Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap

Transkript

1 Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap

2 2 Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap 3 Økt behov for kunnskap om landskap Landskapet i Norge er mangfoldig, med stor variasjon i natur og kulturpreg over korte avstander. Det er et økende behov for detaljert informasjon om hvordan norske landskap varierer, til bruk i lokal og regional forvaltning og planlegging. Til tross for at det gjennom flere år er brukt store ressurser på landskapskartlegging i Norge, er det fortsatt ikke mulig å si noe om hvor sjeldne eller vanlige, typiske eller representative ulike typer landskap er. Årsaken til dette er at det ikke har ligget noen eksplisitt inndeling i landskapstyper til grunn for landskapskartleggingen som er gjennomført i ulike enkeltprosjekter. Artsdatabanken har laget en naturtypeinndeling som beskriver alle naturtyper, fra store landskaper som daler og fjorder ned til det minste lille livsmiljø. Naturtypeinndelingen, som har fått navnet «Naturtyper i Norge» (forkortet NiN), bygger på en grundig gjennomgang og sammenstilling av den kunnskapen vi har om variasjonen i havet, i ferskvann og på land. For å imøtekomme behovet for en landskapstypeinndeling, er det bestemt at landskapstypeinndelingen i den første versjonen av NiN, som ble lansert høsten 29, skal videreutvikles til en typeinndeling som egner seg for kartlegging i målestokk i :5 ; en vanlig målestokk for landskapskartlegging i Norge. Landskapstypeinndelingen i versjon 2 av NiN vil omfatte alle landskap fra naturlandskap, via jordbrukslandskap til bylandskapet. Arbeidet med utvikling av en metodikk for landskapstypekartlegging basert på en typeinndeling i NiN er utviklet gjennom et prosjekt som er gjennomført i Nordland i perioden Resultatet av utprøvingen skal videreutvikles til en landskapstypeinndeling for hele Norge, som skal være ferdig i 24. Arbeidet er utført i regi av: Artsdatabanken Nordland fylkeskommune Miljøverndepartementet Miljødirektoratet I arbeidet med prosjektet er det blitt hentet inn faglig bistand fra: Norsk Institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Miljøfaglig utredning Aurland Naturverkstad Sweco Norge Asplan Viak Arbeidet med utvikling av typeinndeling og kartleggingsmetodikk har foregått i regi av en faggruppe med kompetanse fra fagområdene geografi, økologi, geomorfologi (landformlære), arkeologi, antropologi og landskapsarkitektur, samt representasjon fra brukergrupper. En referansegruppe, der en rekke aktører har vært representert (bl.a. Riksantikvaren, landbruksforvaltningen og flere andre sektorer) har kommet med kritiske, konstruktive innspill under prosessen. Et av målene med landskapskartlegging etter NiNsystemet er å kunne si noe mer om hvor sjeldne eller vanlige, typiske eller representative ulike typer landskap er. Utsikt fra fjellet Håen mot Måstadvika og den fraflyttede grenda Måstad på Værøy i Lofoten, Nordland. NordNorge. Foto: Bård Løken.

3 4 Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap 5 Landskapskonvensjonen og naturmangfoldloven gir føringer Norge ratifiserte i 2 den europeiske landskapskonvensjonen. Konvensjonen tar sikte på å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap. Norge er dermed forpliktet til å vurdere lovverket, forbedre kunnskapsnivået, utdanne fagfolk og bevisstgjøre publikum om landskap. Naturmangfoldloven trådte i kraft i 29. En del av formålet med naturmangfoldloven er å ta vare på landskapsmessig mangfold, definert som «mangfoldet av landskapstyper». Også plan og bygningsloven, vårt regelverk for arealplanlegging, gir føringer for ivaretakelse av kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap. Kartleggingsverktøyet NiN landskap skal bidra til å oppfylle Norges forpliktelser etter landskapskonvensjonen, og være et hjelpemiddel i arealplanlegging og naturforvaltning. Landskapskonvensjonen skiller mellom kartlegging og analyse av landskap. Landskapstypekartlegging, innebærer en avgrensning, typifisering og beskrivelse av landskapsområder. Landskapskartlegging er dermed noe annet enn landskapsanalyse, der målet er å vurdere utvalgte egenskaper ved landskapet i forhold til et klart definert formål/bruksområde. En kartlegging skal fungere som et nøytralt og etterprøvbart kunnskapsgrunnlag for analyser tilpasset mange ulike formål. Kartlegging etter NiNlandskap vil gi et godt grunnlag for fastsettelse av landskapskarakter og ved behov også for en eventuell verdivurdering av landskap og for konsekvensutredning av ulike landskapsendringer. Behovet for faglig skjønn ved fastsettelse av landskapskarakter og verdivurdering av landskap forblir imidlertid uendret. NiN landskap tar utgangspunkt i generelle og observerbare trekk i landskapet. NiNlandskap skal fungere parallelt med landskapsanalysemetoder som omfatter ikkeobserverbare egenskaper ved landskapet, f.eks. kulturelle referanser, samisk kulturlandskap og landskapsestetiske vurderinger. Bruksområder En landskapstypekartlegging med inndeling og avgrensning av landskapstyper og landskapsområder for hele Norge kan blant annet brukes til følgende formål: Kunnskapsgrunnlag for utvikling av landskapet som ressurs for verdiskaping og næringsutvikling Identifisering av viktige landskapsverdier Identifisering av viktige naturverdier og økosystemtjenester Overvåkning av arealbruk og landskapsendringer Kunnskapsgrunnlag for forvaltning av nasjonalparker og større verneområder Vurdering av de enkelte landskapstypenes sårbarhet for ulike landskapsendringer og tiltak Kunnskapsgrunnlag i konsekvensutredninger for landskap Kunnskapsgrunnlag for vurdering av egnethet for lokalisering av ulik arealbruk Kunnskapsgrunnlag i naturgeografiske og kulturhistoriske analyser Kunnskapsgrunnlag for vurdering av inngrepsstatus og kartlegging av friluftsliv Kunnskapsgrunnlag i strategisk arealplanlegging og regional planlegging Naturmangfoldloven gir føringer om kartlegging og ivaretakelse av landskapsmessig mangfold, definert som «mangfoldet av landskapstyper». Sommerdag i Nyksund, Øksnes kommune i Vesterålen, Nordland. Småkupert strandflatelandskap med bebyggelse og infrastruktur. Fiskeværene finner vi ofte innenfor denne landskapstypen. Foto: Bård Løken NiN landskap skal være et verktøy bl.a. for forvaltning av nasjonalparker og større verneområder og overvåkning av arealbruksendringer. Mot Storskogdalen Rago Nasjonalpark, Sørfold, Nordland. Nedskåret dallandskap uten infrastruktur og bebyggelse. Foto: Bård Løken.

4 6 Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap 7 Teoretisk grunnlag En ny tilnærming til landskapskartlegging Det er foretatt mye landskapskartlegging i Norge. Denne kartleggingen er i hovedsak gjort ved at kartleggeren har delt landskapet inn i områder ved bruk av faglig skjønn. Områdene har deretter fått en tekstlig beskrivelse og gjerne en verdivurdering, også denne basert på faglig skjønn. Slike kartlegginger gir nyttig informasjon om det enkelte området, men fører til omfangsrike tekstdokumenter. Informasjonen som samles inn på denne måten er vanskelig å sammenstille. Fordi det ikke foreligger noen standardisert typeinndeling av landskap, er det i dag heller ikke mulig å si noe om hvor sjeldne eller vanlige, typiske eller representative ulike landskap er. I arbeidet med utviklingen av NiN landskap har det vært et mål å videreføre viktige elementer fra norsk landskapsanalysetradisjon. Dette gjelder bl.a. Nasjonalt referansesystem for landskap og ulike veiledere om landskapsanalyse utgitt av offentlige myndigheter. NiN innebærer imidlertid en mer systematisk og observatøruavhengig tilnærming til landskapskartlegging enn hva som tidligere har vært benyttet i Norge. Utviklingen av NiN landskap har hittil foregått i fem faser:. Systematisk innhenting av kunnskap om variasjon i landskapet i Nordland 2. Statistisk bearbeiding av datamaterialet med sikte på å finne mønstre og sammenhenger i hvordan landskapets innhold og egenskaper varierer sammen og hver for seg 3. På grunnlag av disse analysene er det utarbeidet en landskapstypeinndeling som så fullstendig som mulig beskriver landskapsvariasjonen i Nordland og som er egnet til kartlegging i målestokk i :5. 4. Kartlegging av landskapet i Nordland etter typeinndelingen 5. Justering og forbedring av typeinndelingen på bakgrunn av kunnskap og erfaringer fra kartleggingen Landskapsvariasjon identifisering av mønstre og sammenhenger i landskapet Første fase i arbeidet med utvikling av en mer detaljert landskapstypeinndeling, var en systematisk undersøkelse av hvilke faktorer som skaper variasjonen i landskapet på ulike skalanivåer. Analysen ble utført i Nordland fylke basert på data samlet inn i 2, og omfattet alt landskap i fylket, fra sentrale bylandskap til perifere kyst og fjellandskap. Hovedfokuset var å identifisere mønstre i variasjonen i landskapet, og å forstå de prosessene som er årsaken til disse mønstrene. Datagrunnlaget for analysen besto av innsamling data fra 258 observasjonsenheter (steder) i Nordland fylke. I hver av de 258 observasjonsenhetene ble alle observerbare landskapsegenskaper registrert, så sant det var mulig å lage en etterprøvbar og observatøruavhengig metodikk for å identifisere og registrere dem. Data ble samlet inn fra tre ulike kilder: eksisterende arealstatistikk/digitale kartdata tolkning fra flybilder og/eller ikkedigitale kart registrering i felt I alt ble 73 ulike egenskaper registrert i hver observasjonsenhet. For å avdekke mønstre og sammenhenger ble multivariate statistiske metoder benyttet. Dette er metoder som har vært i bruk innenfor vegetasjonsøkologien i mer enn femti år, som grunnlag for inndeling i vegetasjonstyper og naturtyper, og som også brukes i mange andre fag. Målsettingen med analysene av datamaterialet fra Nordland var å identifisere grupper av egenskaper ved landskapet som oftest varierer sammen. Ett opplagt eksempel på egenskaper som typisk opptrer sammen er dyrka mark og gårdstun. I analysen av landskapsegenskaper er gradient et sentralt begrep; med gradient mener vi en gradvis variasjon i flere egenskaper i landskapet. Fordi mange egenskaper varierer sammen, finnes det langt færre viktige gradienter enn det høye antallet variabler vi kan registrere. Mønsteret av overordnete landformer og terrengformvariasjon er sammen med landskapsgradientene lagt til grunn for landskapstypeinndelingen. Målsettingen med analysene av datamaterialet fra Nordland var å identifisere grupper av egenskaper ved landskapet som oftest varierer sammen; landskapsgradienter. Over: komplekst landskap fra Reine i Moskenes Lofoten. Foto: Bård Løken.

5 8 Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap 9 Landskapstypeinndelingen Landskapsvariasjon i grov skala hovedtyper av landskap basert på landform ne i første versjon av NiN landskap tok utgangspunkt i større landformer. En inndeling i 5 hovedtyper, som igjen ble delt i grunntyper, ble benyttet. Alle landskap fra dyphavet til høyfjellslandskapet ble fordelt på typer. Analysene av data fra Nordland har gitt grunnlag for en ny og mer detaljert Inndeling i hovedtyper. På grunnlag av digitale terrengformanalyser er det laget standardiserte kriterier for inndeling i hovedtyper og grupper av hovedtyper, som fanger opp variasjonen i landskapet på grov skala. Variablene og kriteriene som har blitt brukt som grunnlag for de digitale terrengformanalysene er relativt kompliserte, men resultatet er et oversiktlig og enkelt kart med inndeling av landskapet slik det framstår som en mosaikk av ulike fysiske landformer og med enhetlig visuelt preg; fjorder, daler, sletter, åser og fjelltopper. Disse landskapshovedtypene gjenspeiler også grovt sett landskapets dannelsesmåte, det vil si hvordan landskapet har blitt formet gjennom geologiske og andre landformdannende prosesser. NiN landskap inneholder også utfyllende beskrivelser av landskapstypene med avgrensningskommentarer. Følgende ti hovedtyper landskap beskrives i NiN landskap: Vi har følgende ti hovedtyper landskap: Innlandslandskap Dallandskap Innlandsslettelandskap Ås og fjelllandskap Kystlandskap Sørfjorden, Finneidfjord i Hemnes kommune. Fjordlandskap er en av de tre hovedtypene kystlandskap i Norge. r fanger opp variasjonen i landskapet i grov skala og gjenspeiler også landskapets dannelsesmåte, det vil si hvordan landskapet har blitt formet gjennom geologiske og andre landformdannende prosesser. I tillegg til Norge, finner vi fjorder blant annet langs vestkysten av NordEuropa, på vestkysten av New Zealand, langs nordvest og nordøstkysten i NordAmerika og i Chilensk Patagonia. Foto: Bård Løken. Fjordlandskap Kystslettelandskap Ås og fjellkyst Marine landskap Kontinentalskråningen Marint dallandskap Marint slettelandskap Marint fjelllandskap Kartlegging av marine landskap har ikke vært en del av Nordlandsprosjektet. Her foreligger det foreløpig kun en inndeling i hovedtyper. Fram mot en endelig versjon av NiN landskap 2. vil det arbeides videre med den marine landskapstypeinndelingen. Kystslettelandskap (strandflate) på Andøya. Strandflaten er en brem av lavt land i en sone fra ca. 5 meter over til ca. 5 meter under dagens havnivå. Den består av lavtliggende fastlandsområder og et mylder av øyer, holmer og skjær, gjennomskåret av fjordrenner, sund og viker. Strandflaten er et av de mest markante landskapstrekkene langsetternordlandskysten. Dessuten har den vært helt avgjørende for utviklingen av kystkulturen gjennom tusener av år. Strandflate finnes også langs Svalbard og Grønland, men er ellers sjeldne på verdensbasis. Foto: Bård Løken.

6 Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap Landskapsvariasjon på fin skala landskapstyper basert på variasjon i landskapets innhold og egenskaper Mens landform og dannelsesmåte er hovedkriteriene for inndeling i landskapshovedtyper på grovt skalanivå, er det en rekke andre egenskaper ved landskapet som får betydning når landskapsvariasjon på en finere skala beskrives. Resultatene av analysene av landskapsvariasjon i Nordland er brukt til å bestemme hvilke gradienter som skal legges til grunn for inndelingen i landskapstyper (grunntyper). Til sammen viktige landskapsgradienter ble identifisert, åtte såkalte geoøkologiske landskapsgradienter (som stort sett beskriver variasjon i naturgitte egenskaper) og to arealbruksgradienter. Alle gradientene er delt inn i to til seks trinn og landskapstypene blir bestemt av kombinasjonen av ulike trinn langs gradientene. Plassering langs landskapsgradientene er alltid angitt ved bruk av kvantitative og målbare egenskaper. Det er noe ulikt hvilke gradienter som er viktige i de ulike hovedtyper av landskap. I kystlandskapet vil skjærgårdspreg naturlig nok være viktig, mens i fjellandskapet vil gradientene tindepreg, brepreg og relieff være viktige. Omfang av menneskelig påvirkning og infrastruktur har vist seg å være en viktig gradient i alle hovedtyper landskap. De sju geoøkologiske landskapsgradientene som ligger til grunn for typeinndelingen: Nedskjæring Brukes bare for fjord/dal og beskriver hvor dypt fjorden/dalen skjærer seg ned i omkringliggende landformer De to arealbruksgradientene som ligger til grunn for typeinndelingen: Omfang av infrastruktur (bebyggelsesgrad) Angir i hvor stor grad landskapet er dominert av tekniske anlegg, bebyggelse og infrastruktur Jordbrukspreg Angir i hvor stor grad landskapet er dominert av jordbruk, gjennom andel dyrka mark Det er utarbeidet et detaljert kriteriesett for inndeling i områder (arealenheter) som så klassifiseres i landskapstyper. Kriteriesettet inneholder regler for hvor grensene skal trekkes mellom f.eks. dal og fjellandskap, minstestørrelse på områder, osv. Basert på dette eksplisitte kriteriesettet er til sammen 34 landskapsområder utfigurert for Nordland fylke. Landskapsområdene er befart av landskapskartleggere i felt, med sikte på å vurdere gyldigheten av grensene, om typedefinisjonene ga mening, samt å gi inn utfyllende beskrivelse særlig av menneskeskapte og romligestetiske egenskaper som ledd i landskapsanalyse. Variasjon i landskapsegenskaper som ikke kommer til uttrykk i grunntypeinndelingen, blir inkorporert i et beskrivelsessystem. Variasjon i landskapsegenskaper som ikke kommer til uttrykk i grunntypeinndelingen, blir tatt inn i et eget beskrivelsessystem. Kartet på de neste sidene med tilhørende tegnforklaring viser inndelingen av landskapstyper i Nordland. Relieff Brukes bare for hovedtypene vidde/ås/fjell og beskriver hvor kupert landskapet er Skjærgårdspreg Gradienten brukes bare i kystlandskap, og beskriver om landskapet hører til fastland, store øyer, er en del av en øygruppe med mindre øyer, osv. Tindelandskapspreg Brukes kun i fjellområder og angir om landskapet har tindelandskapspreg (alpint landskap) eller ikke Brepreg Brukes i dallandskap og i fjellområder, og angir om landskapet er dominert av isbre eller ikke Innsjøpreg Gradienten angir i hvor stor grad landskapet er dominert av innsjøer Myrpreg Gradienten angir i hvor stor grad landskapet er dominert av myrer Borealt/alpint landskap Angir om landskapet er over eller under skoggrensen eller i skoggrenseland Landskapsgradienten «nedskjæring» er knyttet til variasjon i landform, og beskriver hvor dypt en fjord eller en dal skjærer seg ned fra omkringliggende landformer. Vi har åpent og nedskåret dal og fjordlandskap. Bildet viser fjorden SørSkjomen i Narvik kommune som hører til landskapstypen «sterkt nedskåret fjordlandskap med infrastruktur». Foto: Trond Simensen

7 Landskapstyper i Nordland Landskap 2.. Naturtyper i Norge (NiN) 6 Andøy 2 Datagrunnlag og kart utarbeidet av: Lars Erikstad. NINA Lars A. Uttakleiv. Asplan Viak Rune Halvorsen. UiO Kartgrunnlag: N25 Versjon: 29 Rettighetshaver: Kartverket Herøy Vega 8 Øksnes : Bø 4 7 Sortland KF4 ID IÅ Evenes 5 KÅ KÅ2 Hadsel 3 3 Tjeldsund KF4 2 IÅ Lødingen KF9 5 KF4 KÅ 4 5 Narvik IÅ ID Ballangen KS2 KÅ Vågan IÅ Vestvågøy Flakstad KÅ KS IÅ7 KF IÅ Hamarøy IÅ KÅ2 Tysfjord IÅ Moskenes 4 IÅ Steigen KS Værøy Sørfold 4 ID8 3 6 IÅ3 Røst 6 KF9 7 3 NiN Landskap Bodø ID Innland Ås og fjellandskap. 28 AE Grunntypegrupper KF5 4 6 Fauske IÅ GTG Småkupert åslandskap. 79 AE 5 KF KF5 4 IÅ GTG4 Småkupert lågfjellandskap. 2 AE KS2 KF4 KF9 4 Gildeskål 2 IÅ GTG6 Småkupert høgfjellandskap. 66 AE IÅ GTG8 Kupert lågfjellandskap. 66 AE Meløy Beiarn Saltdal IÅ GTG Kupert høgfjellandskap. 44 AE KF KF5 2 KF Rødøy IÅ9 IÅ IÅ GTG6 Brelandskap. 37 AE IÅ Træna KÅ 5 6 Innlandsdallandskap. 797 AE Grunntypegrupper 6 KS ID GTG Dalbrelandskap. 7 AE KF ID GTG2 Åpent dallandskap. 37 AE 5 Lurøy KS2 ID5 7 KF ID8 Rana KS2 ID5 IÅ3 IÅ3 KF4 IÅ3 KF4 Nesna 8 9 KF4 KF9 2 8 ID GTG9 Åpne lågfjellsdaler. 67 AE Dønna 5 6 KF5 2 KF9 2 Leirfjord ID5 KF5 8 2 KÅ2 IÅ3 ID KF4 5 5 ID GTG3 Åpne høyfjellsdaler. 5 AE 8 Hemnes ID8 6 5 Kystslettelandskap. 49 AE 2 ID Grunntypegrupper ID GTG6 Nedskårne daler. 8 AE ID8 KS GTG Strandflatas ytre skjærgård. 44 AE 4 Alstahaug Vefsn KS GTG2 Strandflatas skjærgård med høyt infrastrukturpreg. 4 AE 4 2 KF8 KS GTG3 Strandflatas skjærgård med lavt infrastrukturpreg. 32 AE 4 KS GTG4 Strandflatas skjærgårdslandskap. 59 AE 5 ID8 7 8 KS GTG5 Strandflatas øyer med jordbrukspreg. 8 AE ID GTG2 Nedskårne daler i lågfjellet. 96 AE KS GTG6 Strandflata med lavt infrastrukturpreg. 6 AE Vevelstad 6 KS GTG7 Strandflata m/ høy infrastruktur og jordbrukspreg. 45 AE KS GTG8 Strandflata m/ myr, infrastruktur og jordbruk. 7 AE IÅ3 ID5 4 KS GTG9 Strandflata m/ myr og infrastruktur. 29 AE ID GTG25 Nedskårne daler i høgfjellet. 28 AE ID5 KS GTG Strandflatas kystmyrlandskap. AE 2 2 KS GTG Strandflata med høyt infrastrukturpreg. AE 6 Hattfjelldal 5 KS GTG2 Strandflata med sterkt infrastruktur og jordbrukspreg. 2 AE Brønnøy 6 KS GTG3 Strandflata med sterkt infrastruktur og myrpreg. 5 AE 2 6 KS GTG4 Strandflata m/ myr, sterkt infrastruktur og jordbrukspreg. 7 AE 4 4 Grane 3 5 Kystfjordlandskap. 359 AE 2 KS GTG5 Skjærgårdslandskap med myrpreg. AE ID8 5 3 Sømna Grunntypegrupper 6 KS GTG6 Kupert strandflate. 4 AE 5 2 KF9 KF GTG Åpent fjordlandskap. 52 AE 6 KS GTG7 Kupert strandflate med infrastruktur. 3 AE 5 KS GTG8 Kupert strandflate med jordbruk. AE 5 5 KS GTG9 Kupert strandflate på øyene. 5 AE KÅ 5 KS GTG2 Kupert strandflate på øyene med infrastruktur. 4 AE 5 IÅ3 Bindal KF9 Kystås og fjellandskap. 9 AE KF GTG6 Nedskåret fjordlandskap. 52 AE KF4 8 Grunntypegrupper KÅ GTG Kyståslandskap. 6 AE KÅ GTG 2Kyståslandskap med infrastruktur. 3 AE 25 5 Kilometer Administrative grenser Fylkesgrense Kommunegrense Riksgrense Kartografi: Asplan Viak. 23 Landskapstyper i Nordland IÅ GTG2 Småkupert åslandskap med infrastruktur. 57 AE IÅ GTG3 Småkupert åslandskap med infrastruktur og jordbrukspreg. 7 AE IÅ GTG5 Småkupert lågfjellandskap med infrastruktur. 29 AE IÅ GTG7 Småkupert høgfjellandskap med infrastruktur. 4 AE IÅ GTG9 Kupert lågfjellandskap med infrasturktur. 8 AE IÅ GTG Kupert høgfjellandskap med infrastruktur. 6 AE IÅ GTG2 Restfjell med tindelandskapspreg. 23 AE IÅ GTG3 Lågfjellmassiv med tindelandskapspreg. 22 AE IÅ GTG4 Høgfjellmassiv med tindelandskapspreg. 48 AE IÅ GTG5 Høgfjellmassiv med bre og tindelandskap. 52 AE ID GTG3 Åpent dallandskap med infrastruktur. 4 AE ID GTG4 Åpent dallandskap med infrastruktur og jordbrukspreg. 4 AE ID GTG5 Åpent dallandskap med tettsteder og sterkt jordbrukspreg. 5 AE ID GTG6 Åpent dallandskap med innsjøpreg. AE ID GTG7 Åpent dallandskap med innsjøpreg og infrastruktur. 3 AE ID GTG8 Åpent dallandskap med innsjø, infrastruktur og jordbrukspreg. AE ID GTG Åpne lågfjellsdaler med infrastruktur. 2 AE ID GTG Åpne daler i lågfjellet med innsjøpreg. 26 AE ID GTG2 Åpne daler i lågfjellet med innsjøer og infrastruktur. 6 AE ID GTG4 Åpne daler i høyfjellet med innsjøpreg. 26 AE ID GTG5 Åpne daler i høyfjellet med innsjø og infrastruktur. 9 AE ID GTG7 Nedskårne daler med infrastruktur. 42 AE ID GTG8 Nedskårne daler med infrastruktur og jordbrukspreg. 7 AE ID GTG9 Nedskårne daler med innsjøpreg. 48 AE ID GTG2 Nedskårne daler med innsjø og infrastruktur. 24 AE ID GTG22 Nedskårne daler i lågfjellet med infrastruktur. 6 AE ID GTG23 Nedskårne daler i lågfjellet med innsjøpreg. 3 AE ID GTG24 Nedskårne daler i lågfjellet med innsjø og infrastruktur. 7 AE ID GTG26 Nedskårne daler i høgfjellet med infrastruktur. AE ID GTG27 Nedskårne daler i høgfjellet med innsjøpreg. 6 AE ID GTG28 Nedskårne daler i høgfjellet med innsjø og infrastruktur. 4 AE KF GTG2 Åpent fjordlandskap med infrastruktur. 96 AE KF GTG3 Åpent fjordlandskap med infrastruktur og jordbrukspreg. 6 AE KF GTG4 Åpent fjordlandskap med sterkt infrastrukturpreg. AE KF GTG5 Åpent fjordlandskap med sterkt infrastruktur og jordbrukspreg. 6 AE KF GTG7 Nedskåret fjordlandskap med infrastruktur. 7 AE KF GTG8 Nedskåret fjorder med sterkt infrastrukturpreg. 2 AE KF GTG9 Nedskåret fjordlandskap med infrastruktur og jordbrukspreg. AE 69 '"N 68 '"N 67 '"N 66 '"N 65 '"N

8 4 Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap '"E 69 '"N 2 '"E 3 '"E Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap 4 '"E 5 '"E 6 '"E 7 '"E 8 '"E (IÅ GTG) Småkupert skogsåslandskap 9 '"E Datagrunnlag og kart utarbeidet av: Lars Erikstad. NINA Lars A. Uttakleiv. Asplan Viak Rune Halvorsen. UiO :6 Andøy Landskapstypen omfatter småkupert åslandskap i innlandet under skoggrensen. Landskap Kartgrunnlag: N25 Versjon: 29 Rettighetshaver: Kartverket Kartografi: Asplan Viak '"N 3 6 Kilometer Gradient kode Bø Sortland Administrative grenser Fylkesgrense Kommunegrense Hadsel Evenes Tjeldsund Riksgrense Lødingen Narvik Ballangen Vågan Flakstad Vestvågøy 68 '"N 68 '"N Tysfjord Hamarøy Moskenes Steigen Værøy Sørfold Røst stypen har ingen eller lav konsentrasjon av bygninger, tekniske inngrep og annen infrastruktur og lite jordbrukspreg. Øksnes gruppe I Innlandslandskap Å Ås og fjelllandskap Dalnedskjæring Relieff Småkupert ås og fjellandskap Tindelandskapspreg Uten tindelandskapsprep Brepreg Uten brepreg Skjærgårdspreg Borealt/alpint Borealt landskap (under tregrensen) Innsjøpreg Myrpreg Omfang av infrastruktur: Jordbrukspreg Bodø Fauske Gildeskål 67 '"N og bebyggelse Ubetydelig/moderat 67 '"N Meløy Beiarn Antall Saltdal Antall områder i Nordland Rødøy 8 Landskapstypen finnes i hele fylket innenfor hovedtypen ås og Træna Lurøy Regional utbredelse Rana Herøy Leirfjord 66 '"N 66 '"N Hemnes Omfang infrastruktur (OI) Vefsn Alstahaug Landskapsgradient OI Trinndeling fordelt på arealenheter Vega Vevelstad. Uten infrastruktur. 268 AE 2. Lite infrastruktur. 434 AE Hattfjelldal Brønnøy 3. Middels omfattende infrastruktur. 65 AE Grane Sømna 4. Relativt omfattende infrastruktur. 285 AE 5. Omfattende infrasturktur. 5 AE Bindal 6. Svært omfattende infrastruktur. 4 AE 65 '"N 65 '"N 3 '"E fjellandskap. Hovedtyngden av utbredelsen finner vi i innlandet i Helgeland fra grensen til NordTrøndelag i sør og nordover til Svartisen og i området Beiarn og Fauske. Nesna Dønna 2 '"E Naturpreget landskap med lite infrastruktur 4 '"E 5 '"E 6 '"E Landskapsgradienten «omfang av infrastuktur» er delt i 6 trinn og uttrykker det samlede omfanget av bebyggelse, tekniske anlegg og infrastruktur i den enkelte arealenhet, fra trinn uten bebyggelse og infrastruktur til trinn 6 svært høy (storby). 7 '"E 8 '"E Småkupert skogsåslandskap her ved Terråk i Bindal. Stillelva (i forgrunnen) sett fra lufta. Tettstedet Terråk midt i bildet ved fjorden. Foto: Trond Simensen 5

9 6 Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap '"E 69 '"N 2 '"E 3 '"E 4 '"E 5 '"E 6 '"E :6 7 '"E 8 '"E 9 '"E Andøy 69 '"N Øksnes 3 6 Kilometer Bø Fylkesgrense Sortland Administrative grenser Kommunegrense Riksgrense Hadsel Evenes Tjeldsund Lødingen Flakstad Narvik Ballangen Vågan Vestvågøy 68 '"N 68 '"N Tysfjord Hamarøy Moskenes Steigen Værøy Høyfjellsmassiv med tindelandskapspreg. Stetind, Tysfjord. Foto: Trond Simensen Sørfold Røst (IÅ GTG3) Høyfjellsmassiv med tindelandskapspreg Bodø Landskapstypen omfatter alpine høyfjellsmassiv i innlandet med tindelandskapspreg, dvs. ekstreme terrengformvariasjoner innenfor små områder. Landskapstypen har ingen eller liten Fauske Gildeskål 67 '"N konsentrasjon av bygninger, tekniske inngrep og annen infrastruktur. 67 '"N Meløy Beiarn Saltdal Rødøy Gradient kode gruppe I Innlandslandskap Å Ås og fjelllandskap Dalnedskjæring Relieff Tindelandskapspreg 2 Med tindelandskapspreg Brepreg Uten brepreg Skjærgårdspreg Borealt/alpint 3 Alpint landskap (over tregrensen) Innsjøpreg Myrpreg Omfang av infrastruktur Jordbrukspreg Træna Lurøy Rana Nesna Dønna Herøy Leirfjord 66 '"N Hemnes 66 '"N Innland Ås og fjellandskap. 28 AE IÅ GTG4 Høgfjellmassiv med tindelandskapspreg Vefsn Alstahaug Vega Vevelstad Hattfjelldal Brønnøy Grane Sømna Bindal 65 '"N Antall Antall områder i Nordland 48 Landskapstypen opptrer spredt i innlandet fra sør til nord i Regional utbredelse fylket, og omfatter flere kjente fjellmassiv som Stetind i Tysfjord (392 moh) og Rago i Sørfold (32 moh), m.fl. 65 '"N 2 '"E 3 '"E 4 '"E 5 '"E 6 '"E Kart som viser utbredelsen til landskapstypen høyfjellsmassiv med tindelandskapspreg 7 '"E 8 '"E 7

10 8 Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap (KF GTG8) Nedskåret fjordlandskap med bypreg '"E Gradientkode 69 '"N gruppe I Kystlandskap Å Fjordlandskap Dalnedskjæring 2 Nedskåret fjordlandskap Relieff Tindelandskapspreg Brepreg Skjærgårdspreg Borealt/alpint Innsjøpreg Myrpreg Omfang av infrastruktur 3 Jordbrukspreg 2 '"E 3 '"E 4 '"E 5 '"E 6 '"E :6 9 '"E 69 '"N Øksnes 3 6 Kilometer Bø Fylkesgrense Sortland Administrative grenser Kommunegrense Riksgrense Hadsel Evenes Tjeldsund Lødingen Flakstad Narvik Ballangen Vågan Vestvågøy 68 '"N 68 '"N Tysfjord Hamarøy Moskenes Steigen 4 relativt høy (tettsted og svært tettbygd Værøy hyttefelt, by og storby) Sørfold Ubetydelig Røst Bodø Fauske 2 Gildeskål 67 '"N Landskapstypen er lite utbredt i Nordland og omfatter kun to Regional utbredelse 8 '"E Andøy Antall Antall områder i Nordland 7 '"E 67 '"N Meløy områder: tettstedene Mosjøen i Vefsn kommune og Glomfjord i Beiarn Saltdal Rødøy Meløy kommune Nordland. Træna Lurøy Rana Nesna Dønna Herøy Leirfjord 66 '"N Hemnes KystFjordlandskap. 359 AE 66 '"N KF GTG8 Nedskåret fjorder med sterkt infrastrukturpreg. 2 AE Vefsn Alstahaug Vega Vevelstad Hattfjelldal Brønnøy Grane Sømna Bindal 65 '"N 65 '"N 2 '"E 3 '"E 4 '"E 5 '"E 6 '"E Kart som viser utbredelsen til landskapstypen nedskåret fjordlandskap med bypreg. Mosjøen, Vefsn kommune. Nedskåret fjordlandskap med bypreg. Foto: Trond Simensen. Landskapstypen er lite utbredt i Nordland og omfatter områder: tettstedene Mosjøen i Vefsn kommune og Glomfjord i Meløy kommune Nordland. 7 '"E 8 '"E 9

11 2 Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap 2 Definisjoner og begreper Database med kunnskap om landskap Til tross for at det i perioden 22 er brukt over millioner kroner på landskapskartlegging i ulike enkeltprosjekter, er ikke innsamlete data i dag tilgjengelige i offentlige databaser for miljøinformasjon. Informasjon samles i dag inn på nytt og på nytt til bruk i ulike enkeltprosjekter, uten at verdifulle data kan gjenbrukes. Årsaken er at det har manglet en standardisert metodikk for kartlegging og at det har manglet databaseløsninger for innlegging og tilgjengeliggjøring av data. Resultatene fra landskapskartleggingen i Nordland vil gjøres tilgjengelig på en standardisert måte slik at data og tjenester kan distribueres til ulike aktuelle brukere. Det er innledet et samarbeid med Statens Kartverk om dette, slik at data fra prosjektet blir tilgjengelig i det nasjonale kartgrunnlaget. I tillegg vil datasettet tilrettelegges for visning i en brukervennlig tematisk innsynsløsning som gir informasjon om landskapets innhold og egenskaper med informasjon om landskapets sjeldenhet og representativitet. I første omgang vil databasen inneholde et heldekkende datasett for Nordland fylke som viser inndeling i Fylket i 269 landskapsområder fordelt på 75 grunntypegrupper av landskap. Landskapskartlegging av hele Norge Fra forvaltningens side er det ønskelig å etablere et bedre og mer tilgjengelig kunnskapsgrunnlag om landskap for hele landet. Dette vil føre til betydelige ressursbesparelser innenfor både offentlig og privat sektor. Formålet med det foreslåtte prosjektet er økt kunnskap om landskap som grunnlag for verdiskaping, arealplanlegging og forvaltning. Resultatene fra landskapskartleggingen skal videre brukes som kunnskapsgrunnlag for identifisering av naturverdier og økosystemtjenester på landskapsnivå. Det arbeides med finansiering av landskapskartlegging av hele Norge etter en revidert versjon av NiN landskap 2.. Kartlegging av hele Norge kan gjennomføres over to år med et budsjett på ca. 5 millioner kroner. Data fra prosjektet vil gjøres tilgjengelig til bruk i næringsliv, forskning og offentlig forvaltning. Utgangspunktet for identifisering av landskapstyper er den européiske landskapskonvensjonens definisjon av landskap: Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Denne definisjonen er i arbeidet med NiNlandskap avgrenset og presisert på tre punkter: () slik folk oppfatter det tolkes i betydningen slik folk flest oppfatter det ; det vil si med fokus på generelle egenskaper ved landskapet; (2) slik folk flest oppfatter det tolkes dithen at det skal legges vekt på egenskaper som observerbare på en landskapsrelevant skala; og (3) naturlige og menneskelige faktorer tolkes slik at geoøkologiske egenskaper og arealbruksegenskaper sammen skal legges til grunn for landskapstypeinndeling og landskapsbeskrivelse i NiN. Landskap betyr et geografisk område med dets særpreg, slik det kommer til uttrykk gjennom områdets innhold av naturlige og menneskeskapte landskapselementer (Se kommentar ovenfor om forholdet til den europeiske landskapskonvensjonen). Denne definisjonen baserer seg på definisjonen av landskapselement, naturlig eller menneskeskapt objekt eller enhet, inkludert naturtypearealenheter på natursystemog natursystemkompleksnivåene, som lar seg identifisere på en landskapsrelevant skala. landskapshovedtype: ensartet type landskap med hensyn til store trekk i terrengform og landformvariasjon landskapsgrunntype: ensartet type landskap med hensyn til store trekk i terrengform og landformvariasjon og landskapets innhold av elementer slik det kommer til uttrykk gjennom plassering langs de viktigste landskapsgradientene En landskapsgradient defineres som den parallelle, gradvise eller trinnvise variasjonen i forekomst og mengde av landskapselementer. Det skilles mellom to hovedkategorier av landskapsgradienter. Geoøkologiske landskapsgradienter uttrykker samvariasjon mellom landskapets terrengform og innholdet av landformer, og miljøbetinget variasjon slik det kommer til uttrykk gjennom forekomst og mengde av landskapselementer knyttet til naturmark. Arealbruksgradienter som uttrykker samvariasjon mellom forekomst og mengde av landskapselementer som er knyttet til menneskers bruk av landskapet, inkludert natursystemtyper som er knyttet til kulturmark og kunstmark. For øvrige begreper, definisjoner og inndelingskriterier henvises det til NiN versjon 2: Artikkel : NiNs systemkjerne: teori, prinsipper og inndelingskriterier, som er under utarbeidelse.

12 22 Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap 23 Landskapsgradienten «jordbrukspreg» angir i hvor stor grad landskapet er dominert av jordbruk. Bilde fra Fauskeeidet, Strandflatelandskap med infrastruktur og jordbrukspreg. Foto: Trond Simensen.

13 Besøksadresse: Brattørkaia 5, 7 Trondheim Strømsveien 96, 663 Oslo Postadresse: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 34 / Faks: Epost: post@miljodir.no Kontaktperson: Trond Simensen Foto forsiden: Bård Løken Layout: Åshild S. Viken, Artsdatabanken Trykk: Skipnes Besøksadresse: Høgskoleringen 9, 734 Trondheim Postadresse: 749 Trondheim Telefon: Epost: postmottak@artsdatabanken.no Kontaktperson: Arild Lindgaard Adresse: Fylkeshuset, 848 BODØ Besøksadresse: Prinsens gate Tlf: Tlf Epost: post@nfk.no Kontaktperson: Geir Davidsen Besøksadresse: Kongens gate 2 Postadresse: Postboks 83 Dep, 3 Oslo Telefon: Faks Epost: postmottak@md.dep.no Kontaktpersoner: Kristin Nordli Faggruppe NiN landskap: Lars Erikstad (leder), Norsk institutt for naturforskning Rune Halvorsen, Universitetet i Oslo Lars André Uttakleiv, Asplan Viak Morten Melby, Miljøfaglig utredning Inge Lindblom, Norsk institutt for kulturminneforskning Trond Simensen, Miljødirektoratet