REGULERINGSPLAN. for. Berg steinbrudd. Øvre Ogndal. Steinkjer kommune. Side 1 av 6. Dato Oppdatert

Transkript

1 REGULERINGSPLAN for Berg steinbrudd Øvre Ogndal Steinkjer kommune Dato Oppdatert Landsem Plan & Bygg Stjernavegen Malm Side 1 av 6

2 PLANBESKRIVELSE 1. BAKGRUNN I gjeldene kommuneplanens arealdel for Steinkjer kommune stilles det krav om reguleringsplan for nye massetak og utvidelse av eksisterende. I den forbindelse fremmes forslag for en detaljplan for Berg steinbrudd. I henhold til ny minerallov av , kreves det driftskonsesjon for masseuttak med totalt uttak over m3. Driftsplan for masseuttaket utarbeides samtidig med reguleringsplanen og driftskonsesjon. Detaljplan skal behandles i kommunen og driftsplan med driftskonsesjon av Direktoratet for mineralforvaltning. Masseuttaket får ikke en størrelse som utløser krav til konsesjonsutredning i henhold til forskriften (minst 200 daa, eller omfatter mer enn 2 mill m3 masse). Hensiktene med planarbeidet er å sikre forekomsten med hensyn til tilgjengelighet for uttak, og forhindre potensielle fremtidige konflikter med omgivelsene. Temaer som er belyst i forbindelse med etableringen og driften av pukkverket er utredet i denne planbeskrivelse, og en anser dette som tilfredsstillende i forhold til det moderate omfang planforslaget hjemler. Reguleringsplanen er utarbeidet av Landsem Plan & Bygg etter oppdrag fra grunneier Håkon Stokke. 2. PLANSTATUS I kommuneplanens arealdel er et område på eiendommen avsatt til råstoffutvinning. Området er noe utvidet med bakgrunn i en helhetlig vurdering av steinforekomsten og en bedre etterbruk. 3. EIENDOMSFORHOLD Område for steinbrudd ligger ved Toneriberget på eiendommen Berg 161/25, et småbruk som er kjøpt som tilleggsjord til gården Solbu 161/33, beliggende i Hollåsfeltet. Steinbruddet ligger i sin helhet på et utmarksområde med middels/ lav bonitet. Adkomst via Fv. 762 og 267, ca 12 km fra Røysing. 4. GRUNNLAGSDATA Kartgrunnlag Kartet som denne planen er laget på grunnlag av, er digitalt kart i målestokk 1:5000. Grunneiere Planområdet ligger innenfor en eiendom. Gnr 161 bnr 25, grunneier Håkon Stokke. 5. PROSJEKTETS BETYDNING Forekomst Det er tatt steinprøver fra bruddet ved Statens vegvesen i 1999 og ved NGU i NVE har tidligere tatt ut stein fra området og har behov for ytterligere blokkstein for tiltak i nærområdet. Steinbruddet er tenkt å forsyne Steinkjer området. 6. PLANPROSESS Det ble holdt et oppstartsmøte med Steinkjer kommune Kommunen hadde ikke noen innvendinger eller spesielle krav til planarbeidet. Støy, landskap og adkomst ble pekt på som viktige problemstillinger. Oppstart av planarbeidet ble annonsert i TA og Steinkjer-Avisa i uke 39, samt på kommunens hjemmeside. Side 2 av 6

3 Varsling om oppstart av planarbeid ble sendt offentlig myndigheter ved Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Statens vegvesen region Midt, Sametinget, Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag og Direktoratet for mineralforvaltning samt naboer Tor Skogseth, Reidar Grande, Øystein Hammer, Stein Petter Vangstad og Jan Kjetil Grande. 7. PLANBESKRIVELSE 7.1 Innkomne merknader/innspill Etter varsel om oppstart er det kommet inn følgende merknader: Statens vegvesen har ingen merknad til oppstart av planarbeidet. Reindriftsagronomen ber om at aktiviteten i steinbruddet reduseres i størst mulig grad i perioden mars-mai. Videre bes om at området sikres for rein. Driftstiden i bruddet reguleres med begrensninger i perioden mars-mai. Bruddet skal til enhver tid holdes sikret med gjerde og bommer for å hindre ukontrollert adkomst av dyr og mennesker. Sametinget har ingen spesielle merknader til igangsatt arbeid ut fra at beliggenhet og ellers kjente forhold opp mot automatisk fredet samiske kulturminner. Bergmesteren viser til ny minerallov som krever at alle forekomster med et samlet uttak på mer enn m3 masse skal ha driftskonsesjon med driftsplan. Bergmesteren viser i den sammenheng til at krav om driftsplan i reguleringsbestemmelsene er overflødig. Driftskonsesjon med vedlagt driftsplan blir oversendt Bergmesteren så snart godkjent reguleringsplan foreligger. Fylkesmannen vektlegger kultur- og landskapshensyn i sin uttalelse. Det må settes krav til utforming og bruk av areal, rekkefølge for gjennomføring av masseuttaket og rehabilitering etter hvert som anlegget blir avsluttet. Eventuelle støv, støy og trafikkulemper for nærområdet må vurderes og om nødvendig innregulere tiltak for dette. Vurderinger som gjøres i ROS-analysen skal synliggjøres i forslag til reguleringsplan. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at den sørlige delen av planområdet berører et stort område med mye marine avsetninger. Steinbruddet deles opp i 2 etapper, anlagt for mest mulig skjerming for støy og innsyn, se senere beskrivelse. Fylkeskommunen har ingen merknader til at uttaket utvides til å innbefatte hele Toneriberget hvis dette gir en bedre innpassing i landskapet. Uttaket bør skje etappevis og anbefaler at det parallelt i planleggingen utarbeides en driftsplan som vedlegges reguleringsplanen ved høring/ offentlig ettersyn. Fylkeskommunen krever en befaring/ registrering av evt. automatisk fredet kulturminner. Driftsplan sendes tjenesteveg på vanlig måte. Bergmesteren sender driftsplan på høring etter sine bestemmelser Nord-Trøndelag Fylkeskommune har i ettertid gjennomført en arkeologisk overflateregistrering av området uten funn av kulturminner. Det er ikke mottatt noen henvendelser eller merknader fra naboer. Side 3 av 6

4 Reguleringsplan med reguleringsbeskrivelse og bestemmelser vil følge som vedlegg til driftsplan ved søknad om driftskonsesjon. Søknad om driftskonsesjon sendes Direktoratet for mineralforvaltning etter at reguleringsplanen er godkjent. 7.2 Planforslag Detaljplanen/ planforslaget for Berg steinbrudd består av: Planbeskrivelse Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Adkomstveg Adkomstveg fra Fv. 267 og fram til bruddet legges til eksisterende gårdsveg, foreslås omlagt ved gårdstun og fram til bruddet. Eksisterende avkjørsel fra Fv. 267 dimensjoneres for en sikttrekant på 10 x 102 meter. Steinbruddet Planlagt totalt uttak er på m3. Det regulerte området for steinbrudd er på 45 daa, hvorav uttaksområde er 33 daa. Resterende arealer er en sone rundt bruddet for midlertidig lagring av løsmasser, avskjærende grøfter og for avslaking av skjæringstopp ved avslutning av bruddet. Bunn av bruddet er planlagt å ligge på kote 153 moh. Driften av bruddet planlegges delt i 2 etapper. Første etappe omfatter eksisterende uttak og det nordligste området fra en akse som går i nordvestlig retning gjennom det høyeste punkt av området. Driftsretning mot nordvest. Andre etappe er sør for denne akse og skal fungere som en skjerming for innsyn, støy og støv. Driftsretning etappe 2 blir 90 gr. i forhold til etappe 1, mot sør. Uttak i første etappe er på m3 og andre etappe er m3. Innslaget blir i nordøstlig del av bruddet, ved tidligere steinuttak. Deler av masseuttak av første etappe skal benyttes til plastringsstein etc., et direkte uttak fra bruddet uten bearbeiding. Første etappe blir i takt med uttaket tatt i bruk som produksjonsområde for knusing, senere også lager av ferdige produkter. Produksjonsområdet, område for knusing av stein blir anlagt i bruddet og trekkes inn i bruddet i takt med steinuttaket av 1. etappe. Veggene i bruddet skal trappes av med paller, i en høyde på 11 m og bredde på 12 m. I nord, sør og vest av bruddet vil uttaket avsluttes med 1 pallehøyde. Steinuttak og produksjon av pukk vil foregå i perioden mai til september. Avslutning av bruddet Avtrapping av bruddveggen med paller på 11x12 m skal beholdes ved bruddets avslutning. Uttaksflater skal fylles opp med et lag med løsmasser, som skal gi grobunn for revegetering av området. Overgangen ved innslag til bruddet mot øst skal bearbeides slik at det blir en naturlig forlengelse av tilgrensende dyrket mark og til utmark. Sikring Steinbruddet skal til enhver tid være nødvendig sikret og må vurderes fortløpende under driftsperioden. Som minimumssikring settes det opp et gjerde langs bruddkantene. Tidsplan Tiltakshaver skal starte uttak i bruddet våren I oppstartsfasen er NVE interessert i blokkstein. Når denne produksjon er avsluttet vil driften gå over til pukkproduksjon av pukk. Side 4 av 6

5 Driftsperioden er noe usikker, med et uttak i gjennomsnitt på m3 pr. år gir det en driftsperiode på opptil 30 år. 8. KONSEKVENSER 8.1 Generelt Eiendommen Berg med driftsbygninger og våningshus ble kjøpt som tilleggsjord til gården Solbu 161/33. Adkomst til området via Fv 762 og Fv 267, en strekning med spredt bebyggelse. Masseuttaket ligger i et skogsbevokst høydedrag og nærmeste bebyggelse er driftsbygninger og våningshus til eier av eiendommen. Nærmeste nabobebyggelse ligger mer enn 350 m på sørsiden av bruddet på motsatt side av fylkesveg. Fremherskende vindretning i området er fra sørvestlig retning. Med et antatt uttaksvolum pr. år på m3 antas at boring vil ta ca 25 dager, det blir sprengt ca 5 ganger og det vil bli produsert i 50 dager pr år. 8.2 Støy Det legges opp til et innslag i bruddet på nordøstsiden og med driftsretning mot nordvest i et forholdsvis smalt parti for raskest mulig å etablere en støyskjerm mot bebyggelsen i sør. Stein i oppstartsfasen blir benyttet som blokkstien/ plastringsstein og støy vil i hovedsak komme fra boring/ sprenging i bruddet. Produksjon av pukk med mobilt knusverk blir trukket inn i bruddet i takt med uttaket og støy vil bli redusert betydelig med en fjellskjæring mot sør på opptil 30 meters høyde. Nærmeste nabo vil være mest utsatt i oppstartsfasen, men vil bli redusert i takt med flytting av knusverk inn i bruddet. Vegetasjon i området vil i tillegg dempe støy. Ferdig produsert pukk legges på lager etter hvert som masser tas ut ved innslaget og vil fungere som en forlengelse av bruddkant mot sør. Det vil redusere innsyn og redusere støy ytterligere. Uttransport fra bruddet vil skje via Fv 262 og Fv 767. Strekningen Berg Røysing med hovedsakelig gårdsbebyggelse, men også innslag av spredt boligbebyggelse. Transport ansees ikke som et problem i forhold til bebyggelse. Etter Miljødepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) skal støy ikke overstige en grenseverdi på 65 db. Ved en forenklet støyvurdering, jfr. retningslinjene kap. 9.9 Måling og beregning av anleggsstøy, kan en grovt avklare støykildens påvirkning av nærområdet. Ved beregning jfr. ovennevnte retningslinjer, med et mobilt pukkverk og en tilsvarende støykilde (hjullaster) overskrides ikke grenseverdiene ved større avstand enn 140 meter fra kilden. Nabobebyggelsen ligger over 350 meter fra kilden. Ut fra ovennevnte forhold anses risikoen for støy over grenseverdier ikke å oppstå ved normal drift. Det forutsettes av kravene til støynivå gitt i T 1442 overholdes. Det planlegges ikke gjennomført spesiell støyskjermtiltak utover ovennevnte. 8.3 Luftforurensning Støv Adkomstveg Våningshus på eiendommen vil komme relativt nært bruddet og driftsveg. I tørre perioder forutsettes det at vegen saltes/vannes slik at det ikke blir støvplager. Steinbrudd og produksjon Det legges opp til vanning av røys ved behov ved produksjon av pukk og ved håndtering av stein og pukkmasser. Side 5 av 6

6 8.4 Landskapsbilde For å gjøre bruddet så lite synlig som mulig er bruddet lagt opp med etapper som skjermer for innsyn fram til sluttfasen av uttaket. Bruddkant vil ligge i samme høydenivå med omgivelsene og vil ikke framstå som høye og store skjæringer ved avsluttet drift. Etter at uttaket er avsluttet vil sider arronderes med løsmasser og etablert med stedegnet skogsvegetasjon, bunn planert og tilført avdekningsmasser som et sammenhengende område, tilbakeført til utmarksområde. Tiltaket vil få liten innvirkning på kulturlandskapet/landskapsbildet etter endt drift. 8.5 Landbruk Etterbruk for masseuttaket er jord- og skogbruk. Tiltaket anses derfor ikke å ha negativ virkning for jord- og skogbruk. 8.6 Avrenning Topografien i området tilsier ikke de store mengder overflatevann mot bruddet. I øvre kant mot nord avsluttes bruddet med en fjellskjæring/ opprinnelig terreng og avrenning fra området blir uendret med avrenning mot øst og vest. Lokalt vil det oppstå overvann i bruddet i mindre mengder og i en viss grad bli magasinert der. Sørlige del av bruddet blir undersprengt og det vil fungere som et sedimenteringsbasseng for eventuelle slamvann fra bruddet. Ved eventuelle forurenset overvann fra bruddområdet kan det anlegges en sedimenterings-/ oppklaringskum som tilknyttes etablert samlegrøfter. Eventuell forurensning til bekker er lett kontrollerbare ved enkle rutiner fra tiltakshaver. 8.7 Grunnforhold Etter løsmassekart fra NGU berøres området i sørlige del av et stort område med marine avsetninger. Nevnte kart er en grovkartlegging. Toneriberget hvor steinbruddet ligger er et høydedrag med fjellgrunn og lite overdekningsmasser. Ved tidligere steinuttak er det etablert et driftsområde for lager og uttransport av fjell. I følge grunneier ligger dette området på fjellgrunn. Topografien i området tilsier også at det er avvik mellom løsmassekartet og stedets grunnforhold. Ut fra ovennevnte ligger bruddet og tilhørende driftsområdet på fast grunn. 8.8 Behov for konsekvensutredning Reguleringsplan for steinbrudd er vurdert i forhold til bestemmelsene i Forskrift om konsekvensutredning (jfr. Pbl 4-1 og 4-2), og det er konkludert med at tiltaket ikke faller inn under bestemmelsene i forskriften og at det er behov for konsekvensutredning. Det er begrunnet ut fra følgende forhold: Berørt areal for steinbruddet og samlet uttak av stein, henholdsvis 45 daa og m3 er mindre enn grenseverdiene som er satt til 200 daa og 2 mill m3 masse. Tiltaket innebærer ikke større omdisponeringer av landbruks-, natur og friluftsområder og er forutsatt tilbakeført til landbruksformål. 8.9 Risiko- og sårbarhetsforhold Potensielle risiko- og sårbarhetsforhold er vurdert i forhold til sjekkliste hentet fra hjemmesida til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Vedlagt følger sjekkliste for vurdering av potensielle risiko- og sårbarhetsforhold. Side 6 av 6