Landskapsbilde. Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Synnøve Kløve-Graue Tone Høyland Stople. Sette gjerne inne et egnet foto i tillegg

Transkript

1 Håndbok V712 Konsekvensanalyser Landskapsbilde Synnøve Kløve-Graue Tone Høyland Stople Sette gjerne inne et egnet foto i tillegg Nærøydalen Foto: Synnøve Kløve-Graue, Statens vegvesen

2 Håndbok V712 Konsekvensanalyser TEMA: Landskapsbilde, kap.6.4 Agenda: Gjennomgå metode for konsekvensanalyse av temaet Fokusere på endringer i ny håndbok Gi noen eksempler på bruk av metoden Den generelle metode for analyse av ikkeprissatte tema (kap. 6.2) ble gjennomgått i eget Skype-kurs (den 19.10) og forutsettes kjent

3 Fagtema landskapsbilde, kap.6.4 Fagtemanavnet er det samme som før Definisjonen er «strammet opp»: Landskapsbilde er her et uttrykk for landskapets romlige -og visuelle egenskaper med naturlige og menneskeskapte komponenter og elementer, som særpreger et geografisk område. Det romlige og visuelle omhandler hvordan landskapet oppleves som fysisk form Presisering: Reiseopplevelse er tatt ut av ikke-prissatte Skal dermed ikke utredes her Er flyttet til kapittel 9 Eventuelle tilleggsanalyser 9.4 Reiseopplevelse

4 Fagtema landskapsbilde, kap.6.4 Krav til kompetanse: Utredning av fagtema landskapsbilde utføres av fagpersoner med relevant kompetanse innen landskapsarkitektur eller arkitektur Foto: Rolf Søderstrøm, Statens vegvesen

5 Avgrensninger (6.1.1) De fem ikke-prissatte temaene representerer ulike sider ved det naturligeog menneskepåvirkete landskapet. Jf. Europeisk landskapskonvensjon (ELK) Landskapsbilde Friluftsliv/by- og bygdeliv Naturmangfold Kulturarv Naturressurser det romlige- og visuelle landskapet landskapet slik folk oppfatter og bruker det det økologiske landskapet det kulturhistoriske landskapet produksjonslandskapet Temaene utfyller hverandre og skal ikke overlappe.

6 Avgrensninger (6.4.1) Landskapsøkologi Grensesnitt mot fagtema naturmangfold I denne håndboken omhandles landskapsdimensjonen i fagtema landskapsbilde, og den økologiske dimensjonen i fagtema naturmangfold Med landskapsdimensjon menes: Romlige og visuelle strukturer i landskapet kan utgjøre viktige (større) sammenhenger, som linjer, korridorer og mosaikk. De kan være (særlig) sårbare for fragmentering, eller for dannelse av nye barrierer ved tiltak.

7 Overordna mål og føringer (6.4.2) Naturmangfoldloven 3 i) definerer naturmangfold som: «biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning». Virkninger for landskapsmessig mangfold behandles under tema landskapsbilde. Foto: Synnøve Kløve-Graue, Statens vegvesen

8 Overordna mål og føringer (6.4.2) NiN Landskap er et nasjonalt heldekkende kartleggingssystem /klassifiseringssystem Det svarer ut formålet med ivaretaking av landskapsmessig mangfold, som i Naturmangfoldloven er definert som «mangfoldet av landskapstyper» Artsdatabanken

9 Trinnvis metode (6.4.3) Hovedfokus i dag, særlig trinn 1

10 Kunnskapsinnhenting (6.4.4) Vurdering av tilstrekkelig kunnskap Under kunnskapsinnhenting er det gjort et par viktige grep 1. Gjennomgang av eksisterende kunnskap (Vedlegg 2) 2. Hente ut datasett fra NiN Landskap 3. Befaring av utredningsområdet 4. Utarbeide kart hvor det skisseres en grovinndeling i delområder innen utredningsområdet med utgangspunkt i aktuelle landskapstyper

11 NiN Landskap Dekker hele Norges territorium Jf. ELKs Artikkel 6C.1.a.i. Detaljeringsnivå tilpasset målestokk 1: Felles heldekkende utgangspunkt for ulike analyser Øker etterprøvbarheten av en analyse Illustrasjon: NiN Landskap, Artsdatabanken

12 NiN Landskap Artsdatabanken har ansvaret Ferdigstille NiN Landskap som system, og gjøre geografiske data tilgjengelig: Nettside med beskrivelse Innsynsløsning Karttjenester/Nedlasting av datasett En testversjon er snart klar Opplæring/kursing Illustrasjon: NiN Landskap, Artsdatabanken

13 NiN Landskap Fem hovedtyper: Kystslette Dallandskap i innlandet Slettelandskap i innlandet Ås-og fjellandskap Fjordlandskap I tillegg kommer marine hovedtyper Tilhørende landskapsgradienter brukes for å komme fram til hver landskapstype (grunntype) Illustrasjon: NiN Landskap, Artsdatabanken

14 NiN Landskap Hver landskapstype har en unik kode (tallrekke): I Fjordlandskap vil kode 4131 bety: 4: Fjordlandskap med høyt relieff 1: Lav andel av myr og våtmark 3: Med tettsted/tettstedsbebyggelse 1: Lavt jordbrukspreg I alt 283 landskapstyper, og drøyt landskapsområder fordelt på disse Illustrasjon: NiN Landskap, Artsdatabanken

15 Registreringskategorier (6.4.4) I forrige V712 : Fire registreringskategorier Naturområder, naturpregede områder, spredtbygde områder og urbane områder Med tilhørende beskrivelse I ny V712: Ni registreringskategorier Romlige og visuelle egenskaper, med naturlige og menneskeskapte komponenter og elementer Med tilhørende omtale og betydning

16 Registreringskategorier

17 Fastsetting av landskapsbildets karakter (6.4.4) Grovinndeling av delområder med utgangspunkt i landskapstyper Deretter bruke kategoriene for å fastsette landskapsbildets karakter i et skissert delområde Vektlegge de registreringskategorier som har størst betydning Avgrensning av delområdet/mot tilgrensende delområder justeres underveis Det endelige enhetlige delområdet framkommer når landskapsbildets karakter er fastsatt Et delområde er et enhetlig område som skiller seg fra tilgrensende delområder

18 Fastsetting av landskapsbildets karakter (6.4.4)

19

20 Foto: Guri Pedersen Skei, Statens vegvesen

21

22

23

24 Fastsetting av landskapsbildets karakter (6.4.4) Arnadalen Foto: Synnøve Kløve-Graue, Statens vegvesen

25 Fastsetting av landskapsbildets karakter (6.4.4) Vurdering av delområde 1 Arnadalen Kategorier Topografiske hovedformer Romlige egenskaper Omtale Elvedal som inngår i Bergensbuene, utgjør et småskala landskap Langsmalt dalrom der Storelva markerer dalbunn og lengderetning Betydning for landskapsbildets karakter Avgjørende Svært viktig Naturskapte visuelle egenskaper Relativt slake dalsider som går videre oppover mot høyereliggende fjellparti Mindre viktig Naturskapte nøkkelelementer Vegetasjon Arealbruk Elvestrengen er ikke særlig framtredende Dalsidene og areal som ikke er bebygd, har blandingsskog preget av gjengroing Preget av industri og boligfelt, dagens fv 580 følger dalsiden i vest Mindre viktig Mindre viktig Avgjørende Byform og arkitektur Ikke preg av bystruktur Uvesentlig Menneskeskapte visuelle egenskaper Preget av gradvis utbygging, blandet arealbruk Viktig Menneskeskapte nøkkelelementer Ingen Uvesentlig Fastsatt karakter for landskapsbildet Det er den definerte landskapsformen, sammen med svake visuelle sammenhenger som preger området. Arealbruken er preget av en blanding av næringsbygg og boligbebyggelse, samt dagens fv 580.

26 Fastsetting av landskapsbildets karakter (6.4.4)

27 Vurdering av verdi (6.4.5) Landskapsbildets karakter legges til grunn ved verdisetting Femdelt verdiskala

28 Verditabell (6.4.5) Verdigradering vannrett Åtte aspekter loddrett Fastsatt karakter for landskapsbildet Det er den definerte landskapsformen, sammen med svake visuelle sammenhenger som preger området. Arealbruken er preget av en blanding av næringsbygg og boligbebyggelse, samt dagens fv 580.

29 Vurdering av verdi (6.4.5) Nærøydalen Foto: Synnøve Kløve-Graue, Statens vegvesen

30

31 Tiltakets påvirkning (6.4.6) Femdelt skala Hele trinn brukes Hvordan vil tiltaket endre landskapsbildet Flere påvirkningsfaktorer vurderes for å gradere påvirkning

32 Påvirkningsmatrise Grad av påvirkning loddrett Fem påvirkningsfaktorer vannrett

33 Fastsetting av landskapsbildets karakter (6.4.4) Arnadalen Foto: Synnøve Kløve-Graue, Statens vegvesen

34 Tiltakets påvirkning (6.4.6) Illustrasjon: E16 og Vossebanen, Statens vegvesen

35 Påvirkningsmatrise

36 Tiltakets påvirkning (6.4.6) Fastsatt påvirkningsgrad begrunnes i en kort og konsis tekst Bruke illustrasjoner/visualisering Illustrasjon: E16 og Vossebanen, Statens vegvesen

37 Konsekvens for delområder (6.4.7) Konsekvensvifte: verdi + påvirkning=konsekvens Endringer og prinsipp i viften gjennomgått kurs for kap.6.2

38 Konsekvens av alternativer Trinn 2 (6.4.8) Kap omtaler konsekvens for alternativer Konsekvensgraden for de aktuelle delområder er utgangspunktet (tab. 6.4) Vurdering av samlet konsekvensgrad for det enkelte alternativ (skala i tab.6.5) Avveining mellom alternativ Grad av synlighet Visuelle brudd i større landskapsøkologiske sammenhenger Vurdering og rangering begrunnes skriftlig Illustrasjoner/Visualisering

39 Forebygge skadevirkninger (6.4.9) Skadereduserende tiltak deles i to (6.1.4): Gruppe 1: Skadereduserende tiltak som inngår i prosjektets kostnadsoverslag og som er en del av utredningsgrunnlaget Gruppe 2: Skadereduserende tiltak som kan bidra til å minimere/redusere/forbedre negative virkninger Aktuelle tiltak beskrives: Kryssutforming, utforming av konstruksjoner, terrengforming, bruk av vegetasjon Illustrasjoner /Visualisering Formingsveileder

40 Formingsveileder (6.4.9) Illustrasjon: Sotrasambandet, Statens vegveseni, Staten vegvesen

41 Spørsmål? Vi besvarer spørsmål sendt på e-post til Spørsmål kan også stilles direkte ved å sende melding på Skype og skru på mikrofonen når vi sier navnet ditt. Dersom vi ikke rekker å svare på alle spørsmål, vil et skriftlig svar bli sendt til spørsmålsstilleren i ettertid. Mer komplekse problemstillinger vil bli tatt opp på heldagsseminar 6. desember. Påmelding via kursveven. Eksterne må melde seg på ved å sende epost til marie.haakensen@vegvesen.no

42 Takk for oss og lykke til med konsekvensanalyser på fagtema landskapsbilde/landskapsbilete! Foto: Synnøve Kløve-Graue, Statens vegvesen