Landskapsanalyse. Sløvåg, Gulen kommune. Line Merete Valle

Transkript

1 Landskapsanalyse Sløvåg, Gulen kommune Line Merete Valle

2 Landskapsanalyse Landskapet rundt Sløvåg i Gulen kommune ligger i landskapsregion 20, Kystbygdene på Vestlandet, i følge NIJOS (Norsk Institutt for Jord og Skogkartlegging) sitt nasjonale referansesystem for landskap. Utsnitt av kart fra NIJOS referansesystem for landskap. Planområdet ligger i region 20, «Kystbygdene på Vestlandet». Kilde: NIJOS Hovedformer Regionen strekker seg fra Boknafjorden i sør til Romsdalsfjorden i nord. På Vestlandet er berggrunnsvariasjonen størst nærmest kysten. Det er utslagsgivende for hvordan landskapsformene ser ut, og skaper de underregionale forskjeller. Rundt Bergen nord til Fensfjorden, ligger smale langstrakte øyer og halvøyer i en bue mot vest, og terrenget er godt avrundet og småkupert. Langs kysten av Sogn og Fjordane gir harde bergarter høyreiste og nakne fjellformasjoner, og kysten framstår her som karrig med lite løsmasser og vegetasjon. Sløvåg ligger i skjæringspunktet mellom disse to karakterene. Her finner vi de smale langstrakte halvøyene, men med et bakteppe av høyreiste fjell i indre deler av landskapsområdet.

3 Typiske formasjoner og landskapsuttrykk i og rundt planområdet. Bildet er fra Sandøy, vest for planområdet. Småformer Mest iøynefallende av småformene er mange oppstikkende skjær, knauser eller bergrygger som gir regionen et grått og til dels karrig preg. Landhøyden varierer fra nærmest havnivå til godt over 100 meter. Løsmasser er det generelt svært lite av. Etter istiden stod havet inn over deler av strandflaten, og avsatte sand og leire i grunne senkninger i le for bølgeutvaskingen. Marin grense ligger lavt, ca 30 mo.h. Vanligste løsmassetype er torvjord og lynghumus. Hav og vassdrag Området domineres av Fensfjorden. Fjorden oppleves relativt vid med godt utsyn i alle retninger. Langs strandsone finnes flere småøyer og holmer. Her finnes imidlertid også en rekke storsund. I disse områdene ser vi ofte kystens mange oppdrettsanlegg, og regionen utgjør et av landets kjerneområder for aquakultur. I de ytterste deler møter man det åpne Norskehavet og regionen har enkelte åpne havstykker uten en skjermende øykrans. Vegetasjon Klimaet er sterkt oseanisk med milde vintre. Her vokser flere arter som ikke tåler vinterkulde. Næringsrik grunn gir enkelte steder frodig vegetasjon, men det regionale preget er snaut og karrig, særlig ved ytterkysten. Lyngheier, fukthei og myr dominerer, men det treløse landskapet er nå i gjengroing. De fleste myrer er næringsfattige flatmyrer som ligger i søkk omgitt av kystlynghei, ofte med gradvis overgang til fukthei. Torv var tidligere viktigste brensel, og mange myrer bærer fortsatt preg av det. Slike finner vi også i områdene rundt Sløvåg. Et stykke nord for planområdet er det registrert svært viktig forekomst av intakt lavlandsmyr. Purpurlyng ret fargerikt innslag i tørre, sørvendte skråninger. De fleste av lyngheiene gror til med einer, lauv- og barskog, eller er gjødslet opp. Landskapet er i endring med tanke på vegetasjon og gjengroing, men hovedkarakteren er fortsatt dominert av nakne knauser og runde, karrige fjellformasjoner.

4 Typisk vegetasjon i planområdet. Kilde: Skog og Landskap Bebyggelse og tekniske anlegg Sløvåg og Mongstad er viktige områder for oljeindustrien og næringsvirksomhet knyttet til sjøen. Dette setter sitt preg på området. Landskapet i Sløvåg er sterkt influert av inngrep i forbindelse med industri og næringsvirksomhet og det finnes lite igjen av det opprinnelige landskapet her. Opplevelsen av at dette er et rendyrket industriområde er mest utpreget fra sjøsiden. Der de store tankene som ligger ved strandsonen er et blikkfang. Tradisjonell bebyggelse som gårdsbruk og hytter finnes det også i området, men industrien dominerer i planområdet og landskapsrommet. Kommer man med båt fra storhavet framstår regionens øyer og holmer som en lav, men effektiv perlerad i kontrast mot innlandets mer blåsvarte fjell. De lave landformene veksler i fargespill fra gråhvitt til svart der bart fjell dominerer, til mosaikker i grønt, guloransje, brunt og rødlilla avhengig av årstid, lysforhold og vegetasjonstype. Mot havflaten, som veksler fra speilblank til frådende med hvite bølgetopper, utgjør de lave landformene et kontrastfylt skue. Her er altså store motsetninger hvor det flate og blide veksler med det steile og harde.

5 Utsyn over Gulen industrihavn og Fensfjorden med Mongstad oljeraffineri/base på motsatt side av fjorden. Strandflatens lave høyde og oppskårne struktur gir kysten et småskalapreg. Den oppstykkede strandflaten resulterer også i sjøflater med høyst ulik form, dvs. lengde og bredde. I ytre regiondeler møter både skjær, holmer og øyer storhavet, og herfra trenger vind og bølger inn for å tidløst tære på fjell og stein. I ly av den ytre holmekransen finner man imidlertid et mylder av ulike våger, sund og småfjorder, og som til sammen danner en indre lei med mange ferdselsmuligheter, særlig for småbåter. Fenomenet gjør regionen attraktiv i opplevelsessammenheng, da det ofte er små avstander mellom landskaper med ulike visuelle inntrykk. I dag er mye av regionens tidligere åpne heiområder skogkledt eller i naturlig gjengroing eller tilplantet. Benevnelsen buskheilandskap er treffende i dag, men på sikt vil store deler av regionen gradvis utvikles til et mer lukket lauv- og barskogslandskap. Naturlig frøspredning fra mange modne plantefelt og leskjermer er viktigste faktor i denne utviklingen. I dette nakne og engang treløse landskapet har menneskenes bosetninger vokst fram etter to hovedmønstre; fiske og jordbruk. Havet som ressurs var svært viktig og var bestemmende for bosetningsmønsteret i regionen. Dette er i dag fortsatt tydelig ved at de store industriarbeidsplassene Mongstad og Sløvåg nå har tatt over dominansen i strandsonen. Enkelte steder kan det nesten synes som om hus og fabrikkanlegg stiger rett opp av havet. Regionen har en stor kulturrikdom tilknyttet fiske og jordbruk, men her er også store forandringer bl.a. mot nye teknologiske landskap.

6 Utsnitt fra kart fra Naturbase (Miljødirektoratet 2013). Det er ingen registrerte landskapsverdier eller naturverdier innenfor planområdet. Det er registrert 4 lokaliteter for arkeologiske funn. Viktige lokaliteter for naturverdier ligger et godt stykke unna planområdets avgrensing.

7 Skriftlige Kilder: NIJOS (Skog og Landskap)/Puschmann.2005 Norsk referansesystem for landskap, Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner Kilder fra internett: Miljødirektoratet Naturbase

8 Landskapsanalyse - kart Sande Sløvåg industriområde Fensfjorden Mongstad base Fensfjorden

9 Landskapsanalyse kommentarer l kart Landskapsrom Det danner seg to tydelige landskapsrom i området. E av rommene danner i spenningspunktet mellom Mongstad og Sløvåg, nord sør, der en har to enhetlige områder med stor kontrast l det øvrige landskapet som forankringspunkter. Fjorden er gulvet i rommet. Det andre landskapsrommet er selve Fens orden i nordvest/sørøstlig retning. De e er det største og tydeligste rommet som åpner seg enda mer mot sør, nærmest som en trakt som vender inn fra storhavet. Linjedrag Markerte landskapselementer som danner egne linjer i landskapsrommmet. I planområdet gjelder de e det tydelige høydedraget som ligger som en rygg bak industriområdet i Sløvåg. Øvrig er det ordflatene som skaper de horisontale linjene i landskapet og danner gulvet i landskapsrommet. Knutepunkt og Landemerker Knutepunkt i landskapet er utvilsomt industrianleggene på Mongstad og i Sløvåg. Mye ak vitet i området genereres av disse to stedene. De er også tydelige landemerker i regionen, både visuelt og på industrikartet. Øvrig er også fergeleiene Leirvåg og Skipavika vik ge. Enhetlige områder Markerte områder viser enhetlige områder som skiller seg tydelig ut fra resten av landskapet. I de e lfellet gjelder det anleggene på Mongstad og i Sløvåg. De e er tydelige industri- og teknologilandskap som dominerer mye av det visuelle inntrykket i landskapsrommene. Øvrig landskap blir visuelt underordnet disse da landskapet ellers har et rela vt lavmælt u rykk med avrundete former og små øyer og skjær. Det horisontale preget er tydelig og industriinstallasjonene s kker frem som egne elementer som ikke integreres i helheten i landskapet ellers. Bevegelseslinjer Her er det ta utgangspunkt i sjøferdsel da de e er mest sentralt for planområdet og eksponeringen av området. Fens orden er mye brukt ferdseslsåre for industrien, men også beboere og besøkende i området. Fergestrekningen Leirvåg-Sløvåg er fortsa vik g selv om Gulensamfunnet har få mer og mer fast infrastruktur i form av broer de siste årene. Mye skipstrafikk i forbindelse med anleggene på Mongstad og I Sløvåg gjør at det industrielle preget på de to anleggene også spres l det åpne ordrommet. Det er l enhver d store og små skip som kommer l og fra disse vik ge knutepunktene.