfondet (ca kr ) ikke vil være tilstrekkelig. Tiltakshaver ønsker derfor å få tatt ut grusen på dyrkamarka nedenfor eksisterende uttaksområde. Dette vil være et forholdsvis enkelt uttak driftsmessig, og kan derfor bidra til å framskaffe de midler som er nødvendig for en tilfredsstillende avslutning av hele uttaksområdet. 6

7 Med grunnlag i disse opplysninger tilrås det igangsatt arbeid med regulerings- og driftsplan for Melbygruva. 7