Ullensaker kommune. Konsekvensutredning Naturmiljø. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Konsekvensutredning Naturmiljø Utgave: 1 Dato:

2 Konsekvensutredning Naturmiljø 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Konsekvensutredning Naturmiljø Utgave/dato: 1 / 25. aug Arkivreferanse: - Oppdrag: Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Oppdragsleder: Asle Flatin Fag: Vann og miljø Tema Naturmiljø Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Oddmund Wold

3 Konsekvensutredning Naturmiljø 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide konsekvensrapport for deltema naturmiljø. Rein Midteng har vært ansvarlig for oppdraget. Oddmund Wold har også deltatt i arbeidet. Asle Flatin har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, 25/08/2008 Asle Flatin Oppdragsleder Rein Midteng Fagansvarlig

4 Konsekvensutredning Naturmiljø 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Utredningstema Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Metode Kriterier for verdi: Kriterier for omfang: Konsekvensvurdering: Datagrunnlag og registreringer: Dagens situasjon Dagens situasjon i planområdet Beskrivelse av tiltaket Naturforhold Vurdering av verdi Vurdering av omfang og konsekvens Område 1, adkomstveien Område 2, tomt for vannbehandlingsanlegg Avbøtende tiltak Kilder Skriftlige kilder Muntlige kilder Internettkilder...19

5 Konsekvensutredning Naturmiljø 4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I dag forsynes og Nannestad kommunale vannverk fra Sjunken vannbehandlingsanlegg med Bjertnessjøen som kilde gjennom det interkommunale selskapet Univann. Univann eies 80 % av, og 20 % av Nannestad kommune. har valgt Hurdalssjøen som ny vannkilde. Hurdalssjøen er en stor og god vannkilde med rikelig kapasitet og stabil vannkvalitet. Vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen er beregnet å ha kapasitet for levering til personer. I dag forsynes ca personer av Univann med vann fra Sjunken vannbehandlingsanlegg og Bjertnessjøen som vannkilde. Bakgrunnen for utbyggingen er at dagens kapasitet fra Bjertnessjøen er overskredet. I tillegg blir det stadig dårligere vannkvalitet i kilden. Det forventes en befolkningsvekst i Romeriksregionen, noe som resulterer i et økt behov for kapasitet for levering av vann. Grunnvann som hovedkilde har blitt vurdert, men dette arbeidet ble stoppet da kapasiteteten er for liten, og konsekvensene ved tilførsel av vann fra Hurdalssjøen og/eller Romeriksåsen til grunnvannsreservoiret er uavklart. Mulige arealrestriksjoner er heller ikke vurdert. Ulike lokaliseringer av behandlingsanleget har blitt vurdert før valget falt på den aktuelle tomta. Flere lokaliteter i Ullensaker og Nannestad har blitt vurdert, hvorav en lokalitet i Nannestad på vestsiden av Hurdalssjøen. 1.2 Utredningstema I planprogrammet for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen står det følgende om temaet naturmiljø: Tomteareal og atkomstvei er beiteområder for elg. På Direktoratet for naturforvaltning sin database( er det ikke registrert områder som naturtyper, prioriterte arter, verneområder, helhetlig kulturlandskap, friluftsområder eller rødlistearter. Planområdet vil bli registrert i felt av biolog for å avdekke om det finnes areal som kvalifiserer til avgrensning av naturtypelokaliteter (DN-håndbok /2006) eller viltområder (DNhåndbok ). Ev. slike vil bli beskrevet og verdisatt. I tillegg vil ev. eksisterende offentlig tilgjengelig informasjon om området bli sjekket. Dette vil svare ut Naturmangfoldlovens krav om å ha et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag før offentlige vedtak gjøres. Planområdets naturverdier vil bli vurdert opp mot tiltaket i form av en konsekvensvurdering. 1.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Naturmangfoldloven er gjeldende for all bruk av natur. Når det fattes et offentlig vedtak skal de miljørettslige prinsipper i denne legges til grunn for vedtaket. Det er særlig 8-12 som i denne forbindelse er relevant og man er forpliktet til å redegjøre for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. I Naturmangfoldlovens 8-12 heter det at: «8. (kunnskapsgrunnlaget)

6 Konsekvensutredning Naturmiljø 5 Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Foreliggende utredning er derfor en oppfølging av kravene i 8, 9 og 49 og for så vidt også 11 da forslagsstiller (kommunen) har betalt utredningen. Rapporten: «Grønnstruktur Romerike» fra 2002 har følgende mål for vilt: «Vilt: Staviåsen-Parishøgda-Bergermoen er et svært viktig regionalt trekk og vinterbeiteområde for elg. I kommuneplanen til kommunen heter det at: Kommunen skal ha en sammenhengende og variert blå-/grønnstruktur som sikrer ivaretakelse av det biologiske mangfoldet og tilrettelegger for en helsefremmende livsstil og friluftsliv for alle. Viktige områder for biologisk mangfold og trekkveger for viltet skal i størst mulig grad holdes fri for utbygging. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner og nye utbyggingsprosjekter skal dette forholdet vektlegges spesielt. I Fylkesdelplan Ormlia- Staviåsen-Parisbrenna ligger området for vannbehandlingsanlegg innenfor felt C1 i kommunedelplanen for Ormlia-Staviåsen-Parisbrenna. Arealformålet er Grønnstrukturnaturområde. For denne sonen gjelder at anleggstiltak innenfor 100-metersbeltet ikke kan tillates før konsekvenser for natur-, landskap og friluftsliv er nærmere vurdert og eventuelle tilpasninger iverksatt. Tiltak innenfor området tillates ikke utformet på en slik måte at det fremstår som en vesentlig barriere for vilt.»

7 Konsekvensutredning Naturmiljø 6 2 METODE Konsekvensutredningen er utført med utgangspunkt i fastsatt planprogram og gjeldende forskrift om konsekvensutredninger, dvs.: -Statens vegvesens Håndbok 140: konsekvensanalyser, veiledning (2006) -Direktoratet for Naturforvaltning, Håndbok 13 (1999/2013): Kartlegging av naturtyper -Direktoratet for naturforvaltning, Håndbok 11 (2000): Kartlegging og verdsetting av viltområder 2.1 Kriterier for verdi: Verdivurderinger er foretatt og omtalt for følgende nivå: (i) Naturtypelokaliteter/viltområder. Verdivurderingene er gjort i hht. metodikk for konsekvensutredninger i Statens vegvesens håndbok 140 (Statens Vegvesen 2006/2014-utkast til ny utgave). Tabell 1: Kriterier for naturmiljøets verdi etter HB 140 (og tilpasset ny metodikk for verdisetting som er på høring sommeren 2014). Områdetype Liten verdi Middels verdi Stor verdi Naturtypeområder Områder uten prioriterte naturtyper Prioriterte naturtyper i verdikategori C Prioriterte naturtyper i verdikategori B og A Områder med arts og individmangfold Områder med arts- og individmangfold som er representative for distriktet Leveområder for arter i kategoriene nær truet (NT) eller datamangel (DD) Leveområder for arter i kategoriene kritisk truet (CR), direkte truet (EN) og sårbar (VU) Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier Viltområder Registrerte viltområder og vilttrekk med verdi verdi C Registrerte viltområder og vilttrekk med verdi A og B Metodikk for verdisetting av (i) enkeltlokaliteter/områder Kartleggingen og verdisettingen av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av biologisk mangfold utarbeidet av Direktoratet for Naturforvaltning. Dette er kartlegging av prioriterte naturtyper (DN håndbok , Direktoratet for naturforvaltning 2007/2014) og viktige viltområder (DN håndbok ). Kartleggingen fokuserer på: i) Avgrense områder som er spesielt viktige for det biologisk mangfoldet. Slike områder omtales som naturtypelokaliteter. Lokalitetene verdisettes fra nasjonalt/svært viktig (A), via regionalt/viktig (B) til høy lokal verdi (C). Lokaliteter kartlagt etter denne metodikken utgjør som oftest maks 2-5 % av arealet i en kommune, og lista ligger således relativt høyt for at en

8 Konsekvensutredning Naturmiljø 7 lokalitet avgrenses. Områdene er klart definert og avgrenset på grunnlag av i hovedsak botaniske kriterier. Eksempler på naturtypelokaliteter er slåtteenger, dammer og biologisk gammel barskog. ii) Avgrense områder som er spesielt viktige for viltarter. Slike områder omtales som viktige viltområder eller viktige vilttrekk. Lokalitetene verdisettes også fra nasjonalt/svært viktig (A), via regionalt/viktig (B) til høy lokal verdi (C). Lokaliteter kartlagt etter denne metodikken utgjør som oftest 5-10 % av arealet i en kommune og de avgrenses basert på viltfaglige kriterier. Områdene kan være klart definert avgrenset som for eksempel et tjern viktig for våtmarksfugl eller viktige trekkveier for hjortevilt, eller noe mer diffust avgrenset som for eksempel leveområder for storfugl og gammelskogsavhenige fuglearter. Rødlistearter er arter som er sjeldne og/eller i markert tilbakegang og som derfor kan være truet grunnet negativ bestandsutvikling. Referanser til rødlistearter og rødlistekategorier viser til siste versjon av den norske rødlista (Kålås et al. 2010). Truede arter er arter i kategoriene CR- kritisk trua, EN-sterkt trua og VU-sårbar. Nær trua arter (NT) er arter som kan bli plassert i en av kategoriene for trua arter om bestandsnedgangen fortsetter på sikt. Kjente funn av rødlistearter sammen med vanligere arter ligger ute på Artskart hos Artsdatabanken ( Denne siden ble sjekket før- og etter feltregistreringene og nye funn i fra feltarbeidet er der lagt ut. Funn av trua arter tilsier nesten alltid at det avgrenses naturtypelokaliteter- eller viltområder. Tabell 2: Verdiklassifisering av lokaliteter basert på DN-håndbok og Hb 140. Naturforhold Verdi Verdi KU Nasjonal- (DN-håndbøkene) (SVV håndbok 140) lokal verdiskala Svært viktig natur A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Viktig natur B viktig Stor verdi Regional verdi Lokalt viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Regional/høy lokal verdi Ordinær øvrig natur Ingen verdisetting Liten verdi - Bebygde areal Ingen verdisetting Ingen relevans for fagtemaet - Verdivurdering vises med pilfigur: Liten Middels Stor

9 Konsekvensutredning Naturmiljø Kriterier for omfang: Omfanget er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre for det enkelte området. Omfanget vurderes i forhold til referansesituasjonen (0-alternativet). 2.3 Konsekvensvurdering: Videre benyttes konsekvensviften til Statens vegvesen for å vise hvilken konsekvensgrad tiltaket får når man sammenholder verdi og omfangskriterie for hvert deltema. 2.4 Datagrunnlag og registreringer: Arbeidet med naturmiljøsutredningen er basert på registrering i området av biolog Rein Midteng , kontakt mot lokale ornitologer og sjekk mot eksisterende baser (naturbase.no og artsdatabanken.no/artskart). Figur 1 Konsekvensvifte jf. Statens vegvesens håndbok

10 Konsekvensutredning Naturmiljø 9 3 DAGENS SITUASJON 3.1 Dagens situasjon i planområdet Tomt for anlegget er valgt på østsiden av Hurdalssjøen ved Staviåsen, ca 300 meter sør for Larsvika. Lokaliseringen ligger i Eidsvoll kommune, og grunneier er Mathiesen Eidsvoll Værk (Gnr/Bnr 97/1). Figur 2 viser anleggets tenkte plassering øst for Hurdalssjøen Tomten er i dag bestående av skog, og det går en skogsbilvei i og gjennom planområdet. Hele området er et utstrakt turområde. Hurdalssjøen er viktig som rekreasjonsområde for hele regionen. Larsvika er en av de få naturlige ankringsplassene for småbåter.

11 Konsekvensutredning Naturmiljø 10 Figur 3 Kartet viser varslet område. Figur 4. Røsslyngdominert furuskog dominerer ofte ned mot Hurdalssjøen.

12 Konsekvensutredning Naturmiljø 11 Figur 5. Skogsbilveien.

13 Konsekvensutredning Naturmiljø 12 4 BESKRIVELSE AV TILTAKET Planområdet for vannbehandlingsanlegget vil ha et areal på om lag m2. Det reguleres et område helt ned til sjøen for å sikre tilgang til prøvetaking og inspeksjon, samt for å ha tilgang til rørledninger og råvannspumpestasjon. Råvannspumpestasjonen må ligge nær sjøen, men det vil bli sikret god passasje slik at tilgangen for allmenn ferdsel langs sjøkanten ikke skal reduseres som følge av anlegget. I tillegg til tomten for vannbehandlingsanlegg skal Staviåsvegen (skogsbilvegen) opprustes med ny kryssløsning mot fylkesveg 180. Staviåsvegen vil bli opprustet til klasse 2 landbruksveg. Dette betyr at dagens tømmerdrift vil kunne videreføres. Vegen vil få en bredde på 4,5 meter. Det skal i tillegg legges opp til fire møteplasser og en snuplass. Det er en veibom på adkomstveien rett etter avkjøring fra Fv 180. Denne bommen vil bli opprettholdt. Det vil ikke bli restriksjoner på bruk av Staviåsvegen som adkomstveg for grunneiere etter at anlegget er etablert. Hovedelementene i en ny hovedforsyning fra Hurdalssjøen vil være: - Råvannspumpestasjon - Prosessanlegg med vannbehandling og slambehandling - Rentvannsbasseng - Rentvannspumpestasjon og elektrobygg

14 Konsekvensutredning Naturmiljø 13 5 NATURFORHOLD Berggrunnen er fattig og består av gneis mens løsmassene består av tynne morenemasser av basefattige bergarter, bart fjell og torv ( Dette gir en jevnt over lite næringskrevende og triviell vegetasjon. Skogen i området er utpreget kulturskog som er intensivt drevet og uten viktige elementer for det biologiske mangfoldet som gamle, grove trær og stående og liggende dødved. Unntaket er enkelte grove igjensatte frøtrær av furu som har en viss verdi uten at de kvalifiserer som naturtypelokaliteter. Blåbærgranskog og bærlyngbarblandingsskog er dominerende vegetasjonstyper og med med lite krevende arter som blåbær, tyttebær, røsslyng, smyle og stormarimjelle. Figur 6. Skogen i området er intensivt drevet og mangler i stor grad viktige elementer for det biologiske mangfoldet. Innslaget av våtmark, vann og myr er bergrenset til selve Hurdalssjøen og enkelte mindre myrer. Disse myrene er fattige eller intermediære og kvalifiserer ikke til å være naturtypelokaliteter med lite krevende arter som flaskestarr, bukkeblad, lyssiv, myrhatt, torvmoser og tepperot.

15 Konsekvensutredning Naturmiljø 14 Figur 7. Myrene i området er små, og er enten fattige eller intermediære (mellomrike).

16 Konsekvensutredning Naturmiljø 15 6 VURDERING AV VERDI Innenfor planområdet er det avgrenset tre viltområder hvorav ett vilttrekk og ingen naturtypelokaliteter. Det ene viltområdet er nytt og er tilkommet som følge av feltarbeidet og konsekvensutredningen, mens de to andre var kjent i fra tidligere. Naturverdiene i influensområdet er likevel varierte hvor hekkeområdet for trua rovfugl har stor verdi, mens resten av området er vurdert å ha middels verdi og utelukkende i forhold til elg. Til sammen 3 viltområder er registrert innenfor influensområdet inkl. planområdet (tabell 6). Tabell 6: Viltområder (VO) i influensområdet. Viltområ de (VO) Naturbase ID Lokalitetsnavn DNverdi KUverdi Viltområdekategori I plan eller influensområdet? Kommentar VO 1 Staviåsen Mangler (ny) A- svært viktig Stor Rovfugl Planområdet To hekkende rovfuglarter som står som sårbare (VU) på rødlisten VO 2 Bergermoen- Staviåsen BA B- viktig Middels Trekkvei for elg Planområdet VO 3 Staviåsen BA B- viktig Middels Beiteområde for elg Begge Del av et stort område Planområdets verdi som viltområde og vilttrekk er av stor verdi, særlig pga. forekomst av trua rovfuglarter Avgrensningen og plasseringen av viltområde VO1 er ikke tatt med i rapporten pga. regler for offentliggjøring av sensitive viltdata. Denne kunnskapen er likevel tatt med i det videre planarbeidet og vil tilkomme vilt- og arealforvaltningen.

17 Konsekvensutredning Naturmiljø 16 Figur 8 Kart som viser trekkveier for vilt (lilla linjer). Kilde: Nijos Rapport 13, 2005

18 Konsekvensutredning Naturmiljø 17 7 VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENS 7.1 Område 1, adkomstveien Dagens skogsbilvei vil oppgraderes til landbruksklasse 2, noe som betyr at vegen blir om lag det dobbelte av dagens bredde. I tillegg vil det opprettes en skiløype langs vegen, som blir lagt over ledningsanlegget fra anlegget. Skiløypa vil legges om rundt anlegget og fortsette sørover slik som i dag. I utgangspunktet vil tiltaket stort sett berøre areal med liten naturverdi. Unntaket er influensområdet til trua rovfuglarter. Her vil ikke anleggsarteid skje innenfor perioden 10 mai-15 september. I tillegg vil ikke utvidelse av veien skje på den siden av veien artene hekker. De aktuelle artene hekker oftest ikke hvert år og det vurderes at tiltaket ved å ta disse hensyn, gir lite negativt omfang og liten negativ konsekvens. Dette området har middels verdi, omfanget er lite negativt og konsekvens liten negativ. 7.2 Område 2, tomt for vannbehandlingsanlegg Dette området har middels verdi, omfanget er lite negativt og konsekvens liten negativ. Tiltakets beslag på vinterbeiteområdet er minimalt og tiltaket vil gi tidsbegrensa forstyrrelse på trekket. Tiltaket skaper heller ikke nye barrierer for viltet. Området vil bli gjerdet inn for å holde viltet unna vannbehandlingsanlegget noe som også medfører at man unngår viltulykker. Det er viktig at gjernet blir så høyt at viltet ikke klarer å hoppe over selv på snødekt mark. Videre er det viktig at det ikke brukes piggtråd som vil skade dyr. Omfanget av reduksjon av vinterbeiteområdet vil være helt marginalt i forhold til dets størrelse og reduksjonen er ikke kritisk. Trekker vurderes heller ikke å bli svekket da ingen tekniske inngrep som vil avstenge dette vil bli bygd eller oppført.

19 Konsekvensutredning Naturmiljø 18 8 AVBØTENDE TILTAK Før aktivitet med maskiner starter opp i området, bør det aktuelle hekkeområdet og reiret sjekkes for å avklare om rovfuglartene hekker. Om det ikke blir registrert hekking/reviradferd, kan anleggsarbeid også skje innenfor perioden 10 mai-15 september. Feltarbeid for å avklare dette bør både skje i mai ved etablering av hekkeområde samt i juli for å avklare om paret faktisk har gått til hekking.

20 Konsekvensutredning Naturmiljø 19 9 KILDER 9.1 Skriftlige kilder Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok 13-2 utgave 2006, oppdatert 2007/2012. Gaarder, G., Larsen, B. H. & Melby, M. W Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007:15. NATURTYPEKARTLEGGING.PDF Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Statens vegvesen håndbok s. 9.2 Muntlige kilder Thor Erik Jelstad, Modum (rovfuglekspert) Rune Solvang, Asplan Viak (rovfuglekspert) Håkan Billing, Norsk Ornitologisk Foreining, Oslo og Akershus 9.3 Internettkilder Naturbase ( Artskart, Norges geologiske undersøkelser,