Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Naturressurser. Ola Rosing Eide V712 Naturressurser

Transkript

1 Håndbok V712 Konsekvensanalyser Naturressurser Ola Rosing Eide 1

2 Skype-kurs i håndbok V712 Litt praktisk informasjon før vi begynner Forelesningen varer i ca. 45 minutter og deretter er det satt av tid til å svare på spørsmål Alle må slå av mikrofonen for å unngå støy for andre Den som holder innlegget kan ikke kontaktes underveis på skype eller andre kanaler Hvis noen faller ut, må de logge seg inn på nytt Video og lydopptak kan medføre at systemet kollapser vi ber om at ingen prøver på det Korte eller oppklarende spørsmål kan dere sende på epost til: ragnar.bjornstad@vegvesen.no 2

3 Håndbok V712 Konsekvensanalyser Kap. 6.8 Naturressurser Agenda: Hva inngår i naturressurser? Fokusere på endringer i ny håndbok Gjennomgå analyse av temaet etter metoden Gi eksempler på vanskelige trinn i metoden Generell metode for analyse av ikkeprissatte tema (kap 6.2) er gjennomgått på egen forelesning og forutsettes kjent 3

4 Inndeling etter håndbok V712 Fagtemaer innenfor naturressurser Alle foto: SVV Fotoweb V712 Naturressurser

5 Registreringskategori Jordbruk Nærmere om innhold i fagtemaer Registreringskategorier, tab Forklaring Alt jordbruksareal, dvs. fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. I tillegg skal dyrkbar jord registreres og vurderes. Dyrkbar jord inngår ikke i jordvernmålet. Reindrift Utmark Fiskeri Vann Her inngår beiteområder fordelt på årstidsbeiter, kalvingsområder, trekkleier, flyttleier, faste installasjoner/anlegg, oppsamlingsområder og andre viktige funksjonsområder og samvirkning mellom disse. Dette gjelder beiteområder (utmarksbeite) for husdyr, og viktige områder for vilt som jaktressurs og ferskvannsfiske i næringssammenheng. Her inngår gyte- og oppvekstområder for høstbare arter i kystvann inkludert strømningsforhold i sjøen. I tillegg inngår fiskeplasser for aktive og passive redskaper, andre viktige ressursområder i sjø og kaste- og låssettingsplasser. Vann som naturressurs omfatter eksisterende og framtidige kilder for uttak av drikkevann, vann til næringsformål (begge senere omtalt med fellesbetegnelsen drikkevann) og større grunnvannsreservoar (akvifer). Mineralressurser Disse inndeles i fem ulike grupper: industrimineraler, naturstein, byggeråstoffer (fra fast fjell og løsmasser), metalliske malmer og energimineraler. Disse gruppene inngår i kategoriene forekomster, prospekter og områder med tildelte utvinningsretter ut fra hvor omfattende lokaliteten er undersøkt. 5

6 Naturressurser Temadefinisjon og avgrensninger Ser på samfunnets interesser med å ha et ressursgrunnlag tilgjengelig for framtida. Sysselsetting, verdiskaping, samfunnssikkerhet Mengde og kvalitet Det foretaksøkonomiske er knyttet til prissatt del Deles i fornybare og ikke fornybare ressurser Vesentlige endringer fra tidligere utgaver: Kriterier for verdi og påvirkning er tydeligere angitt Skogbruk er overført til prissatt del (P) Akvakultur holdes utenom - blir ivaretatt gjennom naturlige forhold for fiskeri Vann til kraftproduksjon går under prissatte Berørt vannforsyning deles mellom P og IP Mineralressurser deles mellom P og IP Vann delt mellom naturmangfold og naturressurser 6

7 Naturressurser Overordna mål og føringer Jordbruk: Nasjonal jordvernstrategi, Innst. 56 S ( ), innskjerping av jordvernmålet Reindrift: Reindriftsloven, Meld. St. 32 ( ) og internasjonal lovgivning, i tillegg til ervervete rettigheter Fiskeri: Havressursloven viktigst Vann: Drikkevannsforskriften, vannressursloven og vannforskriften Mineralressurser: Mineralloven kan gjelde Statlige planretningslinjer SBAT og nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Avklaringer og prioriteringer i regionale planer 7

8 Forebygge skadevirkninger Primært søke å unngå linjer i særlig konfliktfylte områder (viktig fokus i tidligfase) To typer skadereduserende tiltak 1. Tiltak som inngår i kostnadsoverslaget og dermed i utredningsgrunnlaget 2. Ytterligere skadereduserende tiltak Hvordan reduseres konsekvensgraden? Hva (grovt) koster det å gjennomføre tiltakene? 8

9 Trinnvis metode Hovedfokus i dag, særlig trinn 1 9

10 Naturressurser 6 fagtemaer Inndeling i delområder Hovedinndeling etter 1-6 fagtemaer under naturressurser Ofte naturlig adskilte områder Finere inndeling etter verdiklasser for hvert tema Legge vekt på enhetlige delområder; tilnærmet lik funksjon, karakter og verdi Jordbruk litt mer komplisert Skalere størrelse på delområde ut fra type plan Kan værer mange små og ulike arealenheter Finmasket verdikart betinger vekting innad i et større delområde 10

11 Naturressurser Kunnskapsinnhenting Registreringer Gode kartdatabaser for de fleste temaer ikke uttømmende Se omtale Kilder for hvert deltema i verdi-kapitlet Opplisting og lenker til databaser i vedlegg 2 Bruk fagpersoner for å supplere registreringer Jordbruk kommune/landbruksrådgivning for å korrigere kartdata av eldre årgang Reindrift reindriftsforvaltningen (FM), reinbeitedistriktet og siidaen (utøverne) Utmark mye info må hentes ved intervju; grunneiere og kommune Fiskeri lokale fiskarlag Vann kommunen om supplerende opplysninger om tidligere undersøkelser og hele vannforsyningssystemet Mineraler vurdering av prospekter arealfestet, men ikke undersøkt og kartlagt; NGU, spesialister Behov for feltarbeid og undersøkelser Utreder må gjøre seg kjent i influensområdet til planen og innhente nødvendig tilleggsinformasjon og gjennomføre undersøkelser jf. planprogram og bestilling Krav i KU-forskriften se metode-presentasjonen. Veileder til KU-forskriften for jordbruk og mineraler ( 10) 11

12 Verdiskala Trinn 1; Vurdering av verdi 12

13 Verdi jordbruk Gradert vurdering av jordbruksareal faglig basert skille alternativer Nytt verktøy utviklet av NIBIO Svært stor verdi = det unike Jordsmonnskart ikke oppdatert ang. omdisp. Jordvernet som eget mål står like sterkt kommer inn i trinn 3 og kap. 8 om viktige samfunnsmål V712 Naturressurser

14 Verditabell jordbruk oversatt til kart Nytt verktøy på 1:

15 Verdikart jordbruk areal uten jordsmonnskart Hele verdiskalaen brukt over hele landet 15

16 Jordbruk Eksempel på fremstilling verdikart jordbruk Bruk av NIBIO-data Beholdt små delområder Kilde: SvRs, Rv. 35/Fv

17 Jordbruk Endring i verdisetting i tidligere og ny V712 Arealfordeling etter gammel håndbok, % Arealfordeling etter ny håndbok, % Arealtype Jordbruksareal jordsmonnkart Jordbruksareal AR5 og DMK Ubetydelig verdi Noe verdi Middels verdi Stor verdi Svært stor verdi Utvalgskartlegging areal uten jordsmonnkart Dyrkbar jord 92 8 V712 Naturressurser 18

18 reindrift Registreringskart reindrift grunnlag verdi 19

19 Trinn 1 Reindrift Verdi reindrift 20 Kilde: SvRn Fv. 91

20 Yggdrasil: Verdi fiskeri registreringskategorier 21

21 Naturressurser Verdi resterende fagtema Utmark Beitebruk: Vurdering av kvalitet og bruk av beiter. Beitebrukskart på NIBIO/Kilden med info om klassifisering Jakt og ferskvannsfiske ut fra økonomisk betydning. Kilder i hjortevilt- og lakseregisteret. Vann Husk hele vannforsyningssystemet For grunnvann er akvifer-egenskapene sentrale Mineralressurser Gjelder kategoriene forekomster og prospekter Forekomster følger klassifiseringen i NGU sine kartdatabaser For prospekter må utreder finne ytterligere info Områder med tildelt utvinningsrett (P) fremgår av DirMin sin database 22

22 Naturressurser Trinn 1; Tiltakets påvirkning Utreder må forstå hva tiltaket innebærer for delområdene. Endringer opp mot 0- alternativet Tiltaksbeskrivelse og tegninger viktig Utreder sin faglige vurdering enda viktigere! Dokumentasjon/ begrunnelse vesentlig 24

23 Naturressurser Påvirkninger hva og hvor mye tab Tiltakets påvirkning Ødelagt/ sterkt forringet Jordbruk Reindrift Utmark Fiskeri Vann Mineralresurser Betydelig areal foreslås omdisponert. Utbyggingsforslaget berører kjerneområde for landbruk eller et stort, sammenhengende jordbruksområde slik at det i stor grad reduserer muligheten til effektiv utnyttelse av jordbruksareal. Stenging av flyttlei Inngrep i kalvingsområder som gjør disse ubrukelige. Inngrepet avskjærer eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Arealbeslag eller fragmentering som fjerner muligheten til effektiv utnyttelse av beiteområder. Fragmentering, vandringshindre eller andre effekter som fjerner mulighetene for næringsmessige utnyttelse av jakt og fiske. Størstedelen av lokalitet blir varig beslaglagt. Lokalitetens funksjoner går tapt eller blir tilnærmet ødelagt. Drikkevannskilde må tas ut av bruk. Akvifer forventes varig påvirket av forurensning eller vil få senket grunnvannstand / poretrykk. Gjennomføring av planen vil hindre all utnyttelse eller begrense uttak av forekomsten med minst 75 % av utnyttbar mengde. Forringet Større areal foreslås omdisponert. Utbyggingsforslaget berører sammenhengende jordbruksområde av noe størrelse slik at det reduserer muligheten til effektiv utnyttelse av jordbruksareal. Mindre inngrep i kalvingsområder som tilnærmet kan brukes som før. Betydelig arealbeslag eller tap av beite. Sperring av trekklei med få alternativer trekkmuligheter Arealbeslag eller fragmentering som i betydelig grad reduserer muligheten til effektiv utnyttelse av beiteområder. Fragmentering, vandringshindre eller andre effekter som i betydelig grad reduserer de mulighetene for næringsmessige utnyttelse av jakt og fiske. Mer enn 20 % av lokalitet og funksjon går tapt. Nærføring til tilsigsområde og/eller vannkilde som gir stor fare for påvirkning av drikkevann. Utbygging over en akvifer som gir stor fare for påvirkning. Gjennomføring av planen vil redusere uttaket med mellom % av utnyttbar mengde. Noe forringet Mindre omdisponering foreslås. Berører et mindre og isolert jordbruksareal. Arealbeslag eller tap av beite i noe omfang. Sperring av trekklei med flere alternativer trekkmuligheter. Arealbeslag eller fragmentering av beiteområder som i noen grad reduserer muligheten til effektiv utnyttelse av beiteområder. Fragmentering, vandringshindre og andre effekter som i noen grad reduserer mulighetene for næringsmessige utnyttelse av jakt og fiske. Mindre enn 20 % av lokalitet og funksjon går tapt. Utbygging innen 200 m til tilsigsområde eller vannkilde som kan gi fare for påvirkning. Utbygging i kanten av en større akvifer som kan gi fare for påvirkning. Gjennomføring av planen vil redusere uttaket med mellom % av utnyttbar mengde. Ubetydelig endring Forbedret Jordbruksareal/jordressurser berøres ikke, eventuelt kun noe dyrkbar jord. Bedret arrondering. Der det ligger til rette for å slå sammen dyrka jord til større enheter etter anlegg. Forbedret tilgjengelighet. Ingen eller minimal andel av beiteområde blir berørt. Nye/tidligere beiteområder blir gjort mer tilgjengelig. Tidligere flyttlei og trekklei kan gjenåpnes. Bedret arrondering av beiteområder. Reduksjon av påkjørselsrisiko for beitedyr. Bedrete forhold for utøvelse av jakt og fiske (fjerning av vandringshindre, tilretteleggingstiltak for fiskeoppgang) Lokalitet og funksjon blir tilnærmet uendret Tiltaket medfører opprydding i tidligere negative tiltak, eksempelvis fjerning av fyllinger som påvirker økologiske funksjoner Utbyggingsalternativ som eliminerer dagens påvirkning og all belastning på eksisterende vannkilde eller større akviferer. Gjennomføring av planen sikrer adkomst til forekomst av stor eller svært stor verdi som har forhindret uttak til nå. 25

24 Jordbruk påvirkning Jordbruksareal som blir nedbygd regnes som «ødelagt» Virkninger etter anleggs- og riggområder på dyrka mark Nærliggende jordbruksareal som blir påvirket ved endret størrelse, form, tilgjengelighet og avstand NIBIO foreslår yttergrenser på <= 5 (15) daa og > 60 daa for påvirkningsvurdering 26

25 Påvirkning Reindrift Beiteområder og kalvingsområder Støy/forstyrrelser og hinder i naturlig trekklei for å nå nye områder Reindriftsloven med rett til fri og uhindret forflytting Gjelder også tiltak som kan virke forstyrrende og vanskeliggjøre flytting Forstyrrende tiltak krever egen godkjenning og gir økt påvirkningsgrad Vurdere sumvirkning av alle negative påvirkninger for driftsenheten/siidaen, inkludert anleggsfase. 28

26 Konsekvensvifta Trinn 1; Konsekvens for delområder 30

27 Naturressurser Konsekvens for delområder eks. trasealternativer 31 Kilde: SvRs Rv. 35/Fv. 287

28 Trinn 2: Konsekvenser for hver alternative linje Delområdekonsekvenser er utgangspunktet for vurderingen. Viktig: Hvor store er den samlede skaden/forbedringen? Hvor stor del av strekning er med/uten konflikter? Skal noen delområder veie tyngre enn andre? I kap. 6.2 er det gitt kriterier for konsekvensgradene Skalaen er utvidet med et ledd: Kritisk negativ konsekvens Mulig å heve konsekvensgraden for linjer Dokumentasjon/begrunnelse viktig! Vurdering av samlet belastning/sumvirkning Gradere påvirkningsgrad mellom alternativer 32

29 Naturressurser Trinn 2 Oppsummering delområder Det er svært mange opplysninger og klassifiseringer som skal systematiseres Mange trasealternativer som kan berøre delområder ulikt Må konkludere for hvert delområde og samlet alternativ trase En hensiktsmessig inndeling i delområder fra starten betyr mye Delstrekning II Trasealternativ A-2-B Delområde Fagtema A V1 Vann --- J1 Mineralressurser - Konsekvens tema Samlet vurdering B R1 Reindrift ++ C F1 Fiskeri - D M1 Mineralressurser - J3 Jordbruk -- U1 Utmark - Samlet vurdering E J4 Jordbruk - R2 Reindrift --- Konsekvens samlet Samlet vurdering

30 Naturressurser Trinn 2: Konsekvens for alternative linjer Tabell 6-4: Sammenstilling av konsekvens i metodens trinn 2 Delområder Alt. 0 Alt. 1 Alt. 2 Alt 3 Delområde A Delområde B Delområde C Delområde D - 0 Delområde E Osv. Avveining Se merknad 1 Se merknad 2 Se merknad 3 Samlet vurdering Middels negativ konsekvens Noe negativ konsekvens Svært stor negativ konsekvens Rangering Forklaring til rangering 35

31 Naturressurs Oppsummering Omfatter seks ulike fagområder Kompetanse til utreder må tilpasses hovedutfordringer eller flere fagpersoner må inn Informasjon i kartdatabaser må brukes med skjønn og må suppleres med innsamling av andre data Behov for feltundersøkelser bør avklares tidlig og fortrinnsvis inngå i bestilling Svært viktig å dele inn i hensiktsmessige delområder Det er krevende å gjøre fremstilling av verdi-, påvirkning og konklusjon om konsekvens leservennlig og forståelig. Bruk av gode temakart hjelper mye. Enkelte temaer, spesielt jordvern, løftes videre inn i måldiskusjonen senere i prosessen. Takk for at du hørte på 36

32 Spørsmål? Vi besvarer spørsmål sendt på e-post til Dersom vi ikke rekker å svare på alle spørsmål, vil et skriftlig svar bli sendt til spørsmålsstilleren i ettertid. Mer komplekse problemstillinger vil bli tatt opp på heldagsseminar 6. desember. Påmelding via kursveven. Eksterne må melde seg på ved å sende epost til marie.haakensen@vegvesen.no 37