Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000"

Monika Enoksen
8 år siden
Visninger:

1 Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID

2 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn Mål, metoder Mål for dokumentasjonen Metoder benyttet under dokumentasjonen Dokumentasjon av kulturminnemiljø Dagens situasjon Historikk Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Enkeltobjekter innenfor planområdet Ferdselsårer Konklusjoner Kilder... 16

3 Automatisk fredete kulturminner... 8 4.4 Nyere tids kulturminner... 8 4.5 Enkeltobjekter innenfor planområdet.

3 1. Sammendrag Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet av Plottaplan as i sammenheng med detaljregulering av gnr 18 bnr 305 m.fl, Fredlundveien. Detaljreguleringen for Fredlundsveien 17 vil tilrettelegge for tolv rekkehus med tilhørende parkeringsgarasje innenfor eiendommen bnr 305. Det er fra før lokalisert et bolighus datert Bygget forutsettes bevart og skilt ut med eget formål. Innenfor planområdet er det ingen automatisk fredete kulturminner og heller ingen bygg registrert i Sefrak registeret. Område for utbygging markert med gul farge under, eksisterende enebolig som inngår i planen er markert med rød stiplet linje. 2. Bakgrunn Del av eiendommen gnr 18 bnr 305 er utgangspunktet for oppføring av rekkehus typologi. Det er tenkt tolv rekkehus fordelt på tre rekker. Innenfor eiendommen står det i dag et eldre bolighus. Bolighuset og tilstøtende hagearealer ønskes skilt ut som egen matrikkel etter godkjent detaljregulering. 3. Mål, metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen Mål for dokumentasjonen er å kartlegge om det er særlige verneverdier i forhold til kulturlandskap og kulturmiljø. 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen Dokumentasjonen er basert på befaringer og litteratursøk.

Bygget forutsettes bevart og skilt ut med eget formål. Innenfor planområdet er det ingen automatisk fredete kulturminner og heller ingen bygg registrert i Sefrak registeret.

4 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Dagens situasjon Bebyggelsen i området består av variert typologi i spennet mellom 2-4 etasjers lavblokker, flermannsboliger og eneboligbebyggelse fra 1920-tallet og til etterkrigstid. Enebolig innenfor planområdet

typologi i spennet mellom 2-4 etasjers lavblokker,

5 Under vises datering av bygg og hvilken type bygg som er i tilknytning til planområdet. Eksisterende enebolig innenfor gnr 18 bnr 350 er oppført i 1898.

6 4.2 Historikk Planområdet ligger i dag innenfor Årstad bydel. Frem til kommunesammenslåingen i 1972 var området en del av Fana herred. Før tallet var det få og spredt bebygget. Fana bestod først og fremst av jordbruksland med gårdsbebyggelse frem til utparselleringen av boligtomter startet i andre halvdel av 1800-tallet. Den første villabebyggelsen kom langs den nye hovedveien, anlagt av Jon Mariager, og jernbanelinjen. Ved å muliggjøre arbeidspendling til og fra Bergen var de nye trafikkårene viktige katalysatorer for utbygging av områder i Bergensdalen. Gårdene Grønnestølen gnr 18, Nyhaug og Fjøsanger var lokalisert i nærområdet til planforslaget. Fana herred hadde i 1880 årene hatt en folketallsøkning på grunn av «skatteflyktninger» fra Bergen by. Fana hadde betraktelig lavere skatter enn Bergen og mange forretningsfolk valgt å flytte ut av byen. Dette førte til en utparsellering av eiendom til boligformål fra gårdsbruk i området. På grunn av mangel på egnet tomteland både før og etter bybrannen i 1916 og behovet for nye arealer for funksjoner som Bergen kommune ville føre ut av byen (f.eks industri, gravplass, sykehus), kjøpte Bergen kommune arealer i omegns kommuner fra slutten av årene ut over 1920-årene. Etter bybrannen i 1916 ble 3000 beboere bostedsløse og Bergen sanerte større sentrumsområder med bakgrunn i mellom annet brannsikkerhetshensyn. Midlertidige brakker ble satt opp i påvente av permanente løsninger. Oppkjøpene av eiendom, kommunesammenslåingen med Årstad Herred i 1915 og etablering av Vossebanen i 1883 la grunnlag for en by -ekspansjon mot sør. Lovendring av 1924 gav kommunen hjemmel til å regulere større områder uten å ta hensyn til eiendomsgrenser.

Den første villabebyggelsen kom langs den nye hovedveien, anlagt av Jon Mariager, og jernbanelinjen.

7 Det ble regulert større områder som Mindeplanen fra 1920 som planområdet er omfattet av. Mindeplanen samsvarer ikke med dagens situasjon.

8 Eiendommen gnr 18 bnr 350 er mest sannsynlig skilt ut fra Grønnestølen. Grønnestølen, også kalt Margreteplassen, ble skilt ut fra Fjøsanger gård i I kontrakten står det:" Han skal oprydde og forbedre en nye rødnings Jord imellom Lille Solheim og Lille Fjøsanger eller Nyegaard, hvoraf for hands tid ingen afgift svares". Grønnestølen, gårdsnummer 18, strekte seg fra gården Lille Solheim til Lille Fjøsanger. Jorden ble ryddet på slutten av tallet. Fjøsanger gård: (Fjøsanger; angr, fjord, vik). Gården ble trolig anlagt da området lå ved nordenden av Nordåsvatnet i enden av en fjordarm. Gården, med gårdsnummer 16, grenset i 1776 mot Bønes, Helgeplassen, Øvre Fyllingen, Solheim, Lille Solheim og Storetveit. I middelalderen tilhørte området Apostelkirkens jordegods. Etter reformasjonen, i 1606, ble gården bygslet til fogden Strange Jørgenssøn. Garmann- slekten bygslet gården fra 1650 til Gården er også kjent som Store Fjøsanger, Fjøsanger hovedgård og i dag som Langegården. 4.3 Automatisk fredete kulturminner Det er ikke gjort funn innenfor eller i tilknytning til planområdet i tilgjengelige data i Askeladden / miljøstatus / sefrak 4.4 Nyere tids kulturminner Ingen bygg innenfor eller i tilknytning til planområdet er registrert i Sefrak registeret.

Grønnestølen, gårdsnummer 18, strekte seg fra gården Lille Solheim til Lille Fjøsanger. Jorden ble ryddet på slutten av 1760- tallet. Fjøsanger gård: (Fjøsanger; angr, fjord, vik).

9 4.5 Enkeltobjekter innenfor planområdet - Eksisterende bolighus på gnr 18 bnr 350. Eksisterende bolighus ble oppført i Det er mulig at bolighuset var en del av et gårdstun, men det er ikke funnet sikker dokumentasjon for dette. På ortofoto fra 1951 ser det ut som bygninger på dagens naboeiendommer gnr 18 bnr 222 og 225 er en løe med et gårdstun mellom bolig og bygninger på nevnte eiendommer. Fremtredende utspring på bygningskroppen, utskjæring på lister, saltak med bratt vinkel, høy grunnmur og relativt store vinduer med sprosser gir en indikasjon på at bolighuset har referanser til sveitserstilen. Sveitserstilen, med dragestilen, Jugend og Nyklassisisme, var et populært bygningsuttrykk fra tallet. Bolighuset, på gnr 18 bnr 350, er en tidlig og spartansk fortolkning av sveitserstilen.

På ortofoto fra 1951 ser det ut som bygninger på dagens naboeiendommer gnr 18 bnr 222 og 225 er en løe med et gårdstun mellom bolig og bygninger på nevnte eiendommer.

11 Utskjæringer ved tak.

12 Det er søkt i arkiver etter navn på arkitekt og detaljerte tegninger. Det finnes et tegningssett av to plan som ble sendt inn ved oppussing av baderomsfasiliteter i Ferdselsårer Det er registrert en sti over eiendommen gnr 18 bnr 350. Denne er i bruk av beboere i eksisterende bolighus på eiendommen, naboer fra Øvre Fredlundsvei og nærmeste naboer. Stien fungerer som en forbindelse mellom øvre og nedre nivåer i terrenget. Stien skal videreføres i nytt prosjekt i form av opparbeidete trapper, ramper i tilknytning til bygningene og utomhusanlegg. På ortofoto fra tallet er stien synlig og tydlig i bruk.

6 Ferdselsårer Det er registrert en sti over eiendommen gnr 18 bnr 350.

13 På ortofoto og registreringer gjort på befaring er stien knapt lesbar i terreng.

14 Kart fra 1750, viser en vei inn mot Fjøsanger. Veien ble senere den første kjørbare veien mellom Fjøsanger og Solheimsviken, anlagt av Jon Mariager rundt 1765.

15 Utsnitt av kart fra 1907 viser tydlig utvikling i forhold til utbygging av veganlegg og by- ekspansjon.

16 5. Konklusjoner Planforslaget berører ikke kulturminner eller kulturmiljø. Eksisterende bolighus innenfor planområdet, er ansett å ha historisk verdi sett i sammenheng med utbyggingsrekkefølgen i Bergensdalen og de senere etablerte boligstrukturene i området. Eneboligen er i seg selv ikke vurdert til å ha særlig arkitektonisk kvaliteter som enkeltobjekt. Planforslaget vil ikke komme i konflikt med bebyggelsesstrukturer i området. Eksisterende bolighus skal videreføres og bevares, og er sikret nok areal til å fremstå intakt i dagens omgivelser. 6. Kilder Kulturminnegrunnlag for Vossabanen. Byantikvaren Kulturminnegrunnlag for næringskorridoren. Byantikvaren Askeladden.ra.no Diverse kilder på nett Bergen bys historie. Univeritetsforlaget Hovedoppgave i historie Uib. Bergens ekspansjon mot sør K.V.Schjenken

Eneboligen er i seg selv ikke vurdert til å ha særlig arkitektonisk kvaliteter som enkeltobjekt. Planforslaget vil ikke komme i konflikt med bebyggelsesstrukturer i området.

Like dokumenter

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: FANA, gnr. 40 bnr. 31,293 mfl. Odinsvei Arealplan-ID 1201_ Saksnr:

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: FANA, gnr. 40 bnr. 31,293 mfl. Odinsvei Arealplan-ID 1201_ Saksnr: Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: FANA, gnr. 40 bnr. 31,293 mfl. Odinsvei Arealplan-ID 1201_64460000 Saksnr: 201339220 Datert: 31/10-2017 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Mål,