Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Naturmangfold. Arne Heggland,

Transkript

1 Håndbok V712 Konsekvensanalyser Naturmangfold Arne Heggland,

2 Skype-kurs i håndbok V712 Litt praktisk informasjon før vi begynner Forelesningen varer i ca 45 minutter og deretter er det satt av tid til å svare på spørsmål Alle må skru av mikrofonen for å unngå støy for andre Den som holder innlegget kan ikke kontaktes underveis Hvis noen faller ut, må de logge seg inn på nytt Korte eller oppklarende spørsmål kan dere sende på epost til: marie.haakensen@vegvesen.no

3 Dagens tekst Tema NATURMANGFOLD Gjennomgå analyse av temaet etter metoden Fokusere på endringer i ny håndbok Gi eksempler på vanskelige trinn i metoden Generell metode for analyse av ikkeprissatte tema (kap 6.2) er gjennomgått på egen forelesning og forutsettes kjent

4 Kap Naturmangfold Definisjoner og avgrensninger Temaet omhandler naturmangfold knyttet til terrestriske (landjorda), limniske (ferskvann) og marine (brakkvann og saltvann) systemer, inkludert livsbetingelser knyttet til disse. Naturmangfold defineres i henhold til naturmangfoldloven som biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning. Grensesnitt «landskap»

5 Overordna mål og føringer Naturmangfoldloven går som en rød tråd gjennom temakapittelet. Veilederen til nml kap II er en viktig støttespiller Vannforskriften og annet lovverk om vannbeskyttelse Forurensningslovverket

6 Trinnvis metode Hovedfokus i dag, særlig trinn

7 Forebygge skadevirkninger Unngå linjer i særlig konfliktfylte områder (viktig fokus i tidligfase) Skadereduserende tiltak UNNGÅ BEGRENSE ISTANDSETTE (OM MULIG) KOMPENSERE

8 Hva betyr det å unngå? Velge en annen trasé/linje God planlegging/redusere inngrep i viktige områder

9 Kunnskapsinnhenting Viktige kunnskapskilder framkommer av V712 vedlegg 2 Se også vedlegg til veilederen til nml kap 2. Når er nytt feltarbeid nødvendig? Faglig vurdering av kunnskapsnivå Planprogramfase «spesialistkartlegging» ved stor beslutningsrelevans Vann; data om kvalitetselementer Baserer seg i stor grad på eksisterende data og ekstrapoleringer, data fra nærliggende VF er etc. Ved mangelfull informasjon i vann-nett: Kommuner Fylkesmenn Vannregioner, vannområder Rapporter (Miljødirektoratet, miljøinstituttene, konsulenter) evt. enkel vannprøvetaking i elver og innsjøer Biologiske kvalitetselementer Fysisk-kjemiske parametere Vannregionsspesifikke stoffer og EUs prioriterte miljøgifter

10 Kategorier Landskapsøkologiske funksjonsområder Registreringskategorier naturmangfold Forklaring Viktige arealer for naturmangfold, bundet sammen av områder med naturkvaliteter som legger til rette for vandring/spredning (økologisk flyt) mellom disse. Vernet natur Viktige naturtyper Økologiske funksjonsområder for arter Verneområder etter naturmangfoldloven. Prioriterte arter og deres økologiske funksjonsområder. Viktige naturtyper på land, i ferskvann og marint. Jf. DN-håndbok 13 og 19. Utvalgte naturtyper. [Naturtyper viktig for naturmangfoldet] Områder som oppfyller en økologisk funksjon for en art. Omfatter arealer med viktige økologiske funksjoner som ikke fanges opp av naturtypenivået. Geosteder Et avgrenset område som representerer en del av vår geologiske arv.

11 Trinn 1; Vurdering av verdi De laveste verdinivåene: Ubetydelig verdi: Arealer med svært liten/ingen betydning for naturmangfoldet. Noe verdi: Ikke påvist spesielle naturverdier, allikevel ikke uten betydning. Hverdagsnatur (+) De høyeste verdinivåene er godt forklart i tabell Middels verdi Stor verdi Svært stor verdi Arter av stor og særlig stor nasjonal forvaltningsinteresse Fanges (stort sett) opp av verditabellen

12 Trinn 1; Verditabell naturmangfold

13 Trinn 1; Verdiskalaen naturmangfold, forts.

14 Geosteder verdisettes skjønnsmessig, og vurderingen henges på knaggene (i) sjeldenhet, (ii) viktighet/betydning og (iii) representativitet

15 Trinn 1; Tiltakets påvirkning Må forstå hva tiltaket innebærer for delområdene. Tiltaksbeskrivelse og tegninger viktig Utreders faglige vurdering ennå viktigere! Dokumentasjon/ begrunnelse vesentlig

16 Trinn 1; Tiltakets påvirkning (forts.) Inngrepet vurderes ut fra kvaliteter, omfang av endringen og typen inngrep Forringes (evt. forbedres) biologiske funksjoner? Brytes (evt. styrkes) sammenhenger? Plassere påvirkningen lokalt/regionalt/(inter)nasjonalt Tabell for gradering av påvirkning gir kun veiledning

17 Hvor ille blir det?

18 Hvordan blir naturen (varig) påvirka under brokonstruksjon?

19 MÅ EIKA FELLES?

20 Eksempel på vurdering av påvirkning Edelløvskog, deler er rik med fragmenter av særlig verdifull amfibiolitteikeskog og funn av noen rødlistearter. Småvokst skog, deler har sterk kulturpåvirkning. Verdivurdering: B-lokalitet, Stor verdi, noe under «midt i stor» på linjalfiguren

21 Eksempel på vurdering av påvirkning, forts. Hva er omfanget av inngrepet? Direkte arealbeslag, jf veigeometri Mellom en tredjedel og halve lokaliteten går tapt Treffer inngrepet den beste delen av lokaliteten? Nei, det er særlig rikt i gjenværende del, med flere r-funn Vil gjenværende verdier bestå på lang sikt? eller får vi en gradvis degradering?? «mye topografi» tilsier at restareal kan bevare mye av verdien Usikkerhet i tiltaket? Tunnel og bru binder geometrien en del

22 Eksempel på vurdering av påvirkning, forts. Vurdering av påvirkning: I grensa mellom forringet og sterkt forringet Noen viktige verdier beholdes, men mye av arealet tapes Vurderingene på forrige lysark brukes som begrunnelse Usikkerhet: Vurderingen framstår som ganske sikker. Tilgjengelig informasjon er egnet for nødvendige vurderinger i kommunedelplan

23 Trinn 1; konsekvens for delområder - konsekvensvifte: verdi+påvirkning=konsekvens

24 Hvordan estimere positive konsekvenser? «Brutt begrunner økologisk funksjon» tunge tiltak

25 Vann i konsekvensanalyser Naturmangfold i vann OG vannmiljø som livsbetingelse En konsekvensanalyse må ta stilling til vannforskriftens krav og grenser, siden tiltakshaver er ansvarlig for å framskaffe informasjon om virksomhetens konsekvenser og hvordan de planlagte aktivitetene vil påvirke vannforekomster.

26 Påvirkning av vann som livsmedium Avrenningsvann fra veg i dagen: Metaller, partikler, organiske miljøgifter, mikroplast og næringssalter. Vegsalt deler av året. Tunnelvaskevann: Metaller, partikler, organiske miljøgifter, næringssalter, vegsalt, såpe. Stoffene oppkonsentreres og ved vask er konsentrasjonene i avløpsvannet meget høye. i tillegg alle påvirkninger i anleggsfasen

27 Påvirkning av vann som livsmedium «Våte elementer» fra nml VERDI Rødlistearter «sjeldne arter» Verdisettes. Håndteres likt tørre elementer fra nml Elementer fra vannforskr. TILSTAND Sensitive arter Tilstandsklassifiseres. Kan ikke håndteres likt andre kategorier

28 Håndtering av vann Vann som livsmedium håndteres gjennom en sårbarhetsvurdering jf. rapporten «Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen» VFs sårbarhet: En vannforekomst sin evne til å tåle og eventuelt restitueres etter aktiviteter eller endringer i miljøforholdene Hva bruker vi vurderingen til? Trengs rensing? Hvilken renseløsning? Hva blir konsekvensene? Kan vi bygge alternativet?

29 Konsekvenser for «vannmiljø»? Må først vite hvordan vannbehandling er planlagt. Rensing? I tilfelle hvilken form? Bortledning? Det skal likevel utføres en vurdering av mulige konsekvenser Konsekvenser for vann som livsmedium veies sammen med konsekvensene for delområdene Fare for forringelse under «god tilstand» eller forringelse slik at miljømål ikke kan nås medfører en høy negativ konsekvensgrad

30 Vannforskriftens 12 Lite aktuelt å anbefale et alternativ som medfører at miljømålene i en vannforekomst ikke nås med mindre alle konfliktreduserende tiltak er tatt inn i planleggingen, samfunnsnytten er svært høy andre utbyggingsalternativer mangler, (jf. veiledning til bruk av vannforskriften 12)

31 Trinn 2: Konsekvenser for hver alternative linje Delområdekonsekvenser er utgangspunktet for vurderingen. Viktig: Hvor store er den samlede skaden/forbedringen? Hvor stor del av strekning er med/uten konflikter? Skal noen delområder veie tyngre enn andre? I kap. 6.2 er det gitt kriterier for konsekvensgradene Dokumentasjon/begrunnelse viktig!

32 Trinn 2: Eksempel på tabell som viser samlet vurdering av konsekvenser pr. linje for fagtema naturmangfold

33 Trinn 2: Eksempel på tabell som viser samlet vurdering av konsekvenser pr. linje for fagtema naturmangfold

34 Vurdering av sumvirkning og samla belastning Vurdering av sumvirkning Opphopningseffekter Samla belastning etter naturmangfoldloven 10, jf. Veilederen til nml kap. 2!OBS! konsekvensanalyse etter V712 skal ikke foregripe virkninger av mulige framtidsscenarier» Vurderinger må alltid begrunnes og beskrives godt

35 Før- og etterundersøkelser KU-forskriftens 23 og 29 Temarapporten bør angi, begrunne og kort beskrive behov for før- og etterundersøkelser på aktuelle arter og naturtyper Viktig for å øke kunnskapen om påvirkninger Viktig for å evaluere evt. planlagte tiltak (faunapassasje, tiltak i vann, nye dammer etc) Tiltaksorientert overvåking etter vannforskriften

36 Presentasjon/dokumentasjon Innrapportering Nye data gjøres tilgjengelig for innrapportering eller innrapporteres til relevante kart- og databasesystemer, jamfør KU-forskriftens 24 Hvilke arter? Stille krav til dette i anskaffelser Sensitive opplysninger Delvis publisering, anonymisering, ulike rapportversjoner etc. Retningslinjer for håndtering av sensitive artsdata

37 Spørsmål? Vi besvarer spørsmål sendt på e-post Spørsmål kan stilles direkte ved å sende melding på skype. Kan ev spørre direkte ved å skru på mikrofonen Dersom vi ikke rekker å svare på alle spørsmål, vil et skriftlig svar bli sendt til spørsmålsstilleren i ettertid. Mer komplekse problemstillinger vil bli tatt opp på heldagsseminar 6. desember. Påmelding via kursveven. Eksterne må melde seg på ved å sende epost til marie.haakensen@vegvesen.no