Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport.

Transkript

1 Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. I forbindelse med forslag til detaljregulering for Gulliksbakken 11,13 og 13 b. er det foreslått rivning av 3 bygninger på eiendommene. Ingen av bygningene har status som innebærer juridisk vern. Hovedutvalg for miljø- plan-, og byggesaker har vedtatt anbefaling om igangsetting av reguleringsarbeid til boligformål for eiendommene hvor blant annet følgende forhold skal vektlegges: o Registrerte kulturminner og naturmangfold skal være førende for utforming av plan. o Verdi ved eksisterende bebyggelse må registreres, og en eventuell rivetillatelse må vurderes ut fra denne registreringen. Som det framgår av føringene må eksisterende bebyggelse beskrives og vurderes før det kan tas stilling til videre planarbeid. Dette framgår tydelig av rådmannens vurdering ved anmodning om oppstart: «Etter rådmannens vurdering må avklaring av verne og spørsmål om riving tillegges stor vekt ved videre arbeid. Rådmannen finner å kunne anbefale oppstart, men verne ved dagens bebyggelse må dokumenteres og vurderes før planforslaget fremmes for 1. gangs behandling. Dette innebærer at resultatet av disse får konsekvenser for planforslaget og ny bebyggelse.» I innsendte planbeskrivelse fra forslagsstiller er eksisterende bygninger beskrevet på side 6,7, 10 og 15. En fastsettelse av verneene er gjort ved å vise til en historisk gjennomgang av bygningene. Forslagsstiller vurderer bygningene samlet til å ha lav verne uten at dette begrunnes ved vekting av verneene i detalj. Innsendte planforslag forutsetter at 3 bygninger må rives på eiendommene. Noe alternativt planforslag som integrerer eksisterende bygninger helt eller delvis foreligger ikke. Frogn kommunes antikvar og arkitekt har på denne bakgrunn fortatt en befaring på eiendommene den for å gjøre en nærmere kulturminnefaglig vurdering av bygningene. Historikk og beskrivelse og vurdering av eksisterende bebyggelse Gulliksbakken 11, 13 og 13 b Gulliksbakken 11 ble skilt ut fra Gulliksbakken 13 i 1962 og det ble oppført en enebolig etter katalog som het Askimhus. Bolighuset som er oppført i en etasje ligger i skrånende terreng med sokkeletasje over terreng mot vest. Bygningen framstår som opprinnelig med få endringer og er ikke oppgradert på mange år. Det forekommer i dag omfattende vannskader, flere sprekker i kjellermur og sopp/mugg i kjeller. Ut fra type hus og tilstand har bolighuset lav verne. Ut fra en kulturminnefaglig vurdering er det ingen hindre for å godkjenne riving. Gulliksbakken 13 b har opprinnelig vært en stall som ble skilt ut som hytte i på 1980 tallet. Hytta er ubebolig p.g.a. omfattende råte og soppskader. På grunn av tilstanden er hytta kondemneringsklar.

2 Gulliksbakken 13 er den eldste bygningen innenfor planområdet og er plassert langs åssiden, slik de fleste av eneboligene i umiddelbar nærhet også er. I forhold til sine nabobygninger framstår bygningen som relativt stor. Bygningen er oppført i trekonstruksjon, og har en rektangulær utforming med langsiden mot vest. Bygningen består av 3 etasjer med en grunnflate på 130 m2. Grunnmur består i dag av synlige siporexblokker, siden mye av opprinnelig stein er fjernet. Veggene er kledd med stående panel. Takformene er saltak, som har to tverrstilte gavler i ulik størrelse på hovedtaket. Taktekking sort shingel. Vinduer og dører er av nyere dato. Bygningen med gerikter er malt hvit. Kart fra 1919 viser at bygningen sammen med et uthus lå alene i denne delen av åssiden. Det er usikkerhet forbundet med når huset opprinnelig ble oppført. Mye tyder på at det kan ha vært oppført en 1 etasjes mindre stue en gang på tallet, siden takhøyden innvendig i husets eldste del (1. etasje) er målt til mellom 192 og 216 cm. Fra ca 1910 finnes bilder av en 2 etasjes bygning med sveitserstilselementer, med åpen veranda over to etasjer mot vest. Siden er bygningen bygget på i begge tverrendene og har fått dagens lengde en gang mellom ca 1925 til ut på 1930 tallet. Taket på bygningen ble hevet en gang etter Hele bygningen fikk ny panel i 1980, og alle vinduene ble skiftet i 1996, noen skiftet form, andre også plassering. Siden Gulliksbakken 13 er den bygningen med lengst lokalhistorisk forandring utføres det en grundigere gjennomgang av verneene for denne bygningen enn de to andre innenfor planområdet. Det benyttes riksantikvarens skjema for vurdering. Vi setter kulturminnet Hvilke er kan vi knytte til kulturminnet? - Kunnskapser Lokalhistorisk som en av de første bygningene oppført i denne åssiden (jfr. kart fra 1919) Arkitekturhistorisk består bygningen av bygningselementer fra mange ulike epoker hvor ingen stilepoke blir representert i særlig grad. Kulturhistorisk viser bygningen utviklingen/ombygging av en bygning over tid. - Opplevelseser Arkitektonisk: Hele anlegget med villa og hage slik det framstår i nærmiljøet er vesentlig forringet siden hele den gamle hagen er gjenbygget. Som følge av alle ombyggingene er ikke bygningen tidstypisk for noen bestemt epoke. Samtidig som de ulike epokene ikke er lett lesbar. Materialvalgene er typisk for ombygging av et trehus i ulike over 100 år hvor det ikke har vært tatt noen

3 vernehensyn. - Brukser Som følge av alle ombyggingene som bolighuset har vært gjennom framstår det i dag med en lite funksjonell planløsning og med bl.a. svært lav takhøyde i deler av huset og mange gulvnivå. Teknisk tilstandsvurdering foreligger ikke men eier informerte om tak med lekkasje og vann i vegg både i 1. og 2. etasje. Bygningen har vært utlagt for salg i en lengre periode uten å få kjøpere. Hvilke egenskaper kjennetegner kulturminnet? - Alder, tidsdybde og kontinuitet Bygningen har over 100 års tidsdybde for enkelte deler, og har endret seg svært mye siden utformingen på begynnelsen av 1900-tallet. (jfr. Bilder ca 1910) - Autentisitet og opprinnelighet Bygningen har i dag liten autentisitet både i form og materialbruk. - Mangfold og variasjon Har vært brukt til bolig hele tiden. - Sammenheng og helhet Bygningen ligger nære vernesonen for Gamle Drøbak og har sammenheng med denne bebyggelsen i dimensjoner, utforming og materialbruk. Nærområdet i dag utgjør også hovedsakelig frittstående bolighus med hageanlegg. - Dynamikk og endring Bygningen er sterkt preget av endring og ombygging. Og hageanlegget mot vest er helt borte. (eplehagen som gikk helt med til Raskebekken) - Brudd og kontrast Ombyggingen og utskiftingenav bl.a. vinduer har brutt med tidligere sveitserstil fra ca Lesbarhet og tydelighet Ikke tydelig og lett lesbar med all ombyggingen fra ulike perioder over nesten 100 år. - Egnethet Bygningens funksjonalitet er sterkt svekket i forhold til dagenes tekniske krav. - Anvendbarhet Dårlig planløsning. - Sårbarhet og tålegrenser Ikke særlig sårbar for nye endringer, evt. tilbakeføring. - Interaksjon natur-kultur Fjernvirkningen er godt tilpasset landskapsrommet. Med vei rett i forkant mot vest er ikke bygningen godt terrengtilpasset lengre.

4 Hva kjennetegner kulturminnet sammenlignet med andre kulturminner? - Opprinnelig sjeldent, sjeldent ved tilfeldig eller planmessig utvalg - Representativt for noe som er vanlig nå eller noe som var vanlig før Bygningen var opprinnelig ikke historisk sjelden, men har blitt særegen med alle sine ombygginger. Den kan sies å være representativ for en type bygning som er blitt stadig ombygget over lang tid uten at det er tatt vernehensyn. vekter ene - Kulturminnet representerer faser med særlig betydning for historien/utviklingen - Kulturminnet er knyttet til virksomheter med særlig betydning for historien - Kulturminnet er knyttet til hendelser eller begivenheter med særlig betydning for historien - Kulturminnet er knyttet til personer med særlig betydning for historien - Kulturminnet er av særlig betydning for en eller flere etniske grupper (den samiske urbefolkningen, nasjonale minoriteter eller andre etniske grupper) - Kulturminnet har særlig arkitektonisk og arkitekturhistorisk - Kulturminnet har særlig betydning som kilde til historien der det finnes få eller ingen skriftlig kilder - Kulturminnet har særlig betydning som ressurs for lokal utvikling og skaping - Kulturminnets alder og type utløser juridiske virkemidler på nasjonalt plan, se kulturminneloven Liten Middels Stor Svært stor Som følge av de mange ombyggingene som bolighuset har gjennomgått og med svært få opprinnelige bygningselementer bevart gir dette bygningen lav verne. Ved en tenkt rekonstruksjon / tilbakeføring av dagens bygning til tidligere sveitserstilbygning fra ca 1900, vil bygningen framstå som nærmest en ny bygning med mindre boareal enn i dag. Det er også usikkerhet forbundet med dokumentasjonsgrunnlaget for dette. Situasjonen vil derfor være svært av flere grunner, også sett fra et økonomisk ståsted. I tillegg er arealbruken rundt bygningen vesentlig endret og lar seg vanskelig tilbakeføre til en villa med eplehage. Konklusjon Bygningene i Gulliksbakken 11, 13 og 13b har alle etter en nærmere vurdering kommet ut med lav verne. Dette betyr at de kulturminnefaglige konsekvensene ikke vil være til hinder for å rive bygningene. Verdiene i området og spesielt for Gulliksbakken 13

5 ligger i bygningens skala og dimensjon i nærmiljøet og spesielt fjernvirkningen den utgjør fra Gamle Drøbak og sjøen. Det er derfor viktig å minne om vedtaket Hovedutvalg for miljø- plan-, og byggesaker fattet ved igangsetting av reguleringsarbeid at bl.a. følgende forhold skal vektlegge for nybygg.: o Hensynet til eksponering mot sjø og gamle Drøbak skal tillegges stor vekt og kommuneplanens bestemmelser for eksponerte åssider skal legges til grunn. o Hensyn til omkringliggende, eksisterende bebyggelse skal vektlegges. o Krav om saltak skal vurderes. Dette må videreføres i forhold til volum, utforming, materialvalg og fargebruk. Med hilsen Liv Lund Nygaard Antikvar og arkitekt Dokumentet er elektronisk godkjent