NÅR og HVORDAN rense veiavrenning

Transkript

1 NÅR og HVORDAN rense veiavrenning Fagtreff Norsk vannforening 20. mars 2017 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Akutt dødelighet hos frosk etter tunnelvask, Vassum sedimentasjonsbasseng (foto: Susanne L. Johansen) Sondre Meland

2 2

3 En kjemisk cocktail: Partikler, metaller, organiske miljøgifter (PAH, organofosfater, ), næringssalter, vegsalt, pesticider, mikroplast(?) 3

4 Dagens praksis; Håndbok N200 Vegbygging Kap Miljøtiltak «Forurensningen er vesentlig bundet til partikler. Forholdene i resipienten og trafikkmengden vil være viktige kriterier som utløser behov for rensing av overvann, og valg av løsninger. Vannbeskyttelsestiltak iverksettes der avrenning fra veganlegget kommer i konflikt eller kan komme i konflikt med nasjonale lover og forskrifter, internasjonale konvensjoner, verneområder, områder med spesiell betydning mht. bruk av vannressurser kommersielt, potensielle drikkevannskilder eller områder med stor lokal betydning for dyrelivet. Vannbeskyttelse skal skje i forståelse med lokale eller regionale forurensningsmyndigheter.» Generell tekst, lite spesifikt, Praksis 8-10,000 kjøretøy/dag (ÅDT) 4

5 Dagens praksis; Naturbaserte sedimentasjonsbassenger (> 160 renseløsninger) 5 Foto: COWI

6 Konsentrasjon Forurensningskonsentrasjon i veiavrenning og forklarende faktorer Stedspesifikke faktorer: Veiareal m/utstyr Asfaltbelegg Sideterreng Relativt dårlig sammenheng mellom ÅDT og konsentrasjoner i veiavrenning X Trafikkmengde Trafikale forhold: ÅDT Tunge vs. lette kjøretøy Piggdekkandel Kjørehastighet og mønster Drift- og vedlikeholdsaktiviteter: Veisalting Plantevernmidler Klima/meteorologiske forhold: Årstid Nedbør Vind Betydelig variasjon i konsentrasjoner, både i tid og rom ÅDT alene er derfor relativt uegnet til å sette klare grenser for NÅR rense, men 6 må ses som en grov tilnærming

7 Forslag til nye retningslinjer fra FoU-programmet NORWAT Artikkel fagfellevurdert i Vann, publisert okt 2016 Avgrensning: Vegsalt inngår ikke, bl.a. fordi salt ikke renses. Vurdering av vannforekomsters risiko for saltskader gjøres i egen kartløsning (SaltSmart) Negative effekter som skyldes akutte flomhendelser eller ulykker med tankbilvelt inngår ikke Faglig grunnlag for innspill til ny N200 Vegbygging (2017) 7

8 Hva vi har vektlagt Artikler fra tidsskrifter med fagfellevurdering Forurensningskjemien i avrenningsvann og tunnelvaskevann opp mot grenseverdier (EQSer) i vannforskriften. Datagrunnlaget vurdert stort nok kun for metaller. Fortynning i vannforekomst er hensynstatt 10 x EQS for årsmiddelverdi (AA-EQS) (råd/anbefaling fra Miljødirektoratet) Effekter på biologien er vurdert, både i vannforekomster og i rensedammene. Sistnevnte har mye til felles med små, stillestående vannforekomster og må regnes som «worst-case» 8

9 Hva vi har vektlagt: Eksempel metaller i avrenningsvann Tabell 2. Konsentrasjoner av metaller i avrenning fra veityper med ulik ÅDT, målt som Event Mean Concentrations (EMC). Verdiene er utarbeidet fra et datasett bestående av 294 ulike steder fra seks ulike kontinenter. Tabellen er kopiert og modifisert etter Huber et al. (2016). Grenseverdier (EQS: årlig gjennomsnitt = AA, høyeste tillatt konsentrasjon = MAC) for prioriterte miljøgifter i vannforskriften (Ni, Pb og Cd) samt tilsvarende for de vannregionspesifikke stoffene (Cu og Zn) er vist for sammenligning. EQS gjelder den løste fraksjonen av metallene og ikke totale konsentrasjoner. I tillegg er AA x 10 (fortynning i vannforekomst) vist, som er Miljødirektoratets «tommelfingerregel» for når veiavrenning kan medføre forurensningsfare i vannforekomsten. Alle konsentrasjon er oppgitt i µg/l. EQS Vei: ÅDT<5 000 Vei: ÅDT Vei: ÅDT> Motorvei: ÅDT< Motorvei: ÅDT> Urban motorvei: ÅDT> Metall Fraksjon AA MAC 10xAA Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Cu Tot Løst 7,8 7, , , , , ,1 151 Zn Tot Løst , , Ni Tot , , , Løst ,7 3,1 6,3 0,9 0,5 1,3 11 9, ,9 29 Pb Tot , , , ,4 220 Løst 1, ,9 0,13 2,8 3,9 0,5 7 1,3 0,01 3,1 13 a 13 a 13 a 3 0,8 7,4 Cd Tot ,7 0,3 13 3,2 0, ,6 0, ,8 0,05 9 2,6 0, ,1 0,06 35 Løst 0,08 0,45 0,8 0,7 0,14 1,8 0,2 0,01 0,5 0,6 0,25 0,9 0,5 0,02 2,6 1,4 0,5 3 1,3 0,1 3,8 9

10 Forslag til nye retningslinjer Artikkel fagfellevurdert i Vann nr

11 Forslag til nye retningslinjer Artikkel fagfellevurdert i Vann nr ÅDT < Ingen dokumentasjon som tilsier at avrenningen er forurenset og dermed vil kunne medføre biologiske effekter i vannforekomsten. Det vil være en viss tilbakeholdelse og rensing av forurensningsstoffer Infiltrasjon i grunnen og sideterreng anses tilstrekkelig 11

12 Forslag til nye retningslinjer Artikkel fagfellevurdert i Vann nr ÅDT > De fleste veier er i urbane områder (større byer) Metallkons. Forventes å overskride 10xEQS er Biologiske effekter vil kunne forventes *Kunnskapen om utslipp til marine vannforekomster er mangelfull, føre-var prinsippet i Naturmangfoldloven legges til grunn Rensetiltak er nødvendig, vi foreslår minimum to-trinns løsning (sedimentering og infiltrering). Rensing også ved utslipp til marine vannforekomster* 12

13 Forslag til nye retningslinjer ÅDT Artikkel fagfellevurdert i Vann nr Forurensningskons. og den totale belastningen noe mindre enn veier med ÅDT > , men metallkons. forventes å overskride 10xEQS er Biologiske effekter kan ikke utelukkes Vannforekomstens sårbarhet for avrenningsvann fra vei benyttes som kriterium for rensing eller ikke. Middels / Høy sårbarhet medfører rensetiltak. Høy sårbarhet bør ha strengere krav til tiltak, eks to-trinns Ingen eksakt vitenskap, men metodikken sikrer en mer helhetlig 13og lik praksis

14 Håndbok N200 Vegbygging REVIDERES 2017 INNSPILL FRA MILJØSEKSJONEN: «Overvann fra veger kan være forurenset og direkte utslipp kan komme i konflikt med gjeldende lovverk» «Det skal derfor gjøres en vurdering av behov for rensetiltak. I vurderingen skal trafikkmengde (ÅDT) og vannforekomstens sårbarhet ovenfor forurenset overvann ligge til grunn.» 14

15 Håndbok N200 Vegbygging REVIDERES 2017 INNSPILL FRA MILJØSEKSJONEN: Trafikk (ÅDT) Biologisk påvirkning Rensetiltak < Lav sannsynlighet for biologiske effekter i vannforekomsten. Ikke rensetiltak, avrenning over vegskulder og infiltrasjon i grunnen Middels høy sannsynlighet for biologiske effekter i vannforekomsten. Vannforekomstens sårbarhet (lav, middels, høy) er avgjørende. Rensetiltak skal benyttes hvis vannforekomsten har middels eller høy sårbarhet. Ved vannforekomster med høy sårbarhet og hvor ÅDT > bør rensetiltaket minimum bestå av to trinn. > Høy sannsynlighet for biologiske effekter i vannforekomsten. Rensetiltak skal benyttes, også ved utslipp til kystvann. Rensetiltak bør minimum bestå av to trinn. «For å fastsette vannforekomstens sårbarhet bør metodikken presentert i Statens vegvesens rapporter Nr. 578 og 597 benyttes. Metodikken baserer seg på sårbarhetskriterier med utgangspunkt i vannforskriften og naturmangfoldloven.» «Sårbarhetsvurderingen omfatter kun innsjøer, bekker og elver, ikke grunnvann og kystvann.» 15

16 Håndbok N200 Vegbygging REVIDERES 2017 INNSPILL FRA MILJØSEKSJONEN: «Når det blir besluttet å etablere rensetiltak så skal det søkes om utslippskonsesjon» «Rensetiltakene kan være naturbaserte eller av mer teknisk karakter. Rensetiltak med to trinn henspiller til separate enheter; trinn 1 med primærfunksjon sedimentering for rensing av partikkelbundne stoffer og oljeavskilling; trinn 2 infiltrering/filtrering i egnede masser for rensing av løste stoffer.» 16

17 Håndbok N200 Vegbygging REVIDERES 2017 INNSPILL FRA MILJØSEKSJONEN: Trinn 1 Primærfunksjon: sedimentering partikkelbundne forurensningsstoffer Teknisk renseløsning (lukket basseng, rør m.m.) Trinn 2 Primærfunksjon: sorpsjon løste forurensningsstoffer Infiltrasjonsbas seng/-grøft (stedegne masser) Naturbasert sedimentasjonsbasseng Filterbasseng/- grøft (tilførte masser) Lukket filter (basseng, rør m.m. og tilførte masser) Foto: COWI Foto: ASFINAG, Østerrike Foto: Trafikvärket 17

18 Håndbok N200 Vegbygging REVIDERES 2017 Godkjent utkast til revidert vegnormal skal sendes ut på høring internt og eksternt. Høringsperioden vil være to måneder (8 arbeidsuker). Høring trolig klar i april Revidert N200 publiseres trolig mot slutten av året 18

19 Takk for meg! Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Sondre Meland Rapporter kan lastes ned på 19