Kap 6.5 Friluftsliv/ By- og bygdeliv

Transkript

1 Håndbok V712 Konsekvensanalyser Kap 6.5 Friluftsliv/ By- og bygdeliv

2 Kap 6.5 Friluftsliv/by- og bygdeliv Friluftsliv er definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begrepet by- og bygdeliv defineres her som opphold og fysisk aktivitet i byer og tettsteder. Sentralt for temaet friluftsliv/by- og bygdeliv er folks bruk og opplevelse av det naturlige og menneskepåvirkede landskapet inklusiv byer og tettsteder.

3 Kap 6.5 Friluftsliv/by- og bygdeliv Hva er nytt? Sterkere fokus på friluftsliv: Å drive friluftsliv er å oppholde seg eller drive med fysisk aktivitet i naturen. Det kan være i skog og mark, på fjellet eller ved kysten eller i parker, på turveger og andre grønne områder i byer og tettsteder (Miljødirektoratet) Nærmiljø-begrepet er tatt ut. Bakgrunnen er bl.a at nærmiljø blir forbundet primært med støy og luft-forurensing (som fortsatt er en prissatt konsekvens) Private områder inngår ikke i temaet (innløsning av bolig er en prissatt konsekvens)

4 Kap 6.5 Friluftsliv/by- og bygdeliv En presisering Temaet omfatter UTE områder som er allment tilgjengelig i hele eller deler av døgnet. Områder med kommersiell drift, inngår ikke. Temaet omfatter ikke-motorisert ferdsel (som tidligere) Støy og luft er fortsatt en prissatt konsekvens men inngår som en påvirkningsfaktor på delområder Sykkel: Fortsatt en deling mellom ikke-prissatte (tursykling) og prissatte (sykkel som transportmiddel). Det er en ambisjon at sykkel som transportmiddel skal telles og dermed prissettes, men dersom det ikke finnes gode nok tellinger inngår også transportsykling i dette temaet

5 Kap 6.5 Friluftsliv/ By- og bygdeliv Avgrensing mellom temaene Temaene representerer ulike aspekter ved det naturlige og menneskepåvirkede landskapet. Jf. Europeiske landskapskonvensjonen Landskapsbilde Friluftsliv/by- og bygdeliv Naturmangfold Kulturarv Naturressurser det romlige og visuelle landskapet landskapet slik folk oppfatter og bruker det det økologiske landskapet det kulturhistoriske landskapet produksjonslandskapet

6 Kap 6.5 Friluftsliv/ By- og bygdeliv Overordna mål og føringer Friluftsliv - Natur som kilde til helse og livskvalitet, St. Meld. 18 ( ) Bærekraftige byer og sterke distrikt. St. Meld. 18 ( ) Friluftsliv for alltid. Miljødirektoratet 2015, M- 462 Miljødirektorat veileder M "Kartlegging og verdsetting av friluftsområder" Barn og unge i planlegging etter plan og bygningsloven T-1513 og Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen T-2/08

7 Navn på kurs Overordna mål og føringer «Alle skal ha mulighet til å oppleve natur i Norge. Landet vårt byr på rike muligheter for å være ute på tur, og allemannsretten gir oss anledning til å bevege oss fritt over store områder. Vi er spesielt opptatt av natur i tettbebygde strøk, fordi slike områder er enkle å bruke i hverdagen.» Fra Miljødirektoratet nettside Friluftsliv der folk bor Naturopplevelse og fysisk aktivitet styrker helsen og gir økt livskvalitet for folk i alle aldre. Gode muligheter til friluftsliv i nærheten av byer og tettsteder senker terskelen for å komme seg ut, blant annet fordi at man ikke er avhengig av bil eller andre transportmidler. Målet med nærmiljøsatsingen er nettopp mer friluftsliv i nærmiljøet, for alle i Norge.

8 Navn på kurs Trinnvis metode Hovedfokus i dag, særlig trinn 1

9 Friluftsliv/ By- og bygdeliv Forberedende arbeider 1. Definere hva som inngår i null-alternativet (sammenliknings-grunnlaget) 2. Beskrive situasjonen i referanseåret (inklusiv vedtatte planer) 3. Kunnskap om alternativene og hvilke tiltak som er definert i kostnadsoverslaget (husk deponiområder, anleggsveger med mer) 4. Innhenting av kunnskapsgrunnlag 5. Definere delområder (primært innenfor planområdet)

10 Friluftsliv/ By- og bygdeliv Kunnskapsinnhenting Befaring av planområdet Veileder M98 Geografiske analyseverktøy (ATP-modellen) ( Støysonekart Informasjon fra beboere (foreninger og lag), kommune og andre Supplere med evt. barnetråkk undersøkelser eller dybdeintervjuer I Vedlegg 2 i håndboka finnes en oversikt over aktuelle datakilder

11 Registreringskategorier Forbindelseslinjer/soner: Ferdselsforbindelser Blå/grønne korridorer Sykkelruter Geografiske områder: Turområder Utfartsområde Nærturterreng Marka/bymark Urbane uteområder Leke- og rekreasjonsområder Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag Jordbrukslandskap som brukes til friluftsliv Andre rekreasjons- og friluftslivsområder

12 Friluftsliv/ By- og bygdeliv E6 Oslo Øst Spørsmål: 1. Kan vi samle delområder som er relativt like men som ligger spredt? Eks. område B og F. Svar: jeg ville ha gruppert de som eks. B1, B2 osv., men ikke tegnet et større delområde på kartet 2. Delområde A er en sansehage for Manglerudhjemmet. Skal dette være med? Nei- privat område 3. Delområde G er en parsellhage skal dette være med i temaet? Ja

13 Kap 6.5 Friluftsliv/ By- og bygdeliv Kartlegging av Friluftslivsområder M98

14

15 Kap 6.5 Friluftsliv/ By- og bygdeliv Barnetråkk Barnetråkkregistreringer gir direkte kunnskap om hvordan barn og unge bruker nærmiljøet. Hvor beveger de seg daglig og hvilke steder unngår de? Barnetråkk-undersøkelser gir oppdatert lokalkunnskap om barn og unges arealbruk på en direkte måte. Undersøkelsen omfatter som regel barn i skolealder

16 Kap 6.5 Friluftsliv/ By- og bygdeliv Trinn 1; Vurdering av verdi 5 delt Verdiskala (ingen mellomkategorier) Kategorier Bruksfrekvens Betydning Kvaliteter Verdivurderingen skal alltid begrunnes!

17 Kap 6.5 Friluftsliv/ By- og bygdeliv Trinn 1 Verditabell

18

19 Kap 6.5 Friluftsliv/ By- og bygdeliv Trinn 1 Tiltakets påvirkning Hvordan tiltaket påvirker delområdene Vurderingene gjøres i forhold til 0-alternativet Krever innsikt i hva som inngår i tiltaket Dokumentasjon/ begrunnelse vesentlig

20 Friluftsliv/ By- og bygdeliv Tiltakets påvirkning Kunnskap om tiltakets utforming: Standard, Krysstype, Deponiområder + Hva som inngår i kostnadsanslaget Kunnskap om hva som inngår i 0-alternaitvet: Ådt, vedtatte planer mm Skilles på to typer skadereduserende tiltak: a. Skadereduserende tiltak som inngår i kostnadsoverslaget og dermed i utredningsgrunnlaget b. Ytterligere skadereduserende tiltak. Skadereduserende tiltak som foreslås av utreder, men som ikke inngår i utredningsgrunnlaget

21 Kjennskap til tiltaket (inkl. standard) er en forutsetning for å vurdere grad av påvirkning

22 Tiltakets påvirkning Anleggsperioden kun varige virkninger inngår

23 Påvirkningsfaktorer Et vegtiltak kan påvirke et delområde på ulike måter, herunder arealbeslag fragmentering visuell eller funksjonell barriere støy og lokal luftforurensning visuell eller funksjonell forbedring/forverring opprustning av et delområde

24 Kap 6.5 Friluftsliv/ By- og bygdeliv Trinn 1; Tiltakets påvirkning Fem kategorier: Opplevelseskvaliteter Areal Tilgjengelighet/ Barriere Bruk av området Lydbilde

25 Lydbilde- støy Lydbilde omfatter både positiv lyd og negativ lyd. Støy i betydningen plage utgjør et miljøproblem og kan virke inn på helsen. Støy som opplevd plagethet er prissatt. Antall beboere i rød sone Skadereduserende støytiltak etter gjeldene regelverk (T-1442) skal inngå i investeringskostnadene. Etter beregning av støynivået i boligen (+ institusjon, skole, barnehage) og støytiltak for skjermet uteplass ved bolig og institusjon Påvirkning av lydbilde vurderes på friluftsområder og rekreasjonsområder vurderes som en ikke -prissatt konsekvens Vurderingen av støy (plage) må være relatert til type område og medføre en endring i attraktiviteten/ bruken

26 Tiltakets påvirkning Lydbilde- avlastet veg

27 Tiltakets påvirkning Nytt areal Økt opplevelseskvaliteter NB. Viktig å skille mellom det som inngår i det aktuelle tiltaket (ihht kostands-anslaget)

28 E134 Grungedal-Velemoen Tilrettelegging for gang/sykkel langs vannet

29 Arealbeslag og barriere E6 Åkersvika

30 Tiltakets påvirkning Tilgjengelighet/ Barriere Rv83 Harstadpakken

31 Tiltakets påvirkning Eksempel på fragmentering E18 Retvedt - Vinterbro

32 Trinn 1 Konsekvens for delområder

33 Trinn 1 Konsekvens for delområder Ny konsekvensmatrise matrise og veiledningstabell

34 Ikke-prissatte analyser, Trinn 2 Trinn 1 Delområder/ lokalitetsnivå Inndeling i delområder Vurdering av verdi Vurdering av tiltakets påvirkning Konsekvens for delområdet Trinn 2 Hele linjer (alternativene) Sammenstilling av konsekvens for hvert alternativ Rangering av hvilke alternativer som er best og dårligst for fagtemaet

35 Trinn 2: Konsekvenser for hver alternative linje NY skala, 8-delt. «Trafikklys-farger» Delområdekonsekvenser er utgangspunktet for vurderingen; Hvor store er den samlede skaden/forbedringen? Hvor stor del av strekning er med/uten konflikter? Skal noen delområder veie tyngre enn andre? Dokumentasjon/begrunnelse viktig!

36

37 Boligområde Eksempel gs-veg Grinivegen Påvirkning Skole Sauejordet Leke /ake Gård Smal veg med stor ådt Golfbane Skiløype Gård

38 Påvirkning Eksempel gs-veg langs Grinivegen Alternativ 2 Alternativ 1

39 Trinn 2 Eksempel på Konsekvensvurdering for hvert alternativ I dette tilfelle er ikke avlastet veg endel av prosjektet

40 Kap 6.5 Friluftsliv/ By- og bygdeliv En (slags) oppsummering Kriteriene skal angi skala for vurderingene. Det er viktig å begrunne vurderingene Forutsetninger for hva som inngår i tiltaket bør framkomme og evt forslag til skadereduserende tiltak (kostnadsberegnes) Tiltak som ikke inngår i kostnadsanslaget må holdes utenom vurderingene Potensiale virkninger inngår ikke i vurderingene, men kan utredes som del av andre lokale og regionale virkninger (kap 9.2) Det forventes at fagutreder er i stand til å skille det som er viktig fra det som er mindre viktig Utfordringen er å kunne redegjøre for samlet vurdering av konsekvens og rangering på en forståelig måte Noe av det beste med metoden er at den er transparent slik at det er mulig å drøfte vurderinger av enkeltområder

41 Billedreferanser Foto Knut Opeide og Kjell Wold fra planlegging/veiledere/barn/barnetrakk_2010.pdf ?fast_title=N%C3%A6rmilj%C3%B8+og+friluftsliv%2C+ju ni+2016.pdf + Egne foto og andre ansatte i Statens vegvesen