Detaljregulering for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen Gnr 97 Bnr 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Detaljregulering for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen Gnr 97 Bnr 1"

Transkript

1 EIDSVOLL KOMMUNE Reguleringsplan med Konsekvensutredning Detaljregulering for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen Gnr 97 Bnr 1 PlanID: Utarbeidet Revidert Vedtatt

2 Planbeskrivelse datert: Side 1 av 83

3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Ullensaker kommune for å utarbeide reguleringsplan med konsekvensutredning for nytt vannbehandlingsanlegg øst for Hurdalssjøen i Eidsvoll kommune. Jostein Skjefstad i Ullensaker kommune har vært kontaktperson for oppdraget. Asle Flatin har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Berit Okstad har vært fagansvarlig for reguleringsplan og konsekvensutredninger. Ullensaker kommune er oppdragsgiver og planmyndighet er Eidsvoll kommune fordi tiltaket ligger i Eidsvoll kommune Sandvika, 23/04/2015 Berit Okstad Fagansvarlig reguleringsplan Esben Rude Kvalitetssikrer Planbeskrivelse datert: Side 2 av 83

4 Planbeskrivelse datert: Side 3 av 83

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD Sammendrag Bakgrunn Dagens situasjon Alternativer som har vært vurdert Planen i et regionalt perspektiv Formål med planarbeidet Planområdet Beskrivelse av planområdet Om Hurdalssjøen Nedbørsfelt Vei og atkomst Eiendomsforhold Føringer for planarbeidet Overordnede planforutsetninger Regionale planforutsetninger Kommuneplan for Eidsvoll Forhold til eksisterende reguleringsplaner Planprosess og medvirkning Stadier i reguleringsprosessen Planprosess hittil Offentlig ettersyn av planprogrammet Merknader til forslag til planprogram Merknadsbehandling planforslag til offentlig ettersyn Beskrivelse av planforslaget Intensjon Hovedgrep Utforming av anlegget Atkomst og kryssløsning Arealer og formål Anleggsperioden Konsekvenser av planforslaget Sammendrag av konsekvensutredningen Landskap Friluftsliv Naturmiljø Naturressurser Utslipp Risiko- og sårbarhetsanalyse Miljøoppfølgingsprogram Vedlegg Planbeskrivelse datert: Side 4 av 83

6 Planbeskrivelse datert: Side 5 av 83

7 1 Sammendrag Ullensaker kommune ønsker å bygge et nytt vannbehandlingsanlegg på østsiden av Hurdalssjøen i Eidsvoll kommune. Bakgrunnen for utbyggingen er at dagens kapasitet fra Bjertnessjøen er overskredet. I tillegg blir det stadig dårligere vannkvalitet i kilden. Det forventes en befolkningsvekst i Romeriksregionen, noe som resulterer i et økt behov for kapasitet for levering av vann. Planområdet for vannbehandlingsanlegget vil ha et areal på om lag m2 og vil bestå av fire hovedelementer: - Råvannspumpestasjon - Prosessanlegg med vannbehandling og slambehandling - Rentvannsbasseng - Rentvannspumpestasjon og elektrobygg I tillegg til tomten for vannbehandlingsanlegg skal Staviåsvegen (skogsbilvegen) opprustes med ny kryssløsning mot Fylkesveg 180. Tiltaket er konsekvensutredet for følgende tema: Landskap, Friluftsliv, Naturmiljø, Utslipp, Naturressurser og Kulturminner. Det er i tillegg utarbeidet en Risikoog sårbarhetsanalyse og et Miljøoppfølgingsprogram. Alle rapportene er oppsummert i kapittel 7 i dette dokumentet, men ligger også i sin helhet vedlagt planen. Planforslaget har vært til førstegangsbehandling og offentlig ettersyn i perioden I løpet av høringsperioden ble det mottatt 6 merknader til planarbeidet. Disse merknadene er sammenstilt og kommentert i kapittel 5.5. Etter krav i vedtak om offentlig ettersyn av planen er det gjort noen justeringer; dette gjelder i hovedsak enkelte punkter i reguleringsbestemmelsene samt en mer omfattende vurdering av hvilke fasademateriale som kan benyttes på bygningsmassen. Det er utarbeidet et eget notat på bruk av fasademateriale som følger planen som eget vedlegg. Planbeskrivelse datert: Side 6 av 83

8 2 Bakgrunn 2.1 Dagens situasjon I dag forsynes Ullensaker kommune og Nannestad kommunale vannverk fra Sjunken vannbehandlingsanlegg med Bjertnessjøen som kilde gjennom det interkommunale selskapet Univann. Univann eies 80 % av Ullensaker kommune, og 20 % av Nannestad kommune. Ullensaker kommune har valgt Hurdalssjøen som ny vannkilde. Hurdalssjøen er en stor og god vannkilde med rikelig kapasitet og stabil vannkvalitet. Vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen er beregnet å ha kapasitet for levering til personer. I dag forsynes ca personer av Univann med vann fra Sjunken vannbehandlingsanlegg og Bjertnessjøen som vannkilde. Bakgrunnen for utbyggingen er at dagens kapasitet fra Bjertnessjøen er overskredet. I tillegg blir det stadig dårligere vannkvalitet i kilden. Det forventes en befolkningsvekst i Romeriksregionen, noe som resulterer i et økt behov for kapasitet for levering av vann. 2.2 Alternativer som har vært vurdert Grunnvann Grunnvann som hovedkilde har blitt vurdert, men dette arbeidet ble stoppet da kapasiteteten er for liten, og konsekvensene ved tilførsel av vann fra Hurdalssjøen og/eller Romeriksåsen til grunnvannsreservoiret er uavklart. Mulige arealrestriksjoner er heller ikke vurdert Fjellanlegg Ullensaker kommune har tidligere utredet bygging av fjellanlegg, i en annen sammenheng, da et fjellanlegg kan ha flere fordeler som f.eks: mindre terrenginngrep og bedre sikkerhet. Basert på byggehøydene gitt i forprosjektet og normal overdekning av fjellanlegg på 30 meter, må anlegget eventuelt plasseres i den delen av Staviåsen som ligger over kote 220. Dette tilsier en avstand fra sjøen på ca 450 meter. Anlegget er i utgangspunktet plassert så nær kilden som mulig på grunn av drift av inntaksledning, lengde på rentvannsledninger og lengder på overløpsledning. En økning av ledningslengdene er ikke ønskelig. Kostnadsmessig er et fjellanlegg dyrere enn et daganlegg så lenge det ikke er arealknapphet i området. Av disse grunnene er det besluttet å ikke utrede muligheten for et fjellanlegg videre Ulike lokaliseringer for daganlegg I en tidlig fase utredet Ullensaker kommune lokalisering av vannbehandlingsanlegget i egen kommune. Gjennom en kvalitetssikring av skisseprosjektet utført av Asplan Viak i 2011, ble dette frarådet pga lang overføringsledning for råvann med tilhørende utfordringer knyttet til drift. Konsulenten anbefalte i rapporten at anlegget burde lokaliseres til Hurdalssjøen. Ullensaker kommune fattet beslutning om dette i mai 2012, og prosjektet har i det videre arbeidet lagt dette til grunn. I første omgang ble kun tomter på vestsiden av Hurdalssjøen vurdert, da primæroppgaven for det nye anlegget skulle være forsyning tilsvarende Univanns forsyningsområde (Ullensaker og deler av Nannestad). I en tidlig fase så man derfor på en lokalisering på vestsiden av Hurdalssjøen. Den mest aktuelle lokaliseringen lå langs Fv 120, mellom Berntsbråten og Hulderheim i Nannestad kommune. Det var flere faktorer som gjorde at denne plasseringen ikke virket å være optimal. Vannbehandlingsanlegg med felling og tilhørende slambehandlingsanlegg har behov for nærliggende avløpsnett for å håndtere rejektstrømmer fra slambehandlingsprosessen. Kun Eidsvoll kommune har slike anlegg i nærheten av Hurdalssjøen. Sweco og Asplan Viak ble derfor i fellesskap bedt om å gjøre et mulighetsstudie av en lokalisering på østsiden av Hurdalssjøen. På grunn av dybdeforholdene, ble det naturlig å se på en tomt ved Staviåsen. Dette viste seg å ha så mange fordeler, både på kort og lang sikt, at Ullensaker kommune fattet vedtak om å utrede dette alternativet videre. Hovedsakelig gikk dette på at det ville gi en lang avløpsledning og rentvannsledning til Eidsvoll kommune sitt nett. I tillegg ble plassering vurdert som mindre sentral i forhold til avstand til nåværende og framtidige Planbeskrivelse datert: Side 7 av 83

9 befolkningsknutepunkt i regionen. Det ble derfor gjennomført en tomtevurdering der man så på et nytt alternativ for plassering av vannbehandlingsanlegg på østsiden av Hurdalssjøen, i Eidsvoll kommune. Bakgrunnen for å vurdere tomt på østsiden var: - Kortere tilknytning av rentvannsledning til Eidsvoll kommune, dersom Eidsvoll kommune skal ha vannforsyning fra anlegget. - Kort tilknytning av avløpsledning til Eidsvoll kommune sitt nett. Det er (i samråd med fylkesmannen) bestemt at rejektvann fra slamsentrifugene skal tilknyttes offentlig avløpsnett. - Man unngår å legge anlegget eksponert langs Fv 120. Anlegget blir liggende skjermet bak Staviåsen og atkomst kan skje på eksisterende private skogsbilveg. Dette innebærer en opprusning av skogsbilvegen. - Det er ingen naboer til anlegget. - Tomten er stor og det er godt med areal mtp en framtidig utvidelse. - Man kan tilrettelegge for framtidig østre hovedledning sørover til Ullensaker til de nye utbyggingsområdene der den forventede veksten vil komme. Tomtevurderingen som ble gjennomført viste at tomten på østsiden av Hurdalssjøen rett sør for Larsvika, er velegnet til å bygge nytt vannbehandlingsanlegg. Dybdeforholdene i Hurdalssjøen viser en kort trase for inntaksledningene for råvann for denne tomten. Dette er gunstig i forhold til at det er mer begroing i råvannsledninger enn i rentvannsledninger. Kortere råvannsledninger vil dermed gi mindre behov for jevnlig rengjøring. Alternativ øst i Eidsvoll kommune, er på bakgrunn av momentene som nevnt over, vurdert som bedre enn alternativ vest i Nannestad kommune. Tomtevurderingsapporten som ble gjort i forbindelse med vurdering av tomt på østsiden av Hurdalssjøen er vedlagt planen som eget dokument, vedlegg Planen i et regionalt perspektiv Akershus fylkeskommune har fått utarbeidet en Fylkesdelplan for vannforsyning på Romerike. Planen, som ble vedtatt av fylkestinget den , og godkjent av Miljøverndepartementet den , bygger i stor grad på Rapport nr 21 Vannforsyning på Romerike i et femti-års perspektiv. Fylkesdelplanen konkluderer i forholdet med at «Romerike bør forsynes fra to store vannkilder der Nedre Romerike Vannverk med inntak i Glomma bør være den ene kilden, og at det bygges et nytt vannverk på Øvre Romerike med inntak i Hurdalssjøen når UNIVANN s nåværende anlegg blir for lite». Fylkesdelplanen er nevnt og anbefalt i Ullensaker kommunes Hovedplan for vannforsyning som er vedtatt av Herredsstyret i sak 0001/04. Eidsvoll kommune er forespurt å være med i utbyggingen av det nye vannverket. Eidsvoll kommunestyre vedtok i møte at Eidsvoll kommune tar kontakt med Ullensaker kommune med det formål å etablere en reservevannsløsning tilknyttet det planlagte Hurdalssjøen vannverk. Det pågår per dags dato forhandlinger mellom Eidsvoll og Ullensaker kommune om reservevannforsyning fra det nye vannverket til Eidsvoll kommune. Partene er enige om hovedprinsippene i avtalen, kun detaljer i formuleringene gjenstår. Nannestad og Ullensaker kommuner har inngått avtale om at Nannestad kan knytte seg til anlegget ved Hurdalssjøen. Anlegget er derfor dimensjonert for en kapasitet tilsvarende dagens forsyningsområde for Univann. Det har vært avholdt flere møter med aktuelle kommuner på Øvre Romerike med tanke på å utvikle anlegget til et fellesanlegg for flere Øvre Romerike Utvikling-kommuner (ØRU-kommuner), uten at det er fattet beslutninger utover avtalen mellom Nannestad og Ullensaker, samt pågående forhandlinger mellom Eidsvoll og Ullensaker. Disse møtene har vært avholdt både på administrativt nivå og som temamøter i ØRU. Den lokaliseringen som nå er valgt, støtter direkte opp under intensjonene i «Fylkesdelplan for vannforsyningen på Romerike» med to fremtidige hovedanlegg på Romerike NRV i sør og Hurdalssjøen i nord. 2.4 Formål med planarbeidet Reguleringsplanen skal konsekvensutredes i hht. Plan- og bygningslovens 4-2. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for et nytt vannbehandlingsanlegg med tilhørende atkomstvei inn til området. Forslagsstiller er Ullensaker kommune og planmyndighet er Eidsvoll kommune da tiltaket ligger i Eidsvoll kommune. Planbeskrivelse datert: Side 8 av 83

10 Planbeskrivelse datert: Side 9 av 83

11 3 Planområdet 3.1 Beskrivelse av planområdet Tomt for anlegget er valgt på østsiden av Hurdalssjøen ved Staviåsen, ca 300 meter sør for Larsvika. Lokaliseringen ligger i Eidsvoll kommune, og grunneier er Mathiesen Eidsvoll Værk (Gnr/Bnr 97/1). Figur 1 viser anleggets tenkte plassering øst for Hurdalssjøen Tomten er i dag bestående av skog, og det går en skogsbilvei i og gjennom planområdet. Hele området er et utstrakt turområde. Planområdet for tomt for vannbehandlingsanlegget har en høydeforskjell på 30 meter, fra 175 til 205 moh. Det ligger et lysløypeanlegg rett ved, på Staviåsen, som også krysser Staviåsvegen på to steder. Vannbehandlingsanlegget er ikke i direkte konflikt med stier eller lysløype. Hurdalssjøen er viktig som rekreasjonsområde for hele regionen. Larsvika er en av de få naturlige ankringsplassene for småbåter. Anlegget er derfor trukket mot syd i forhold til optimal beliggenhet for ikke å skape konflikt med dette området. Eidsvoll Værk skiklubb har sine klubblokaler like i nærheten av lysløypeanlegget, og anlegget blir derfor mye brukt av klubbens medlemmer. Klubben har ca 600 medlemmer. Det totale planområdet har en størrelse på 55,1 dekar. Atkomstveien fram til Fv 180 er 1517 meter lang. Området er uregulert, men omfattes av kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen Parisbrenna. Se kap. 4. Planbeskrivelse datert: Side 10 av 83

12 Figur 2 Kartet viser varslet område. Figur 3 Bildet viser tomta i dag. Plassering av anlegget er tenkt på oversiden av der trærne står tett. Planbeskrivelse datert: Side 11 av 83

13 Figur 4 Bildet viser Staviåsveien inn mot det tenkte anlegget. 3.2 Om Hurdalssjøen Hurdalssjøen er i dag vannkilde for enkelte mindre private anlegg og er i dag reservekilde for Hurdal kommune. 3.3 Nedbørsfelt Hurdalssjøen er en stor og dyp innsjø som av Folkehelsa tidligere har blitt vurdert å kunne benyttes med enkel behandling uten at det innføres restriksjoner på andre brukerinteresser. Hurdalssjøen forsynes fra to store elver i nord, Hurdalselva og Gjødningselva. Lenger sør er det flere mindre tilførselselver primært fra vestsidene av vannet. Om lag 90 % av nedbørsfeltet til Hurdalssjøen ligger nord for det foreslåtte vanninntaket. Generelt er Hurdalssjøen en stor og robust vannkilde og har et stort nedbørsfelt med mye aktivitet. På bakgrunn av Hurdalssjøens størrelse og inntaksdyp, er det ikke planlagt innført noen klausuleringsbestemmelser som begrenser aktiviteten i nedbørfeltet som følge av at vannverket etableres. Dette er også uvanlig for innsjøer av denne størrelsen. Tiltak i nedbørfeltet må uansett følge annet lovverk som forurensningsloven og EUs rammedirektiv for vann. Dette vurderes i dag som tilstrekkelig til at råvannskvaliteten ikke blir forverret på grunn av tiltak i nedbørfeltet. Det vil likevel være svært viktig å overvåke råvannskvaliteten videre både med hensyn på forurensninger/påvirkning og for andre parametre som for eksempel skyldes klimaendringer. Vannkvaliteten i Hurdalssjøen er moderat påvirket av aktiviteten i nedbørfeltet selv i de dypere vannmasser. Selve vannbehandlingsanlegget etableres med to hygieniske barrierer, som det er krav om at vannforsyningen skal ha totalt. Valgt vannbehandlingsprosess tåler en forverring av råvannskvaliteten med hensyn på partikler, organisk stoff og patogener (sykdomsfremkallende mikroorganismer). Planbeskrivelse datert: Side 12 av 83

14 3.4 Vei og atkomst I dag er det atkomst til området gjennom Staviåsvegen. Vegen er ca 1500 meter lang fra Fv 180 og fram til der anlegget er tenkt plassert. Vegen fortsetter videre sørover. Dagens veg har om lag 3 meters bredde og består av jorddekke og noe grus. 3.5 Eiendomsforhold Planområdet ligger innenfor eiendom 97/1, eid av Mathiesen Eidsvoll Værk. Planbeskrivelse datert: Side 13 av 83

15 4 Føringer for planarbeidet 4.1 Overordnede planforutsetninger EUs vanndirektiv Formålet med dette direktiv er å fastsette en ramme for vern av innlands overflatevann, overgangsvann, kystvann og grunnvann for blant annet å - forebygge ytterligere forringelse og beskytte og forbedre tilstanden til vannøkosystemer og, mht. vannbehov, også jordøkosystemer og våtmarksområder som er direkte avhengige av vannøkosystemene, - fremme bærekraftig bruk av vann basert på langsiktig vern av tilgjengelige vannressurser, - sikte mot styrket vern og forbedring av vannmiljøet, - sikre gradvis reduksjon av forurensning av grunnvann og forebygge ytterligere forurensning, Dette for blant annet å bidra til å sikre tilstrekkelige forsyninger med overflatevann og grunnvann av god kvalitet, som er nødvendig for en bærekraftig, balansert og rimelig bruk av vann og å redusere forurensning av grunnvannet. Vanndirektivet forutsetter en nedbørfeltbasert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. 4.2 Regionale planforutsetninger Fylkesplan Akershus Fylkesplanen for Akershus gir ingen spesielle føringer som gjelder dette planområdet. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009 (utdrag). Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Fylkesdelplan for vannforsyning på Romerike Fylkesdelplanen konkluderer i forholdet med at «Romerike bør forsynes fra to store vannkilder der Nedre Romerike Vannverk med inntak i Glomma bør være den ene kilden, og at det bygges et nytt vannverk på Øvre Romerike med inntak i Hurdalssjøen når UNIVANN s nåværende anlegg blir for lite». 4.3 Kommuneplan for Eidsvoll Kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen - Parisbrenna I gjeldende kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen Parisbrenna vedtatt ligger det planlagte tiltaket som Idrettsanlegg (område for Eidsvoll Værk golf), BAI samt Grønnstruktur Naturområde(natur og friluftsområde i vassdrag og strandsone), sone C1. Planbeskrivelse datert: Side 14 av 83

16 Figur 5. Kartutsnitt fra kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen Parisbrenna. I bestemmelsene til kommunedelplanen står det at det i LNF områder, inntil 100 meter langs vassdrag, er forbudt å sette i verk bygge- og anleggstiltak (Jf. Plan- og bygningslovens 1-8; forbud mot tiltak mv langs sjø og vassdrag). Unntatt fra dette er i kommunedelplanen LNF områder innenfor hensynssone C1 og C2. For disse sonene gjelder at anleggstiltak innenfor 100-metersbeltet ikke kan tillates før konsekvenser for natur, landskap og friluftsliv er nærmere vurdert, og eventuelle tilpasninger iverksatt. Tiltak innenfor områdene C1 og BAI tillates ikke utformet på en slik måte at det fremstår som en vesentlig barriere for vilt. I kommuneplanens bestemmelser legges det også vekt på at miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur skal hensyntas i reguleringsarbeid for de enkelte områdene. Det vises særskilt til at alle naturlige elve- og bekkeløp inkludert kantvegetasjon i tilstrekkelig bredde i utgangspunktet skal bevares. Arealdelen av kommuneplanen er under revidering og omtales på neste side. Planbeskrivelse datert: Side 15 av 83

17 Kommuneplanens arealdel Figur 6 Kartutsnitt fra forslag til kommuneplanens arealdel som pr- dags dato ligger ute til høring. Kartet viser to ulike skravurer; den ene viser flystøysonen for Gardermoen, den andre viser en hensynssone for friluftsliv. Arealet øst forstaviåsveien viser område avsatt til fremtidig idrettsanlegg. Figur 7 Kartutsnitt fra gjeldende kommuneplan. Det grønne området er avsatt til Område for Eidsvold værk golf, mens det omkringliggende området er LNF. Skravur er flystøysone for Gardermoen. Deler av Staviåsen er i forslag til ny kommuneplan ( ) avsatt med hensynssone etter 11-8; Sone med angitte særlige hensyn, herunder med hensyn på friluftsliv. Videre i bestemmelsene er det beskrevet at hensynssonen omfatter en sone i LNF område langs Hurdalssjøen nord som utgjør et viktig rekreasjonsområde. På østsiden av Staviåsveien er deler av området avsatt til fremtidig idrettsanlegg. Tiltaket er ikke i samsvar med gjeldende kommunedelplan, kommuneplan eller forslag til ny kommuneplan. Ullensaker kommune har levert en høringsuttalelse til forslag til ny kommuneplan for Eidsvoll hvor det bes om at planene for det nye vannbehandlingsanlegget innarbeides i den nye kommuneplanen. Ullensaker kommune har drøftet det planlagte vannbehandlingsanlegget med planavdelingen i Eidsvoll kommune, og man har fått en positiv tilbakemelding om den foreslåtte plasseringen. Tidligere planer om golfbane er skrinlagt. Grunneier har hatt flere interessenter med tanke på annen utnyttelse av området. Det siste alternativet er en trollpark. Grunneier ivaretar disse hensynene gjennom sine møter med de ulike interessentene. 4.4 Forhold til eksisterende reguleringsplaner Området er uregulert. Planbeskrivelse datert: Side 16 av 83

18 5 Planprosess og medvirkning 5.1 Stadier i reguleringsprosessen Reguleringsprosessen for nytt vannbehandlingsanlegg følger ordinær prosedyre for planforslag med konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Etter at forslag til planprogram var ute til offentlig ettersyn, ble det lagt fram for godkjenning i Utvalg for næring, plan og miljø (NPM). Planprogrammet ble godkjent i NPM med følgende tillegg: «Konsekvenser for naturressurser, beite og skog utredes. Det ønskes en klarere begrunnelse for valg av plassering av anlegget». Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra utvalget ble enstemmig vedtatt. Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret På grunnlag av godkjent planprogram er det utarbeidet reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning. Reguleringsplanen forelegges NPM som avgjør om saken skal legges ut til offentlig ettersyn. Publikum og berørte parter får en frist på 6 uker til å komme med synspunkter på planen før den legges frem for NPM til ny behandling. Det er kommunestyret som til slutt skal godkjenne planen. I løpet av høringsperioden for reguleringsplan vil det ved behov avholdes et offentlig informasjonsmøte spesielt rettet mot interesseorganisasjoner og naboer. På møtet vil det gis informasjon om tiltaket og det er anledning til å komme med innspill og synspunkter. 5.2 Planprosess hittil Planarbeidet og utkast til planprogram ble varslet gjennom annonser og direkte varsling per brev og det ble gitt anledning til å komme med innspill til både planprosessen og planprogrammet. Planprogrammet ble supplert ut fra de merknader som kom inn før det ble lagt fram til godkjenning. Prosjektet har hatt møter med en referansegruppe bestående av representanter fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Akershus Fylkeskommune, Mattilsynet, Nannestad kommune og Oslo Lufthavn. I tillegg har både Eidsvoll kommune og Nannestad kommune deltatt ved enkelte møter i referansegruppa. Mulige samarbeidsløsninger har også blitt drøftet med vannansvarlige i alle 6 ØRU-kommuner. Prosjektet har gjennom referansegruppa hatt tett dialog med så vel nabokommuner som sentrale myndigheter. Da anlegget bygges i nabokommunen, har Ullensaker kommune som forslagsstiller, tett kontakt med både Kommunal drift og Planavdelingen i Eidsvoll kommune gjennom hele prosessen. Forslagsstiller har hatt og vil gjennomføre møter med Skiklubben og grunneier for sammen å finne en best mulig løsning for hvordan grunneiers- og skiklubbens interesser skal ivaretas på best mulig måte. 5.3 Offentlig ettersyn av planprogrammet Forslag til planprogram lå ute til offentlig ettersyn i perioden Ved fristens utløp var det kommet inn totalt 6 merknader, hvorav 4 fra offentlige instanser og 2 er fra interesseorganisasjoner og privatpersoner til planprogrammet. Disse er sammenstilt og kommentert under. I tillegg har det kommet en mail med relevante vedlegg fra Eidsvoll kommune. Planbeskrivelse datert: Side 17 av 83

19 5.4 Merknader til forslag til planprogram Innkomne merknader offentlige instanser Ved fristen utløp hadde det kommet inn 4 merknader fra offentlige instanser. Uttalelse fra Datert Forsvarsbygg NVE Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus Fylkeskommune Forsvarsbygg Forsvarsbygg kan ikke se at deres interesser blir vesentlig berørt av reguleringsarbeidet og har ingen innsigelser til reguleringsarbeidet på nåværende tidspunkt. NVE Planen omfatter vassdrag og vassdragsnære områder, samt uttak av vann fra grunnvann/innsjø. Uttak av grunnvann/vann fra innsjø omfattes av vannressurslovens bestemmelser om konsesjon, jf 8 og 18. Tiltak og økt uttak behandles separat av NVE i sak , og omtales derfor ikke videre her. Grunnforholdene og forholdene til flom er omtalt i planprogrammet, og NVE har ingen merknader til de vurderinger som er gjort. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen har ingen konkrete merknader. Aktuelle overordnede føringer for kommunal planlegging er listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 4. mars Tiltakshavers kommentarer Tas til orientering. Tiltakshavers kommentarer Tas til orientering. Tiltakshavers kommentarer Tas til orientering. Akershus Fylkeskommune Fylkeskommunen mener planprogrammet har vesentlige mangler når det gjelder utredningsbehov og medvirkning. Det bør gjøres bedre rede for hvordan ansvar for regulering og planmyndighet er fordelt. Savner også et regionalt perspektiv i planprogrammet, spesielt siden uttak vil berøre alle kommuner som ligger i nedbørsfeltet til kilten. Muligheter for eventuelt interkommunalt samarbeid må omtales, spesielt dersom slikt samarbeid forutsetter bestemte løsninger i endelig planforslag. Nedbørsfelt Det bør gjøres rede for hvilke vurderinger og dialog som ligger til grunn for oppstart av planarbeidet. Det bør gjøres rede for hvilke utredninger som skal gjøres med tanke på eventuelt behov for å sikre nedbørsfeltet mot fremtidig forurensning som kan skade drikkevannskildens kvalitet. Det må komme klart frem dersom omkringliggende kommuner vil måtte innføre båndleggingssoner rundt kilden og om det kan være behov for særlige tiltak i tilknytning til eksisterende eller planlagt bebyggelse i området. Mtp at drikkevannskilden i utgangspunktet må ha «evig» levetid, og at det kan være begrenset tilgang til reservekilder i en stadig voksende befolkning, vil det være svært viktig å sikre kildens kvalitet (og å spesifisere hvilken kvalitet den som et minimum må ha). Tiltakshavers kommentarer Tas til etterretning. Planprogrammet vil suppleres med mer utfyllende informasjon om dette. Det har vært møter i Øvre Romerike Utvikling for å avklare mulig samarbeid. Planprogrammet vil suppleres angående regionalt samarbeid. Det vil utdypes nærmere i planprogrammet hva som ligger til grunn for oppstart av planarbeidet. Hurdalssjøen er vurdert å være en stor og robust vannkilde og det bygges i tillegg to barrierer for å sikre at eventuell forurensning ikke skal påvirke drikkevannet negativt. Temaet vil legges inn som et eget punkt i planprogrammet og omtales nærmere i det videre planarbeidet. Planbeskrivelse datert: Side 18 av 83

20 Medvirkning Opplegget for medvirkning må konkretiseres og peke ut sentrale aktører for medvirkning. Et tidsmessig og tematisert opplegg for medvirkning bør være enkelt å skissere opp. Omkringliggende kommuner og enkelte statlige sektormyndigheter vil være aktuelle å trekke inn. Kommunen må vurdere behov for utvidet medvirkning løpende og sørge for at eventuelle konflikter er avklart eller identifisert før offentlig ettersyn av planforslag. Viser til rundskriv H-2/14 om innsigelse i plansaker. Friluftsliv / tilgjengelighet Må undersøkes om sikringsbehov i form av gjerder eller liknende rundt anlegget vil få negative følger for området og om det finnes ulike måter å sikre området på. Bør legges vekt på tilgjengelighet og estetikk/landskapstilpasning av sikringstiltak. Automatisk fredete kulturminner Arkeologisk registrering er bestilt og utføres i mai. Nyere tids kulturminner Området er ikke befart. Det er ingen kulturminner fra nyere tid registrert innenfor planområdet. Anbefaler at hensynet til kulturlandskapet langs Hurdalssjøen ivaretas gjennom reguleringsplanen, f.eks ved vegetasjonsskjerming. Det er gjennomført flere avklarende møter i forkant av planfasen. Planprogrammet vil suppleres med nærmere omtale av dette. Tas til orientering. Dette vil være en del av friluftslivsutredningen. Vil ivaretas i landskapsutredningen. Dette vil ivaretas i reguleringsplanen. Tas til orientering. Planfaglig merknad Forutsetter at planprogrammet oppdateres i tråd med våre merknader og at det blir gjennomført reelle medvirkningsprosesser. Planbeskrivelsen må være utfyllende og særlig beskrivelse av eventuelle regionale virkninger. Det må fremgå hvordan medvirkning er ivaretatt i planarbeidet og hvilke muligheter til eventuelt senere interkommunalt samarbeid planforslaget åpner eller lukker for. Eidsvoll kommune Eidsvoll kommune, ved planavdelingen, synes merking av skilt/info, buffersone mellom land og vann og sammenhengende grønnstruktur bør gis oppmerksomhet i det videre arbeidet. Det ble vedlagt et dokument vedrørende reservevann fra kommunal drift i Eidsvoll kommune samt en kommentar tilknyttet kommuneplanens arealdel til info. Tiltakshavers kommentarer Tas til orientering. Tas til orientering. Innkomne merknader Interesseorganisasjoner og privatpersoner Ved fristen utløp hadde det kommet inn 2 merknader fra interesseorganisasjoner og privatpersoner Uttalelse fra Datert Forum for natur og friluftsliv Akershus Mathiesen Eidsvoll Værk Ans Forum for natur og friluftsliv Akershus Forum for natur og friluftsliv Akershus (FNF-Akershus) savner et større fokus på vannmiljøet som en del av nærmiljøet. Ved å bygge i strandsonen vil den sammenhengende grøntstrukturen i området splittes opp og forringe natur og friluftslivet i strandsonen. Avbøtende tiltak kan være å bygge en brygge med båtslipp til allment bruk samt en rasteplass med informasjonsplakat om Tiltakshavers kommentarer Et vannbehandlingsanlegg er forutsatt å være lokalisert nært vannkilden. Hoveddelen av bygningsmassen skal trekkes noe vekk fra strandsonen, med unntak av et mindre bygg. Planbeskrivelse datert: Side 19 av 83

21 vannverket og viktigheten av vannforsyningen til kommunen. Det kan også anlegges en lekeplass. Dette kan være et mål for barn og unge i kommunen å gå, sykle, padle eller kjøre båt til. Det er ikke ønskelig å opparbeide brygge, rasteplass eller lekeplass i området. Det bør være tungtveiende grunner til å godkjenne et bygg innenfor 100-meterssonen. Oppfordrer kommunen til å se på hvordan bygget kan legges lenger vekk enn 100 meter fra vannet slik at kantvegetasjonen skaper en naturlig buffersone mellom land og vann. Det er viktig med tilstrekkelig kantvegetasjon langs vannet. Der skal det tas hensyn til ferskvannsorganismers økologiske funksjonsområder i følge lov om laksefisk og innlandsfisk. Et vannbehandlingsanlegg ligger av naturlige grunner innenfor 100- meterssonen. Eksisterende vegetasjon skal bevares i størst mulig grad. Tiltaket vil medføre at en ledning legges i bakken, men området vil fremstå som før etter at anleggsarbeidene er ferdige. En pumpestasjon vil plasseres ca meter fra sjøkanten. Det kommer ikke fram av omreguleringen om det er søkt Fylkesmannen om dispensasjon for bygging i områder langs vann etter plan- og bygningsloven 1-8 og lov om laksefisk og innlandsfisk 7. Ser frem til utarbeidelse av konsekvensutredning med henblikk på Friluftsliv, Naturmiljø og biologisk mangfold og landskapsvern og bes om å få dette tilsendt når det foreligger. Oppfordrer til at spesielle hensyn til Hurdalssjøen tas under byggeperioden slik at akutt forurensning ikke kommer ut i vannet. Mathiesen Eidsvold Værk Ans Som grunneier ønsker Mathiesen Eidsvold Værk å komme med følgende innspill: Opprusting av Staviåsveien til klasse 2 landbruksveg. Alle gjeldende rettigheter til Staviåsveigen må opprettholdes uten kostnad for grunneier. Eidsvoll Værk Skiklubb har langsiktig leieavtale om skiløyper (inkl. lysløype) i området. Løypenettet går vinterstid på deler av Staviåsvegen i dag. Areal til omlegging av løypenett utenfor vegen samt plassering og utforming av bruer for kryssing av veg må avklares med grunneier, mht. erstatning for tap av framtidige skoginntekter, og praktisk tilrettelegging for øvrig drift av skogen. Noe av hensikten med reguleringsarbeidet er å avklare forholdet til natur- og friluftsinteressene i strandsonen langs Hurdalsjøen. Reguleringsplanen sendes til bl.a. Fylkesmannen på høring. Når kommunestyret har vedtatt reguleringsplanen med byggegrense langs sjøen, er det ikke nødvendig å søke dispensasjon. Tas til orientering. Dette vil vurderes og ivaretas i detaljprosjekteringsfasen. Tiltakshavers kommentarer Staviåsveien skal rustes opp til klasse 2 landbruksveg. Gjeldende rettigheter for grunneier skal opprettholdes uten kostnad for grunneier. Omlegging av løypenett samt plassering og utforming av bruer for kryssing av veg skal gjøres i samarbeid med grunneier og representanter fra skiklubben. Staviåsen er viktig for hjortevilt. Trekk- og beiteområder for elg, spesielt vinter. Rådyr/hjort: viktig oppholdsområde jfr. Eidsvoll Viltnemd. Dette må hensyntas i planleggingen. Tas til orientering. Trekk- og beiteområder for vilt vil hensyntas i planleggingen. Planbeskrivelse datert: Side 20 av 83

22 5.5 Merknadsbehandling planforslag til offentlig ettersyn. Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning til førstegangsbehandling lå ute til høring i perioden Ved fristens utløp var det kommet inn totalt 6 merknader til planen. Disse er sammenstilt og kommentert under. Uttalelse fra Datert Jernbaneverket Forsvarsbygg Statens Vegvesen (x2 merknader, hvorav èn merknad til oppstart av planarbeid/ utleggelse av planprogram til off. ettersyn) / Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus Fylkeskommune Eidsvoll Viltnemd Jernbaneverket, Jernbaneverket har ingen merknader til planforslaget. Forsvarsbygg, Forsvarsbygg har ingen merknader til reguleringsarbeidet på nåværende tidspunkt. Statens vegvesen, Statens vegvesen gjør oppmerksom på at det ble gitt uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid med kopi til Eidsvoll kommune, som ikke er nevnt i avsnitt 5.4, merknader til forslag til planprogram. Kopi av uttalelsen er vedlagt denne uttalelsen. 1. Reguleringsbestemmelse om byggeplan for kryss. Dersom krysset mellom Staviåsvegen og fv. 180 skal utbedres må det i reguleringsplanen være en reguleringsbestemmelse som sier at byggeplan for krysset Staviåsvegen/Fv 180 skal være godkjent av Statens vegvesen før man kan starte opp arbeidet med å bygge krysset. 2. Regulering av frisikt Krysset mellom Staviåsvegen og fv. 180 må reguleres med sikt på minst 6x120 m. Tiltakshavers kommentarer Tas til orientering Tiltakshavers kommentarer Tas til orientering. Tiltakshavers kommentarer Beklager, vi har dessverre ikke mottatt Statens vegvesens innspill til varsel om planoppstart. Innspillene tas til etterretning i denne runden. Det har i tidlig fase av planprosessen vært dialog med Rune Seim på planavdelingen i Statens vegvesen region øst og det har vært enighet om at det ikke er behov for utarbeidelse av byggeplan i forhold til ombygging av Hurdalsvegen Det vil bli samme avkjøring som i dag og gode siktforhold (ref. mailutveksling 20 og 31 oktober, 2014). SVV har vært forelagt geometritegninger for avkjøring og er enige i løsningene. Det vil være breddeutvidelse på skogsbilvegen som utbedres, og i selve krysset ut mot Hurdalsvegen. Trafikkmessig vil det ikke bli særlig mer trafikk enn i dag etter utbygging (et par biler i døgnet til vannverket + ca 1-2 leveranser per uke i større volum). I anleggsfasen vil det bli en del trafikk. Vi antar at det har vært manglende koordinering internt i Statens vegvesen, og at de løsningene som nå foreslås også er i tråd med Statens vegvesens ønsker. Planbeskrivelse datert: Side 21 av 83

23 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen er positiv til reguleringsplanen med valg av Staviåsen som alternativ for lokalisering av nytt vannbehandlingsanlegg. Utbyggingen av vannverket er i tråd med vedtatt fylkesdelplan for Romerike og vil kunne gi en robust og fremtidsrettet løsning for vannforsyningen i regionen for en sterkt voksende befolkning på tvers av nåværende kommunegrenser. Tiltakshavers kommentarer Innspillet tas til orientering. Valget av Staviåsen gir mulighet for å etablere Hurdalssjøen vannverk som reserve drikkevannsløsning for Eidsvoll kommune, og er det alternativet som raskest lar seg gjennomføre i tid. Alternativet har også en del andre fordeler som må tillegges vesentlig vekt; driftsmessige forhold ved vannverket/ledningsanleggene, avløpet av slamavvanningen kan føres til kommunalt renseanlegg, samt lavere anleggskostnader. Planområdet er i dag lite berørt av tekniske inngrep, annet enn en skogsbilvei og en lysløype. Planområdet er uregulert og planen er ikke i tråd med kommuneplanen. Fylkesmannen mener at reguleringsplanen kommer i liten konflikt med miljøinteressene i området sett i forhold til tiltakets store samfunnsmessige verdi. Det er ikke registrert i det aktuelle området viktige naturtyper eller arter av nasjonal forvaltningsmessig verdi (rødlistearter) i nasjonale databaser. Det vil ikke bli særskilte restriksjoner på bruk av strandsonen i området og i sjøen. For å bevare områdets karakter av uberørthet må det stilles krav om at vannbehandlingsanlegget gis en utforming som gir minst mulig eksponering mot Hurdalssjøen. Det må stilles krav om valg av farger og materialer i fasaden på bygningene slik at disse oppfattes som naturlige og harmoniske i forhold til omgivelsene. Inngrep i strandsonen må minimaliseres i mest mulig grad, herunder at legging av inntaksledningen mellom sjø og pumpehus gjennomføres som styrt boring slik som planlagt. Det må videre stilles krav om reetablering med naturlig vegetasjon og treslag som skjuler anlegget mot sjøen. Det stilles krav til fargebruk og utforming av anlegget i 5 i reguleringsbestemmelsene. Inngrep i standsonen skal minimaliseres i mest mulig grad. Krav om reetablering av vegetasjon håndteres i reguleringsbestemmelsenes 5. Akershus Fylkeskommune, Automatisk fredete kulturminner Det er gjennomført arkeologiske registreringer i planområdet i mai Det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 er oppfylt. Nyere tids kulturminner Området er ikke befart. Uttalelse gis på grunnlag av arkivmateriale. Fylkesrådmannen har ingen merknader knyttet til nyere tids kulturminner. Forhold til fylkesvei Viser til uttalelse fra Statens vegvesen Region Øst Tiltakshavers kommentarer Tas til orientering. Tas til orientering. Tas til orientering, viser til tiltakshavers kommentar under uttalelse fra Statens vegvesen region øst. Eidsvoll Viltnemd, Den største bekymringen av viltproblematikk i området er det store elgtrekket. Trekket er beskrevet i kommunens viltkart og definert som regionalt viktig. Det vises til kommunens forvaltningsplan for Tiltakshavers kommentarer Innspillet tas til orientering. Planbeskrivelse datert: Side 22 av 83

24 hjortevilt. Viltnemda ser det som svært uheldig at dette trekket blir berørt av utbygging, men ser også at et vannbehandlingsanlegg som beskrevet ikke nødvendigvis behøver å få kritiske konsekvenser for dette viktige trekket. Anleggsperioden blir en viktig periode hvor det må foreligge en instruks på at trekkruten ikke må stenges. Etter ferdigstillelse må området som eventuelt må avsperres settes så minimalt som overhodet mulig. Det må også opprettholdes en god korridor mellom husene og strandsona hvor viltet kan gå. Det må heller ikke tilrettelegges for friluftsaktiviteter i dette området. Slike aktiviteter og eventuelle løyper må heller ikke legges på tvers av trekkruta. Piggtråd må ikke brukes som sperregjerde. Når det gjelder annet vilt i området er viltnemda mest bekymret for de som har status som sårbare og spesielt i hekketida. Derimot så er trekkområdet mer stabilt over veldig lang tur, mens småvilt lettere flytter til andre lokaliteter der det finnes alternativer. Viltnemda ser at vannbehandlingsanlegget kan bygges, men ber om at nemda og miljøansvarlig i kommunen blir forespurt under arbeidet. Anleggsperioden vil være tidsavgrenset og området vil avsperres så minimalt som praktisk mulig. Det vil tidvis, av sikkerhetsmessige årsaker, ikke være mulig å holde en korridor mellom strandsona og bebyggelsen åpen da det skal anlegges en større grøft i dette området. Det vil derimot ikke være noe problematisk å ferdes på utsiden av denne sonen. Piggtråd skal ikke brukes som sperregjerde. Det blir satt opp to gjerder; en anleggsavgrensning i plast og et ordinært anleggsgjerde rundt byggeplassen for å hindre folk og vilt i å komme seg innenfor byggeområdet og skade seg. Det er kun selve byggeområdet som blir gjerdet inn og vil således ikke hindre ferdsel for viltet fra nord mot sør. Det vil gjennomføres registreringer i området av ornitologer i forkant av anleggsarbeidet. Det er lagt restriksjoner på anleggsarbeid dersom det skulle vise seg å være rødlistearter som hekker i nærheten av anleggsområdet. Fagansvarlig i kommunen er informert om dette tiltaket og vil kunne få tilsendt rapport etter ornitologisk registrering våren Planbeskrivelse datert: Side 23 av 83

25 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Intensjon Bakgrunnen for utbyggingen er at dagens vannkapasitet fra Bjertnessjøen er overskredet. I tillegg blir det stadig dårligere vannkvalitet i kilden. Det forventes en befolkningsvekst i Romeriksregionen, noe som resulterer i et økt behov for kapasitet for levering av vann. Hurdalssjøen er en stor og god vannkilde med rikelig kapasitet og stabil vannkvalitet. Vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen er beregnet å ha kapasitet for levering til personer. I dag forsynes ca personer av Univann med vann fra Sjunken vannbehandlingsanlegg med Bjertnessjøen som vannkilde. Det nye vannbehandlingsanlegget skal dimensjoneres for år 2060 og det er valgt å skulle bygge ut det nye anlegget med en produksjonskapasitet på m 3 /døgn. Plasseringen av vannbehandlingsanlegget gir muligheter for videre utvidelse av driften ved behov. Tiltaket er konsekvensutredet. 6.2 Hovedgrep Tomt for vannbehandlingsanlegg: Planområdet for vannbehandlingsanlegget vil ha et areal på om lag m 2. Det er regulert et område helt ned til sjøen for å sikre tilgang til prøvetaking og inspeksjon, samt for å ha tilgang til rørledninger og råvannspumpestasjon. Råvannspumpestasjonen må ligge nær sjøen, men det vil bli sikret god passasje slik at tilgangen for allmenn ferdsel langs sjøkanten ikke skal reduseres som følge av anlegget. Anlegget ligger i en skogkledd helning mot Hurdalssjøen og det skal legges vekt på å bevare mest mulig eksisterende vegetasjon på tomta. Anlegget er tilpasset eksisterende høyder på stedet og det legges vekt på å legge byggene så lavt som mulig og inn i terrenget. Prosessanlegget er tenkt plassert med hovedplan på kote 195, ca 20 m høyere enn normal vannstand i Hurdalssjøen. Interne veier skal forsøkes å tilpasses eksisterende høyder slik at inngrepssonen minimeres. Arealer med terrenginngrep skal istandsettes med naturlig revegetering. Det øvre jorddekket på eksisterende tomt skal skaves av og benyttes som topplag på istandsatte skjæringer og fyllinger. Det nye anlegget vil få en sone med åpne gressarealer nær byggene. Det indre området vil gjerdes inne av hensyn til beitedyr. Det er kun bygningsmassen som vil gjerdes inn. Planbeskrivelse datert: Side 24 av 83

26 Figur 8 VR-modellen viser hvordan anlegget er tenkt plassert i terrenget. Alle kjørearealer skal måkes om vinteren. Gressarealene kan benyttes til snøopplag. Arealet ved sjølinjen beholdes åpen for allmenn ferdsel som i dag. Figur 9 Prinsippsnitt for plassering og utforming av anlegget. Sort linje viser opprinnelig terreng. Det er ingen stier eller lysløype som berøres direkte av den aktuelle tomten for vannbehandlingsanlegg og råvannspumpestasjon. Opprusting av Staviåsvegen atkomstveg til anlegget I tillegg til tomten for vannbehandlingsanlegg skal Staviåsvegen rustes opp med ny kryssløsning mot fylkesveg 180. Staviåsvegen skal også opprustet til klasse 2 landbruksveg, dette betyr at dagens tømmerdrift vil kunne videreføres. Vegen vil få en bredde på 4,5 meter og det skal legges opp til fire møteplasser og en snuplass dimensjonert for tømmerbil. Det er i dag en veibom på Staviåsvegen, rett etter avkjøring fra Fv 180. Denne bommen skal opprettholdes, men skal kunne styres elektrisk. Det vil ikke bli restriksjoner på bruk av Staviåsvegen som atkomstveg for grunneiere etter at anlegget er etablert. Anlegget, eller driften av dette, vil ikke forårsake restriksjoner på den allmenne bruken av området som friområde utover det rent bygningsmessige. Det er en lysløype som i dag krysser Staviåsvegen på to steder. Staviåsvegen blir i dag ikke brøytet vinterstid og det er derfor ikke problematisk å krysse vegen for skigåere. Når det nye vannbehandlingsanlegget blir bygget vil Staviåsvegen måtte brøytes, og det vil gjøre det mindre gunstig for skigåere å krysse vegen enn i dag. Tiltakshaver har hatt møter med Eidsvoll Værk Skiklubb for å sikre en best mulig prosess og løsning for Planbeskrivelse datert: Side 25 av 83

27 skiløypa forbi området. I en mulighetsstudie, som ble gjennomført sommeren 2013, ble det forutsatt anlagt to planfrie kryssinger med lysløypa. I ettertid er det imidlertid vurdert å ikke legge til rette for planfrie kryssinger med skiløypa. Bakgrunnen for dette er at terrenget vil gjøre at brukonstruksjonene blir uforholdsmessige store og kostbare. En løsning det nå jobbes med er å legge lysløypa i sin helhet på innsiden av Staviåsvegen, slik at man unngår krysningsproblematikken. Figur 10 Illustrasjonen over viser forslag til løsning for lysløypetrase. Den grønne linja viser forslag til ny trasè, som ikke vil krysse Staviåsvegen slik som i dag. Illustrasjonen over viser forslag til løsning for ny trasè for lysløype, der lysløypa ikke krysser Staviåsvegen. Det gjøres oppmerksom på at illustrasjonen kun er et forslag som er drøftet med skiklubben og grunneier og at løypa ikke er gått opp i terrenget. Dialogen med skiklubben og grunneier vil videreføres for å finne akseptable løsninger. 6.3 Utforming av anlegget De 4 separate anleggsdelene framkommer av Figur Prosessanlegg med vannbehandling og slambehandling 2. Rentvannsbasseng med m 3 volum 3. Rentvannspumpestasjon, skal pumpe ut på vannforsyningsnettene 4. Råvannspumpestasjon, skal pumpe fra Hurdalssjøen til prosessanlegget Bakgrunnen for at anlegget deles opp er: Planbeskrivelse datert: Side 26 av 83

28 - God tilpasning til eksisterende landskap/terreng. Prosessanlegget, som er det største bygget, plasseres på en naturlig hylle i det skrånende terrenget. - Gode muligheter for framtidig utvidelse av hver enkelt anleggsdel ved økt vannbehov eller økt vannbehandling. Hurdalssjøen har rikelig kapasitet til å forsyne en større befolkning enn det nå legges opp til. - Små stigningsforhold på atkomstveien til prosessanlegget - Pumpetrinnene deles opp slik at det ikke blir uforholdsmessig stor løftehøyde på rentvannspumpene som skal pumpe ut på vannforsyningsnettene. - Eget bygg for rentvannspumpestasjonen gjør at vibrasjoner og støy ikke forplantes til prosessanlegget der driftsavdeling/personalavdeling vil være. - Lite inngrep i strandsonen Figur 11 Mulig løsning for utforming av vannbehandlingsanlegget, Foreløpig landskapsplan (Asplan Viak 2015). Bygningsmassen har totalt en grunnflate på ca m2, og et totalt areal når alle plan summeres på ca m2. Anleggshøyden over bakken er på inntil ca 10 m. Hovedkonstruksjonene i alle anleggsdelene oppføres i plassbygde betongkonstruksjoner. Selve prosessanlegget er foreslått med en 3-delt hovedutforming: Filteravdeling over 2 nivå med 8 filter og 2 fortykkere Slamavdeling over 3 nivå med videre slambehandling Drifts- og teknisk avdeling over 3 nivå med rørkjeller, 1. etg og 2. etg. I drifts- og teknisk avdeling legges publikumsavdeling med hovedinngang, visningsrom etc på framsiden i 1. etg med utsikt over vannkilden. Driftsavdelingen legges også på framsiden (mot Hurdalssjøen), men i 2. etasje. På baksiden legges alle kjemikaliepåfyllinger samt en bakinngang for driftspersonell via verkstedet. I forhold til universell utforming blir det trappefri atkomst både til 1. og 2. etasje. Det vil si at det ikke bygges heis i anlegget. Slamavdelingen anlegges også på baksiden av anlegget. Planbeskrivelse datert: Side 27 av 83

29 Det bygges rundkjøring rundt prosessanlegget. Store kjemikaliebiler vil ha atkomst og snumuligheter på baksiden av anlegget der kjemikaliene skal etterfylles. Slamcontainere vil også hentes på baksiden av anlegget. Figur 12 VR-modell som viser anlegget sett mot nord, fra Staviåsvegen. Arealer med terrenginngrep skal istandsettes med naturlig revegetering. Det øvre jorddekket på eksisterende tomt skal skaves av og benyttes som topplag på istandsatte skjæringer og fyllinger. Det nye anlegget vil få en sone med åpne gressarealer nær byggene. Det indre området vil gjerdes inne av hensyn til beitedyr. Årsaken til at bygningene må gjerdes inn er at det er strenge krav til hygiene ved en slik «næringsmiddelfabrikk» som det nye vannbehandlingsanlegget er. Beitedyr helt inntil anlegget vil medføre at man hele tiden må rengjøre områdene rundt prosessanlegget og rentvannsbassenget samt at man lett kan fra med seg møkk inder skosålene inn i prosessanlegget og rentvannsbassenget. Dette kan gi fare for forurensning av drikkevannet i tillegg til at anlegget må ha økt renhold også innendørs. Det er kun bygningsmassen av det indre området som vil gjerdes inn og gjerdene vil være om lag en meter høye. Materialbruk og arkitektonisk uttrykk Bygningsmasser og volumer er styrt ut fra de funksjonene som rommes i de 4 byggene. Hovedkonstruksjonene i alle anleggsdelene oppføres i plassbygde betongkonstruksjoner, med prefabrikerte betongelementer som takkonstruksjon. Takene vil være tilnærmet flate. I fasadene er målsettingen å benytte tilnærmet vedlikeholdsfrie materialer. I utgangspunktet var det i forprosjektet foreslått en lys teglforblending som skulle gå igjen på alle byggene. Etter nærmere dialog med planavdelingen i Eidsvoll er det nå heller ønskelig å gå for et materiale i naturfarger slik at anlegget skal gli bedre inn blant omgivelsene og ikke i like stor grad fremstå som et fremmedelement. Planbeskrivelse datert: Side 28 av 83

30 Figur 13 Fasadetegninger fra forprosjektet (foreløpige tegninger). Figur 14 Mulige fasadematerialer; eks. hvit marmor, svart gabbro og kledningsfelt i trespiler eik. Hvit marmor som tidligere var påtenkt materiale er nå besluttet å ikke benyttes, men det er mer aktuelt med svart gabbro eller mer naturfarget tegl slik som teglen til høyre som er mer lysgrå mot sandfarget. 6.4 Atkomst og kryssløsning Staviåsveien skal gruslegges og utvides til å ha en bredde på 4,5 meter fram til det planlagte vannbehandlingsanlegget. Vegen vil få betegnelsen landbruksveg klasse 2. I tillegg er det tilrettelagt for fire møteplasser og en snuplass. Snuplassen er dimensjonert for tømmerbil og vil ha en diameter på 30 meter. Denne strekker seg noe utover det området som ble varslet i varsel om oppstart av planarbeider. Snuplassen er opprettet Planbeskrivelse datert: Side 29 av 83

31 etter grunneiers ønske og behov. Vegklassen Landbruksveg klasse 2 krever også snuplass for vogntog for hver 1000 meter. Det har derfor ikke vært behov for å varsle denne utvidelsen. På innsiden av vegen vil det være to meter «annet vegareal» (grøft) før det tenkes etablert en 3 meter bred skiløype. På vinterstid vil «annet vegareal» kunne fungere som en del av skiløypa med en total bredde på 5 meter. På sommerstid tenkes skiløypa benyttet som turveg og det planlegges lagt et dekke i form av bark eller liknenede her. Figur 15 Det brune området viser Staviåsvegen med tenkt snuplass. Den rosa traseen viser tenkt plassering av skiløype. Figur 16 Figuren viser normalprofil for Staviåsvegen etter utbyggingen. Normalprofilen over viser en vegbredde på 3,5 m med 0,5 meter skulder på hver side, dvs en totalbredde på 4,5 meter. Mellom vegen og skiløypa vil det komme en grøft/annet vegareal, som også vil kunne fungere som en del av skiløypa på vinterstid. 6.5 Arealer og formål Bebyggelse og anlegg: Idrett 1541 Vannforsyningsanlegg 1800 Bebyggelse og anlegg - idrett Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: 2011 Kjøreveg 2019 Annen veggrunn - grøntareal Landbruks-, natur og friluftsområder: 975 m m m m m Friluftsformål 5080 m 2 Totalt areal m 2 Planbeskrivelse datert: Side 30 av 83

32 6.6 Anleggsperioden Anleggsarbeidene for Staviåsveien er tenkt påstartet i juni, Dette gjelder for deler av anleggsvegen. Strekningen mellom område for vannforsyningsanlegg og snuplass for tømmerbil skal ikke påbegynnes uten at det foreligger dokumentasjon på at det er gjennomført feltarbeid for å avdekke om anleggsvirksomhet vil gi negative konsekvenser for rødlistearter. Det er avsatt et område ved Fylkesveg 180 til midlertidig anleggsområde. Dette er for arbeid knyttet til gjennomføring av utbygging av atkomstvegen. Innenfor dette området kan det oppføres brakker, gjennomføres lagring av anleggsmateriell og manøvrering eller parkering av anleggsmaskiner samt annen aktivitet knyttet til anleggsdriften. Byggeperioden for selve vannbehandlingsanlegget vil foregå mellom oktober 2015 og desember I anleggsområdet skal jordsmonnet ryddes til side og mellomlagres. Videre skal det sprenges ut fjell i innerkant av byggeområdene (mot øst), og det skal fylles opp i ytterkant (mot vest). Det skal anlegges vei ned til råvannsinntaket, og råvannsinntak skal sprenges ned i fjell innenfor vannlinja. Videre skal det sprenges eller bores inntak for vann derfra. På sørsiden av råvannsinntaket skal det etableres rørtrase for råvann, rentvann, prosessavløp, overløp. Dette siste innebærer antatt sprengning ca 3 meter ned i fjell i ca 10 meters bredde fra prosessanlegget ned til og i Hurdalssjøen. Til sammen er arbeidene anslått å omfatte utsprengning av ca m 3 fjellmasser. Ca m 3 gjenplasseres og brukes til terrengoppfylling, slik at det blir et netto masseoverskudd på ca 3000 m 3. Bygningene og produksjonslokalene skal vesentlig bygges i betong. Det skal til sammen bygges ca 4500 m 2 brutto grunnflate. Hovedkonstruksjonene i alle anleggsdelene oppføres i plassbygde betongkonstruksjoner. Et grovt overslag tilsier at det skal støpes ca 3000 m 3 betong på stedet. Planbeskrivelse datert: Side 31 av 83

33 7 Konsekvenser av planforslaget 7.1 Sammendrag av konsekvensutredningen Tema Landskap Konsekvenser Plan og influensområdet er gitt middels verdi og lite negativt omfang som gir liten negativ konsekvens (-). Friluftsliv Område 1, Staviåsvegen: Staviåsveien er mye brukt som turveg på sommerstid og skiløype på tidlig vinterstid og har stor verdi. I forbindelse med tiltaket vil det anlegges en skiløype separat fra Staviåsveien. Dette vil bedre forholdene for skiløpere og gir derfor et lite/middels positivt omfang. Konsekvensene for Staviåsveien blir derfor middels positiv konsekvens (++) Område 2, Tomt for vannbehandlingsanlegg: Selve tomten for vannbehandlingsanlegget er vurdert å ha liten/middels verdi, mens omfanget av tiltaket er vurdert til lite/middels negativt omfang. Dette gir liten negativ konsekvens (-). Naturmiljø Kulturminner Naturressurser Utslipp Område 1, Staviåsvegen: Dette området har middels verdi, omfanget er lite negativt og konsekvens liten negativ. Område 2, Tomt for vannbehandlingsanlegg: Dette området har middels verdi, omfanget er lite negativt og konsekvens liten negativ Området er registrert, det er ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i planområdet. Skogen og beiteressursene i området er vurdert å ha middels verdi. Omfang av negative påvirkninger er vurdert å være lite negativt/noe forringet. Konsekvensen vurderes dermed i tråd med konsekvesnvifta å være liten negativ konsekvens. Hurdalssjøen er karakterisert å ha stor verdi. Omfang er vurdert til ingen endring/intet på lang sikt, og noe forringet/lite negativt på kort sikt. Konsekvensen vurderes til liten negativ konsekvens på kort sikt og ingen negativ konsekvens på lang sikt. Nedenfor er et utdrag fra alle konsekvensutredningene. Alle utredningene finnes som egne rapporter som er vedlagt planforslaget. 7.2 Landskap Metode Arbeidet er utført med bakgrunn i befaring (14/05/2014), kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. 3D-modell av anlegget har i tillegg vært et viktig grunnlag for å vurdere omfang for tema landskap. Konsekvensutredningen bygger på metoden beskrevet i Statens vegvesens håndbok V712, Konsekvensanalyser. Verdivurderingen av landskapet beskrives ut fra en regional vurdering. Utgangspunktet for vurderingen er at typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. En synlighetsvurdering danner grunnlaget for konsekvensens omfang. Omfanget beskriver hvor store positive eller negative endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i det berørte området. Omfanget er en kombinasjon av inngrep, synlighet/fjernvirkning og virkninger av foreslåtte avbøtende tiltak. Omfanget skal vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon. Planbeskrivelse datert: Side 32 av 83

34 7.2.2 Definisjon av plan- og influensområdet Planområdet består av områder som blir direkte påvirket eller berørt av det planlagte tiltaket, dvs. selve anlegget, atkomst-/driftsveger inklusive fyllinger/sidearealer og arealer til buffersoner. Influensområdet er arealer utenfor det definerte planområdet som kan bli påvirket av det planlagte tiltaket. Områder tiltaket vil eksponere seg mot inngår i influensområdet. Dette gjelder Hurdalssjøen, grøntområdene ved Staviåsen med tilhørende lysløyeanlegg, og bebyggelsen vest for planområdet, på motsatt side av Hurdalssjøen og områdene tilknyttet disse. Figur 17. Illustrasjonen viser prinsipiell avgrensing av plan- og influensområde for tema landskap Overordnet landskapskarakter Landskapet innenfor influensområdet inngår i landskapsregion 03, Leirjordsbygdene på Østlandet (NIJOS, 10/2005). Det meste av regionen ligger under marin grense, dvs. under m.o.h. Regionen kjennetegnes av sletteland med mektige leirdekker og lave mellomliggende åser. De mange små og store åsdragene som skiller regionens mellomskalerte bygdelag danner mange steder lave kulisser av betydning for opplevelsen av landskapsrommet. Her er ofterst høy himmel og flate «gulv». De flate formene har gjort regionen godt egnet til oppdyrking. Bølgende, store åkerflater er et vanlig syn. Barskog preger skogsbildet, men oppstykkes av jordbruksmark. Granskog er vanligst, stedvis også i barblandingeller som blandingsskog. Undervegetasjon varierer, men oftest ses blåbærdominerte skogstyper med innslag av rikere småbregne-, lågurt- og høgstaudeskog. Regionens vassdrag preges av stilleflytende elver. Storelvene Glomma og Vorma renner gjennom regionen, men fordi de følger dype sprekker i berggrunnen har de i liten grad slynget seg utover leirslettene. Flere mellomstore og små elver har derimot meandrert kraftig og uhindret gravd seg dypt ned i leirmassene. Dette gjør at vannveiene er godt senket i landskapet, og dermed svært lite synlig fra det omkringliggende slettelandet. Regionen har flere byer, bygdebyer, mindre tettsteder og spredtliggende boligområder. Visuelt er det de mange gårdstunene regionens mest betydningsfulle bygningsmasse. Dette fordi gårdene er spredt og tunene lett synlig pga. snaue arealer rundt Landskapet i plan- og influensområdet Områdene som inngår i influensområdet ligger på løsavsetninger etter siste istid som også preger de sentrale strøkene i Hurdal kommune. Breelver har under isens tilbaketrekning lagt opp en svær sand- og grusmo i sørvest Planbeskrivelse datert: Side 33 av 83

35 i kommunen, ca. 190 moh. Denne demmer opp Hurdalsjøen og gir Andelva et østlig løp til Vorma, på tvers av strøkretningen i undergrunnen. Derved danner den flere fosser. Skogbildet domineres i dag av ung og middelaldrene, lite verdifull skog biologisk sett (miljøstatus.no). Det finnes mye bær og sopp. Området er et utstrakt turområde og ligger i kontakt med Hurdalsjøen. Området preges av ulike typer arealbruk. Hurdalsjøen er et rekreasjonsområde for hele regionen og det er mye båter på vannet. Nord for planområdet finner man Larsvika som er en av få naturlige ankringsplasser for småbåter. I selve influensområdet finner man både beiteområde for elg og trekkvei i nærheten (naturbasen). Det er også flere turløyper og lysløypeanlegg. Figur 18. Den flate overflaten som Hurdalssjøen representerer skaper kontrast til de skogkledte åssidene. Planområdet består i dag av en tett barblandingsskog med gran, furu og bjørk som deles i to av en skogsbilvei. Tiltaket ligger i en skogkledt åsside som heller ned mot Hurdalssjøen. Figur 19. Planområdet Planbeskrivelse datert: Side 34 av 83

36 Figur 20. Planområdet deles av en skogsbilvei. Det finnes enkelte partier i planområdet hvor det er fjell i dagen som danner små rom i den tette skogen. Planområdet ligger i kontakt med Hurdalssjøen og det er mulig å ferdes langs vannkanten. Staviåsen er det høyeste punktet innenfor influensområdet og ligger på 271 moh (sørøst). Planområdet har en høydeforskjell på 30 meter, fra 175 til 205 moh. Terrenget faller jevnt ned mot Hurdalssjøen Verdivurdering Planområdet karakteriseres som et område med lave åser med mye barblandingsskog som er vanlig i regionen. Området er så å si urørt for inngrep, med kun en atkomstveg. Vannkanten langs Hurdalsjøen er en viktig landskapskvalitet. Her er det mulig å komme i kontakt med vannflaten og spasere langs sjøen. Samlet vurderes området å ha middels landskapsverdi med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i regionen for plan- og influensområdet Synlighetsanalyse Fjernvirkning/nærvirkning Tiltaket innebærer et landskapsinngrep i form av sprengning. Anlegget skal i størst mulig grad tilpasses eksisterende høyder på stedet. Det legges vekt på å legge byggene så lavt som mulig i terrenget slik at de tilpasses landskapet for øvrig. Veier skal forsøkes tilpasses eksisterende høyder slik at inngrepssonen minimeres. Det er utarbeidet en 3D-modell for følgende situasjoner: Dagens situasjon (0-alternativet) Etappe 1: Ferdig anlegg, revegetering har begynt. Ca. 2 meter høye trær. Etappe 2: Hele området er ferdig revegetert meter høye trær. For å dokumentere tiltakets nær- og fjernvirkning er det tatt utsnitt/stillbilder fra 3D-modellen. I visualiseringene er ikke vegetasjonen i forgrunnen tatt med slik bildene av dagens situasjon viser. Synligheten i ny situasjon kan derfor framstå som verre enn det som vil være tilfelle så lenge vegetasjonen beholdes. I tillegg vil tiltakets eksponering reduseres når området revegeteres. Synsvinklene er valgt ut i fra steder der anlegget vil eksponere seg mot omgivelsene eller områder der folk i stor grad befinner seg. I det følgende beskrives først fjernvirkning og deretter nærvirkning. Planbeskrivelse datert: Side 35 av 83

37 Fjernvirkning Figur 21. Oversikt over de ulike ståstedene for fjernvirkning. Tiltaket vil først og fremst være synlig fra vestsiden av Hurdalsjøen samt fra båter som ferdes på Hurdalsjøen. A. «Nord»: Vestre Hurdalsveg Fv. 120 Fra motsatt side av Hurdalssjøen vil det kommende anlegget kunne skimtes hvis man ferdes langs Vestre Hurdalsveg. Tiltaket ligger så lavt av det ikke bryter med horisontlinjen. Åsryggen fremstår fortsatt som sammenhengende og skogkledt. Figur 22. Dagens situasjon: tett vegetasjon gjør det vanskelig å se planområdet. Figur 23. Etappe 1: tiltaket er mest eksponert i denne etappen, men er knapt synlig. Planbeskrivelse datert: Side 36 av 83

38 Figur 24. Etappe 2: revegeteringen er ferdig men tiltaket er fortsatt knapt synlig. B. «Vest»: Vestre Hurdalsveg Fv. 120 I vår og sommer halvåret vil det knapt være innsyn til tiltaket fra denne vinkelen pga. tett vegetasjon. I vinterhalvåret vil tiltaket være noe mer eksponert, men fortsatt veldig beskjedent. Den skogkledte åsryggen framstår fortsatt som inntakt. Figur 25. Dagens situasjon: tett vegetasjon gjør det vanskelig å se planområdet. Figur 26. Etappe 1: tiltaket er mest eksponert i denne etappen. Tiltaket representerer et lite brudd i den sammenhengende, skogkledte åssiden, selv om det er beskjedent. Figur 27. Etappe 2: revegeteringen er ferdig. Tiltaket representerer et lite brudd i den sammenhengende, skogkledte åssiden, selv om det er beskjedent. Planbeskrivelse datert: Side 37 av 83

39 C. «Sør»: Vestre Hurdalsveg Fv. 120 Tett vegetasjon gjør det vanskelig å se tiltaket fra sør i vår og sommer halvåret. I vinterhalvåret vil tiltaket trolig være noe synlig. Den skogkledte åsryggen framstår fortsatt som inntakt. Figur 28. Dagens situasjon: tett vegetasjon gjør det vanskelig å se planområdet. Figur 29. Etappe 1: tiltaket er mest eksponert i denne etappen. Tiltaket representerer et lite brudd i den ellers sammenhengende, skogkledte åssiden. Figur 30. Etappe 2: revegeteringen er ferdig. Tiltaket representerer et lite brudd i den ellers sammenhengende, skogkledte åssiden. Nærvirkning Atkomsten til tiltaket er fra Østre Hurdalveg (Fv. 180) via en bomvei som er eid av Eidsvoll kommune. Fra land ser man ikke tiltaket før man står i selve planområdet. Terrengvoller og tett vegetasjon begrenser eksponeringen. Fra sjøen vil anlegget være mer eksponert, men også her demper tett vegetasjon og terrengtilpassing synligheten. Planbeskrivelse datert: Side 38 av 83

40 Figur 31. Ståsteder for nærvirkning. D. «Skogsbilvei 1» Sett fra «skogsbilvei 1» vil tiltaket være godt synlig. Vegetasjon på tiltaksområde revegeteres og vil gradvis føre til noe mindre innsyn da revegeteringen langs vegen vil skjule mer av anlegget når de er ferdig utvokst. Denne vegen skal brukes som atkomst til renseanlegget og det er dermed begrenset hvor mange som bruker denne og dermed ser anlegget. Figur 32. D. Eksisterende situasjon Planbeskrivelse datert: Side 39 av 83

41 Figur 33. D. Etappe 1: anlegget er ferdig. Nye trær er plantet langs veien. Disse skjuler anlegget mer og mer etter hvert som de vokser. Figur 34. D. Etappe 2: Ferdig revegetert. Trærene er utvokst og skjuler mer av anlegget. E. «Hurdalssjøen» Fra Hurdalssjøen vil toppen av bygningene være synlig, Byggene ligger så lavt i terrenget at de ikke bryter med horisontlinjen. Åsryggen fremstår fortsatt som sammenhengende og skogkledt. Etter hvert som tiltakområdet revegeteres vil det føre til mindre synlighet i landskapet. Figur 35. E. Eksisterende situasjon Planbeskrivelse datert: Side 40 av 83

42 Figur 36. E. Etappe 1: anlegget er ferdig. Toppen av bygningene er godt synlig. Nye trær er plantet og vil skjule anlegget gradvis mer og mer. Figur 37. E. Etappe 2: ferdig revegetert. Trærene er utvokst og skjuler mer av bygningene F. «Skogsbilvei 2» Sett fra skogsbilveien vil tiltaket være godt synlig. Denne veien blir stående som den er i dag, men vegetasjon på tiltaksområde revegeteres og vil gradvis føre til noe mindre innsyn. Figur 38. F. Eksisterende situasjon Planbeskrivelse datert: Side 41 av 83

43 Figur 39. F. Anlegget er ferdig. Nye trær er plantet langs veien. Disse vil skjule anlegget gradvis mer og mer. Figur 40. F. Revegetering ferdig. Trærne er utvokst og skjuler mer av anlegget. G. «Staviåsen» Eksponeringen av uttaket mot Staviåsen vil bli lik 0-alternativet (dagens situasjon). På grunn av tiltakets plassering i terrenget vil det ikke kunne sees fra Staviåsen. Figur 41. G. Fra Staviåsen. Eksponeringen er lik dagens situasjon Omfangsvurdering Synlighetsvurderingene danner grunnlaget for den etterfølgende redegjørelse for konsekvensenes omfang. Tiltaket vil i noen grad eksponere seg mot omkringliggende områder. Ved fjernvirkning vil tiltaket representere et lite brudd i den ellers sammenhengende, skogkledte åssiden. Ved nærvirkning vil inngrepet fremstå tydligere. Byggene vil bli plassert så lavt i terrenget at de ikke bryter med horisontlinjen. Åsryggen vil fortsatt fremstå som sammenhengende og skogkledt. Etter hvert som tiltaksområdet revegeteres vil det føre til mindre synlighet i landskapet. Sett fra influensområdet vil tiltaket gi lite negativt omfang (-). For de områdene som blir direkte berørt vil endringene for omgivelsene være noe synlig, men tilpasset terrenget. Tiltaket vil gi lite negativt omfang (-). Planbeskrivelse datert: Side 42 av 83

44 7.2.8 Avbøtende tiltak/istandsetting Anlegget plasseres i en skogkledd helning mot Hurdalssjøen. Det er lagt vekt på å bevare mest mulig eksisterende vegetasjon på tomten slik at tiltaket eksponeres mot omgivelsene i minst mulig grad. Inngrepsområder skal revegeteres. Før bygging skal det øvre toppjordlaget på tomten tas av og lagres i egne deponi før det legges tilbake. Det nye anlegget vil få en sone med åpne gressarealer nær byggene. Det indre området vil gjerdes inne av hensyn til beitedyr. Alle kjørearealer skal måkes om vinteren. Gressarealene kan benyttes til snøopplag. Arealet ved sjølinjen beholdes åpen for allmenn ferdsel som i dag. Figur 42. Prinsippsnitt Konsekvensvurdering Fjernvirking I det store landskapsrommet er tiltaket knapt synlig og endrer ikke hovedtrekkene i det store landskapsbildet. Nærvirking Tiltaket vil i noen grad eksponere seg mot omkringliggende områder, men avbøtende tiltak som naturlig revegetering medfører at tiltaket etterhvert i stor grad glir inn i den skogkledde åsen. Tiltaket vil i beskjeden grad endre landskapsbildet. Inngrepets synlighet varierer med avstand og ståsted. Fra sjønivå er eksponeringen tydeligst, men fortsatt liten. Eksponering av anlegget er også avhengig av årstid; om vinteren vil eksponeringen være større enn om sommeren, både fra land og fra sjøen. Plan og influensområdet er gitt middels verdi og lite negativt omfang som gir liten negativ konsekvens (-). Planbeskrivelse datert: Side 43 av 83

45 7.3 Friluftsliv Metode Konsekvensutredningen er utført med utgangspunkt i fastsatt planprogram og gjeldende forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Følgende veiledende dokument for metodikk for vurdering av konsekvenser for friluftsliv er brukt: - Statens vegvesens Håndbok 140: Konsekvensanalyser, veiledning (2006) - Direktoratet for Naturforvaltning, Håndbok 18: Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven (2001) - Direktoratet for naturforvaltning, Håndbok 25 (DN, Håndbok 25); Kartlegging og verdsetting av friluftsområder (2004) Friluftsliv i Eidsvoll Det er generelt god tilgang på natur- og friluftsområder i Eidsvoll. Eidsvoll kommune har to store sammenhengende blå-grønnstrukturer som anses særlig verdifulle. Friluftsområdet Gullverket/Styri/Fenstad avgrenses av Mjøsa og Vorma i vest og området nord for Glomma. Friluftsområdet Feiring/Mistberget/Eidsvoll verk strekker seg fra Hurdalssjøen i sør til fylkesgrensen i nord, og omfatter området det planlagte tiltaket ligger i. Dette området egner seg til både vinter- og sommerturer, og har et godt utbygd tur- og løypenett. Det er gode bademuligheter i Hurdalssjøen, Mjøsa og i en rekke andre vann. Eidsvoll har en rekke idretts- og nærmiljøanlegg for fysisk aktivitet Dagens situasjon i planområdet Tomten består i dag av skog, og det går en skogsbilvei gjennom planområdet. Hele området er et utstrakt turområde. Det ligger et lysløypeanlegg rett ved, på Staviåsen, som også krysser skogsbilveien på to steder (se figur Figur 43). Eidsvoll Værk skiklubb har sine klubblokaler like i nærheten av lysløypeanlegget, og anlegget blir derfor mye brukt av klubbens medlemmer. Klubben har ca. 600 medlemmer. Hurdalssjøen er viktig som rekreasjonsområde for hele regionen. Larsvika er en av få naturlige ankringsplassene for småbåter. Planbeskrivelse datert: Side 44 av 83

46 Figur 43 Rød linje viser lysløypas trase, og hvor den krysser atkomstvegen inn til anlegget. Atkomstveien til vannbehandlingsanlegget, dagens skogsbilveg Staviåsvegen, vises som en grå linje. De røde stiplede linjene er stier og krysningspunktene er markert med blå sirkler. Kart hentet fra Markdatabasen Dagens bruk og brukere Nærmeste bebyggelse til planområdet er i Ormlia, og det er mange av beboerne i regionen som bruker området både på sommerstid og vinterstid. Eidsvoll skiklubb har klubblokalene sine i nærheten av planområdet. Skiklubben benytter skiløypene i området på vinterstid. Løypetraseen er den mest brukte traseen i området og brukes av hele Eidsvolls befolkning. Det er flere skikonkurranser på vinterstid og løp, o-løp og sykkelløp på sommerstid. I tillegg er området brukt til x-run (terrenghinderløype)- konkurranser. Det finnes flere stier i tillegg til de som benyttes som lysløype. Staviåsvegen går fra Fv 180 og inn til planområdet. Denne benyttes til tømmertransport for grunneier og har en bom i enden av veien mot fylkesveg 180. Staviåsvegen er en populær turveg for beboerne i regionen. Larsvika ligger rett nordvest for planområdet. Hurdalssjøen er viktig som rekreasjonsområde for hele regionen og Larsvika er en av de få naturlige ankringsplassene for småbåter. Dagens aktivitet i Hurdalssjøen og i nedbørfeltet påvirker ikke vannkvaliteten i negativ retning mhp. hygiene. Eksisterende og ny forurensende aktivitet omfattes av nye og strengere krav til utslipp uavhengig av om Hurdalssjøen benyttes som drikkevannskilde eller ikke. EUs vannrammedirektiv vil være styrende for hvilke krav kommunene og forurensningsmyndighetene vil stille til aktiviteter i nedbørfeltet. Med de mål som er fastlagt for vannkvalitet i blant annet Hurdalssjøen, vil det ikke være behov for tilleggskrav for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet for vannforsyningen utover det som oppnås i selve behandlingsanlegget. Dagens aktiviteter i Hurdalssjøen som bading og motorisert ferdsel vil derfor ikke tillegges restriksjoner som følge av anlegget. Planbeskrivelse datert: Side 45 av 83

47 Figur 44 Viser den merkede skiløypa. Foto: Berit Okstad, Verdisetting Ved verdisetting av plan- og influensområdet for vannbehandlinganlegget sees områdene omkring Staviåsvegen (område 1) og området for selve anlegget (område 2) hver for seg da de har ulike funksjoner for friluftslivet Verdisetting av område 1, Staviåsvegen Område 1 er den delen av området som brukes mest innenfor influensområdet. Brukerfrekvensen er noe usikker da det ikke finnes registreringer, men området brukes av både lokale og regionale brukere. Området anses ikke å ha nasjonal verdi. Området er registrert og det er ikke funnet kulturminner. Staviåsvegen er mye brukt, både som turvei på sommerstid og skiløype på vinterstid. Staviåsvegen kan benyttes som skiløype på vinterstid fordi Staviåsvegen ikke brøytes. Det gjennomføres flere skikonkurranser i løpet av sesongen, og også orienteringsløp i området rundt Staviåsvegen Kommentarer Bruk Hvor stor er dagens Liten X Stor brukerfrekvens? Regionale/nasjo Brukes området av personer som Aldri X Ofte nale brukere ikke er lokale? Opplevelseskva Har området spesielle natur- eller Ingen X Mange liteter kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? Lite X Svært Symbolverdi Har området spesiell symbolverdi? Ingen X Mange Funksjon Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, parkeringsplass el.?) Ingen spesiell funksjon X Spesiell funksjon Området ligger i nærheten av Eidsvoll Værk Skiklubb sine klubblokaler. Har Planbeskrivelse datert: Side 46 av 83

48 Egnethet Tilrettelegging Kunnskapsverd ier Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? tilknyttet parkering. dårlig X Godt Lysløypene Ikke tilrettelagt X Høy grad av tilrettelegging Få x X Mange kulturminner Skiløpere og turgåere Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd X Inngrepsfritt Med unntak av Staviåsveien er det lite inngrep i naturen. Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet Er området stort nok for å utøve de ønskede aktiviteter? Har området potensial ut over dagens bruk? Er tilgjengeligheten god eller kan den bli god? For lite X Stort nok Liten X Stor Dårlig X God Området ligger et stykke unna nærmeste bebyggelse, men har parkering tilknyttet anlegget. En sammenfatning av verdisettingen gjør at område 1 vurderes å ha stor verdi for friluftsliv. Områdets høye brukerfrekvens og grad av tilrettelegging underbygger dette Verdsetting av område 2, tomt for vannbehandlingsanlegg Område 2 er i dag bestående av nokså tett skog. Anlegget skal plasseres mellom der skogsbilvegen går i dag og ned mot Hurdalssjøen. Det er ingen sti ned til strandkanten i dag, det er relativt bratt og kuppert terreng fra skogsbilvegen til strandkanten. Bruk Regionale/na sjonale brukere Opplevelsesk valiteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Brukes området av personer som ikke er lokale? Har området spesielle natureller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? Har området spesiell symbolverdi? Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, parkeringsplass el.?) Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Kommentarer Liten x Stor Aldri x Ofte Ingen x Mange Lite x Svært Ingen x Mange Ingen spesiell funksjon x Spesiell funksjon dårlig x Godt Det er ingen spesiell tilrettelegging for enkeltaktiviteter i dette området. Planbeskrivelse datert: Side 47 av 83

49 Tilretteleggin g Kunnskapsve rdier Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige Ikke tilrettelagt x Høy grad av tilrettelegging Få x Mange kulturminner Ikke tilrettelagt for spesielle aktiviteter. kvaliteter? Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd x Inngrepsfritt Med unntak av Staviåsveien som går gjennomområdet er området inngrepsfritt. Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengeligh et Er området stort nok for å utøve de ønskede aktiviteter? Har området potensial ut over dagens bruk? Er tilgjengeligheten god eller kan den bli god? For lite x Stort nok Liten x Stor Strandsonen har noe potensial ut over dagens bruk, men tilgjengeligheten dit er dårlig. Dårlig x God Bratt terreng ned mot strandkanten gjør tilgjengeligheten dårlig. Nye internveien i tilknytning til vannbehandlingsanlegget kan gjøre tilgjengeligheten til strandsonen bedre. En sammenfatning av verdisettingen gjør at område 1 vurderes å ha liten/middels stor verdi for friluftsliv. Strandsonen er attraktiv, men er i dag dårlig tilrettelagt og lite tilgjengelig Vurdering av omfang og virkninger av tiltaket Område 1, Staviåsvegen Dagens skogsbilvei (Staviåsvegen) vil oppgraderes til landbruksklasse 2, noe som betyr at vegen blir om lag halvannen meter bredere enn dagens veg. I tillegg vil det opprettes en skiløype på innsiden av Staviåsvegen, som blir lagt over ledningsanlegget fra vannbehandlingsanlegget. Forbi vannbehandlingsanlegget vil skiløypa legges på oversiden av vannbehandlingsanlegget og fortsette sørover på Staviåsvegen slik som i dag. På to steder vil dagens lysløype krysse Staviåsvegen. Etter samtaler med skiklubben ble det først foreslått å legge lysløypa i bru over Staviåsvegen på de to stedene for å få til planfrie overganger for brukerne av skiløypa. En slik løsning har vist seg å være vanskelig å få til. Terrenget i området vil føre til uforholdsmessig store brukonstruksjoner som også er svært kostbare. En løsning det nå jobbes med er å legge lysløypa i sin helhet på innsiden av Staviåsvegen, slik at man unngår krysningsproblematikken. Bruksmulighetene i området vil være de samme som før, bare bedre tilrettelagt med adskilt løypetrasè langs skogsbilveien. At vannbehandlingsanlegget vil føre til omlegging av trasè på oversiden av veien anses ikke som negativt for bruken av området. Område 2, tomt for vannbehandlingsanlegg Tiltaket vil beslaglegge 36,2 daa i et område som ligger mellom sjøkanten og Staviåsvegen. Tiltaket skaper ikke barrierer eller beslaglegger areal som benyttes i friluftsammenheng i stor grad. Planbeskrivelse datert: Side 48 av 83

50 Vannbehandlingsanlegget er ikke i direkte konflikt med stier eller lysløype. Larsvika er en av de få naturlige ankringsplassene for småbåter i området, derfor er anlegget trukket mot syd i forhold til optimal beliggenhet, for ikke å skape konflikt med dette området. Anlegget vil trekkes vekk fra vannkanten og sprenges ned i fjell. Anlegget blir liggende på en høyde for å tilfredsstille kravene til flomsikring og vil derfor være eksponert mot Hurdalssjøen. Eksisterende vegetasjon skal bevares i størst mulig grad, både ved vannkanten og rundt anlegget, blant annet for å skjerme anlegget best mulig. Det er ingen naboer til det nye anlegget. Vannbehandlingsanlegget med tilhørende uteområder vil gjerdes inn for å holde beitedyr unna. Det er kun bygningene som vil gjerdes inn, det vil derfor ikke hindre allmennheten i å ferdes i området, eller hindre tilgang til sjøen Konsekvenser av tiltaket - Tiltaket vil beslaglegge 36,2 daa i et område som ligger mellom sjøkanten og Staviåsvegen. - Anlegget kan gi en negativ konsekvens som et fremmed innslag i naturen. - Noe mer trafikk på skogsbilveien i form av kjøretøy inn til- og ut fra anlegget. Område 1, Staviåsvegen: Staviåsveien er mye brukt som turveg på sommerstid og skiløype på tidlig vinterstid og har stor verdi. I forbindelse med tiltaket vil det anlegges en skiløype separat fra Staviåsveien. Dette vil bedre forholdene for skiløpere og gir derfor et lite/middels positivt omfang. Konsekvensene for Staviåsveien blir derfor middels positiv konsekvens (++) Område 2, Tomt for vannbehandlingsanlegg: Selve tomten for vannbehandlingsanlegget er vurdert å ha liten/middels verdi, mens omfanget av tiltaket er vurdert til lite/middels negativt omfang. Dette gir liten negativ konsekvens (-) Konsekvenser i anleggsfasen Byggeaktiviteten vil foregå i flere faser over en periode på ca 2,5 år. Dette vil kunne medføre noen ulemper for brukere av området: - Skiløyper vil tidvis bli stengt pga anleggsarbeider. - Mye anleggstrafikk til og fra planområdet vil medføre støy og støv - Sprengningsstøy i forbindelse med utsprengning av byggegrop på området. - Staviåsvegen stengt ved anlegget i byggeperioden Avbøtende tiltak I anleggsfasen bør inngrep i terreng og vegetasjon begrenses til et minimum. Det er spesielt viktig å ta hensyn til og ivareta eksisterende vegetasjon, som kan ha en avskjermende virkning i forhold til brukere av området. Det er aktuelt å plante ny, stedegen vegetasjon som ekstra skjerming. Det kan vurderes å begrense anleggsaktiviteten i tidsrom hvor det er særlig aktuelt med skikonkurranser. Det er dialog med Skiklubben om dette. Staviåsvegen blir i dag ikke brøytet vinterstid og det er derfor ikke problematisk å krysse vegen for skigåere. Når det nye vannbehandlingsanlegget blir bygget vil Staviåsvegen måtte brøytes, og det vil gjøre det mindre gunstig for brukere av dagens lt\ysløype å krysse vegen enn i dag. Tiltakshaver har hatt møter med Eidsvoll Værk Skiklubb for å sikre en best mulig prosess og løsning for skiløypa forbi området. I en mulighetsstudie, som ble gjennomført sommeren 2013, ble det forutsatt anlagt to planfrie kryssinger med lysløypa. I ettertid er det imidlertid vurdert å ikke legge til rette for planfrie kryssinger med skiløypa. Bakgrunnen for dette er at terrenget Planbeskrivelse datert: Side 49 av 83

51 vil gjøre at brukonstruksjonene blir uforholdsmessige store og kostbare. En løsning det nå jobbes med er å legge lysløypa i sin helhet på innsiden av Staviåsvegen, slik at man unngår krysningsproblematikken. TIltakshaver har hatt og vil ha flere møter med skiklubben og grunneier for å sikre en best mulig prosess og løsning for lysløypa. Figur 45 Illustrasjonen over viser forslag til løsning for lysløypetrase. Den grønne linja viser forslag til ny trasè, som ikke vil krysse Staviåsvegen slik som i dag. Illustrasjonen over viser forslag til løsning for ny trasè for lysløype, der lysløypa ikke krysser Staviåsvegen. Det gjøres oppmerksom på at illustrasjonen kun er et forslag som er drøftet med skiklubben og grunneier og at løypa ikke er gått opp i terrenget. For konsekvenser for nær- og fjernvirkning vises det til konsekvensutredning for landskap. Planbeskrivelse datert: Side 50 av 83

52 7.4 Naturmiljø Utredningstema I planprogrammet for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen står det følgende om temaet naturmiljø: Tomteareal og atkomstvei er beiteområder for elg. På Direktoratet for naturforvaltning sin database( er det ikke registrert områder som naturtyper, prioriterte arter, verneområder, helhetlig kulturlandskap, friluftsområder eller rødlistearter. Planområdet vil bli registrert i felt av biolog for å avdekke om det finnes areal som kvalifiserer til avgrensning av naturtypelokaliteter (DN-håndbok /2006) eller viltområder (DN-håndbok ). Ev. slike vil bli beskrevet og verdisatt. I tillegg vil ev. eksisterende offentlig tilgjengelig informasjon om området bli sjekket. Dette vil svare ut Naturmangfoldlovens krav om å ha et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag før offentlige vedtak gjøres. Planområdets naturverdier vil bli vurdert opp mot tiltaket i form av en konsekvensvurdering Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Naturmangfoldloven er gjeldende for all bruk av natur. Når det fattes et offentlig vedtak skal de miljørettslige prinsipper i denne legges til grunn for vedtaket. Det er særlig 8-12 som i denne forbindelse er relevant og man er forpliktet til å redegjøre for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. I Naturmangfoldlovens 8-12 heter det at: «8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Foreliggende utredning er derfor en oppfølging av kravene i 8, 9 og 49 og for så vidt også 11 da forslagsstiller har betalt utredningen. Rapporten: «Grønnstruktur Romerike» fra 2002 har følgende mål for vilt: «Vilt: Staviåsen-Parishøgda-Bergermoen er et svært viktig regionalt trekk og vinterbeiteområde for elg. I kommuneplanen til Eidsvoll kommune heter det at: Eidsvoll kommune skal ha en sammenhengende og variert blå-/grønnstruktur som sikrer ivaretakelse av det biologiske mangfoldet og tilrettelegger for en helsefremmende livsstil og friluftsliv for alle. Viktige områder for biologisk mangfold og trekkveger for viltet skal i størst mulig grad holdes fri for utbygging. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner og nye utbyggingsprosjekter skal dette forholdet vektlegges spesielt. I Fylkesdelplan Ormlia-Staviåsen-Parisbrenna ligger området for vannbehandlingsanlegg innenfor felt C1 i kommunedelplanen for Ormlia-Staviåsen-Parisbrenna. Arealformålet er Grønnstruktur-naturområde. For denne sonen gjelder at anleggstiltak innenfor 100-metersbeltet ikke kan tillates før konsekvenser for natur-, landskap og friluftsliv er nærmere vurdert og eventuelle tilpasninger iverksatt. Tiltak innenfor området tillates ikke utformet på en slik måte at det fremstår som en vesentlig barriere for vilt.» Planbeskrivelse datert: Side 51 av 83

53 7.4.3 Metode Konsekvensutredningen er utført med utgangspunkt i fastsatt planprogram og gjeldende forskrift om konsekvensutredninger, dvs.: -Statens vegvesens Håndbok 140: konsekvensanalyser, veiledning (2006) -Direktoratet for Naturforvaltning, Håndbok 13 (1999/2013): Kartlegging av naturtyper -Direktoratet for naturforvaltning, Håndbok 11 (2000): Kartlegging og verdsetting av viltområder Verdivurderinger er foretatt og omtalt for følgende nivå: (i) Naturtypelokaliteter/viltområder. Verdivurderingene er gjort i hht. metodikk for konsekvensutredninger i Statens vegvesens håndbok 140 (Statens Vegvesen 2006/2014-utkast til ny utgave) Naturforhold Berggrunnen er fattig og består av gneis mens løsmassene består av tynne morenemasser av basefattige bergarter, bart fjell og torv (www.ngu.no). Dette gir en jevnt over lite næringskrevende og triviell vegetasjon. Skogen i området er utpreget kulturskog som er intensivt drevet og uten viktige elementer for det biologiske mangfoldet som gamle, grove trær og stående og liggende dødved. Unntaket er enkelte grove igjensatte frøtrær av furu som har en viss verdi uten at de kvalifiserer som naturtypelokaliteter. Blåbærgranskog og bærlyngbarblandingsskog er dominerende vegetasjonstyper og med med lite krevende arter som blåbær, tyttebær, røsslyng, smyle og stormarimjelle. Figur 46. Skogen i området er intensivt drevet og mangler i stor grad viktige elementer for det biologiske mangfoldet. Innslaget av våtmark, vann og myr er bergrenset til selve Hurdalssjøen og enkelte mindre myrer. Disse myrene er fattige eller intermediære og kvalifiserer ikke til å være naturtypelokaliteter med lite krevende arter som flaskestarr, bukkeblad, lyssiv, myrhatt, torvmoser og tepperot. Planbeskrivelse datert: Side 52 av 83

54 Figur 47. Myrene i området er små, og er enten fattige eller intermediære (mellomrike) Vurdering av verdi Innenfor planområdet er det avgrenset tre viltområder hvorav ett vilttrekk og ingen naturtypelokaliteter. Det ene viltområdet er nytt og er tilkommet som følge av feltarbeidet og konsekvensutredningen, mens de to andre var kjent i fra tidligere. Naturverdiene i influensområdet er likevel varierte hvor hekkeområdet for trua rovfugl har stor verdi, mens resten av området er vurdert å ha middels verdi og utelukkende i forhold til elg. Til sammen 3 viltområder er registrert innenfor influensområdet inkl. planområdet (tabell 6). Tabell 6: Viltområder (VO) i influensområdet. Viltområ de (VO) Naturbase ID VO 1 Staviåsen Mangler (ny) I plan eller influensområdet? VO 2 Bergermoen- Staviåsen BA VO 3 Staviåsen BA A- sværtv iktig B- viktig B- viktig Lokalitetsnavn DNverdi KUverdi Viltområdekategori Kommentar Stor Rovfugl Planområdet To hekkende rovfuglarter som står som sårbare (VU) på rødlisten Middels Trekkvei for elg Middels Beiteområde for elg Planområdet Begge Del av et stort område Planområdets verdi som viltområde og vilttrekk er av stor verdi, særlig pga. forekomst av trua rovfuglarter Avgrensningen og plasseringen av viltområde VO1 er ikke tatt med i rapporten pga. regler for offentliggjøring av sensitive viltdata. Denne kunnskapen er likevel tatt med i det videre planarbeidet og vil tilkomme vilt- og arealforvaltningen. Planbeskrivelse datert: Side 53 av 83

55 Figur 48 Kart som viser trekkveier for vilt (lilla linjer). Kilde: Nijos Rapport 13, Vurdering av omfang og konsekvens Område 1, at komstveien Dagens skogsbilvei vil oppgraderes til landbruksklasse 2, noe som betyr at vegen blir om lag det dobbelte av dagens bredde. I tillegg vil det opprettes en skil øype langs vegen, som blir lagt over ledningsanlegget fra anlegget. Skiløypa vil legges om rundt anlegget og fortsette sørover slik som i dag. I utgangspunktet vil tiltaket stort sett berøre areal med liten naturverdi. Unntaket er influensområdet til trua rovfuglarter. Her vil ikke anleggsarteid skje innenfor perioden 10 mai - 15 september. I tillegg vil ikke utvidelse av veien skje på den siden av veien artene hekker. De aktuelle artene hekker oftest ikke hvert år og det vurderes at tiltaket ved å ta disse hensyn, gir lite negativt omfang og liten negativ konsekvens. Dette området har middels verdi, omfanget er lite negativt og konsekvens liten negativ. Område 2, tomt for vannbehandlingsanlegg Dette området har middels verdi, omfanget er lite negativt o g konsekvens liten negativ. Tiltakets beslag på vinterbeiteområdet er minimalt og tiltaket vil gi tidsbegrensa forstyrrelse på trekket. Tiltaket skaper heller ikke nye barrierer for viltet. Området vil bli gjerdet inn for å holde viltet unna vannbehandli ngsanlegget noe som også medfører at man unngår viltulykker. Det er viktig at gjernet blir så høyt at viltet ikke klarer å hoppe over selv på snødekt mark. Videre er det viktig at det ikke brukes piggtråd som vil skade dyr. Omfanget av reduksjon av vinterb eiteområdet vil være helt marginalt i forhold til dets størrelse og reduksjonen er ikke kritisk. Trekker vurderes heller ikke å bli svekket da ingen tekniske inngrep som vil avstenge dette vil bli bygd eller oppført. Planbeskrivelse datert: Side 54 av 83

56 7.4.7 Avbøtende tiltak Før aktivitet med maskiner starter opp i området, bør det aktuelle hekkeområdet og reiret sjekkes for å avklare om rovfuglartene hekker. Om det ikke blir registrert hekking/reviradferd, kan anleggsarbeid også skje innenfor perioden 10 mai-15 september. Feltarbeid for å avklare dette bør både skje i mai ved etablering av hekkeområde samt i juli for å avklare om paret faktisk har gått til hekking. I anleggsfasen bør inngrep i terreng og vegetasjon begrenses til et minimum. Det er spesielt viktig å ta hensyn til og ivareta eksisterende vegetasjon, som kan ha en avskjermende virkning i forhold til brukere av området. Det er aktuelt å plante ny, stedegen vegetasjon som ekstra skjerming. Den kan vurderes å begrense anleggsaktiviteten i tidsrom hvor det er særlig aktuelt med konkurranser. Det er dialog med Skiklubben om dette. Kulturminner Akershus Fylkeskommune har gjennomført kulturminneregistreringer sommeren Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Planbeskrivelse datert: Side 55 av 83

57 7.5 Naturressurser Utredningskrav Utvalg for næring, plan og miljø i Eidsvoll kommune har gjort følgende vedtak i PS sak 63/14, Fastsetting av planprogram for detaljregulering av Hurdalssjøen Vannbehandlingsanlegg: I medhold av plan- og bygningslovens 12-9 vedtar Kommunestyret forslaget til planprogram for utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Hurdalssjøen Vannbehandlingsanlegg. Planprogrammet er datert 9.juli Konsekvenser for naturressurser, beite og skog utredes. Det ønskes en klarere begrunnelse for valg av plassering av anlegget. Denne rapporten inneholder vurdering av konsekvenser for naturressurser, beite og skog. Datainnsamling Vi har gjennomført datainnsamling gjennom intervjuer med interessenter i området og data fra kart og databaser på nett. Dette omfatter: Intervju med representant for grunneier. Mathiesen Eidsvold Værk v/skog- og eiendomsforvalter Øystein Løvli. Intervju med leder av Vestsiden Havneforening Håkon Blakkisrud. Intervju med grunneier og bruker av beite til sau, Anders Klaseie. Innhenting av data fra: Markslags- og skoginformasjon fra Kilden (Skog og landskap) Georessurskart fra NGU Vurderingsmetode Planprogrammet stiller ikke spesielle krav til metode for utredning av temaet. Vi benytter metodikk tilsvarende Statens vegvesens veiledning for konsekvensanalyser V712 (tidligere hb 140), metodikk for vurdering av ikkeprissatte temaer. Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser: - Verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. - Omfang. Med omfang menes en vurdering av hvordan et område påvirkes. - Konsekvens. Med konsekvens menes fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til dagens situasjon (alternativ 0). Konsekvens framkommer ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkning på området Verdivurdering Dagens situasjon Verdivurdering skogbruk Vegetasjonen i planområdet og influensområdet består i hovedsak av tett barskog med gran, furu og innslag av bjørk. Det finnes enkelte partier hvor det er fjell i dagen som gir et mer åpent preg, ellers er det jorddekt. Berggrunnen er i hovedsak en granodiorittisk gneis. Skogen er i hovedsak en ca 30 år gammel bestand dominert av gran og furu. Bonitet er vist på kartfigur under og det er registrert middels bonitet i så godt som hele planområdet. Infuensområdene omkring planområdet veksler mellom middels og lav bonitet. Det er store sammenhengende skogarealer som vurderes å ha gode driftsforhold. Verdien av skogsområdet vurderes på dette grunnlag å være middels verdi. Planbeskrivelse datert: Side 56 av 83

58 Verdivurdering utmarksbeite Staviåsen inngår i Vestsiden Havneforening. Det er flere eiendommer som har rettigheter til beite/streifbeite i området. På skog og landskap sin arealinfokartløsning er det oppgitt at det slippes i størrelsesorden sau per km 2 i det større beiteområdet som Staviåsen inngår i. I følge leder i Vestsiden Havneforening er det for tiden én bruker som slipper sau på beite i Staviåsen. Vedkommende oppgir at det slippes 80 søyer med lam i området, og at det planlegges en økning opp mot ca 300 søyer med lam. Med to lam per sau tilsvarer det da en økning fra 240 til 900 dyr, og gitt at disse slippes i Staviåsen (som samlet utgjør ca 5 km 2 ) vil man komme opp i ca 180 dyr per km 2. Det er etter vår vurdering begrensede beiteressurser i Staviåsen i dag, fordi det er relativt lite god undervegetasjon. Verdien som utmarksbeite vurderes derfor som middels verdi. Verdivurdering øvrige tema Det er ikke registrert spesielle naturressursverdier knyttet til jordbruksareal, reindrift, fiske, bergarter/malmer, løsmasser, eller vannressurser i området Omfang og konsekvenser av Tiltaket Tiltaket er her beskrevet kun for å vurdere potensielle effekter på naturressursbruken i området. Beskrivelsen er ikke ment som uttømmende beskrivelse av prosjektet. Det kan bli mindre endringer og justeringer. Mengder er overslag som ikke må benyttes til kalkulasjon o.l. Influensområdet Staviåsen utgjør ca 5 km 2 areal. Hele området er skogkledd. Planområdet for vannbehandlingsanlegget har et areal på om lag 36 daa. I tillegg omfatter planområdet vegkorridoren på ca 15 daa. Endelig arealbeslag vil være noe mindre. Eksisterende skogsbilveg fram til anlegget skal oppgraderes med møteplasser og snuplass. Veglengde ca 1,7 km. Vegen vil få en bredde på 4,5 meter (dagens bredde er ca 3 m). Vegen skal gruslegges fram til det planlagte vannbehandlingsanlegget. Vegen vil få betegnelsen landbruksveg klasse 2. Snuplassen er dimensjonert for tømmerbil og vil ha en diameter på 30 meter. Planbeskrivelse datert: Side 57 av 83

59 Langs vegen vil det være to meter «annet vegareal» (grøft) før det tenkes etablert en 3 meter bred skiløype. På vinterstid vil «annet vegareal» kunne fungere som en del av skiløypa med en total bredde på 5 meter. På sommerstid tenkes skiløypa benyttet som turveg og det planlegges lagt et dekke i form av bark eller liknede her. Netto arealbeslag fra skog til vegutvidelse og sti/løype blir dermed ca 10 daa. Det skal legges vekt på å bevare mest mulig eksisterende vegetasjon på anleggstomta. Anlegget skal tilpasses eksisterende høyder på stedet og det legges vekt på å legge byggene så lavt som mulig og inn i terrenget. Prosessanlegget er tenkt plassert med hovedplan på kote 195, ca 20 m høyere enn normal vannstand i Hurdalssjøen. Interne veier skal forsøkes å tilpasses eksisterende høyder slik at inngrepssonen minimeres. Arealer med terrenginngrep skal istandsettes med naturlig revegetering. Det øvre jorddekket på eksisterende tomt skal skaves av og benyttes som topplag på istandsatte skjæringer og fyllinger. Det nye anlegget vil få en sone med åpne gressarealer nær byggene. Det indre området vil gjerdes inne av hensyn til beitedyr. Årsaken til at bygningene må gjerdes inn er at det er strenge krav til hygiene ved en slik «næringsmiddelfabrikk» som det nye vannbehandlingsanlegget er. Beitedyr helt inntil anlegget vil medføre at man hele tiden må rengjøre områdene rundt prosessanlegget og rentvannsbassenget samt at man lett kan fra med seg møkk inder skosålene inn i prosessanlegget og rentvannsbassenget. Dette kan gi fare for forurensning av drikkevannet i tillegg til at anlegget må ha økt renhold også innendørs. Det er kun bygningsmassen og de indre områdene som vil gjerdes inn og gjerdene vil være om lag en meter høye. Varig arealbeslag til bygninger, og tilknyttede veger og plasser blir dermed ca 15 daa. For beitebruken er det etter vår vurdering ingen virkning knyttet til det direkte arealbeslaget, men det er mulighet for at sauer og lam kan gå seg fast i gjerder og annet både i anleggsperioden og i varig driftsperiode dersom inngjerding ikke er god nok. For beitebruken er det derfor avgjørende at inngjerding er på plass både i anleggs- og driftsfase. Planbeskrivelse datert: Side 58 av 83

60 7.5.3 Oppsummering av omfang Aktivitet Mulig negativ påvirkning Omfang Kort sikt Lang sikt Anleggsvirksomhet Anleggsvirksomheten kan medføre mulige negative følger for bruken av området til sauebeite. Det er muligheter for at sau kan gå seg fast i området dersom det ikke skjermes tilstrekkelig. Dersom det gjennomføres god inngjerding av anleggsområdet vurderes omfanget av dette som lite negativt på kort sikt. - 0 Beslag av arealer ved renseanlegg og langs veg. Etablering og inngjerding av renseanlegg Samlet varig arealbeslag til annet formål enn skogbruk er beregnet til ca 25 daa. Arealbeslaget gjøres langs eksisterende veg og ved planlagt renseanlegg. Vegen rustes opp til bedre standard enn dagens, også i forhold til egnethet for skogsdrift. Arealbeslaget vurderes i seg selv som et lite arealbeslag (lite negativt omfang). Vegen skaper etter vår vurdering ikke nye barrierer for dyr på beite, snarere kan det vurderes som noe positivt med en åpen korridor langs vei/løype (intet lite positivt omfang). Renseanlegget beslaglegger varig et areal estimert til ca 15 daa til andre formål enn beite/skog. Dette vurderes som et marginalt i seg selv. Inngjerdingen og portløsningene vurderes som mulige probleområder for sau, det er erfaring for at sau tar seg inn gjennom gjerder som ikke er optimale, eller at de kan gå seg fast i dårlige gjerdeløsninger. Etableringen av et slikt inngjerdet område midt i beiteområdet vurderes som intet/lite negtativt Omfangsvurderingen for gjennomføring av tiltaket for skog og beite vurderes å være lite negativt på kort sikt (-) og lite negativt på lang sikt (0) Konsekvensvurdering Skogen og beiteressursene i området er vurdert å ha middels verdi. Omfang av negative påvirkninger er vurdert å være lite negativt/noe forringet. Konsekvensen vurderes dermed i tråd med konsekvensvifta å være liten negativ konsekvens. Planbeskrivelse datert: Side 59 av 83

61 7.5.5 Forslag til avbøtende tiltak Viktigste avbøtende tiltak vil være å beskytte sau på beite i anleggsperioden. Dette kan gjøres ved å etablere velfungerende anleggsgjerder, samt å innarbeide rutiner for å jage ut sauer dersom de har tatt seg inn i anleggsområdet. Etter byggefasen er viktigste avbøtende tiltak å sørge for at gjerde og port fungerer etter intensjonen ved at det holder sau ute fra vannbehandlingsanlegget, og at sau ikke kan gå seg fast i/under gjerdet. Gitt at avbøtende tiltak gjennomføres vurderes konsekvensene for beiteressursene å være "ingen endring". For skogen er vurderingen at det er en liten negativ konsekvens pga et mindre, men varig arealbeslag, og det foreslås ikke avbøtende tiltak for dette. Planbeskrivelse datert: Side 60 av 83

62 7.6 Utslipp Verdivurdering Dagens situasjon Anleggsområdet Anleggsområdet ligger i en skogkledd helning mot Hurdalssjøen. Vegetasjonen består i hovedsak av en tett barblandingsskog med gran, furu og bjørk. Det finnes enkelte partier hvor det er fjell i dagen som gir et mer åpent preg, ellers er det jorddekt. Det er et tynt løsmassedatabase av morene på området. Berggrunnen er i hovedsak en granodiorittisk gneis. Hurdalsjøen og Andelva Hurdalssjøen Hurdalssjøen har areal 32,81 km2, og innsjøen er regulert, med reguleringshøyde inntil 3,6 meter. Generelt er Hurdalssjøen en relativt lite påvirket, stor og robust innsjø. Gjennomsnittlig oppholdstid basert på de hydrologiske data er ca 4 måneder. Hurdalssjøen har en midlere avrenning på ca 10 m3/sek. Innsjøen er holomiktisk, dvs det er normalt full sirkulasjon av vannmassene vår og høst, mens det er lengre perioder med stagnert temperaturbasert sjikting av vannmassene sommer og vinter. Hurdalssjøen forsynes fra to store elver i nord, Hurdalselva og Gjødningelva. Lenger sør er det flere mindre tilførselselver primært fra vestsidene av vannet. Om lag 90 % av nedbørfeltet til Hurdalssjøen ligger nord for og oppstrøms planområdet. Det er flere verneverdier i tilløpselver til Hurdalssjøen og i deltaet nord i Hurdalssjøen. Disse er utenfor influensområdet til tiltaket. Nedstrøms planområdet er resipienten primært Hurdalssjøens sørende, og deretter utløpselva Andelva. Sør og sørvest i Hurdalssjøen er det verdifulle evjer, bukter og viker som er viktige yngle- og rasteområder for fugl. Det er edelkreps i Hurdalssjøen. Edelkreps er en rødlistet, sterkt truet art. Det er et rikt fiske i Hurdalssjøen, med arter som abbor, gjedde, hork, krøkle, mort, sik, lake og ørret, deriblant en stabil god storørretstamme. Vannkvaliteten i råvannet er dokumentert på 60-tallet i forbindelse med en limnologiskundersøkelse av Hurdalssjøen i ( ), gjennomført av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). I tillegg er det gjort en måling i juli 1993 og 3 prøvetakinger i Alle prøvene er tatt på varierende dyp fra 0,5-60 meter og etterfølgende tabell viser en sammenstilling av de målte parameterne ved samtlige prøvetakinger (alle dybder), tabellen viser gjennomsnitt, maksverdi og minimumsverdi. Tabell 2: Sammenstilling av analyseresultater fra , 1993 og Tabellen viser middelverdier, samt maksverdi og minimumsverdi av alle analyser ved alle dyp. Prøvene er tatt fra 0,5-60 meters dyp. Målingene som er gjort viser at det er relativt liten variasjon mellom analyseresultatene på ulike dyp, men fargetall, ph og jerninnhold er generelt litt lavere fra ca meters dyp. Alle prøvene som gir minimumsverdier for 2012 er tatt dypere enn 30 meter. Sammenligningen viser også at gjennomsnittlig ph, fargetall og jerninnhold har økt fra 1965 til Andelva Andelva er beskrevet og vurdert av NIVA i bl.a. NIVA-rapport : Andelva med tilløpsbekker drenerer Hurdalssjøen, og en del mindre bekker, og munner ut i Vorma ved Eidsvoll. Vannforekomsten har noe lauv og blandingsskog, men ellers dominert av landbruk og tettsteder. Det meste av Planbeskrivelse datert: Side 61 av 83

63 arealet ligger under marin grense. I delnedbørsfeltene til Andelva er vannforekomsten betydelig leirpåvirket, mens hovedløpet er mindre leirepåvirket. I 2012 ble det tatt prøver av begroingsalger og bunndyr fra Bårlidalen kraftverk, oppstrøms utløpet i Vorma, samt 5 vannprøver gjennom sommersesongen (se kart). Vannprøvene ble analysert for totalfosfor, fosfat, totalnitrogen, nitrat, kalsium og fargetall. Middelverdien for farge og kalsium var henholdsvis 51,95 mg Pt/L og 13,3 mg Ca/L, og vannforekomsten tilhører dermed elvetypen moderat kalkrik, humøs i lavland (type 4), som har en god/moderat grense for tot P og tot N på henholdsvis 29 og 550 μg/l. Middelverdiene for totalfosfor og totalnitrogen var henholdsvis 33 og 669 ug/l, som gir moderat tilstand i henhold til vannkjemiske støtteparametere. Konsentrasjonen av TKB var lav (63 TKB/100 ml). Bunndyrprøven ga en ASPT på 5,3 og en EQR på 0,77, som betyr moderat tilstand. Begroingsalgeprøven ga en PIT indeks på 16,93, som også betyr moderat tilstand. Basert på data fra 2012, synes Andelva med tilløpsbekker å være i moderat økologisk tilstand. Det er brukerinteresser i Hurdalssjøen knyttet til fiske, og vannet brukes også til fiske i friluftslivs/rekreasjonsøyemed Oppsummering verdivurdering Hurdalssjøen Hurdalssjøen er en stor viktig innsjø med betydelige verneinteresser knyttet til tilførselselver og nordre deler av vannet. Disse områdene ligger utenfor planens infuensområde. Også søndre del av vannet er et viktig område med stort artsmangfold i regional til nasjonal målestokk (fisk og fugl), og det er forekomster av sterkt truet art. Hurdalssjøen er også viktig som drikkvannskilde, som naturressurs knyttet til fiske, og for rekreasjon og friluftsliv. Vannet er antatt å ha god økologisk tilstand. Hurdalssjøen innenfor planområdet og influensområdet vurderes å ha stor verdi Omfang og konsekvenser av Tiltaket Tiltaket er her beskrevet kun for å vurdere potensielle forurensende aktiviteter. Beskrivelsen er ikke ment som uttømmende beskrivelse av prosjektet. Det kan bli mindre endringer og justeringer. Mengder er grove overslag som ikke må benyttes til kalkulasjon o.l. Atkomstveg Eksisterende skogsbilveg fram til anlegget skal oppgraderes med møteplasser og snuplass. Veglengde ca 1,7 km. Langs vegen etableres ledningstrasé, som i ettertid etableres som skiløype. Tiltaket omfatter å flytte til side skogsbunnmasser i traséen, mellomlagring av disse, graving og sprenging for ledningstrasé, mellomlagring og/eller borttransport av disse massene, tilbakefylling av egnede masser, bygging av møteplasser og snuplass, og tilbakefylling av egnede toppmasser i skiløypen. Grunnarbeider anleggsområdet Landskapsplan er gjengitt i figur 49. Snitt og volumberegning for terrengarbeider er gjengitt i figur 50. Som det framgår av figurene er anleggene plassert i til dels naturlige hyller i lisiden ned mot Hurdalssjøen. I anleggsområdet skal jordsmonnet ryddes til side og mellomlagres. Videre skal det sprenges ut fjell i innerkant av byggeområdene (mot øst), og det skal fylles opp i ytterkant (mot vest). Det skal anlegges vei ned til råvannsinntaket, og råvannsinntak skal sprenges ned i fjell innenfor vannlinja. Videre skal det sprenges eller bores inntak for vann derfra. På sørsiden av råvannsinntaket skal det etableres rørtrase for råvann, rentvann, prosessavløp, overløp. Dette siste innebærer antatt sprengning ca 3 meter ned i fjell i ca 10 meters bredde fra prosessanlegget ned til og i Hurdalssjøen. Til sammen er arbeidene anslått å omfatte utsprengning av ca m 3 fjellmasser. Ca m 3 gjenplasseres og brukes til terrengoppfylling, slik at det blir et netto masseoverskudd på ca 3000 m 3. Planbeskrivelse datert: Side 62 av 83

64 Figur 49 Foreløpig landskapsplan, planen er ikke juridisk bindende Figur 50 Foreløpig snitt og volumberegning Bygningsarbeider Bygningene og produksjonslokalene skal vesentlig bygges i betong. Det skal til sammen bygges ca 4500 m 2 brutto grunnflate. Hovedkonstruksjonene i alle anleggsdelene oppføres i plassbygde betongkonstruksjoner. Et grovt overslag tilsier at det skal støpes ca 3000 m3 betong på stedet. Planbeskrivelse datert: Side 63 av 83

65 7.6.4 Mulige negative miljøpåvirkninger Tiltakene innebærer mulighet for avrenning fra sprengstein og fra støping av betong som potensielt kan påvirke resipienten. Hovedproblemstillinger er: Avrenning med nitrogenforbindelser fra sprengstoffrester i utsprengt stein. Avrenning med finstoff fra utsprengt stein. Avrenning med høy ph fra støping av betong. Avrenning påvirket av både sprengstein og betong kan medføre dannelse av giftig ammoniakk fra ammonium i sprengstoffrester ved svært høy ph. Suspendert stoff og partikler fra utbyggingen Avrenning fra sprengstein i anleggsområdet vil i perioder inneholde partikler og steinstøv fra sprengstein som legges i mellomlager og sprengstein som benyttes til utfylling. Skarpe flisige partikler fra sprengstein kan gi mekaniske skader på blant annet fiskegjeller. Dette er først og fremst mekaniske skader på gjeller, hvor fisken vil være utsatt i gyteperioden. I tillegg kan fiskeegg og yngel i gyteområder bli tildekt av sedimenterte partikler. Det er relativt sett lite flisige partikler fra begarten (gneis) som er på stedet. Dette reduserer problemet. Vi er ikke kjent med viktige gyteområder i nærområdet til planområdet. Dette reduserer også problemet. Det må forventes en viss økning av turbiditet i vann der avrenning fra anleggsområdet renner ut i Hurdalssjøen. Det må også forventes en viss sedimentasjon av partikler på utslippsstedet. Det må forventes at dette begrenses til svært lokalt fordi utslippet raskt fortynnes i vannmassene. Det må også forventes at evt lokal tilslamming er temporær (ikke varig). Avrenning påvirket av betongarbeider Avrenning knyttet til støping av betong får svært høy ph, ph i størrelsesorden ph kan forventes i ufortynnet avrenning fra byggegrop med omfattende betongarbeider. Dersom slikt vann ledes ut i Hurdalssjøen vil det umiddelbart blandes ut til nær vannets normale ph. Helt lokalt kan det tenkes noe forhøyet ph, men dette vil være i svært liten skala. Evt problem knyttet til den høye ph-en består derfor først og fremst av muligheten for at ammonium i sprengstoffrester kan omdannes til ammoniakk som er svært giftig (se under). Avrenning med nitrogenforbindelser Målinger i Andelva viser nitrogeninnhold (total nitrogen) på om lag µg/l. Dette er noe høyt, og det må antas lavere innhold i Hurdalssjøen. Potensielle miljøeffekter knyttet til vannløst sprengstoff er dannelse av giftig ammoniakk og eutrofiering. Giftvirkningen av nitrogen fra uomsatt sprengstoff avhenger blant annet av konsentrasjon, ph, temperatur og resipient. Uomsatt sprengstoff inneholder om lag 50% ammonium-n og 50% nitrat-n. I perioden etter sprengnng omdannes ammonium i sprengsteinen relativt raskt til nitrat. Mengde uomsatt sprengstoff ligger rundt 1% ved sprengning i dagen og ca 7-15% fra tunneldrift, men avhenger blant annet av lokale bergforhold, funksjonsfeil på tennere, forsinkertider og søl under ladning. Emulsjonssprengstoff inneholder ca 26% nitrogen. Det er planlagt utsprengt ca m3 fjell i tiltaket, eller ca tonn. Det er vanlig å angi ca 20 g N/tonn fra utsprengt tunnelmasse og ca 25% av dette fra sprengning i dagen, dvs ca 5 g N/tonn. Ca 50% av dette vaskes raskt ut med avrenningsvann, mens resten normalt følger steinmassen og gradvis vaskes av. Dersom alt nitrogenet fra sprengstein når elva vil det gi en ekstra belastning på 150 kg N til Hurdalssjøen. Avrenningen vil foregå over noe tid, mest ved første nedbør etter hver sprenging. For å illustrere omfang har vi beregnet teoretisk økning av nitrogen i vannmasene i Hurdalssjøen gitt at utslippet foregår over en måned, og at det fordeles i en normal vannføring. Økningen blir da ca 6 µg N/l. Dette angir en mulig størrelsesorden, som lokalt og i kortere perioder vil være høyere. Som bidrag til næringstilstanden i vassdraget vurderes dette som svært lite. I tillegg er det en fare for utvasking av ammonium (rester av sprengstoff). Dette kan omdannes til ammoniakk ved høy ph. Ammoniakk er akutt giftig for fisk. ph i vannet er imidlertid så lavt at det ikke er mulighet for omdannelse av ammonium til ammoniakk så lenge avrenning fra betongarbeider og primæravrenning fra utfylt sprengstein holdes adskilt. Dersom det oppstår blandet avrenning fra nyutsprengt stein og fra betongarbeider vil vannet inneholde både ammonium og ha høy ph. Det vil da være betydelig mulighet for dannelse av ammoniakk som er akutt giftig. Dersom slikt vann ledes ut på grunt vann kan det være helt lokalt svært giftig, men det vil raskt fortynnes, og problemet vil dermed være begrenset til et lokalt lite området der avrenning ledes ut i vannet. Sårbar biota; kreps og fiskeyngel Dersom det er bestander av kreps og/eller fiskeyngel helt lokalt ved anleggsområdet vil disse påvirkes av tiltaket som følge av temporær tilslamming. De vil også kunne påvirkes helt lokalt av evt utslipp av ammoniakk. Planbeskrivelse datert: Side 64 av 83

66 7.6.5 Oppsummering av omfang Aktivitet Mulig negativ påvirkning Omfang Kort sikt Lang sikt Sprengningsarbeider Betongarbeider Avrenning fra utsprengt stein som inneholder finpartikler og sprengstoffrester. Problemet er først og fremst knyttet til de første episodene med nedbør etter sprengning. Finpartikler kan temporært medføre lokal tilslamming der avrenning fra anleggsområdet slippes ut i Hurdalssjøen. Fisk vil normalt styre unna områder med mye skarpe partikler/nitrogenrester i vannet, slik at effekter begrenses til mer stedbundne arter, f.eks. fiskelarver/yngel dersom det er det på stedet. Avrenning fra områder med betongarbeider vil ufortynnet ha svært høy ph. Problemet er først og fremst knyttet til situasjoner hvor avrenningen blandes med avrenning fra nyutsprengt stein, slik at det kan dannes ammoniakk. Dette kan medføre temporær akutt giftighet helt lokalt ved utslippstedet i Hurdalssjøen Omfangsvurderingen for gjennomføring av tiltaket for vannmiljø vurderes å være lite negativt på kort sikt (-) og intet på lang sikt (0) Konsekvensvurdering Hurdalssjøen er karakterisert å ha stor verdi. Omfang er vurdert til ingen endring/intet på lang sikt, og noe forringet/lite negativt på kort sikt. Konsekvensen vurderes dermed i tråd med konsekvensvifta (se over) til liten negativ konsekvens på kort sikt og ingen negativ konsekvens på lang sikt Forslag til avbøtende tiltak Kontroll på avrenning fra byggeplass. Det anbefales å sørge for en kontrollert avrenning fra byggegroper der det utføres betongsarbeider, slik at det sikres at avrenning med høy ph ikke kan blandes med avrenning fra utsprengt stein. Dette vil sørge for at det ikke dannes ammoniakk. Kontroll på avrenning fra utsprengt stein. Partikkelinnhold i avrenning fra anleggsområdet anbefales begrenset ved å lede avrenning fra større områder med utsprengt stein via synkegroper fylt med sand slik at det oppnås en sedimentasjon og filtrering før utslipp til Hurdalssjøen. Avskjæring av overvann. Total vannmengde gjennom anleggsområdet kan begrenses ved at det anlegges avskjærende grøfter langs avlastningsvegen som skal anlegges på oppsiden (øst for) anlegget. Ettersom konsekvens bare er vurdert som lite til middels negativt, og bare på kort sikt gir vi ingen absolutt anbefaling om dette tiltaket. Planbeskrivelse datert: Side 65 av 83

Hurdalssjøen Vannbehandlingsanlegg. Planprogram. Utgave: 1 Dato: 2014-04-01

Hurdalssjøen Vannbehandlingsanlegg. Planprogram. Utgave: 1 Dato: 2014-04-01 Hurdalssjøen Vannbehandlingsanlegg Planprogram Utgave: 1 Dato: 2014-04-01 Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Utgave/dato:

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Ullensaker kommune Reguleringsplan nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen - Konsekvensutredning Friluftsliv

Ullensaker kommune Reguleringsplan nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen - Konsekvensutredning Friluftsliv Reguleringsplan nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen - Konsekvensutredning Friluftsliv Utgave: 1 Dato: 2015-02-25 Reguleringsplan nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen - Konsekvensutredning

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt Selbu kommune Arkivkode: 1664/131/058 Arkivsaksnr: 2015/924-26 Saksbehandler: Tormod Hagerup Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker Kommunestyret 2.gangs behandling - reguleringsplan

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04. Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.15 Innledning/bakgrunn; Ing. Geir Gjertsen AS og Pål Dalhaug AS har for

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Forslag til detaljregulering for

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Innhold. Planbeskrivelse Plan ID 936 Side 2 av 5

Innhold. Planbeskrivelse Plan ID 936 Side 2 av 5 PLANBESKRIVELSE MED ROS FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR YTTERJORDA Utarbeidet av Viggo Einan. Revidert 04.06. 13 Bodø Kommun ne Planbeskrivelse Plan ID 936 Side 1 av 5 Innhold Kartutsnitt.... 3 1. Innledning...

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015 Side 1 av 6 sider Meråker kommune Arkiv: 2014001 Arkivsaksnr: 2014/1018-15 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Detaljer

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 08/2243-369 L12 Vår saksbehandler: Gunhild Haugum, tlf. 61 28 30 63 REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 200/13 Hovedutvalg for overordnet planlegging 16.09.2013 DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV KIWI, NORDKISA - SLUTTBEHANDLING Vedtak

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 2. GANGSBEHANDLING - PLAN 11442013001 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

Planprogram Ryem steinuttak

Planprogram Ryem steinuttak Namdal Pukk AS Planprogram Ryem steinuttak PlanID: 201601 Oppdragsnr.: 5156070 Dokumentnr.: 1 Versjon: 1 2016-04-25 Oppdragsgiver: Namdal Pukk AS Oppdragsgivers kontaktperson: Bjørn Svendsen tlf 91360241

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer

Ullensaker kommune. Konsekvensutredning Landskap. Utgave: 1 Dato: 2015-02-25

Ullensaker kommune. Konsekvensutredning Landskap. Utgave: 1 Dato: 2015-02-25 Konsekvensutredning Landskap Utgave: 1 Dato: 2015-02-25 Konsekvensutredning Landskap 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Konsekvensutredning Landskap Utgave/dato: 1 / 25. feb. 2015 Arkivreferanse:

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13 SAKSUTSKRIFT Drangedal kommune Arkivsak-dok. 12/01128-32 Arkivkode. 44/2 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13

Detaljer

Innhold. PLANBESKRIVELSE FOR GEITGALJEN LODGE PLANID 257 Sist revidert av Vågan kommune 14.12.2015

Innhold. PLANBESKRIVELSE FOR GEITGALJEN LODGE PLANID 257 Sist revidert av Vågan kommune 14.12.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 2 1.1. Oppdragsgiver... 2 1.2. Fagkyndige... 2 1.3. Planforslagets bakgrunn... 2 1.4. Planområdets beliggenhet, omfang og planstatus... 2 2. INNKOMNE FORHÅNDSUTTALELSER... 3 2.1.

Detaljer

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM Oppdragsgiver Bo-Best Eiendom AS Rapporttype Planprogram Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM 2 (13) BORGETUN Oppdragsnr.: 1350002059 Oppdragsnavn: Reguleringsplan Borgetun Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

MELDING OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID

MELDING OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Til adressater i henhold til vedlagte lister Deres ref.: Ant sider: 1 Vår ref.: 1534 Sted, dato: Sandnes, 24.06.2010 MELDING OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Dimensjon Rådgivning AS, på vegne av Eiane

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg REGULERINGSPLAN 372R-1 Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken Kommune: Kongsberg Region sør Skollenborg, anl 16.12.2014 E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Planbeskrivelse

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Arkivsak: 2014/1137-41 Arkiv: 023725100 Saksbehandler: Geir Sunde Levang Dato: 22.04.2015 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 40/15 Utvalg for næring, plan og

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 A-sak. Førstegangsbehandling av reguleringsplan for "Engstua". Gnr.54 Bnr.11 og 26. Offentlig ettersyn Saksnr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5-5 Arkiv: L12 OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN Forslag til vedtak: 1. Kommunen vedtar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning. Arkivsaksnr.: 09/17403-14 Arkiv: REG 297-1

SAKSFRAMLEGG. Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning. Arkivsaksnr.: 09/17403-14 Arkiv: REG 297-1 SAKSFRAMLEGG Utvalg : Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 09/17403-14 Arkiv: REG 297-1 REGULERINGSPLAN NR 0605_297 IDRETTSANLEGG I HAUGSBYGD 1.GANGSBEHANDLING Forslag til vedtak:

Detaljer

FOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN

FOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Saksfremlegg Saksnr.: 06/265-23 Arkiv: PLNID 20060018 Sakbeh.: Mari Wiborg-Jenssen Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Planlagt behandling: Planutvalget

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 DETALJREGULERING FOR FELT B7B PÅ SKORPEFJELL PLANID 2012005 - FØRSTE GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE PlanID: 2012007 Arkivsaksnr: 11/2211 Dato: 13.08.12 Revidert: Varsel om oppstart: 31.01.12, 28.03.12

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED GRESSHOLMAN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED GRESSHOLMAN HARSTAD KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED Beskrivelse, innkomne merknader og reguleringsbestemmelser 08.05.2014 hålogaland plankontor as Side 1 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1. Oppdragsgiver...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER

Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 14.04.2015 PS 60/15 Formannskapet

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15 Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15 Arkivnr: K2 - L13 Saksbehandler: Mariann Skei Fossheim Dok.dato: 21.01.2015 Arkivsaksnr.: 14/1528-15 Tittel:

Detaljer

FJELLBU, GNR. 47, BNR. 12 og 22 i NAMSOS PLANBESKRIVELSE. REGULERINGSENDRING FOR«FJELLBU», GNR. 47, BNR. 12 og 22 I NAMSOS KOMMUNE

FJELLBU, GNR. 47, BNR. 12 og 22 i NAMSOS PLANBESKRIVELSE. REGULERINGSENDRING FOR«FJELLBU», GNR. 47, BNR. 12 og 22 I NAMSOS KOMMUNE FJELLBU, GNR. 47, BNR. 12 og 22 i NAMSOS PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR«FJELLBU», GNR. 47, BNR. 12 og 22 I NAMSOS KOMMUNE Namsos 09.04.2015 Revidert. 10. 08 2015 FJELLBU, GNR. 47, BNR. 12 og 22

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget. Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&&

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget. Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& SAKSFREMLEGG Saksnummer: 12/1832-29 Arkiv: PLNID 20120010 Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Sakstittel: REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR SALTVIKA STEINBRUDD FASTSETTING AV PLANPRGRAM Planlagt

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622 SENTRALADMINISTRASJONEN Hurdal kommune Minneåsvegen 3 2090 HURDAL Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 12/2002 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik Storås skiarena - Detaljregulering - Sluttbehandling Saksnr Utvalg Møtedato 88/2014 Hovedutvalg

Detaljer

.. PROSJEKTFORM AS. Planbeskrivelse, Nybu

.. PROSJEKTFORM AS. Planbeskrivelse, Nybu PLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR NYBU. GNR 36 BNR 1 og 5 I TINN KOMMUNE. 01. BAKGRUNN Prosjektform as har på vegne av og i samarbeid med grunneier Tarjei Rue utarbeidet ett forslag

Detaljer

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 26.5.2011 Reguleringsplan 0405: Joa næringsområde. Forslag til planprogram Side 2 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

Forslag reguleringsplan

Forslag reguleringsplan Forslag reguleringsplan Reguleringsplan for Nord-Statland skytebane Namdalseid Dato 23.05.08 Side 1 av 5 PLANBESKRIVELSE 1. BAKGRUNN På oppdrag fra Terje Duklæt, Jørn Langstrand og Agnar Forbord, en underavdeling

Detaljer

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/1931 / 28 Ordningsverdi: 1523pua1 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Gulknapp flyplass

Detaljer

Reguleringsbestemmelser E134 Damåsen-Saggrenda, parsell Øvre Eiker kommune 15.01.2012 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan- og bygningsloven 12-3.

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Guri Conradi Referanse GUCO/2011/325-10/119/3 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012 Forslag til detaljeguleringsplan for Gravåbakken

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM UTARBEIDET AV: Ingeniør S.Hagen DATO: 25.11.2010 REVIDERT: 22.6.2012 Sak: 09.018\a\pr\div. PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planen er oppdatert 03.03.2015 og ble innsendt 05.11.2014 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2009/1789-78 Arkiv: Q12 Dato: 01.12.2014 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Kari Marte Haugstad Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/14 Fast utvalg

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsendring. For del av SKALAND BOLIGFELT

Planbeskrivelse. Reguleringsendring. For del av SKALAND BOLIGFELT 1 12015reguleringsplan200113B.doc Planbeskrivelse Reguleringsendring For del av SKALAND BOLIGFELT i Vefsn kommune Overhalla 20.01.13 For Siv. ing. Jan Lian AS Jan Lian 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 Forord

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2015 Planutvalget 25.08.2015 59/2015 Kommunestyret 08.09.2015

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2015 Planutvalget 25.08.2015 59/2015 Kommunestyret 08.09.2015 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1869 Arkiv: L12 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2015 Planutvalget 25.08.2015 59/2015 Kommunestyret

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN TRÆDAL Gnr 20 Bnr 49, Froland verk Froland kommune PLANBESKRIVELSE Utsikt fra området Plankartets dato: 12.05.2011 Sist revidert: 06.09.2011 Innledning Strandli Bygg og Eiendom har

Detaljer

DETALJREGULERING FOR EILEVSTØLEN, OMRÅDE F5, GEILO

DETALJREGULERING FOR EILEVSTØLEN, OMRÅDE F5, GEILO Arkivsak-dok. 12/00233-31 Saksbehandler Liv L. Sundrehagen Saksgang Utvalg for plan og utvikling DETALJREGULERING FOR EILEVSTØLEN, OMRÅDE F5, GEILO Saken avgjøres av: Reguleringsplanen skal vedtas av kommunestyret

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, gnr/bnr 158/2, 3, 4-2.gangsbehandling

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, gnr/bnr 158/2, 3, 4-2.gangsbehandling LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2015/144 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 1346/2016 Cathrine Bordvik UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk utvalg 08.03.2016 22/16 Kommunestyret 17.03.2016 15/16

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM Ark.: L12 213 Lnr.: 369/11 Arkivsaksnr.: 10/1033-12 Saksbehandler: Linn Haugseth Kind/Gudmund Forseth REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM Vedlegg: 1. Planprogram revidert

Detaljer

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12.

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12. Arkivkode:,, Saksprotokoll Behandlet i: Planutvalget Møtedato: 13.04.2016 Sak: 12/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/2399 Journalpost: 5695/16 Tittel: SAKSPROTOKOLL - DETALJREGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling Orkdal kommune Plan og forvaltning Saksframlegg Side 1 av 7 Saksbehandler Ingvill Kanestrøm Dato 07.01.2014 Arkivreferanse 2012/7368-25 Saksgang Saknsnr Utvalg Møtedato 1/14 Hovedutvalg forvaltning 15.01.2014

Detaljer

Oppstart av reguleringsplanarbeid for Sellikdalen renseanlegg og næringsområde, gnr 7319/1. Kongsberg kommune.

Oppstart av reguleringsplanarbeid for Sellikdalen renseanlegg og næringsområde, gnr 7319/1. Kongsberg kommune. Deres brev: Deres ref: Dato: Berørte parter 23.11.2014 Oppstart av reguleringsplanarbeid for Sellikdalen renseanlegg og næringsområde, gnr 7319/1. Kongsberg kommune. ar plan og landskap Storgata 8 3611

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV REGULERING FOR: DEL AV KLEVSTADLYKKJA - NORD-FRON KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV REGULERING FOR: DEL AV KLEVSTADLYKKJA - NORD-FRON KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte lag og organisasjoner, se egen adresseliste DATO: 7.5.2015 Vår saksbehandler: erik.sollien@arealpluss.no Vår ref.: Deres ref.: Arealplanlegging -

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1.

Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1. Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1. 1 Detaljreguleringsplan for BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr/bnr. 250/1 Oppdal kommune 26.oktober 2010 1. INNLEDNING 1.1 Forslagstiller 1.2

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Sigrun Tytlandsvik Arkiv: // 0172 Arkivsaksnr.: 07/1785 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -360/08 01.08.2008 Plan-

Detaljer

Detaljregulering MERKNADSBEHANDLING. Prosjekt: Fv. 98 Ifjordfjellet. Parsell: 5B: Soulojávri - Giilaš. Tana kommune

Detaljregulering MERKNADSBEHANDLING. Prosjekt: Fv. 98 Ifjordfjellet. Parsell: 5B: Soulojávri - Giilaš. Tana kommune MERKNADSBEHANDLING Frank Martin Ingilæ Detaljregulering Prosjekt: Fv. 98 Ifjordfjellet Parsell: 5B: Soulojávri - Giilaš Tana kommune Planforslag til politisk behandling. Nasjonal arealplan-id: 20252013001

Detaljer

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune.

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune. Til høringsinstanser, grunneiere og naboer vår dato vår referanse 21.09.12 2012.428/RAS deres dato deres referanse Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Del av 36/6,7 Detaljregulering for gang- og sykkelvei Røykenveien. Saken avgjøres av: Kommunestyre

SAKSFREMLEGG. Del av 36/6,7 Detaljregulering for gang- og sykkelvei Røykenveien. Saken avgjøres av: Kommunestyre SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/3567 Saksbehandler: Thea Chiodera Molnar Organ Møtedato 11.06.2015 Del av 36/6,7 Detaljregulering for gang- og sykkelvei Røykenveien Saken avgjøres av: Kommunestyre ::: Sett

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 50/6 Saksmappe: :2011/554-5 Saksbehandler: :JHO Dato: 29.12.2011 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 6/12 Plan- og Bygningsrådet 27.01.12 Detaljreguleringsplan

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM SPYDEBERG KOMMUNE HOVIN KIRKE OG UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN Alternativ syd FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for og kirkegård 14. mai 2014 Side 2 av 15 FORORD Spydeberg kommune er forslagsstiller

Detaljer

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper Trysil kommune Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen Adresseliste datert 10.03.2014 Vår ref. 2013/4220-5650/2014 Deres ref. Arkiv K01 Saksbehandler Erik Johan Hildrum Direkte telefon 47 47 29 73

Detaljer