NOTAT. Landskapsvirkning Klinkenberghagan. 1. Situasjon

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Detaljregulering for Klinkenberghagan Kunde Lier Eiendomsselskap KS Notat nr. Rev /01/26 Dato 2016/11/21 Til Fra Lund Kopi Landskapsvirkning Klinkenberghagan 1. Situasjon Planområdet Klinkenberghagan ligger vestvendt i Lierdalen og eksponert i terrenget. Området ligger i nedkant av et karakteristisk kulturlandskap som har stor verdi for Lierdalen, og ligger i nærhet til jordbruksareal og frukthager. Dato 2016/11/21 Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes N-3001 Drammen T F Fjernvirkning fra Eikerseterveien på andre siden av Lierdalen. Store deler av planområdet består i dag stort sett av skog i tillegg til et mindre areal som i dag er jordbruksareal. Skogkledde arealer er mer tydelig om vinteren enn gjennom resten av året. Lengst nord på planområdet er det i dag hogd et stort areal med skog som gir en kontrast i landskapet fra det vegetasjonsfylte. Dette kan gi en pekepinn på hvordan landskapsbildet vil bli dersom resten av Rambøll Norge AS 1/5 NO MVA

2 skogen på planområdet fjernes. Særlig om vinteren vil åpne, snødekte arealer synes godt i terrenget. Fjernvirkning fra Eiksetervegen vinterstid. 2. Landskapstyper Lierdalen domineres av et ujevnt lappeteppe med jordbruk og dyrking, hvor Lierelva slynger seg nedover i bunnen av dalen med stedvis tett vegetasjon langs elva. Innimellom jordbrukslandskapet er det enkelte steder «flekker» av skog. Planområdet består av mye skog som er omringet av arealer bestående av hogstflater, jordbruk og bebyggelse. Det vil være positivt for både fjern og nærvirkning å bevare de få stedene som fortsatt består av skog i Lierdalen. De vegetasjonskledde arealene er med på å dele inn landskapet og fortsatt gi landskapet variasjon. 2/5

3 Skog Rik boreal løvskog Jordbruk/dyrking Bekk Avgrensning planområde Sti Illustrasjonen over viser grov inndeling av ulike landskapstyper. De arealene som ikke er gitt noen farge og fremstår som hvite, er arealer som er berørt av menneskelige inngrep, enten bebygd eller nylig hogd. Den flekkvise forekomsten av skog bærer tydelig preg av hogst, selv om noen av arealene innimellom består av jordbruk/dyrking. Ved naturtypekartlegging (Rambøll 2015/06/18) ble det registrert et område med rik boreal løvskog med mosaikk av rik edelløvskog (C-lokalitet). Deler av området ligger i område som skal reguleres til naturvern, mens hovedvekten av området ligger i den delen som er avsatt til bolig i kommuneplanen. Ved avsetting av interne grøntområder inne på boligfeltet bør det prioritertes å legge grøntområdene innenfor avgrensningen av denne naturtypelokaliteten. Dette vil også være positivt for å skape et naturlig skille i landskapet, og forsterke skillet mellom fremtidig boligfelt og eksisterende kulturlandskap. 3/5

4 3. Inngrepets virkning Ved etablering av boliger vil det bli en endring i landskapet fra naturlikt landskap til bebygd landskap. I hvilken grad utbyggingen kommer til å dominere i landskapet med tanke på fjernvirkning, kommer an på hva slags bebyggelse som blir etablert. Hvis det tillates boligtyper som krever flat mark, vil det bli høye skjæringer bak bygningene og fyllinger ut mot Lierdalen. Tillates det en boligtype som er tilpasset terreng vil inngrepene bli noe mer dempet. Enkelthus med hager og vegetasjon i mellom vil ikke gi en like dominerende fjerneffekt som for eksempel terrasseblokker. I tillegg vil valg av farge og fasademateriale være av betydning. Mørke, naturlike farger og materialer er å foretrekke fremfor signalfarger og lyse materialer. Fjernvirkning som følge av store terrenginngrep kan være vanskelig å dempe (fyllinger) eller nærmest umulige å dempe (høye fjellskjæringer). Bruk og bevaring av vegetasjon vil være avgjørende for å dempe fjernvirkningen. Ved etablering av den nye atkomstvegen vil det bli nødvendig med fyllinger ned mot et jordbruksareal som ligger like nedenfor, øst for Gamle Ringeriksvei. For å forhindre at fyllingen blir for dominerende både med tanke på lokal virkning og fjernvirkning, er det viktig at den blir så slak som mulig og ikke brattere enn 1:2. Overflaten må vegeteres med stedegen vegetasjon på en naturlik måte. Slik vil fyllingen integreres i det eksisterende landskapsbildet. Når det gjelder fjellskjæringer er det vanskelig å integrere disse i landskapet på en god måte, da det er et kraftig inngrep i terrenget. Råhugget fjell kan tilføye en positiv effekt til et sted. Grad av fjellsikringstiltak vil ikke bli kjent før man har startet bearbeidingen av terrenget for å anlegge atkomstvegen og tilpasning av terrenget til byggene som skal bygges. Hvis det må til sikringstiltak er det viktig at disse blir så diskre som mulig. Bolter og nett er bedre egnet enn betongsprøyting med tanke på estetikk og synlighet i terrenget. 4. Bebyggelseshøyde Terrenget i området som skal reguleres er bratt. Fra Hennumveien er det jevnt skrånende terreng vestover. Høyden på byggene bør holde seg under høyden på Hennumveien som starter ca. på kote 243 i sør og stiger opp til kote 248 før den går ned mot ca kote 239 helt i nord. Det anbefales at byggene holder en høyde som ikke overskrider kote 240 i bakkant. Dette gjør at byggene ikke blir ruvende i terrenget, både med tanke på lokal- og fjernvirkning. 5. Estetikk/bomiljø/lokal virkning Skala er viktig når det gjelder trivsel og følelse av velvære. Det er forsket mye på mennesket og dets forhold til omgivelsene, og hvordan vi opplever ulike fysiske forhold rundt oss. Ved utvikling av et boligområde er det viktig at denne kunnskapen tas i aktiv bruk. Moderne metoder og maskineri har gjort det mulig for oss å tilpasse terreng til våre behov, der vi tidligere måtte tilpasse oss terrenget og andre naturgitte forhold. Når det gjelder Klinkenberghagan er dette muligens ekstra viktig å ta hensyn til. Området ligger eksponert i et særegent kulturlandskap der mennesket nettopp har slått seg ned på grunn av gode naturgitte forhold. Det bør være et mål i denne reguleringen å tilpasse seg kulturlandskapet i Lierdalen så godt som mulig. 4/5

5 Med tanke på lokal virkning kommer det ikke til å bli en veldig stor forandring å gå eller kjøre langs Ringeriksveien. Det er mulig at noe av den høyeste, terrasserte bebyggelsen vil titte frem, men det kommer an på hvor mye av den eksisterende vegetasjonen som blir bevart og hvor mye vegetasjon som kommer til å bli etablert i forkant og nedenfor boligene. Ved avkjøringen fra Ringeriksveien og opp Nordalveien vil den nordligste bebyggelsen på planområdet synes godt og man får et inntrykk av at man kjører inn i et boligfelt. De nye boligene vil ikke skille seg drastisk ut i fra resten av området, da det er bygget flere boliger her den siste tiden. Gamle Ringeriksvei vil i fremtiden bli bebygd på begge sider ved avkjøringen sørover fra Nordalveien. Den tidligere tipplassen vest for Gamle Ringeriksvei og jordbruksarealet nord for veien vil bli tettbebygde områder med den terrengbehandlingen som er nødvendig for å etablere boligene med tilhørende bearbeidede uteområder. Landskapet vil endres fra lite til fullstendig opparbeidet. Innover den nye anlagte veien vil den terrasserte bebyggelsen på østsiden av veien bli mer og mer synlig. Lokalt sett vil byggene virke ruvende i terrenget i og med at man i hovedsak beveger seg på nedsiden og mellom de. I hovedsak vil altså dagens naturlige og jordbrukspregede landskap bli endret og få et mer bolig-preg, med menneskeskapte terrengformer og ny bebyggelse. 6. Behandling av planområdets terreng og vegetasjon Det er viktig å ta vare på de karakteristiske trekkene ved terreng og vegetasjon inne på planområdet, både for å minimere fjernvirkningen men også for lokal virkning. Området som strekker seg ned mot Nordalfeltet er småkupert og består blant annet av en liten kolle (hogstområdet nord på planområdet). Det går en bekk gjennom området, i et lite søkk øst for kollen, og når det regner mye dannes flere mindre bekker i tråkk og stier inne i området. Det kan vurderes å se på bevaring av øvre del av kollen og bekken i sammenheng, i og med at det er to karakteristiske landskapselementer inne på området. Kollen kan utnyttes, men større terrenginngrep som gir store skjæringer bør unngås. Sørøst for kollen ligger den bevaringsverdige skogen som anbefales at blir bevart så godt det lar seg gjøre. Ved å bevare skogen som en gjennomgående struktur øst/vest, avskjæres store deler av området som er avsatt til bolig. Det kan derfor være aktuelt å føre en veg gjennom området. Dette må gjøres på en mest mulig skånsom måte. Lokalt sett kan deler av disse arealene brukes til oppholdsarealer for beboerne. Det å legge oppholdsarealer i sammenheng bekk, vegetasjon og terreng gir et ekstra element som er spennende for barn å leke i. Når det gjelder den eksisterende stien inne på området, bør det bevares et grøntdrag på hver side av stien. Dette skaper et lokalt skille og variasjon, i tillegg til at det sikrer en grønn forbindelse mellom Klinkenberghagan og kulturlandskapet øst for området. 5/5