Block Watne As. Naturmiljø_konsekvensvurdering

Transkript

1 Naturmiljø_konsekvensvurdering Utgave: 2 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Naturmiljø_konsekvensvurdering Utgave/dato: 2/ Filnavn: Naturmiljø_konsekvensvurdering.docx Forsidefoto Fra naturtypelokalitet ved rødmerka sti Oppdrag: Kvernstua BY22 Enebakk Detaljregulering Oppdragsleder: Jannicken Throndsen Avdeling: Plan og urbanisme Fag Reguleringsplan Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Jannicken Throndsen

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Block Watne AS for å gjennomføre naturmangfold registreringer og vurderinger i forbindelse med detaljregulering av boliger på BY22, Kvernstua i Enebakk kommune. Jannicken Throndsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Rein Midteng har vært ansvarlig for fagutredningen. Ås, Jannicken Throndsen Oppdragsleder Rein Midteng Fagansvarlig

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 innledning Nasjonale mål og retningslinjer og planprogrammet METODE OG DATAGRUNNLAG Kriterier for verdi Kriterier for omfang Konsekvenser Naturgrunnlaget Berggrunn og løsmasser Vegetasjon og skogstruktur Verdivurdering Omfang- og konsekvensvurdering Vurdering av kravene i naturmangfoldloven Avbøtende tiltak Kilder Skriftlige kilder Digitale kilder vedlegg... 20

5 4 1 INNLEDNING ved Rein Midteng vurderer i dette notatet naturverdiene innenfor influensområdet for området «Kvernstua» i Enebakk kommune hvor det planlegges boligutbygging. I denne rapporten vurderes hvilke virkninger og konsekvenser tiltakene har på de registrerte naturverdiene. I tillegg vurderes kravene i Naturmangfoldloven, og det foreslås avbøtende tiltak. Planområdet (se fig. 2) ligger i området Toje-Kvernstua i Enebakk kommune. Figur 1.Områdets beliggenhet.

6 5 Figur 2. Planområdet er vist med rødt omriss.

7 6 Figur 3. Illustrasjonsplan for området.

8 7 1.1 Nasjonale mål og retningslinjer og planprogrammet Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven er gjeldende for all bruk av natur. Når det fattes et offentlig vedtak skal de miljørettslige prinsipper i denne legges til grunn for vedtaket. Det er særlig 8-11 som i denne forbindelse er relevant og man er forpliktet til å redegjøre for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-11 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. I Naturmangfoldlovens 8-11 heter det at: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter Varsel til planoppstart I sin merknad til planoppstart, uttaler fylkesmannens miljøvernavdeling : «Det ligger en amfibiedam, Tåjedammen, som er registrert som svært viktig, øst for planområdet og en gårdsdam i Nylendeveien som er registrert som viktig. I tillegg går Kvernstubekken gjennom området, som kan virke som en viktig trekkvei for amfibier. Nedbygging av arealer rundt dammer skaper isolerte amfibiebestander som på sikt vil kunne utarme populasjonene. Det forventes derfor at det gjennom reguleringsplanen bevares gode grøntkorridorer som kan benyttes som trekkveier for amfibier mellom dammene i området. Kvernstubekken med kantsoner og kantvegetasjon må sikres gjennom planarbeidet, både av hensyn til amfibier og annet naturmangfold, og for å sikre god lokal overvannshåndtering».

9 Definisjon av plan- og influensområdet Planområdet består av arealet som foreslås regulert. Influensområdet består av planområdet og et faglig definert areal utenfor dette. Dette er areal som likevel kan bli påvirket av tiltaket, og er av den grunn en del av utredningen. Det legges derfor til grunn et biologisk skjønn for å definere influensområdet. I praksis er et areal på om lag meter utenfor planområdet inkludert i influensområdet Kilder til kunnskap om naturverdier i området Vurderingen er basert på eksisterende nettbaserte innsynsløsninger om henholdsvis naturtyper (naturbase.no), artsforekomster (artsdatabanken.no), men først og fremst registreringer gjennomført av Rein Midteng, Asplan Viak i Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget er godt nok for sikker verdisetting av området. Registreringene ble gjort i vegetasjonssesongen slik at både karplanter og skogstruktur kunne registreres samtidig som et fantes bakkelevende sopp på registreringstidspunktet.

10 9 2 METODE OG DATAGRUNNLAG 2.1 Kriterier for verdi Utredningsområdets naturverdi er vurdert for naturtypelokaliteter, og verdivurderingene for dette er gjort i hht. metodikk for konsekvensutredninger i Statens vegvesens (SVV) håndbok V712 (Statens Vegvesen 2013). Metodikk for verdisetting av naturtypelokaliteter Kartleggingen og verdisettingen av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av biologisk mangfold utarbeidet av Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvaltning). Dette gjennom kartlegging av naturtyper (DN håndbok /2014). Kartleggingen fokuserer på å avgrense områder som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet. Slike avgrenses som naturtypelokaliteter. Lokalitetene verdisettes fra nasjonalt/svært viktig (A), via regionalt/viktig (B) til høy lokal verdi (C). Lokaliteter og områder kartlagt etter metodikken utgjør som oftest maks 2-5 % av arealet i en kommune, og lista ligger således relativt høyt for at en lokalitet eller område avgrenses. Naturtypelokalitetene er klart definert og avgrenset på grunnlag av i hovedsak botaniske kriterier. Eksempler på naturtypelokaliteter som avgrenses er slåtteenger, gammel barskog og rik edelløvskog. I tabell 1 er det gitt en sammenlikning av de ulike metodene for verdisetting av natur. Rødlistearter er arter som er i tilbakegang og som derfor kan være truet grunnet negativ bestandsutvikling. Referanser til rødlistearter og rødlistekategorier følger Henriksen & Hilmo (2015). Kjente funn av slike arter er registrert i Artsdatabankens Artskart (artsdatabanken.no). Denne siden ble sjekket før feltregistreringene, og i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen. Funn av rødlistearter vil for øvrig kunne støtte grunnlaget for avgrensning av naturtypelokaliteter. Trua arter er arter i kategoriene CR (kritisk trua), EN (sterkt trua), VU (sårbar), mens nært trua arter (NT) er arter som kan bli plassert i en trua kategori om bestandsnedgangen fortsetter. Rødlistearter er alle kategoriene samlet. Rødlista naturtyper er naturtyper som er i tilbakegang og som derfor kan være truet grunnet negativ bestandsutvikling. Hvilke dette gjelder, og hvilke kategorier de har, er gitt i (Lindgaard & Henriksen (2011). Tabell 1: Verdiklassifisering av lokaliteter basert på DN-håndbøkene og V712. Naturforhold Verdi (DN-håndbøkene) Verdi KU (SVV håndbok V712) Nasjonallokal verdiskala Svært viktig natur A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Viktig natur B viktig Stor verdi Regional verdi Lokalt viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Ordinær øvrig natur Ingen verdisetting Liten verdi - Bebygde areal Ingen verdisetting Ingen relevans for fagtemaet -

11 Kriterier for omfang Omfangsvurderingene er et utrykk for hvilke negative eller positive tiltak som vil påvirke naturmiljøet og hvilket omfang disse tiltakene vil ha. Omfangsvurderingene er et uttrykk for om tiltaket påvirker de registrerte naturverdiene positivt eller negativt, og i hvilken grad det gjelder (figur 3). Omfanget angis på en skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet, som er dagens situasjon, og som er vurdert mot forventede endringer som følge av planlagte utbygging. 2.3 Konsekvenser Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av endringer tiltaket vil påføre naturen. Konsekvens for et miljø/område framkommer ved å bruke systematikken i konsekvensviften vist under. Dette gir konsekvens. Konsekvensen er de fordeler eller ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Konsekvensgraden gis i en skala fra «meget stor negativ (----)» til «meget stor positiv (++++)» (figur 3). Figur 4. Konsekvensvifte, jfr. Statens vegvesens håndbok V712.

12 11 3 NATURGRUNNLAGET 3.1 Berggrunn og løsmasser Berggrunnen er viktig ved at den forsyner plantene med næringsstoffer. Det meste av de løse jordlagene (alle mineraljordartene) er oppstått ved oppsmuldring av berggrunnen, og i jorda er det et stort lager av næringsstoffer som planter drar nytte av. Der jorddekket er tynt, frigjøres næringsstoffer fra berggrunnen og kommer vegetasjonen til nytte. Det er stor forskjell på ulike mineralers og bergarters innhold av plantenæringsstoffer og hvor lett stoffene frigjøres slik at planterøttene kan få tak i dem. Særlig over kalkstein kan det være mange plantearter, arter som er mer eller mindre sjeldne der berggrunnen ikke består av kalkstein. Hvor raskt forvitring en bergart har er også vesentlig for innslaget av næringsstoffer. Rask forvitring av en bergart fører til at mineraler oppløses og næringsstoffer kan bli tilgjengelig for plantene. Tilgjengeligheten avhenger videre bla. av hvor tykke løsmassene over bergarten er, hvor lett mineralene vaskes vekk av vann mm. Berggrunnen i området er ifølge ngu.no i hovedsak amfibolitt og med gneis i nord. Gneiser er base- og næringsfattige bergarter, som avgir lite plantenæringsstoff, og dette gir i seg selv lav forventning om funn av krevende karplanter eller tilsvarende krevende bakkelevende sopp. Amfibolitt gir større forventninger, men innslaget av næringsstoffer avhenger bl.a. av hvor omdannet bergarten er. Innslaget av næringsstoffer avhenger også av hvilke typer løsmasser som finnes. Løsmassene består i hovedsak av tynne hav/ strandavsetninger, mens bart fjell i dagen forekommer enkelte steder. Marine avsetninger har ofte innslag av skjellsand, og dermed også baseioner som medfører potensial for krevende plantearter.

13 12 Figur 5. Det meste av berggrunnen består av amfibolitt (rødt) mens granat-muskovittgneis finnes i nord (grønt). 3.2 Vegetasjon og skogstruktur Utredningsområdet ligger i den såkalte boreonemorale vegetasjonssone som er en barskogsdominert sone men med en del innslag av løvskog, også stedvis edle løvtrær. Planområdet domineres sterkt av barskog, men det finnes også en del områder i sør med gjenvoksende tidligere beitemark. Det forekommer videre enkelte mindre bekker som drenerer sør og nordover. Vann og tjern forekommer ikke og myrene har tidligere vært grøftet. I øst grenser planområdet til Kvernstubekken. Barskogen domineres av i hovedsak blåbærgranskog hvor det forekommer spredt med furu og bjørketrær. Svartor finnes et fåtall steder. Det har vært drevet flateskogbruk i området, slik at skogen i stor grad består av yngre og middelaldrende kulturskoger samt en del hogstflater og ungskog. Naturlig forynget skog finns i hovedsak i noe bratte og litt mer vanskelige tilgjengelige områder i øst mot ei mindre elv og i vest mot et område med en del bergvegger.

14 13 Figur 6. Kulturskog dominerer planområdet. Figur 7. Tidligere sumpskoger er grøftet, noe som har redusert naturverdiene.

15 14 4 VERDIVURDERING Influensområdet har i hovedsak liten verdi, mens de tre avgrensa naturtypelokalitetene har middels eller stor verdi. Verdivurderingen baseres på verdivurderingen av prioriterte naturtypelokaliteter. Det er ikke funnet andre kategorier som gir verdi for naturmiljø slik som viktige landskapsøkologiske funksjoner, viltområder eller INON-områder (se metodikk kapittelet). Figur 8. Det ble ikke registrert biologiske verdier tilknyttet kulturlandskap i planområdet. Det var i for stor grad gjengrodd og preget av gjødsling (eventuelt kun naturlig gjødsling fra råtnende vegetasjon). Om ikke området er helt ødelagt av gjødsling, kan det kanskje fortsatt være biologiske verdier tilknyttet frøbanker i bakken som aktiviseres om setter i gang med slått.

16 15 Tabell 2. Naturtypelokaliteter i utredningsområdet. Lokalitetsnavn ID Verdi Naturtype kategori I utbyggings eller influensområdet Kommentar Tåjedammen BN A Dam Influensområdet Funn av småsalamander Kvernstubekken Ny C Rik sumpskog Planområdet Ingen utbygging vil skje Ved løype rødmerket Ny C Rik sumpskog Influensområdet Ligger nær planområdet Figur 9.Naturtypelokalitetene innenfor influensområdet.

17 16 5 OMFANG- OG KONSEKVENSVURDERING Omfang og konsekvensvurderingen er gjort i grunnlag med verdiene beskrevet i foregående kapittel, og med utgangspunkt i planområdeavgrensningen og utbyggingsplanene slik de er vist i illustrasjonsplanen. Disse viser at ingen av naturtypelokalitetene blir berørt av utbyggingen da de ligger utenfor planområdet («Tåjedammen» og «Ved rødmerka løype») eller at de er en del av grøntstrukturen i området (Kvernbekken). Omfanget planene har på disse er intet og konsekvens ubetydelig. I Tåjedammen finnes den tidligere rødlistede arten småsalamander. Det er i tillegg ett eldre usikkert funn av storsalamander (NT), men denne er ikke funnet på tross av undersøkelser på 2000-tallet. Småsalamander stod tidligere på rødlista som nær trua (NT), men ble i 2015 versjonen av rødlista tatt ut. I rødlistevurderinga av arten (artsdatabanken.no) heter det at: «Selv om bestandene har gått, og fortsatt går tilbake pga. igjenfylling og drenering av yngledammene, forurensning og fiskeutsetting m.m., antas arten å være overlevelsesdyktig de nærmeste 100 år». Det vil derfor fortsatt være viktig å ta hensyn til arten i arealplanleggingen. Småsalamander er kjent forekommende spredt i kommunen. Den holder seg i yngledammene i mai/juni, hvorpå den senere går på land og oppholder seg i noenlunde nærhet av dammen utover sommeren. På høsten (september/oktober) trekker den mot overvintringsområdene som er frostfrie steder som hulrom i fjell, under steiner og røtter. Det er ikke kjent hvor stor radius rundt Tåjedammen arten bruker, men dette kan være fra m basert på erfaring med arten (Leif Åge Strand pers.medd.). Nærmeste nye planlagte utbygging er om lag 980 m øst for dammen. Det vil også være grøntområder fra dammen mot Kvernstubekken, om arten bruker disse områdene. Det er ikke utbygde områder nord for dammen. Det er derfor sannsynlig at arten fortsatt vil ha tilstrekkelig med grøntareal den kan benytte på tross av utbyggingsplanene. En sikker fastslåelse av dette er ikke mulig uten nokså omfattende registreringer av trekkruter og overvintringsområder. Tabell 3. Omfangs- og konsekvensvurdering for naturtypelokalitetene Lokalitetsnavn Eventuell påvirkningsfaktor KU- Verdi Omfang Konsekvens Kommentar Tåjedammen Endret vanntilførsel, hogst, endra lysforhold, ødeleggelse av områder for småsalamander Stor Lite negativt Liten negativ Vanntilførsel til dammen endres ikke. Blir ikke påvirket av forurensing. Ev. overvintringsområder for småsalamander kan kanskje bli berørt. Kvernstubekken Ved rødmerket løype Endret vanntilførsel, hogst Endret vanntilførsel, hogst Middels Intet Ubetydelig Foreslått regulert til grønnstruktur Middels Intet Ubetydelig Ligger nokså nær planområdet

18 17 Figur 10. Kjente forekomster av småsalamander i området nær planområdet. Det vurderes dit hen at planlagte utbygging samlet sett har lite negativt omfang og liten negativ konsekvens (-) for naturmiljøet i influensområdet. 5.1 Vurdering av kravene i naturmangfoldloven Foreliggende utredning er en oppfølging av kravene i Det er gjennomført nytt feltarbeid innenfor planområdet for å vurdere om det har areal som kvalifiserer til å være naturtypelokaliteter (DN-håndbok 13, 1999, 2014) noe som oppfyller 8 og 9. Når nye naturområder planlegges tatt i bruk til utbyggingsformål, er det viktig at arealet først undersøkes ved hjelp av kvalifisert personell, da kun om lag 20% (estimert til være 25% i 2016) av verdifulle områder (naturtypelokaliteter) er funnet ifølge rapporten «Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper» (Gaarder, Larsen, & Melby 2007). En undersøkelse tidlig i en planfase vil ofte medføre at ev. konflikter mellom utbygging og naturbevaring i større grad kan unngås ved at planene i større grad kan tilpasses naturverdiene på stedet. En slik fremgangsmetode imøtekommer også kravene i Naturmangfoldloven. Tiltaket er finansiert av forslagsstiller, noe som kan sies å være et bidrag til å oppfylle 11. I forhold til 10 (samla belastning) vurderes det at denne ikke kommer til anvendelse da det ikke er funnet naturtyper som på nasjonalt eller regionalt nivå er i tilbakegang. Ei heller rødlistearter i høye kategorier.

19 Avbøtende tiltak Naturtypelokalitet Kvernstubekken: Lokaliteten blir i hovedsak sikret gjennom regulering til offentlig friområde. noe som er positivt. Det bør i tillegg forbys hogst i området slik at naturverdiene på denne måten får en god sikring. Naturtypelokalitet ved rødmerka løype: Denne lille naturtypelokaliteten ligger utenfor planområdet. Men den kan fort ødelegges om anleggsmaskiner eller masser plasseres der mens arbeid pågår. Den bør merkes opp med gjerder som ikke lett kan flyttes for å unngå utilsikta ødeleggelse. Fremmede arter: Det er viktig at det ikke blir påkjørt masser som kan være forurenset av fremmede arter.

20 19 6 KILDER 6.1 Skriftlige kilder Enebakk kommune. Natur, areal og byggesak. Svar på forespørsel om naturdata i planområdet Kvernstua. 1 S. Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok 13-2 utgave 2006, oppdatert 2007/2014. Gaarder, G., Larsen, B. H. & Melby, M. W Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007:15. NATURTYPEKARTLEGGING.PDF Henriksen, S. & Hilmo, O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Norge. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Statens vegvesen håndbok v Digitale kilder Naturbase, naturbase.no Artskart, artsdatabanken.no, Geologiske kart, Ngu.no

21 20 7 VEDLEGG Beskrivelse av naturtypelokaliteter Lokalitet N1 Tåjedammen Naturtype (DN håndbok ) Dam Verdisetting Svært viktig (A) Registreringsdato Beskrivelse og verdisetting er hentet fra naturbase. Dammen er ikke besøkt i forbindelse med konsekvensutredningen da nåværende kunnskap anses som tilstrekkelig. Skogkantdam med liten salamander, vanlig frosk (Strand 1996) og muligens stor salamander (påført med blyant i rapport lånt av Enebakk kommune). Dammen ble besøkt av Kjell Magne Olsen, Siste Sjanse, 23.VII. 2003: Det ble da funnet bl.a. liten salamander og en rik øyenstikkerfauna. Verdisetting: Lokaliteten vurderes som en svært viktig lokalitet rik på amfibier og invertebrater. Lokaliteten gis derfor verdi som svært viktig (A verdi). Skjøtsel og hensyn: Dammen bør holdes under oppsikt, og eventuelt graves ut noe for å hindre gjengroing. Søppel som allerede er dumpet i dammen bør fjernes, og fremtidig dumping forhindres. Figur 12. Kartet viser naturtypelokaliteten. Kilde

22 21 Lokalitet N2 Kvernstubekken Naturtype (DN håndbok ) Rik sumpskog Utforming Viersump med gråselje i lavlandet Verdisetting Lokalt viktig (C) Registreringsdato Beskrivelse og verdisetting er basert på befaring av Rein Midteng Lokaliteten ligger rett nord for FV 155 og nord for innsjøen Våg i Enebakk kommune. Lokaliteten utgjøres av skogvegetasjon langs den nederste delen av Kvernstubekken. Naturtypelokaliteten grenser i vest til vegen som bl.a. går til Kvernstua, i sør mot FV 155, i øst mot bebyggelse og veg og mot nord avgrenses lokaliteten mot eng og skogvegetasjon hvor bekken flyter raskere og bærer mindre preg av rik sumpskog. Området består av et nokså langsmalt delvis forsumpet fuktig område som er bevokst med tett og småstammet gråseljeskog og med spredte innslag av bjørk. Skogen vokser både horisontalt og vertikalt og til dels høy vannstand og dårlig bæreevne i grunnen gjør at det til dels er svært vanskelig å ta seg fram i området og lokaliteten er derfor kun befart i vestkant. Området befinner seg trolig under marin grense og dette sammen med tilføring av løsmasser fra elva medfører at finkornet silt og til dels leire er dominerende løsmassetype i området. Denne er næringsrik og sammen med jevn tilførsel av vann skaper betingelser for at man her finner rik sumpskog. Av karplanter ble det notert bekkeblom, snelle sp. og kratthumleblom. Det noe uvanlige arten myrkongle ble også registrert på lokaliteten. Lokaliteten virker å være noe påvirket av kloakkutslipp, noe som trolig er uheldig for naturverdiene. Skogen er småvokst og trærne er jevnt over jevngrove og overstiger trolig ikke 10 cm i brysthøydediameter. Det er gjennomgående lite død ved, og skogen har tidligere trolig vært noe utsatt for vedhogst, men bærer allikevel preg av å være lite påvirket de kanskje siste ti årene. Positivt er også at hydrologien virker å være lite påvirket av nyere menneskelige tiltak. Grøftinger ble ikke observert og bekken virker å være uregulert. Rike sumpskoger i lavlandet er temmelig sjeldent. Lokaliteter som i liten grad er forringet av grøftinger skal gis verdig lokalt viktig. Området har allerede i dag viktige kvaliteter, og om området unntas for menneskelige inngrep slik som hogst, vil naturverdiene ytterligere øke. Rik sumpskog i lavlandet er en sjelden naturtype og på tross av lite areal har området viktige naturverdier. På bakgrunn av dette vurderes det dit hen at området er en lokalt viktig-c naturtypelokalitet.

23 22 Figur 13. Tett, småstammet og fuktig skogvegetasjon kjennetegner naturtypelokaliteten. Figur 14. Myrkongle en art som er knyttet til fuktige miljøer derunder sumpskoger ble funnet på lokaliteten.

24 23 Figur 11.Avgrensning av lokaliteten. Lokalitet N3 Ved rødmerka sti Naturtype (DN håndbok ) Rik sumpskog Utforming Svartor Verdisetting Lokalt viktig (C) Registreringsdato Koordinat UTM 32 V Beskrivelse og verdisetting er basert på befaring av Rein Midteng Lokaliteten ligger ved rødmerka sti rett vest for nord/syd gående bekk om lag 1 km nord for FV 155 og nord for innsjøen Våg i Enebakk kommune. Lokaliteten utgjøres av en mindre fuktskog lokalitet hvor svartor og gran dominerer i tresjiktet og hvor feltsjiktet domineres av skogsivaks, lyssiv, myrhatt, bekkeblom og slakkstarr. Området har periodevis høy vannstand og på registreringstidspunktet var det en liten dam (max 10 cm dypt). Området er lite, om lag 10 meter langt og 2.5 meter bredt og det er i stor grad hogd inn til biotopen.

25 24 Det vurderes dit hen at området har verdi C-lokalt viktig da rike sumpskoger er uvanlig i regionen. Funn av den uvanlige arten slakkstarr er positivt. Området er sårbart for vindfellinger. Det er en fordel for naturverdiene om det kan reetableres en større kantsone enn dagens for slik i bedre grad kunne skjerme sumpskogen. Figur 12.Svartor med sokler i lokaliteten.

26 25 Figur 13.Avgrensning av lokaliteten.