Ullensaker kommune. Konsekvensutredning naturressurser. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Konsekvensutredning naturressurser Utgave: 1 Dato:

2 Konsekvensutredning naturressurser 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Konsekvensutredning naturressurser Utgave/dato: 1 / 24. okt Arkivreferanse: - Oppdrag: Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Oppdragsleder: Asle Flatin Fag: Vann og miljø Tema Forretningsområde1 Skrevet av: Ola Nordal Kvalitetskontroll: Berit Okstad

3 Konsekvensutredning naturressurser 2 FORORD Asplan Viak er engasjert av for å utarbeide reguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg øst for Hurdalssjøen i Eidsvoll kommune. Denne rapporten er en av flere utredninger som gjøres i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Jostein Skjefstad i er kontaktperson for oppdraget. Asle Flatin er oppdragsleder for Asplan Viak. Berit Okstad er ansvarlig for reguleringsplan. Ola Nordal har skrevet denne rapporten. Sandvika, 24/10/2014 Ola Nordal Fagansvarlig Naturressurser Berit Okstad Kvalitetssikrer

4 Konsekvensutredning naturressurser 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Utredningskrav Definisjon av plan- og influensområdet Datainnsamling Vurderingsmetode Verdivurdering Dagens situasjon Verdivurdering skogbruk Omfang og konsekvenser av Tiltaket Oppsummering av omfang Konsekvensvurdering Forslag til avbøtende tiltak...15

5 Konsekvensutredning naturressurser 4 1 INNLEDNING skal bygge nytt vannbehandlingsanlegg på østsiden av Hurdalssjøen ved Staviåsen, ca 300 meter sør for Larsvika. Planlagt anlegg omfatter oppgradering av eksisterende 1.5 km skogsbilvei fram til anleggsområdet, framføring av ledningstrasé langs denne veien, og utbygging av vannbehandlingsanlegg, vanninntak og rørgate i åssiden ned mot Hurdalssjøen. Det gjennomføres konsekvensvurderinger i tilknytning til regulering av området, og Fylkesmannen har i den forbindelse bedt om at det utarbeides konsekvensutredning og miljøoppfølgingsplan knyttet til fare for forurensning og negativ påvirkning av naturmiljøet. Asplan Viak er engasjert til dette arbeidet, og denne rapporten inneholder konsekvensvurderingen. 1.1 Utredningskrav Utvalg for næring, plan og miljø i Eidsvoll kommune har gjort følgende vedtak i PS sak 63/14, Fastsetting av planprogram for detaljregulering av Hurdalssjøen Vannbehandlingsanlegg: I medhold av plan- og bygningslovens 12-9 vedtar Kommunestyret forslaget til planprogram for utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Hurdalssjøen Vannbehandlingsanlegg. Planprogrammet er datert 9.juli Konsekvenser for naturressurser, beite og skog utredes. Det ønskes en klarere begrunnelse for valg av plassering av anlegget. Denne rapporten inneholder vurdering av konsekvenser for naturressurser, beite og skog. 1.2 Definisjon av plan- og influensområdet Planområdet består av områder som blir direkte påvirket eller berørt av det planlagte tiltaket, dvs. selve anlegget, atkomst-/driftsveger inklusive fyllinger/sidearealer samt arealer til buffersoner. Planområdet er vist i figur 1.

6 Konsekvensutredning naturressurser 5 Figur 1. Planområdet. Influensområdet er arealer utenfor det definerte planområdet som kan bli påvirket av det planlagte tiltaket. Dette gjelder i denne sammenhengen primært hele Staviåsen som er et helhetlig skogområde, og som også utgjøre en samlet del av Vestsiden Havneforening (beitelag). Vi har her avgrenset influensområdet til områdene sør for Østre Hurdalsveg, men presiserer at områdene med streifbeite henger sammen maed større skogsormåder nord for Østre Hurdalsveg (figur 2), og i vurderingene er det tatt hensyn til at Staviåsen inngår i dette større området. 1.3 Datainnsamling Vi har gjennomført datainnsamling gjennom intervjuer med interessenter i området og data fra kart og databaser på nett. Dette omfatter: Intervju med representant for grunneier. Mathiesen Eidsvold Værk v/skog- og eiendomsforvalter Øystein Løvli. Intervju med leder av Vestsiden Havneforening Håkon Blakkisrud. Intervju med grunneier og bruker av beite til sau, Anders Klaseie. Innhenting av data fra:

7 Konsekvensutredning naturressurser 6 Markslags- og skoginformasjon fra Kilden (Skog og landskap) Georessurskart fra NGU Influensområde Planområde Figur 2. Illustrasjonen viser prinsipiell avgrensing av plan- og influensområde for temaet naturressursen, beite og skog. 1.4 Vurderingsmetode Planprogrammet stiller ikke spesielle krav til metode for utredning av temaet. Vi benytter metodikk tilsvarende Statens vegvesens veiledning for konsekvensanalyser V712 (tidligere hb 140), metodikk for vurdering av ikke-prissatte temaer. Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser: - Verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. - Omfang. Med omfang menes en vurdering av hvordan et område påvirkes. - Konsekvens. Med konsekvens menes fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til dagens situasjon (alternativ 0). Konsekvens framkommer ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkning på området Verdivurdering Verdivurderingen er basert på fagtradisjoner og overordnete, nasjonale føringer. Hensikten er å skille mellom verdifulle og mindre verdifulle delområder. Forvaltningsprioritet og

8 Konsekvensutredning naturressurser 7 bevaringsstrategi er en del av verdibegrepet. Verdivurderingene angis på en glidende skala fra liten til stor verdi: Kriterier for verdivurdering av verdi naturmangfold er gjengitt i tabell under:

9 Konsekvensutredning naturressurser Omfangsvurdering Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor stor negativ eller positiv påvirkning det aktuelle tiltaket har for et område. Omfanget vurderes i forhold til referansesituasjonen (nullalternativet). Omfangsvurderingene angis på en glidende skala fra stort negativt til stort positivt omfang: Konsekvensvurdering Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensgraden for et alternativ framkommer ved å sammenstille verdi og omfang. Dette gjøres etter konsekvensvifta:

10 Konsekvensutredning naturressurser Avbøtende tiltak Utreder kan foreslå avbøtende eller kompenserende tiltak. Det er en viktig oppgave for utreder å vurdere justeringer som reduserer negative virkninger.

11 Konsekvensutredning naturressurser 10 2 VERDIVURDERING DAGENS SITUASJON 2.1 Verdivurdering skogbruk Vegetasjonen i planområdet og influensområdet består i hovedsak av tett barskog med gran, furu og innslag av bjørk. Det finnes enkelte partier hvor det er fjell i dagen som gir et mer åpent preg, ellers er det jorddekt. Berggrunnen er i hovedsak en granodiorittisk gneis. Skogen er i hovedsak en ca 30 år gammel bestand dominert av gran og furu. Bonitet er vist på kartfigur under og det er registrert middels bonitet i så godt som hele planområdet. Infuensområdene omkring planområdet veksler mellom middels og lav bonitet. Det er store sammenhengende skogarealer som vurderes å ha gode driftsforhold. Verdien av skogsområdet vurderes på dette grunnlag å være middels verdi.

12 Konsekvensutredning naturressurser Verdivurdering utmarksbeite Staviåsen inngår i Vestsiden Havneforening. Det er flere eiendommer som har rettigheter til beite/streifbeite i området. På skog og landskap sin arealinfokartløsning er det oppgitt at det slippes i størrelsesorden sau per km 2 i det større beiteområdet som Staviåsen inngår i. I følge leder i Vestsiden Havneforening er det for tiden én bruker som slipper sau på beite i Staviåsen. Vedkommende oppgir at det slippes 80 søyer med lam i området, og at det planlegges en økning opp mot ca 300 søyer med lam. Med to lam per sau tilsvarer det da en økning fra 240 til 900 dyr, og gitt at disse slippes i Staviåsen (som samlet utgjør ca 5 km 2 ) vil man komme opp i ca 180 dyr per km 2. Det er etter vår vurdering begrensede beiteressurser i Staviåsen i dag, fordi det er relativt lite god undervegetasjon. Verdien som utmarksbeite vurderes derfor som middels verdi Verdivurdering øvrige tema Det er ikke registrert spesielle naturressursverdier knyttet til jordbruksareal, reindrift, fiske, bergarter/malmer, løsmasser, eller vannressurser i området.

13 Konsekvensutredning naturressurser 12 3 OMFANG OG KONSEKVENSER AV TILTAKET Tiltaket er her beskrevet kun for å vurdere potensielle effekter på naturressursbruken i området. Beskrivelsen er ikke ment som uttømmende beskrivelse av prosjektet. Det kan bli mindre endringer og justeringer. Mengder er overslag som ikke må benyttes til kalkulasjon o.l. Influensområdet Staviåsen utgjør ca 5 km 2 areal. Hele området er skogkledd. Planområdet for vannbehandlingsanlegget har et areal på om lag 36 daa. I tillegg omfatter planområdet vegkorridoren på ca 15 daa. Endelig arealbeslag vil være noe mindre. Eksisterende skogsbilveg fram til anlegget skal oppgraderes med møteplasser og snuplass. Veglengde ca 1,7 km. Vegen vil få en bredde på 4,5 meter (dagens bredde er ca 3 m). Vegen skal gruslegges fram til det planlagte vannbehandlingsanlegget. Vegen vil få betegnelsen landbruksveg klasse 2. Snuplassen er dimensjonert for tømmerbil og vil ha en diameter på 30 meter. Langs vegen vil det være to meter «annet vegareal» (grøft) før det tenkes etablert en 3 meter bred skiløype. På vinterstid vil «annet vegareal» kunne fungere som en del av skiløypa med en total bredde på 5 meter. På sommerstid tenkes skiløypa benyttet som turveg og det planlegges lagt et dekke i form av bark eller liknede her. Netto arealbeslag fra skog til vegutvidelse og sti/løype blir dermed ca 10 daa. Det skal legges vekt på å bevare mest mulig eksisterende vegetasjon på anleggstomta. Anlegget skal tilpasses eksisterende høyder på stedet og det legges vekt på å legge byggene så lavt som mulig og inn i terrenget. Prosessanlegget er tenkt plassert med hovedplan på kote 195, ca 20 m høyere enn normal vannstand i Hurdalssjøen. Interne veier skal forsøkes å tilpasses eksisterende høyder slik at inngrepssonen minimeres. Arealer med terrenginngrep skal istandsettes med naturlig revegetering. Det øvre jorddekket på eksisterende tomt skal skaves av og benyttes som topplag på istandsatte skjæringer og fyllinger. Det nye anlegget vil få en sone med åpne gressarealer nær byggene. Det indre området vil gjerdes inne av hensyn til beitedyr. Årsaken til at bygningene må gjerdes inn er at det er strenge krav til hygiene ved en slik «næringsmiddelfabrikk» som det nye vannbehandlingsanlegget er. Beitedyr helt inntil anlegget vil medføre at man hele tiden må rengjøre områdene rundt prosessanlegget og rentvannsbassenget samt at man lett kan fra med seg møkk inder skosålene inn i prosessanlegget og rentvannsbassenget. Dette kan gi fare for forurensning av drikkevannet i tillegg til at anlegget må ha økt renhold også innendørs. Det er kun bygningsmassen og de indre områdene som vil gjerdes inn og gjerdene vil være om lag en meter høye. Varig arealbeslag til bygninger, og tilknyttede veger og plasser blir dermed ca 15 daa. For beitebruken er det etter vår vurdering ingen virkning knyttet til det direkte arealbeslaget, men det er mulighet for at sauer og lam kan gå seg fast i gjerder og annet både i anleggsperioden og i varig driftsperiode dersom inngjerding ikke er god nok. For beitebruken er det derfor avgjørende at inngjerding er på plass både i anleggs- og driftsfase.

14 Konsekvensutredning naturressurser Oppsummering av omfang Aktivitet Mulig negativ påvirkning Omfang Kort sikt Lang sikt Anleggsvirksomhet Anleggsvirksomheten kan medføre mulige negative følger for bruken av området til sauebeite. Det er muligheter for at sau kan gå seg fast i området dersom det ikke skjermes tilstrekkelig. Dersom det gjennomføres god inngjerding av anleggsområdet vurderes omfanget av dette som lite negativt på kort sikt. - 0 Beslag av arealer ved renseanlegg og langs veg. Etablering og inngjerding av renseanlegg Samlet varig arealbeslag til annet formål enn skogbruk er beregnet til ca 25 daa. Arealbeslaget gjøres langs eksisterende veg og ved planlagt renseanlegg. Vegen rustes opp til bedre standard enn dagens, også i forhold til egnethet for skogsdrift. Arealbeslaget vurderes i seg selv som et lite arealbeslag (lite negativt omfang). Vegen skaper etter vår vurdering ikke nye barrierer for dyr på beite, snarere kan det vurderes som noe positivt med en åpen korridor langs vei/løype (intet lite positivt omfang). Renseanlegget beslaglegger varig et areal estimert til ca 15 daa til andre formål enn beite/skog. Dette vurderes som et marginalt i seg selv. Inngjerdingen og portløsningene vurderes som mulige probleområder for sau, det er erfaring for at sau tar seg inn gjennom gjerder som ikke er optimale, eller at de kan gå seg fast i dårlige gjerdeløsninger. Etableringen av et slikt inngjerdet område midt i beiteområdet vurderes som intet/lite negtativt Omfangsvurderingen for gjennomføring av tiltaket for skog og beite vurderes å være lite negativt på kort sikt (-) og lite negativt på lang sikt (0).

15 Konsekvensutredning naturressurser Konsekvensvurdering Skogen og beiteressursene i området er vurdert å ha middels verdi. Omfang av negative påvirkninger er vurdert å være lite negativt/noe forringet. Konsekvensen vurderes dermed i tråd med konsekvesnvifta å være liten negativ konsekvens.

16 Konsekvensutredning naturressurser 15 4 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK Viktigste avbøtende tiltak vil være å beskytte sau på beite i anleggsperioden. Dette kan gjøres ved å etablere velfungerende anleggsgjerder, samt å innarbeide rutiner for å jage ut sauer dersom de har tatt seg inn i anleggsområdet. Etter byggefasen er viktigste avbøtende tiltak å sørge for at gjerde og port fungerer etter intensjonen ved at det holder sau ute fra vannbehandlingsanlegget, og at sau ikke kan gå seg fast i/under gjerdet. Gitt at avbøtende tiltak gjennomføres vurderes konsekvensene for beiteressursene å være "ingen endring". For skogen er vurderingen at det er en liten negativ konsekvens pga et mindre, men varig arealbeslag, og det foreslås ikke avbøtende tiltak for dette.