Konsekvensutredning- Landskapsbilde

Transkript

1 Oppdragsnavn: Områdeplan for Unstad Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Rakel Fredriksen Dato: Tilgjengelighet: Åpen Konsekvensutredning- Landskapsbilde 1. INNLEDNING OG METODE Metode Tema landskap og landskapsbilde BESKRIVELSE AV LANDSKAPSBILDET Overordnet beskrivelse av landskapet og landskapsbildet på Unstad Fastsetting av landskapstype Ståsteder med beskrivelse av 0-alternativet (eksisterende situasjon) VERDISETTING VIRKNING OG KONSEKVENS AV PLANFORSLAGET Planforslaget Beskrivelse av virkning av tiltak på tema landskapsbilde Vurdering av konsekvens av planforslagets tiltak på landskapsbildet AVBØTENDE TILTAK...19 SAMMENDRAG Utarbeidelse av områdeplan for Unstad utløser krav om konsekvensutredning for temaet landskap (landskapsbilde). Unstad har et unikt landskapsbilde, med et tydelig definert landskapsrom hvor naturgitte og menneskeskapte kvaliteter spiller sjeldent godt på lag. Konsekvensanalysens vurderer planområdets landskapsbilde til å være svært verdifullt, også i regional og nasjonal sammenheng. Planforslagets tiltak er beskrevet i tekst og illustrert med 3D-visualiseringer. Ståsteder/perspektiver med 0-alternativet vurderes opp mot 3D-visualiseringer som viser tiltakene, med beskrivelse av konsekvenser på landskapsbildet i de ulike ståstedene. Konsekvensene av de ulike tiltakene vurderes fra å ha noe negativ konsekvens (noe forringet landskapsbilde), til uendret/ubetydelig endring på landskapsbilde, til noe positiv påvirkning på landskapsbildet. Avbøtende tiltak blir viktige for å begrense de mulige negative virkninger av områdeplanens tiltak. side 1 av 19

2 1. INNLEDNING OG METODE 1.1. Metode Konsekvensutredningen for Landskap i forbindelse med områdeplan for Unstad tar utgangspunkt i Statens Vegvesens håndbok V712 og dens metode for å vurdere ikke-prissatte konsekvenser. Innledningsvis beskrives 0-alternativet og dagens situasjon. Verdisetting av landskapsbildet skjer i henhold til en fem-delt skala: Metoden etter håndbok V712 legger opp til beskrivelse og verdisetting av influensområdet inndelt i ulike delområdet. For Unstad er landskapsrommet såpass tydelig definert som et rom at det i stor grad sammenfaller med konsekvensutredningens influensområde. Det er derfor valgt å ikke dele influensområdet i delområder, men heller fokusere på beskrivelse av landskapsbildet og konsekvens av tiltak fra ulike perspektiver og ståsteder. Beskrivelse av konsekvens av planforslaget på landskapsbildet beskrives og illustreres. Det har vært gjennomført to befaringer i planområdet. 0-alternativ beskrives med tekst og illustreres med bilder fra befaring samt 3D-modell. Konsekvens av planforslaget på landskapsbildet beskrives med tekst og illustreres med bilder fra 3D-modell Tema landskap og landskapsbilde I dette avsnittet vurderes hvilke virkninger tiltaket vil kunne få for landskapsbildet. Fagtema landskapsbilde omhandler landskapets romlige og visuelle egenskaper og hvordan landskapet oppleves som fysisk form. Landskapsbildet omhandler estetiske verdier i landskapet og er en betegnelse knyttet til opplevelse av våre visuelt fattbare omgivelser. Temaet landskap omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av tiltaket. Verdiene vurderes i forhold til: Karaktergivende landformer Karaktergivende aspekter ved det naturlige kretsløpet (vann, vegetasjon, klima) Bruk av område som landskap (bebyggelse, vern, opparbeidelsesgrad) Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet, sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelsen) eller ulike ståsteder. Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for omgivelsene. Omfang vurderes i forhold til de samme landskapskriteriene som for verdi. Vurderingen skal ta utgangspunkt i følgende aspekter ved tiltaket: Alternativenes lokalisering Alternativenes dimensjon/skala side 2 av 19

3 NOTAT 2. BESKRIVELSE AV LANDSKAPSBILDET 2.1. Overordnet beskrivelse av landskapet og landskapsbildet på Unstad Unstad er ei jordbruksbygd på yttersida av Vestvågsøy med et tydelig definert landskapsrom avgrenset av de omkringliggende fjell i nord, øst og sør. Fjellsidene er forholdsvis steile i nordøst og sørvest og med mye løsmasser i de bratte liene. De nedre delene av liene er grasdekte, uten trær og bærer tydelig preg av et aktivt utmarksbeite. Overgangen tilden slette dalbunnen er markant. Kystsletta, bunnen i landskapsrommet, har en tydelig tversgående teigstruktur og er preget av jordbruk. Den jevne sletta er stedvis brutt opp av grøfter og gjerder. I nordvest åpner rommet seg, uten skjærgård, ut mot Norskehavet. Den store grønne sletta møter sjøen i en jevn og vid vik, skilt av rullesteinstrender og ei bred hvit sandstrand. Figur 1 Planområdet og bygda Unstad markert med på Ortofoto over Vestvågøy. Figur 2 Landskapsrommet og den flate dalbunnen er tydelig avgrenset av de omkringliggende fjellene. Sett mot sørøst. side 3 av 19

4 Figur 3 Landskapsrommet for Unstad (planområdet) er tydelig definert av de omkringliggende fjell. Avgrensning av dalbunnens slette er vist markert med tynn stiplet linje. Figur 4 Landskapsrommet med dets viktigste avgrensninger sett i fugleperspektiv og mot sørøst. Influensområdet for tiltaket samsvarer i stor grad med landskapsrommet som definert i illustrasjonene over. Unstad har en samlet bebyggelse som hovedsakelig følger vegen (fv.992) og dalens hovedretning. Byggene ligger med varierende rytme og mellomrom og bebyggelsen er dominert av eldre 1-2- etasjes bolighus røstet med dalens og vegens retning, samt driftsbygninger og små uthus. Vegen deler seg med to armer som strekker seg ut med vika. Godt synlig i fjellsiden i nordøst og over skaret i sørøst er de gamle veglinjene til «Gammelvegen» og «Nygammelvegen». Disse markerer seg som fine, jevne linjer og fyllinger og skjæringer som sammenfaller med de gresskledte fjellsidene for øvrig. En eldre, påbegynt, vegstrekning mellom Unstad og Eggum er også en slik synlig og godt integrert del av kulturlandskapet på Unstad. side 4 av 19

5 2.2. Fastsetting av landskapstype Planområdet ligger i et tydelig landskapsrom, og det rommer sterke kontraster. Landskapstypen for Unstad defineres som «Kystslettas åpne viker med jordbruk» (Kilde: NFK-Landskapstyper i Nordland). Figur 5 Gammelvegen til Eggum i forgrunnen, rullesteinstrand og sandstrand mot nordvest. Mot sørøst sees grenda foran og skaret med gammelvegen bak. Figur 6 og 7 Bildet øverst viser den tydelige avgrensninga mellom fjellsidene og den flate og oppdyrka dalbunnen av Unstad. Det nederste bildet viser også den slake overgangen mellom jordbruksland og sandstrand. I overgangen mellom sandstrand og dyrkamark finner vi et belte av strandrug og annen saltherdig strandvegetasjon. side 5 av 19

6 2.3. Ståsteder med beskrivelse av 0-alternativet (eksisterende situasjon) Figur 8 Perspektiv/ ståsted 1_0, sett mot sørøst fra sjøen. Viser den definerte skålformen og hvordan bebyggelsen er sentrert i den slette dalbunnen. Figur 9 Fugleperspektiv 2_0. Viser hvordan bebyggelsen er sentrert i dalen, men samtidig at byggene er spredt og «individuelt» plassert, på den gresskledte slettebunnen. Teigstrukturen er tydelig lesbar på tvers av dalen i bakgrunnen, og langs dalens retning, sett fra vegen mot stranda. side 6 av 19

7 Figur 10 Fugleperspektiv 3_0, sett mot nordøst med kirkegården i forgrunnen. Bebyggelsen i grenda, med god avstand til stranda, ligger på dalbunnen. Den sterke fjellveggen bak danner en tydelig avgrensning av rommet mot nordøst. Figur 11 Fugleperspektiv 4_0, sett mot nordvest. Dyrka mark: Grøfter og/eller steingjerder definerer de grasdekte teigene og gjør disse lett lesbare i landskapet. Modellbildet viser også den typiske møneretninga på våningshusene på Unstad. Plasseringa på byggene er uregelmessig og gir et variert uttrykk sett både fra vegen og fra lufta. side 7 av 19

8 Figur 12 Perspektiv/ ståsted 5_0. Sett fra «Nygammelvegen» mot tunnelportal i sør-sørøst. «Gammelvegen» som slynger seg over åskammen kan også skimtes som struktur til venstre i bildet. De trefattige ås- og fjellsidene er tydelig preget av aktiv beiting. Figur 13 Perspektiv/ ståsted 6_0. Sett fra «Gammelvegen» mot nord-nordvest. Modellutsnittet forteller om «tre generasjoner veg»: den smale og meandrerende «Gammelvegen» i forgrunnen og midten av bildet; «Nygammelvegen» langs fjellsiden i nord, og dagens hoved- adkomstveg, fv. 992, i dalbunnen og gjennom grenda på Unstad. I dette perspektivet er det tydelig hvordan bebyggelsen fremstår i klynge sett fra avstand. side 8 av 19

9 Figur 14 Perspektiv/ ståsted 7_0. Sett fra rullesteinstranda, med grendas bebyggelse i øst og «Nygammelvegen» som en tydelig linje i fjellsida i øst-sørøst. Grasdekt landbruksareal preger størstedelen av landarealet i dalbunnen. Figur 15 Perspektiv/ ståsted 8_0. Sett fra fv.992 mot nord-nordvest. Sletta på vestsida av vegen preges av dyrka mark (grasproduksjon). Bebyggelsen fremstår som samlet i dette perspektivet og er dominert av 1-2 etasjes bygg som er røstet langs dalens retning. side 9 av 19

10 Figur 16 Perspektiv/ ståsted 9_0. Sett mot vest, fra sandstrandas øvre del som er preget av strandvegetasjon som strandrug. Fjellet utgjør en tydelig silhuett og romlig avgrensning mot vest og sørvest. Figur 17 Perspektiv/ ståsted 10_0. Sett fra «Nygammelvegen» mot vest. Fjellenes massiver trappes ned mot kystlinja og bidrar ytterligere til at landskapsrommet åpner seg mot storhavet i nordvest. Modellbildet viser også hvordan bebyggelsen er trukket tilbake i forhold til stranda og fremstår som samlet i ei grend. side 10 av 19

11 3. VERDISETTING «Med verdi menes en vurdering av hvor stor betydning et område har i et nasjonalt perspektiv» (Statens Vegvesens håndbok V712- Konsekvensutredninger). «Verdisetting av landskap skjer derfor på grunnlag av hvilken rolle typene og det enkelte landskapsområde spiller i en lokal, regional eller nasjonal sammenheng (sjeldenhet).» (Landskapstyper i Nordland, Aurland naturverkstad rapport ). Landskapsbildets verdi vurderes i forhold til kriterier som sier noe om de visuelle kvalitetene i planog influensområdet: topografiske hovedformer, romlige egenskaper, naturskapte visuelle egenskaper, naturskapte nøkkelelementer, vegetasjon, arealbruk og menneskeskapte visuelle egenskaper. For verdisetting av landskapsbildet er verdikriteriene som satt opp i tabell 6-16 i håndbok V712 benyttet. Vurdering av verdi for landskapsbildet i planområdet på Unstad: Figur 18 Vurdering av håndbok V712s verdikriterier for planområdets landskapsbilde. side 11 av 19

12 Landskapsområdet på Unstad vurderes til sjelden i nasjonal målestokk. Kulturlandskapet er holdt vedlike og området er i liten grad skjemmet av de utbyggingstiltak som er gjort i de seneste ti-årene. Landskapet i planområdet vurderes derfor til å ha en meget stor verdi. 4. VIRKNING OG KONSEKVENS AV PLANFORSLAGET 4.1. Planforslaget Vurderingene som gjøres her er basert på tiltakene som vist i forslag til områdeplan fra oktober 2018: I planen foreslås en utbyggingsstrategi med fortetting innenfor område avsatt til boligformål i gjeldende kommuneplans arealdel, samt næringsvirksomhet innenfor eksisterende bebyggelse. Det legges til rette for utbygging for turisme (campingområde) ved stranda i nord, i område som allerede er bygget ut med infrastruktur og som en forlengelse av eksisterende bebyggelse. Det er tillegg foreslått innfartsparkering mellom tunnelinnslaget og boligbebyggelsen, samt satt av areal til en utvidelse av parkeringsplasser ved stranda i sørvest. Det er avsatt av areal til et mindre servicebygg ved stranden i sørvest. Figur 19 Områdeplanen illustrert i modell. Gul linje viser avgrensning av fortettingsområde for bolig, oransje linje viser avgrensning av område avsatt til camping. side 12 av 19

13 4.2. Beskrivelse av virkning av tiltak på tema landskapsbilde I arbeidet med konsekvensutredningen er det utarbeidet en 3D-modell for å illustrere tiltakene. 20 nye boligbygninger er plassert i modellen, innenfor område for fortetting. Plassering av disse byggene tjener kun til illustrasjon og skal ikke leses som et formgitt forslag. Servicebygg i en etasjehøyde og på ca 100 m2 er også lagt inn i modellen. Camping og parkeringsplass er i modellbildene vist med avgrensingslinjer uten at det er gjort endringer i modellens terreng. Beskrivelsen av tiltakenes virkning på landskapsbildet gjøres med utgangspunkt i de valgte ståsteder: Figur 20 Perspektiv/ ståsted 1_1, sett mot sørøst fra sjøen. Påvirkning: Liten. Fortetting av boligbebyggelse med nye bygg er lite synlig fra dette ståsted. Parkeringsflater i tilknytning til camping og utvidelse av eksisterende p-plass kan bli synlig i dette perspektivet dersom terrenget heves ifm planering. Servicebygg ligger til høyre i bildet, men med en etasjes høyde er dette knapt synlig. side 13 av 19

14 Figur 21 Fugleperspektiv 2_1. Påvirkning: Noe. I fugleperspektivet ser en konsekvensene av nye bygg i fortettingsområdet. Særlig synlig blir det der hvor byggende legger seg på rekke og blir for regelmessig ift. eksisterende bebyggelsesmønster. Servicebygg til høyre er synlig, men øver liten virkning på landskapsbildet. Store nye parkeringsflater kan bli godt synlige i dette perspektivet. Figur 22 Fugleperspektiv 3_1. Påvirkning: Noe/lite. I dette perspektivet vil både utvidelse av parkeringsplass og nytt servicebygg være synlig, men ved god arkitektonisk utforming og terrengtilpasning vil ikke tiltakene nødvendigvis virke negative på landskapsbildet. Generell tilrettelegging for håndtering av avfall og bedre sanitærforhold vil kunne ha positiv virkning. Figur 23 Fugleperspektiv 4_1. Påvirkning: Lite/noe. I dette perspektivet er 11 nye bygg plassert inn. Ved å følge eksisterende bygningstradisjoner på stedet mhp mønehøyde, møneretning og individuell plassering av byggene bidrar ikke fortetting av boligområdet til forringelse av de visuelle kvalitetene. Servicebygget kan så vidt sees til venstre i bildet. Store asfalterte parkeringsflater på område avsatt til camping vil kunne bli synlig og påvirke landskapsbildet negativt side 14 av 19

15 Figur 24 Ståsted 5_1. Perspektiv fra 3D-modell, sett fra «Nygammelvegen». Påvirkning av tiltak: Noe negativt. Tiltaket som vil kunne bli synlig i dette perspektivet er ny parkeringsplass mellom tunnel og grenda. En stor ensartet flate gi en stor material- og fargekontrast i forhold til omkringliggende områder. Kan avbøtes ved god terrengtilpasning, ved å bryte opp flaten samt dekker med gress eller grus. Figur 25 Ståsted 6_1. Perspektiv fra 3D-modell, sett fra «Gammelvegen» mot grenda. Påvirkning av tiltak: Lite/noe. Nytt servicebygg og fortetting av boligbebyggelse utøver liten eller ingen konsekvens på landskapsbildet i dette ståstedet. Innfartsparkeringa vil bli synlig i dette perspektivet og kan gi noe negativ konsekvens på landskapsbildet dersom ikke avbøtende tiltak følges opp. side 15 av 19

16 Figur 26 Ståsted 7_1. Sett fra stranda mot nytt service-bygg. Påvirkning på landskapsbildet: I dette perspektivet er nytt servicebygg godt synlig, men uten at bygget dominerer landskapsbildet; Servicebygget er vist plassert lavt i terrenget og med lav takhøyde. Med god arkitektonisk utforming og terrengtilpasning vil selve bygget føre til ubetydelig endring på landskapsbildet, og kunne føre til noe positivt påvirkning i form av ordnede sanitærforhold og avfallshåndtering. Figur 27 Visualisering som viser hvordan nytt servicebygg kan bli seende ut, dersom det utføres i en etasjehøyde og med en grunnflate på ca 100m2. Formspråk og materialitet er lavmælt. side 16 av 19

17 Figur 28 Ståsted 8_1. Perspektiv fra 3D-modell, sett mot grenda fra fv.992. Påvirkning av tiltak: Lite/ ubetydelig. Fortettet bygningsstruktur kan leses av bildet, men påvirker ikke nødvendigvis landskapsbildet negativt når mønehøyde og retning tar utgangpunkt i dagens bebyggelse. Servicebygg er så vidt synlig i horisonten, til venstre i bildet. Figur 29 Ståsted 9_1. Perspektiv fra 3D-modell, sett fra sandstranda mot nytt servicebygg i sørvest. Påvirkning av tiltak: Lite/ubetydelig. Nytt servicebygg er svakt synlig, men øver ikke nevneverdig påvirkning på landskapsbildet i dette perspektivet. Med god høydetilpasning og godt tilpassede kantavslutninger vil heller ikke parkeringsplass i forgrunnen påvirke landskapsbildet i særlig grad. side 17 av 19

18 Figur 30 Ståsted 10_1. Sett fra «Nygammelvegen» mot vest. Påvirkning: Noe. Ny fortettet bebyggelse er godt synlig fra dette ståstedet. I utsnittet fra 3D-modellen er byggene gitt mørkere farge og avvikende takform ift øvrig, eksisterende bebyggelse. Der de nye byggene danner et repetitivt mønster framstår de som mer synlige, og bryter med eksisterende bebyggelseskarakter. Byggene blander seg imidlertid inn i den eksisterende og overordnede grendestrukturen Vurdering av konsekvens av planforslagets tiltak på landskapsbildet Ny bebyggelse plasseres i all hovedsak slik at den oppfattes som fortetting av eksisterende bebyggelse i grenda. Fra de fleste ståsteder og perspektiver øver ny bebyggelse liten eller ubetydelig påvirkning på landskapsbildet, forutsatt plassert og utformet med utgangspunkt i eksisterende bebyggelse. Føringene på møneretning, møne/takhøyde og plassering blir derfor viktig for å bygge videre på eksisterende bygningsstrukturer. Liten eller ubetydelig påvirkning på landskapsbildet. Servicebygg: Enkeltstående bygg nær strandsonen. Bygget som illustrert ligger imidlertid lavt i terrenget og har lav mønehøyde. Med varsomhet i materialvalg, god arkitektonisk utforming og terrengtilpasning vil servicebygget øve liten eller ubetydelig påvirkning på landskapsbildet. Tar vi med i betraktningen at servicebyggets funksjoner kan føre til en opprydding i et område med stor bruksslitasje, kan man vurdere tiltaket til å ha noe positiv effekt på landskapsbildet. Parkeringsplasser: Områdeplanen åpner opp for etablering av nye parkeringsplasser: Innfartsparkering, utvidelse av eksisterende parkering ved strand samt parkering i tilknytning til campingplass. Selv om disse er plassert i områder med relativt flatt terreng vil planering av store flater kunne føre til godt synlige avslutninger mot eksisterende terreng. Særlig dersom parkeringsplassene utformes som en stor flate, uten høydemessig terrassering. I fugleperspektivene er det kanskje parkeringsplassene som vil være de mest synlige elementene. Tiltakene vurderes derfor som å kunne virke noe forringende påvirkning på landskapsbildet. side 18 av 19

19 NOTAT 5. AVBØTENDE TILTAK Fortettingsområde for bolig/næring: Ny bebyggelse bør bygge videre på eksisterende boligstruktur når det gjelder størrelse på bygg, møneretning, mønehøyde og plassering. Variasjon i for eksempel fargevalg og plassering av byggene vil kunne bidra til å forsterke eksisterende visuelle kvaliteter ved bebyggelsesmønsteret på Unstad. Gjerdene på stedet forteller et eget språk om beitemarker, rydding av land og teiggrenser. For øvrig er bruk av for eksempel hagegjerder begrenset. Dagens åpenhet mellom husene er en flott kvalitet på Unstad og det bør etterstrebes å følge prinsippet: for eksempel ved å unngå tette gjerder rundt hus og hage. Servicebygg: Som enkeltstående bygning nær stranda vil servicebygget kunne bli godt synlig fra mange ståsteder. Bygget bør derfor få en utforming som er seg bevisst sin plassering. Bygget bør holdes lavt i mønehøyde og må gis god terrengtilpasning; en kan med fordel legge bygget lavt i terrenget eller jobbe med levegger av stein og/eller torv demper virkningen på avstand. Parkeringsplasser/ store nye flater: Må jobbes med god terrengtilpasning, gjerne i nivåer og med særlig fokus på gode avslutninger av kantene. Kantene bør utformes slik at de holder god kvalitet hvis hensikten er at de skal være presise og tjene som godt synlige avgrensninger til for eksempel beitemark eller strandsone. Alternativt bør gradering av skråning og naturlig revegetering benyttes for å begrense synlighet fra de ulike ståstedene. Store parkeringsflater bør, om mulig brytes opp i flere mindre flater. Mykere og drenerende dekker som gressarmering, grus el bør vurderes framfor asfalt som vil gi hard kontrast til omkringliggende miljø, i farge og materialitet. Figur 31 Glade surfere på veg til surf i kveldssola. Kilder: Befaringer Januar og Mai 18 Statens Vegvesens håndbok V712- Konsekvensutredninger Landskapstyper i Nordland- Verdisetting (AN Rapport side 19 av 19