Hurdalssjøen Vannbehandlingsanlegg. Planprogram. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Hurdalssjøen Vannbehandlingsanlegg Planprogram Utgave: 1 Dato:

2 Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Utgave/dato: 1 / 1. apr Arkivreferanse: - Oppdrag: Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Oppdragsleder: Asle Flatin Fag: Vannbehandlingsanlegg Tema Planprogram Skrevet av: Berit Okstad Kvalitetskontroll: Petter Christensen Forord planlegger nytt vannbehandlingsanlegg øst for Hurdalssjøen i Eidsvoll kommune med tilhørende adkomstvei med tilknytning til fylkesveg 180. Anlegget er tenkt plassert sør for Larsvika. Det skal utarbeides reguleringsplan for anlegget og i henhold til forskrift om konsekvensutredninger er det utarbeidet forslag til planprogram for arbeidet. I dialog med Eidsvoll kommune har man kommet frem til at konsekvensutredning begrenser seg til temaene Biologisk mangfold, Friluftsliv, Landskap og Kulturminner i tillegg til Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslaget til planprogram er utarbeidet av på vegne av forslagsstiller Sandvika, Berit Okstad

3 Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn og formål for planprogram og planarbeid Bakgrunn Planprogram og planarbeid Dagens situasjon Områdets lokalisering Overordnede planforutsetninger Forhold til eksisterende planer Tiltaket Utredningstema og antatte problemstillinger Vurdering av utredningsbehov Forslag til utredningsprogram Medvirkning og informasjon Planprosess Stadier i reguleringsprosessen Tidsplan...14

4 Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 3 1 BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANPROGRAM OG PLANARBEID 1.1 Bakgrunn I dag forsynes og Nannestad kommunale vannverk fra Sjunken vannbehandlingsanlegg med Bjertnessjøen som kilde gjennom det interkommunale selskapet Univann. har valgt Hurdalssjøen som ny vannkilde. Hurdalssjøen er en stor og god vannkilde med rikelig kapasitet og stabil vannkvalitet. Vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen er beregnet å ha kapasitet for levering til personer. I dag forsynes ca personer av Univann med vann fra Sjunken vannbehandlingsanlegg og Bjertnessjøen som vannkilde. Bakgrunnen for utbyggingen er at dagens kapasitet fra Bjertnessjøen er overskredet. I tillegg blir det stadig dårligere vannkvalitet i kilden. Eidsvoll kommune er forespurt å være med i utbyggingen av det nye vannverket. Eidsvoll kommunestyre vedtok i møte at Eidsvoll kommune tar kontakt med Ullensaker kommune med det formål å etablere en reservevannsløsning tilknyttet det planlagte Hurdalssjøen vannverk. 1.2 Planprogram og planarbeid Det skal utarbeides reguleringsplan for vannbehandlingsanlegget og planen skal konsekvensutredes i hht. Plan- og bygningslovens 4-2. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for et nytt vannbehandlingsanlegg med tilhørende adkomstvei inn til området. Planprogrammet skal gjøre rede for: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Medvirkning Fastsette utredningsbehovet

5 Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 4 2 DAGENS SITUASJON 2.1 Områdets lokalisering Tomt for anlegget er valgt på østsiden av Hurdalssjøen ved Staviåsen, ca 300 meter sør for Larsvika. Lokaliseringen ligger i Eidsvoll kommune, og grunneier er Mathiesen Eidsvoll Værk (Gnr/Bnr 97/1). Figur 1 viser anleggets tenkte plassering øst for Hurdalssjøen Tomten er i dag bestående av skog, og det går en skogsbilvei i og gjennom planområdet. Hele området er et utstrakt turområde. Det ligger et lysløypeanlegg rett ved, på Staviåsen, som også krysser skogsbilveien på to steder. Vannbehandlingsanlegget er ikke i direkte konflikt med stier eller lysløype. Tomten antas å ha få konflikter med annen arealbruk. Anlegget blir liggende skjermet bak Staviåsen, og det er ingen naboer til det nye anlegget. Hurdalssjøen er viktig som rekreasjonsområde for hele regionen. Larsvika er en av de få naturlige ankringsplassene for småbåter. Anlegget er derfor trukket mot syd i forhold til optimal beliggenhet for ikke å skape konflikt med dette området. Området er uregulert. Planområdet har en størrelse på 68 dekar. Dette vil sannsynligvis nedjusteres i reguleringsplanprosessen. Adkomstveien fram til Fv 180 er 1517 meter lang, og varsles med 15 meters bredde.

6 Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 5 Figur 2 Kartet viser varslet område. 2.2 Overordnede planforutsetninger EUs vanndirektiv Formålet med dette direktiv er å fastsette en ramme for vern av innlands overflatevann, overgangsvann, kystvann og grunnvann for blant annet å - forebygge ytterligere forringelse og beskytte og forbedre tilstanden til vannøkosystemer og, mht. vannbehov, også jordøkosystemer og våtmarksområder som er direkte avhengige av vannøkosystemene, - fremme bærekraftig bryk av vann basaert på langsiktig vern av tilgjengelige vannressurser, - sikte mot styrket vern og forbedring av vannmiljøet, - sikre gradvis reduksjon av forurensning av grunnvann og forebygge ytterligere forurensning, Dette for blant annet å bidra til å sikre tilstrekkelige forsyninger med overflatevann og grunnvann av god kvalitet, som er nødvendig for en bærekraftig, balansert og rimelig bruk av vann og å redusere forurensning av grunnvannet. Vanndirektivet forutsetter en nedbørfeltbasert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. Fylkesplan Akershus Fylkesplanen for Akershus gir ingen spesielle føringer som gjelder dette planområdet. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009 (utdrag). Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.

7 Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Forhold til eksisterende planer Området er uregulert. Kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen - Parisbrenna I gjeldende kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen Parisbrenna vedtatt ligger det planlagte tiltaket som Idrettsanlegg (område for Eidsvoll Værk golf), BAI samt Grønnstruktur Naturområde(natur og friluftsområde i vassdrag og strandsone), sone C1. Figur 3. Kartutsnitt fra kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen Parisbrenna. I bestemmelsene til kommunedelplanen står det at det i LNF områder, inntil 100 meter langs vassdrag, er forbudt å sette i verk bygge- og anleggstiltak (Jf. Plan- og bygningslovens 1-8; forbud mot tiltak mv langs sjø og vassdrag). Unntatt fra dette er i kommunedelplanen LNF områder innenfor hensynssone C1 og C2. For disse sonene gjelder at anleggstiltak innenfor 100-metersbeltet ikke kan tillates før konsekvenser for natur, landskap og friluftsliv er nærmere vurdert, og eventuelle tilpasninger iverksatt. For sone C1 i Staviåsen gjelder følgende retningslinjer for arealbruk: Det tillates opparbeidet stier, mindre parkeringsplasser, plasser for opphold. En slik opparbeidelse skal likevel skje på en slik måte at området fortsatt fremstår som en del av overordnet grønnstruktur, landskapsinteresser ivaretas, det tas hensyn til naturmiljø, kulturmiljø knyttet til badeplassene ivaretas. Tiltak innenfor områdene C1 og BAI tillates ikke utformet på en slik måte at det fremstår som en vesentlig barriere for vilt. Arealdelen av kommuneplanen er under revidering og omtales på neste side.

8 Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 7 Kommuneplanens arealdel Figur 4 Kartutsnitt fra forslag til kommuneplanens arealdel som pr- dags dato ligger ute til høring. Kartet viser to ulike skravurer; den ene viser flystøysonen for Gardermoen, den andre viser en hensynssone for friluftsliv. Arealet øst forstaviåsveien viser område avsatt til fremtidig idrettsanlegg. Figur 5 Kartutsnitt fra gjeldende kommuneplan. Det grønne området er avsatt til Område for Eidsvold værk golf, mens det omkringliggende området er LNF. Skravur er flystøysone for Gardermoen. Deler av Staviåsen er i forslag til ny kommuneplan ( ) avsatt med hensynssone etter 11-8; Sone med angitte særlige hensyn, herunder med hensyn på friluftsliv. Videre i bestemmelsene er det beskrevet at hensynssonen omfatter en sone i LNF område langs Hurdalssjøen nord som utgjør et viktig rekreasjonsområde. På østsiden av Staviåsveien er deler av området avsatt til fremtidig idrettsanlegg. Tiltaket er ikke i samsvar med gjeldende kommunedelplan, kommuneplan eller forslag til ny kommuneplan. har levert en høringsuttalelse til forslag til ny kommuneplan for Eidsvoll hvor det bes om at planene for det nye vannbehandlingsanlegget innarbeides i den nye kommuneplanen. har drøftet det planlagte vannbehandlingsanlegget med planavdelingen i Eidsvoll kommune, og man har fått en positiv tilbakemelding om den foreslåtte plasseringen. Tidligere planer om golfbane er skrinlagt. Grunneier har hatt flere interessenter med tanke på annen utnyttelse av området. Det siste alternativet er en trollpark. Grunneier ivaretar disse hensynene gjennom sine møter med de ulike interessentene.

9 Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 8 3 TILTAKET Planområdet for vannbehandlingsanlegget vil ha et areal på om lag m2. Det forutsettes regulert et område helt ned til sjøen for å sikre tilgang til prøvetaking og inspeksjon, samt for å ha tilgang til rørledninger og råvannspumpestasjon. Råvannspumpestasjonen må ligge nær sjøen, men det vil bli sikret god passasje slik at tilgangen for allmenn ferdsel langs sjøkanten ikke skal reduseres som følge av anlegget. I tillegg til tomten for vannbehandlingsanlegg blir det aktuelt med en opprusting av Staviåsvegen med ny kryssløsning mot fylkesveg 180. Staviåsvegen vil bli opprustet til klasse 2 landbruksveg, dette betyr at dagens tømmerdrift vil kunne videreføres. Det skal i tillegg legges opp til fire møteplasser og en snuplass. Det er en veibom på adkomstveien rett etter avkjøring fra Fv 180. Denne bommen vil bli opprettholdt. Det vil ikke bli restriksjoner på bruk av Staviåsvegen som adkomstveg for grunneiere etter at anlegget er etablert. Det er ingen stier eller lysløype som berøres direkte av den aktuelle tomten for vannbehandlingsanlegg og råvannspumpestasjon. Det er en skiløype som krysser Staviåsvegen på to steder. Skiløypa planlegges å skulle krysse adkomstveien med bruløsninger og dens funksjoner vil ivaretas og oppgraderes i forbindelse med tiltaket. Anlegget, eller driften av dette, vil ikke forårsake restriksjoner på den allmenne bruken av området som friområde utover det rent bygningsmessige. Kommunen har hatt møter med skiklubben for å sikre en best mulig prosess og løsning for skiløypa forbi området. I en mulighetsstudie, som ble gjennomført sommeren 2013, ble det forutsatt anlagt to planfrie kryssinger med lysløypa. Også skiklubbens planer for rulleski- og sprintløype vil bli tilpasset i samarbeid med klubben. Figur 6 Mulig løsning for utforming av vannbehandlingsanlegget fra Forprosjektet.

10 Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 9 Anlegget ligger i en skogkledd helning mot Hurdalssjøen og det skal legges vekt på å bevare mest mulig eksisterende vegetasjon på tomta. Anlegget er tilpasset eksisterende høyder på stedet og det legges vekt på å legge byggene så lavt som mulig og inn i terrenget. Veier skal forsøkes å tilpasses eksisterende høyder slik at inngrepssonen minimeres. Arealer med terrenginngrep skal istandsettes med naturlig revegetering. Det øvre jorddekket på eksisterende tomt skal skaves av og benyttes som topplag på istandsatte skjæringer og fyllinger. Anlegget vil få en sone med åpne gressarealer nær byggene. Det indre området vil gjerdes inne for å holde beitedyr ute. Tiltaket skal konsekvensutredes og sammenliknes mot 0- alternativet. 0 - alternativet er sammenlikningsalternativet, dagens situasjon. Eidsvoll kommune er forespurt å være med i utbyggingen av det nye vannverket. Eidsvoll kommunestyre vedtok i møte at Eidsvoll kommune tar kontakt med Ullensaker kommune med det formål å etablere en reservevannsløsning tilknyttet det planlagte Hurdalssjøen vannverk.

11 Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 10 4 UTREDNINGSTEMA OG ANTATTE PROBLEMSTILLINGER Planen skal behandles i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger kfr. forskriftens Vurdering av utredningsbehov Grunnforhold I henhold til NGU sin nasjonale løsmassedatabase er det tynn morene på tomten. Bergart er gneis (Granodiorittisk til tonalittisk gneis. Som regel migmatittisk med slirer, linser eller små kropper av granitt og pegmatitt). Det er ingen registrerte mineralressurser i henhold til NGU sin database. Befaring på området viser at det er kort vei til fjell, til dels er dette i dagen. Selv om det vil medføre en del sprengningsarbeider, er det en stor fordel å kunne plassere anlegget på fjell siden man enkelt unngår setningsskader. Det er vurdert å ikke være behov for konsekvensutredning, men det vil utarbeides et geoteknisk notat i forbindelse med planarbeidet Kulturminner: Det er ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner i Askeladden som er Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge. Dette gjelder både for tomteområde og langs atkomstvei. Det skal undersøkes om utbyggingen vil berøre automatisk fredede kulturminner. Undersøkelsene skal gjennomføres av Fylkeskommunen Naturmiljø og biologisk mangfold Tomteareal og atkomstvei er beiteområder for elg. På Direktoratet for naturforvaltning sin database( er det ikke registrert områder som naturtyper, prioriterte arter, verneområder, helhetlig kulturlandskap, friluftsområder eller rødlistearter. Planområdet vil bli registrert i felt av biolog for å avdekke om det finnes areal som kvalifiserer til avgrensning av naturtypelokaliteter (DN-håndbok /2006) eller viltområder (DNhåndbok ). Ev. slike vil bli beskrevet og verdisatt. I tillegg vil ev. eksisterende offentlig tilgjengelig informasjon om området bli sjekket. Dette vil svare ut Naturmangfoldlovens krav om å ha et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag før offentlige vedtak gjøres. Planområdets naturverdier vil bli vurdert opp mot tiltaket i form av en konsekvensvurdering.

12 Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Friluftsliv Hele området er et utstrakt turområde. Det ligger et lysløypeanlegg rett ved, på Staviåsen, som også krysser skogsbilveien på to steder. Den aktuelle tomten for vannbehandlingsanlegg og råvannspumpestasjon er derimot ikke i direkte konflikt med stier eller lysløype. Konsekvenser for friluftslivet skal utredes Landskapsvern Anlegget ligger i en skogkledd helning mot Hurdalssjøen. Det skal legges vekt på å bevare mest mulig eksisterende vegetasjon på tomta slik at en unngår dominerende fjernvirkning fra vannet og områdene på vestsiden av sjøen. Anlegget vil utgjøre et betydelig bygningsvolum og konsekvenser i forhold til kulturlandskapet skal utredes. Konsekvenser for landslapet skal utredes og synligheten i landskapet skal visualiseres ved hjelp av en 3d-modell Skred/ras Det er ikke skredfare i området. Det er vurdert å ikke være behov for videre utredning Radon Tomtealternativet på østsiden er ikke utsatt for radon i følge NGU sin oversikt over radonområder Flom Høyeste regulerte vannstand(hrv) i Hurdalssjøen ligger på kote 176,29. Det er ikke beregnet 200- års flom / 500-års flom i Hurdalssjøen. Høyeste registrerte flom er på kote 178,06 fra I Glommen og Laagens brukseierforening er dette oppgitt til å tilsvare en 200 års flom. Råvannspumpestasjon plasseres høyere enn en 1000-års flom fordi anlegget planlegges med svært høy samfunnssikkerhet. Sikkerhetsmargin over beregnet flomnivå er vanligvis 0,5 meter, eventuelt 1,0 meter. Siden det ikke er foretatt beregninger, er det antatt flomnivå på ca kote 180 og laveste byggenivå uten vanntette konstruksjoner på kote 181. Det er ikke behov for videre utredning av tema flom Støy Tiltaket blir liggende innenfor flystøysone for Gardermoen. Anlegget inneholder ingen faste arbeidsplasser og det er derfor ikke behov for støyutredning i forbindelse med dette tiltaket ROS analyse Utredning om risiko for uønskede hendelser skal utarbeides i henhold til DSBs veileder.

13 Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Forslag til utredningsprogram Tabellen viser en oppsummering av redegjørelse for utredningsbehov som er gjennomgått i dette kapitlet. I dialog med Eidsvoll kommune er det kommet fram til at behovet for konsekvensutredning begrenser seg til temaene Biologisk mangfold, Friluftsliv, Landskap og Kulturminner i tillegg til Risiko- og sårbarhetsanalyse. Tema Utredes videre Metode Grunnforhold Nei - Kulturminner Ja Feltarbeid gjennomføres av Fylkeskommunen Naturmiljø og biologisk Ja Beskrives DN s håndbok. mangfold Friluftsliv Ja Beskrives Landskapsvern Ja Beskrives VR - modell Skred/ras Nei - Radon Nei - Flom Nei - Støy Nei - ROS - analyse Ja DSBs veileder

14 Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 13 5 MEDVIRKNING OG INFORMASJON Planarbeidet og utkast til planprogram blir varslet gjennom annonser og direkte varsling per brev og det gis anledning til å komme med innspill til både planprosessen og utredningsprogrammet før det legges fram til godkjenning. I løpet av høringsperioden for reguleringsplan vil det ved behov avholdes et offentlig informasjonsmøte spesielt rettet mot interesseorganisasjoner og naboer. På møtet vil det gis informasjon om tiltaket og det er anledning til å komme med innspill og synspunkter.

15 Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 14 6 PLANPROSESS 6.1 Stadier i reguleringsprosessen Reguleringsprosessen for nytt vannbehandlingsanlegg vil følge ordinær prosedyre for planforslag med konsekvensutredninger etter plan- og bygningslov. Etter at forslag til planprogram har vært ut til offentlig ettersyn, legges det fram for godkjenning i Utvalg for næring, plan og miljø (NPM). På grunnlag av godkjent planprogram utarbeides reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning. Reguleringsplanen forelegges NPM som avgjør om saken skal legges ut til offentlig ettersyn. Publikum og berørte parter får da innen en frist på 6 uker til å komme med synspunkter på planen før den legges frem for NPM til ny behandling. Dersom det er behov for det kan det i denne perioden vil det bli innbudt til et åpent informasjonsmøte. Det er kommunestyret som til slutt skal godkjenne planen. 6.2 Tidsplan Kunngjøring av oppstart og utleggelse av planprogram Frist for høringsuttalelser Godkjenning av planprogram i NPM gangs behandling av reguleringsplan med konsekvensutredning i NPM Reguleringsplan med konsekvensutredning til offentlig ettersyn i 6 uker November-januar 2014 Eventuelt informasjonsmøte Desember gangs behandling av reguleringsplan med konsekvensutredning i Februar/mars NPM 2015 Kommunestyrets vedtak Mars 2015